Statsbudsjettet på 1-2-3

1. Hovedtrekk i norsk økonomi

  • Samlet ventes veksten i fastlandsøkonomien å ta seg noe opp de nærmeste årene og den økonomiske politikken bidrar til å trekke aktiviteten opp. Vekst i BNP fra Fastlands-Norge ventes å ta seg opp fra 1 1/4 prosent i år til 1 3/4 prosent neste år og i overkant av 2 prosent i 2017.
  • Sysselsettingen ventes å vokse noe svakere framover. Samtidig anslår Finansdepartementet at ledigheten vil gå litt opp til neste år før den igjen avtar i 2017.
  • Utsiktene fremover ser litt lysere ut enn i år. Det negative bidraget fra petroleumsnæringen vil trolig bli mindre de nærmeste årene. Samtidig kan en lav rente etter hvert bidra til at veksten i bedriftenes investeringer og husholdningenes etterspørsel øker. Svakere krone og noe sterkere vekst ute kan trekke opp eksporten fra fastlandsøkonomien
  • Regjeringen øker tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling. Oljepengebruken øker med 23 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljepenger, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjett­underskuddet, på 194 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 37 000 kroner per innbygger.
  • Budsjettimpulsen, som er et mål for virkningen av statsbudsjettet på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien, er beregnet til 0,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Det er vesentlig høyere enn gjennomsnittet siden 2001. Budsjettet brukes nå aktivt for å dempe utslagene i norsk økonomi av fallet i oljeprisen.
  • Kroneverdien av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har økt kraftig de siste årene, delvis som følge av svakere kronekurs. Dermed har også 4 prosent-banen steget markert. Med budsjettforslaget for 2016 bruker vi 2,8 prosent av verdien i fondet.

2. Bedre skatt for vekst og aktivitet

  • Regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om en ny skattereform sammen med budsjettet. En viktig del av reformen i 1992 var innføringen av felles skattesats på alminnelig inntekt for selskap og personer. I årets skattemelding varsles det at selskapsskatten skal reduseres til 22 prosent fram mot 2018. Ytterligere reduksjoner vil vurderes i lys av utviklingen internasjonalt.
  • For 2016 foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 prosent både for selskap og personer.
  • For personer hentes noe av reduksjonen i skattesatsen inn gjennom innføringen av en ny utjevnende trinnskatt, som skal erstatte dagens toppskatt. Trygdeavgiften holdes uendret. Samlet sett gir endringene i personbeskatningen lavere marginalskatt på alle inntektsnivåer.
  • Regjeringens foreslår samlede nye netto lettelser i skatter og avgifter på 9,1 milliarder kroner påløpt og 3,1 milliarder kroner bokført i 2016.
  • Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 til 0,8 prosent og å øke bunnfradraget fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner per skattyter. Videre foreslår Regjeringen å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom. Dette vil bidra til at norsk egenkapital i større grad kanaliseres mot næringsvirksomhet.
  • Regjeringens forslag gir skattelette til alle inntektsgrupper, og lettelsene er relativt jevnt fordelt. I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 1 000 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 300 kroner.
  • 9 av 10 personer får en lettelse eller om lag uendret skatt med regjeringens forslag.
  • Blant de som får økt skatt, er skjerpelsen moderat for de aller fleste. Kun 0,9 prosent av skattyterne får økt skatten med mer enn 4 000 kroner, og disse har en gjennomsnittlig inntekt på opp mot 2 millioner kroner.
  • Overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget var et sentralt tema for Skatteutvalget. Utvalget viser blant annet til flere internasjonale initiativ på dette området, og ber departementet følge opp anbefalinger fra OECD og G20-landenes BEPS-prosjekt. Regjeringen foreslår flere tiltak mot skattetilpasning allerede i 2016:
    • Rentebegrensningsregelen strammes inn for selskap ved å redusere fradragsrammen fra 30 prosent til 25 prosent.
    • Lån fra selskap til personlig aksjonær skal beskattes som utbytte for å motvirke at lån brukes til å utsette utbyttebeskatning
    • Skatteutvalgets forslag til tiltak mot dobbelt ikke-beskatning følges opp gjennom å avskjære fritaksmetoden der det gis fradrag for utbytteutdelingen.

Andre skatteendringer:

  • Regjeringen foreslår å øke det maksimale samlede sparebeløpet i BSU fra 200 000 kroner til 300 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke både det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) i Skattefunn for kostnader for egenutført FoU og den øvre grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner.
  • Regjeringen foreslår at gevinst ved salg av landbrukseiendom ikke lenger skal omfattes av skatt på personinntekt, men kun ilegges skatt på alminnelig inntekt. Det betyr 25 prosent. skatt med Regjeringens forslag.
  • Regjeringen foreslår å innføre krav om elektronisk levering av selvangivelse for selvstendig næringsdrivende og selskap. Det vil forenkle skattemyndighetenes kontrollarbeid og risikovurderinger.
  • Reglene for fordelsbeskatning av yrkesbiler gjøres mer fleksible. Med de nye reglene vil man kunne velge å benytte individuell verdsetting eller sjablongmetoden ved beregning av fordelen ved privat bruk. Det innføres et nytt bunnfradrag på inntil 150 000 kroner når sjablongmetoden benyttes for å ta hensyn til at yrkesbiler er mindre egnet til privat bruk enn andre firmabiler.
  • Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget til 22 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å oppheve retten til fradrag eller skattefri utgiftsdekning for småutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

 Avgiftsendringer:

  • Store datasentre får redusert el-avgift. Redusert sats for datasentre avgrenses til bedrifter med datalagring som hovedvirksomhet og uttak over 5 megawatt.
  • Avgiften på alkoholfrie drikkevarer halveres for saft og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker.
  • Den lave merverdiavgiftssatsen på 8 foreslås økt til 10 prosent. Det er i dag gunstig å være å omsette tjenester med lav sats, siden verdien av fradragsretten ofte er større enn merverdiavgift av omsetning med 8 prosent.  

 
3. Budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling

Tiltakspakke på 4 milliarder kroner:

  • Regjeringen legger frem en tiltakspakke for økt sysselsetting med tiltak på totalt 4 milliarder kroner, som er målrettet mot områder som i særlig grad merker konsekvensene av lavere vekst.
  • I tiltakspakken foreslår regjeringen å bevilge 2,5 milliarder kroner til vedlikehold og bygg, herunder 1,1 milliarder kroner til vedlikehold og fornying av veg og jernbane og 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene.
  • Pakken omfatter også økte midler til vedlikehold av blant annet sykehus, fengsler og universitetsbygg.
  • Gjennom tiltakspakken øker vi vedlikeholdet av Sjøforsvarets og Havforskningsinstituttets fartøyer for å bidra til økt sysselsetting for maritime næringer på Vestlandet.
  • Økte bevilgninger til brede programmer under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd vil bidra til flere gode gründere og mer næringsrettet forskning.
  • Økt støtte til utvikling og demonstrasjon av ny petroleumsteknologi er viktig for reduserte lete- og utvinningskostnader og en mer miljøvennlig produksjon.
  • Antall tiltaksplasser ble økt med 1 500 allerede i Revidert budsjett for inneværende år. Det legges opp til en ytterligere økning på 2 500 plasser i 2016.

Kunnskap

  • Regjeringen foreslår 66 milliarder kroner til kunnskapssektoren, en økning på 6 prosent fra inneværende år.
  • Den samlede offentlige innsatsen på forskning er på 35 milliarder kroner, eller 1,09 prosent av anslått BNP.
  • Regjeringen foreslår 1 milliard kroner til videreutdanning av lærere. Dermed vil over 5 000 lærere få tilbud om dette i 2016.
  • For studentene foreslår regjeringen å øke basisstøtten utover prisveksten og vi legger til rette for bygging av 2 200 nye studentboliger.

Samferdsel 

  • Regjeringen foreslår en økning til samferdselsformål på nærmere 5 milliarder kroner. Av dette er 3,6 milliarder kroner mer til Statens vegvesen.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold av jernbanen med drøyt 1,4 milliarder kroner.
  • Med opprettelsen av et eget utbyggingsselskap for veg har vi en ny aktør som skal arbeide helhetlig og sammenhengende med flere riksvegstrekninger. Selskapet får 1 milliard kroner i oppstartsbevilgning, og 300 millioner kroner i driftskreditt.
  • Regjeringen foreslår også nytt kapitalinnskudd til infrastrukturfondet, og det fylles opp til målet om 100 milliarder kroner allerede i 2016.

Helse og omsorg 

  • Regjeringen foreslår nærmere 2,9 milliarder kroner til aktivitetsvekst ved sykehusene. Det er en høyt budsjettert vekst sammenlignet med tidligere år.
  • Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser, og legger til rette for 2 500 nye plasser i 2016.
  • I 2016 starter forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. I forsøksperioden på tre år vil Regjeringen bruke 700 millioner kroner til kommunene som skal delta.  
  • Det kommunale rusarbeidet styrkes med 400 millioner kroner, i tillegg foreslår Regjeringen 80 millioner kroner til målrettede tiltak som alternative straffereaksjoner, lavterskeltilbud og arbeidstrening.
  • Grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister økes fra 85 til 90 prosent av grunnbeløpet. Økningen utgjør vel 4 000 kroner per mottaker eller nær 8 000 kroner for et par med full grunnpensjon.

 
Justis og beredskap

  • Regjeringen legger til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i politiet.
  • Det etableres 181 fengselsplasser ved Ullersmo og på Eidsberg, samtidig som innleie av fengselsplasser i Nederland fortsetter.
  • Regjeringen øker bemanningen og kapasiteten i PST.
  • Regjeringen øker kapasiteten i Utlendingsdirektoratet. En effektiv utlendingsforvaltning blir enda viktigere nå som Norge opplever en økt tilstrømming av flyktninger og asylsøkere.

Kommuneøkonomi 

  • Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner. Av dette er 4,7 milliarder kroner vekst i frie inntekter.
  • 400 millioner til et mer fleksibelt barnehageopptak gjør at kommunene kan opprette inntil 2 600 nye barnehageplasser. Det vil kunne gi kortere ventetider for familier med barn født 1. september eller senere.