Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Kapitalkrav

Bestemmelser om minstekrav til egenkapital, startkapital og ansvarlig kapital er en viktig del av lovgivningen for finansinstitusjoner. Kapitalkrav innebærer at finansinstitusjonene og verdipapirforetakene skal ha en buffer i form av ansvarlig kapital for å stå imot den risiko for tap som institusjonene påtar seg gjennom sin virksomhet. Den ansvarlige kapitalen tjener som et vern for innskytere, andre kunder og kreditorer mer generelt. Solide finansinstitusjoner er også et viktig vern om eiernes interesser og skal stimulere eierne og ledelsen til forsvarlig drift av virksomheten. Dette er av vesentlig betydning for å sikre at bankenes viktigste oppgave i samfunnsøkonomien blir utført på en tilfredsstillende måte. Soliditeten til finansinstitusjonene skal bidra til å dempe medsykliske svingninger i utlånene som igjen kan bidra til å forsterke konjunktursvingninger i økonomien. De mest solide og trygge bankene vil normalt sett oppnå de beste betingelsene for å finansiere egen virksomhet. Dette vil både eierne og kundene tjene på.

Kapitalkrav skal underbygge den finansielle stabiliteten ved at de bidrar til å sikre soliditeten i institusjonene, og dermed også soliditeten i det finansielle systemet samlet sett. Bankene og andre finansielle institusjoner utgjør sammen med verdipapirmarkedene og betalings- og oppgjørssystemene det finansielle system. En økonomi er avhengig av at dette systemet fungerer som det skal. Finansiell ustabilitet kan forstyrre tilgangen på kreditt og betalingstransaksjoner, med negative konsekvenser for produksjon, sysselsetting og prisstiging. Det finansielle systemet har en sterk innebygd systemrisiko, det vil si at problemer hos enkelte aktører raskt kan spre seg og ramme hele det finansielle systemet. God soliditet i institusjonene kan bidra til å hindre at et problem sprer seg i systemet.

Kapitalkravet og kapitaldekningen er uttrykt som en brøk. Telleren består av kjernekapital og tilleggskapital. Nevneren i brøken (beregningsgrunnlaget) består av eiendelene i balansen, samt forpliktelser utenom balansen, justert ut fra en risikovekting som skal gjenspeile beregnet risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse. Lovkrav om kapital følger av finansieringsvirksomhetsloven. Detaljerte regler for hva som kan regnes som kjernekapital og tilleggskapital (ansvarlig kapital) er fastsatt i den såkalte beregningsforskriften. Nærmere regler for beregningsgrunnlaget (nevneren) knyttet til kapitalkravet er fastsatt i den såkalte kapitalkravsforskriften.

Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2015, kapittel 3.5