Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2015 – 2016)

Skatter, avgifter og toll 2016

20.1 Innledning og sammendrag

De aller fleste næringsdrivende leverer selvangivelse og merverdiavgiftsoppgave elektronisk. Et mindretall leverer imidlertid fortsatt selvangivelsen og merverdiavgiftsoppgaven på papir. Dette medfører lavere datakvalitet enn det som oppnås ved elektronisk levering, til ulempe både for den oppgavepliktige og Skatteetaten. I tillegg påfører det Skatteetaten kostnader. Skattedirektoratet har i rapport om elektronisk rapportering 19. mars 2015, som har vært på høring, vurdert plikt til å levere selvangivelsen for næringsdrivende elektronisk og opphevelse av adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgaven på papir. I rapporten anbefalte direktoratet å innføre krav om elektronisk levering av selvangivelsen for næringsdrivende og at muligheten til å søke dispensasjon fra plikten til å levere merverdiavgiftsoppgaven elektronisk blir opphevet. Departementet foreslår å endre reglene i ligningsloven for levering av selvangivelse og reglene i merverdiavgiftsloven om merverdiavgiftsoppgave slik at elektronisk levering blir obligatorisk.

Det vises til endringer i ligningsloven § 4-2 nr. 6 og merverdiavgiftsloven § 15-7 tredje ledd tredje punktum og § 15-7 fjerde ledd annet punktum og § 21-2 annet ledd. Endringene foreslås gjort gjeldende fra og med 1. januar 2016.

20.2 Gjeldende rett

Forvaltningsloven § 15 a ble endret ved lov 14. juni 2013 nr. 42 for at kommunikasjon fra forvaltningen som hovedregel skal kunne skje elektronisk. Videre kan alle som henvender seg til et forvaltningsorgan benytte elektronisk kommunikasjon dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette.

Endringene innebærer at forvaltningen kan kommunisere elektronisk med borgere og virksomheter uten å måtte innhente samtykke til dette. For virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret er elektronisk kommunikasjon obligatorisk, mens borgere kan reservere seg. Endringene i forvaltningslovgivningen har ikke ført til at det foreligger noe krav til at borgere og virksomheter må kommunisere elektronisk når de henvender seg til forvaltningen.

Forvaltningsloven og følgelig eForvaltningsforskriften gjelder ikke på ligningsområdet. For å legge bedre til rette for elektronisk kommunikasjon også på ligningsområdet er tilsvarende prinsipp regulert i forskrift om elektronisk kommunikasjon med ligningsmyndighetene (eLigningsforskriften) av 7. mai 2014.

Fra januar 2012 ble det pliktig å innlevere merverdiavgiftsoppgaven elektronisk, men med mulighet til å søke om dispensasjon. Adgangen til å levere på papir kan gis for inntil to år av gangen, jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-7-3 siste punktum. Det ble antatt at en ordning med tidsbegrenset fritak ville føre til at flere gikk over til elektronisk levering etter hvert som dette ble ansett som et mer praktisk alternativ. Andelen som leverer elektronisk økte det første året fra 93 pst. til 99 pst. Direktoratet har vist til at utvikling og bruk av elektroniske tjenester endrer seg raskt.

Etter ligningsloven § 4-2 er det selvangivelsesplikt for «den som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven». For næringsdrivende er det fastsatt to selvangivelser:

RF-1030-NB – selvangivelse for næringsdrivende mv., som brukes av personlige skattytere som enkeltpersonforetak (ENK) og deltakere i deltakerlignede foretak (ANS mv.) og som ikke er pliktig til å utarbeide årsregnskap mv.

RF 1028 – selvangivelse for aksjeselskap mv., som brukes av ulike former for upersonlige skattytere som AS, verdipapirfond, samvirkeforetak mv.

I tillegg til at deltakernes selvangivelsesplikt omfatter virksomhet i deltakerlignede selskap, skal også selskapet levere selskapsoppgave etter ligningsloven § 4-9. Pliktige vedlegg til selvangivelsen og selskapsoppgaven er fastsatt i ligningsloven § 4-4.

Etter ligningsloven § 4-2 nr. 6 kan departementet bestemme at næringsdrivende kan levere ligningsoppgavene elektronisk. Med ligningsoppgaver menes opplysninger som skal gis etter ligningsloven § 4-3 (selvangivelse), ligningsloven § 4-4 (vedlegg til selvangivelse) og ligningsloven § 4-9 (selskapsoppgave mv.).

Selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister er i prinsippet nesten lik selvangivelsen for personlige næringsdrivende. Begge er forhåndsutfylt med de samme grunnlagsdata. Forskjellen er at selvangivelse for næringsdrivende har flere åpne poster for utfylling knyttet til næringsvirksomhet, den inneholder ikke en foreløpig skatteberegning og er ikke omfattet av leveringsfritaket. De som får selvangivelse for næringsdrivende får skatteoppgjøret tidligst i august.

Hvem som skal levere selvangivelse som lønnstakere eller næringsdrivende reguleres i praksis av forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse § 2 om leveringsfritak. Personer som på annet vis ikke er registrert som næringsdrivende vil i utgangspunktet bli ansett som lønnstakere eller pensjonister. Ved denne vurderingen bygger Skatteetaten bl.a. på opplysninger fra Brønnøysundregistrene. Dersom en lønnstaker eller pensjonist ett år rapporterer næringsinntekt vil vedkommende påfølgende år bli tilsendt selvangivelse for næringsdrivende med plikt til å levere denne. For inntektsåret 2013 var andelen elektronisk rapportering av selvangivelser fra næringslivet 84,5 pst.

Nye næringsdrivende og personer som registrerer seg i enhetsregisteret i løpet av året får tilsendt selvangivelse for næringsdrivende. Det samme får personer som er registrert i merverdiavgiftsregisteret og deltagere i deltagerlignet selskap. Næringsdrivende med brutto driftsinntekt som ikke overstiger 50 000 kr kan i mange tilfeller slippe å levere næringsoppgave.

20.3 Høringen

20.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet sendte 13. mai 2015 rapport 19. mars 2015 fra Skattedirektoratet med forslag om plikt til å levere selvangivelse for næringsdrivende elektronisk og opphevelse av adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgave på papir, på høring. Skattedirektoratet anførte bl.a. at det er en politisk målsetning at kommunikasjon med forvaltningen skal være elektronisk. Når offentlig forvaltning, herunder ligningsforvaltningen, kan kommunisere med næringsdrivende digitalt, mente Skattedirektoratet at det også er naturlig at de næringsdrivende leverer sin selvangivelse og merverdiavgiftsoppgave elektronisk. Det vises til at merverdiavgiftsoppgaven har vært pliktig å levere elektronisk siden januar 2012, men med adgang til å søke unntak.

Forslaget omfatter endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven og i tilhørende forskrifter. Det ble også foreslått en forskriftshjemmel for Skattedirektoratet til å fastsette nærmere regler om elektronisk oppgaveinnlevering. Endringene foreslås innført med virkning for selvangivelser og merverdiavgiftsoppgaver som skal leveres i 2016.

20.3.2 Merknader fra høringsinstansene

Høringsforslaget ble sendt til 48 instanser. Høringsfristen var 7. august 2015.

Følgende instanser har gitt konkrete merknader til forslaget:

  • Brønnøysundregistrene

  • Den norske Revisorforening

  • Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

  • Norges Bondelag

  • Norsk Øko-forum

  • Skattebetalerforeningen

  • Statistisk sentralbyrå

Den norske Revisorforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Bondelag og Skattebetalerforeningen er mot forslaget om plikt til elektronisk levering av selvangivelse for næringsdrivende. Norges Bondelag og Skattebetalerforeningen er også mot forslaget om opphevelse av adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgave på papir. Ingen av høringsinstansene kom med merknader til de foreslåtte forskriftsendringene. Norges Bondelag uttaler:

«Mange har fortsatt ikke den tekniske kompetanse, og i noen tilfeller heller ikke tilgang på elektroniske løsninger, som skal til for å klare å levere elektronisk. Konsekvensen kan bli at disse må skaffe seg regnskapsfører for at de skal få levert oppgaver til Skatteetaten elektronisk. Dette vil i så fall være svært fordyrende for skattyteren.»

Norsk Øko-forum mener tiden nå er inne for å stille krav om elektronisk innlevering av ligningsoppgaver for alle som driver næring. Elektronisk levering av merverdiavgiftsoppgavene ble ansett som like naturlig.

Statistisk sentralbyrå støtter forslaget og uttaler:

«Pliktig elektronisk rapportering vil forenkle datainnsamlingen, og gi oss et fullstendig datagrunnlag til presentasjon av økonomisk statistikk.»

Skattebetalerforeningen anser det som fornuftig å ha en målsetning om at alle leverer elektronisk, men anfører at det er for tidlig å fjerne adgangen til å levere på papir allerede nå. Det blir vist til at elektronisk levering særlig kan være problematisk for små enkeltpersonforetak.

Merknadene fra høringsinstansene vil bli behandlet under vurderinger og forslag fra departementet.

20.4 Vurderinger og forslag

20.4.1 Generelt om elektronisk levering

Som ledd i satsingsarbeidet på forenklinger i de senere år har det vært en generell omlegging til elektronisk rapportering og utvikling av gode elektroniske tjenester til næringslivet. Det arbeides systematisk med utvikling av Altinn-portalen med sikte på å legge enda bedre til rette for elektronisk rapportering. Det arbeides også med hvordan fremtidens elektroniske skjema kan utformes, slik at det oppnås besparelser og forenklinger for skattyterne og Skatteetaten. Dagens elektroniske skjema er stort sett kopier av tilsvarende papirskjema, med samme struktur og innhold som disse. Det er derfor et betydelig potensial for forenkling både for brukere og Skatteetaten ved i enda større grad å utnytte teknologien og brukerorientere den elektroniske kommunikasjonen.

Elektroniske tjenester gjør kommunikasjonen mellom det offentlige og næringsdrivende enklere og mindre ressurskrevende for begge parter. Elektronisk oppgaverapportering gir også forbedret datakvalitet ved at man unngår feil ved overføring av data manuelt og muliggjør elektroniske kontroller som reduserer antall tilfeller av mangelfullt utfylt skjema og skjema med logiske feil. Økt kvalitet ved rapporteringen vil blant annet kunne medføre redusert behov for oppfølging overfor skattyter av formalfeil og logiske feil som det er lagt inn sperre mot ved elektronisk levering. Skattekontorene vil også få en besparelse ved redusert tid til manuelt mottak, sortering og registrering av skjema.

20.4.2 Elektronisk levering av selvangivelsen

For inntektsåret 2013 var andelen elektronisk rapportering av selvangivelser fra næringslivet 84,5 pst. På bakgrunn av de positive erfaringene med elektronisk innlevering av merverdiavgiftsoppgave, de fordelene elektronisk innlevering vil medføre for skattyter og Skatteetaten og det forhold at elektronisk levering av selvangivelse blir stadig mer utbredt mener departementet næringsdrivende nå bør kunne pålegges å levere selvangivelse elektronisk. Plikten vil omfatte en større og mer sammensatt gruppe enn de som i dag leverer merverdiavgiftsoppgave. Enkelte skattytere kan nok oppleve at plikt til elektronisk innlevering gjør leveringsprosessen mer komplisert enn de er vant til. Særlig må det antas at dette gjelder næringsdrivende med så lav omsetning (under 50 000 kr) at de er fritatt fra plikten til å levere næringsoppgave. Imidlertid har disse allerede en forenklet innlevering i Altinn.

De høringsinstansene som er mot å innføre en plikt nå har fokusert på at det fortsatt er en gruppe skattytere som på grunn av begrenset teknisk erfaring og kompetanse anser det som ønskelig å levere på papir. Departementet har vurdert hensynet til disse skattyterne, men har kommet til at dette hensynet ikke er tungtveiende nok vurdert opp mot gevinstene elektronisk levering vil innebære. Forbedret datakvalitet som innebærer at flere skattytere får korrekt skatteoppgjør og gir færre klagesaker vil være en fordel også for denne gruppen. I denne vurderingen er det også lagt vekt på at Skatteetaten skal tilby veiledning for skattytere som opplever elektronisk innlevering som vanskelig.

Flere av høringsinstansene har vært kritiske til hvordan denne bistanden vil fungere i praksis og anser det som uklart hvordan denne vil bli gjennomført.

Skattebetalerforeningen uttaler:

«I direktoratets rapport vises det til at de som ikke selv kan levere elektronisk kan få den nødvendige hjelp til elektronisk levering på skattekontoret. Det fremgår ikke av rapporten hvor mange en regner med at dette vil gjelde, og hvordan denne bistanden tenkes lagt opp. Dersom den næringsdrivende ikke kan bestille time for bistand, men må stille seg i kø på skattekontoret, vil dette kunne være en tidkrevende og lite tilfredsstillende løsning.»

Skatteetaten kan gi veiledning til skattyterne på ulike måter. I denne sammenheng viser departementet til at Skatteetaten har utviklet en ny elektronisk næringsoppgave særskilt med tanke på mindre næringsdrivende som ikke leverer via fagsystemer. Denne blir lansert i begynnelsen av 2016. I forbindelse med lanseringen av denne planlegges en informasjonskampanje. På Skatteetatens nettsider vil eksempler og informasjon være tilgjengelig. Skatteetaten vil tilby kurs for nye næringsdrivende i hele landet. Skatteetaten vil også vurdere om det er behov for særskilte kurs for etablerte næringsdrivende. Departementet legger til grunn at Skatteetaten er forberedt på at elektronisk levering skaper økt behov for informasjon.

Departementet viser også til at etter eForvaltningsforskriften har næringsdrivende plikt til å motta informasjon fra det offentlige elektronisk. For næringsdrivende som leverer på papir kan en plikt til elektronisk levering fremstå som mer byrdefull enn en plikt som er begrenset til å motta informasjon elektronisk. Reguleringen i eForvaltningsforskriften er imidlertid et utslag av en målsetning om økt bruk av elektronisk kommunikasjon i forvaltningen og viser at næringsdrivende i denne sammenheng må akseptere større byrder enn andre. Næringsdrivende må da være forberedt på at plikten til elektronisk kommunikasjon kan bli utvidet, for eksempel ved at den næringsdrivendes rapporteringsplikter må utføres elektronisk.

Selvangivelsen for næringsdrivende er i dag bygget opp etter en skjemastruktur som er lik for alle næringsdrivende. Rapporteringsplikten innebærer utfylling av selvangivelsen med næringsoppgave, i tillegg til ett eller flere av ca. 40 ulike vedleggsskjema.

For næringsdrivende med enkle skattemessige forhold, men med driftsinntekt på mer enn 50 000 kr, utarbeider Skatteetaten en enklere selvangivelse som skal kunne brukes fra 1. januar 2016. Denne selvangivelsen vil også kunne brukes av skattytere med driftsinntekt under 50 000 kr. Det er potensielt ca. 200 000 skattytere som vil kunne bruke den forenklede selvangivelsen. Dette utgjør ca. en tredel av alle næringsdrivende. Den forenklede selvangivelsen skal tilpasses de digitale prosessene for regnskap og årsoppgjør. Med digital behandling og omgående tilbakemeldinger fra Skatteetaten til de næringsdrivende vil den forenklede selvangivelsen gi gevinst både for de næringsdrivende som kan bruke den og for etaten. En forenklet selvangivelse vil gi færre feil og raskere behandling.

Den norske Revisorforening etterlyser kunnskap om årsakene til at enkelte næringsdrivende velger å levere på papir. Den norske Revisorforening uttaler:

«Rapporten tyder på at det ikke er undersøkt hvorfor 15 % av de næringsdrivende fortsatt leverer på papir, selv om rapporten indikerer at det er enklere å levere på nett. Vi mener at det bør undersøkes hvorfor en betydelig andel ikke ser dette potensialet før det påføres plikt og påfølgende bøter.
Det kan være flere gode grunner til at papirinnlevering av selvangivelsen fortsatt bør være et alternativ. Dette kan være enklere i forhold til vedlegg, det er et system som den oppgavepliktige kjenner, det kan være kompliserte forhold som gjør at et manuelt system er enklere å håndtere eller andre grunner.»

Da spørsmålet om elektronisk levering ble utredet, innhentet Skattedirektoratet opplysninger om internettdekning. Tall fra Post- og teletilsynet som er omtalt i Skattedirektoratets rapport viser at minst 99 pst. av befolkningen nå har tilgang til mobildata. Manglende internettdekning kan dermed i liten grad forklare at en ikke ubetydelig andel skattytere leverer på papir. Som høringsinstansene har tatt opp, vil begrenset kunnskap om teknologien kunne være en faktor. Også skattytere som har tilstrekkelig kompetanse til å levere elektronisk vil kunne foretrekke papir ettersom dette er noe den skattepliktige kjenner fra før. Informasjon fra Skatteetaten vil ha betydning for begge disse gruppene.

Tekniske sider ved de elektroniske løsningene har medført at elektronisk levering ikke har fremstått som like hensiktsmessig for alle grupper skattytere. Skattedirektoratet arbeider derfor for å legge enda bedre til rette for at alle næringsdrivende skal kunne levere selvangivelsen med vedlegg og selskapsoppgaver fra deltagerlignede selskap elektronisk.

Forbedret datakvalitet som følge av obligatorisk elektronisk innlevering er også ønskelig ut fra statistikkformål. Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. SSB benytter opplysninger fra ligningsmaterialet til blant annet inntektsstatistikk, strukturstatistikk og regnskapsstatistikk. Statistikken blir blant annet benyttet som grunnlag for evaluering av endringene av skattereglene, hvor Finansdepartementet er en viktig bruker.

For å holde oppgavebyrden på et minimum innhenter SSB alt som rapporteres elektronisk til Skatteetaten gjennom uttrekk fra saksbehandlersystemet System for likning (SL). SSB har likevel fortsatt behov for å hente noen oppgaver på papirform for de selskapene som ikke rapporterer selvangivelsen elektronisk. SSB henter også næringsoppgave direkte fra næringsdrivende/foretak i forbindelse med strukturstatistikk. Slik særlig innhenting av papiroppgaver kan reduseres dersom oppgavene holdes elektronisk tilgjengelige gjennom Skatteetaten.

Plikten til å levere elektronisk foreslås innført for alle skattytere som driver virksomhet, uavhengig av selskapsform. Virksomhet må i utgangspunktet forstås tilsvarende som i den materielle skattelovgivningen, se særlig skatteloven §§ 5-1 og 5-30. Som virksomhet anses selvstendig økonomisk aktivitet av en viss karakter og omfang, egnet til å gi overskudd og utøvet for den skattepliktiges egen regning og risiko. Det stilles ikke krav om at eieren av virksomheten personlig deltar aktivt i driften for at den skal anses som virksomhet.

Virksomhet må avgrenses mot ansettelsesforhold og annet arbeid for andre utenfor virksomhet (for eksempel enkeltstående og mer tilfeldige oppdrag), passiv kapitalavkastning, tilfeldig inntekt og ikke-økonomisk aktivitet.

En særskilt gruppe næringsdrivende som må vurderes nærmere er personlig næringsdrivende. Dette er personer som har en eller annen type næringsvirksomhet fra personlig utøvet virksomhet. Denne gruppen er mangfoldig sammensatt og omfanget av næringsvirksomhet varierer sterkt. Enkelte av disse skattyterne vil kunne oppleve det som byrdefullt å måtte levere elektronisk. Særlig vil nok dette gjelde næringsdrivende med så liten omsetning (driftsinntekt under 50 000 kr) at de er fritatt fra å levere næringsoppgave.

Departementet mener imidlertid at utviklingen av nye og forbedrede elektroniske løsninger gjør det stadig lettere for denne gruppen å levere elektronisk. Virksomheter med driftsinntekt under 50 000 kr har allerede en forenklet innlevering i Altinn. Dette er en forenklet versjon av næringsoppgaven hvor virksomhetene skal oppgi inntekter og kostnader. I tillegg kan de velge å legge ved skjemaene RF-1084 Avskrivning, RF-1219 Gevinst- og tapskonto og RF-1224 Personinntekt. Det er ca. 12 000-13 000 næringsdrivende som benytter seg av denne innleveringsløsningen.

For næringsdrivende med enkle skattemessige forhold, men med driftsinntekt over kr 50 000, utvikler Skatteetaten som nevnt for tiden en enklere selvangivelse. Denne skal kunne brukes fra 1. januar 2016. Også virksomheter med inntekter under 50 000 kr vil kunne velge å bruke den nye selvangivelsen.

Departementet foreslår derfor at alle næringsdrivende, også personlig næringsdrivende, omfattes av plikten til elektronisk levering.

Deltagerlignede selskapers plikt til å levere selskapsoppgave etter ligningsloven § 4-9 har nær sammenheng med deltakernes selvangivelsesplikt. Det følger av ligningsloven § 4-9 nr. 2 at selskapsoppgaven ikke bare skal inneholde spesifikasjon over selskapets brutto formue, inntekt og fradragsposter, men også «andre opplysninger som har betydning for ligningen av deltakerne». Selskapets deltakeroppgave omfatter, i tillegg til opplysninger om andel netto formue og resultatandel også opplysninger om individuelle fastsettinger og kommunefordeling. På denne bakgrunn foreslås det også at plikten til elektronisk levering skal omfatte selskapsoppgave fra deltakerlignede selskap.

Det foreslås videre at Skattedirektoratet gis hjemmel til å fastsette forskrift om nærmere regler om elektronisk oppgaveinnlevering, herunder vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. De konkrete forslagene til ny forskrift og forskriftendringer vil bli fulgt opp av Skattedirektoratet.

Det vises til forslag om at ligningsloven § 4-2 nr. 6 endres slik at den fastslår at elektronisk levering av ligningsoppgaver er pliktig leveringsmåte for næringsdrivende og at Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om slik levering.

Det foreslås videre at plikten til å levere elektronisk skal omfatte selvangivelse som nevnt i ligningsloven § 4-3, med vedlegg som nevnt i ligningsloven § 4-4.

20.4.3 Elektronisk levering av merverdiavgiftsoppgave

Ut fra den lave andelen merverdiavgiftspliktige som leverer på papir fremstår adgangen til å søke om dispensasjon fra plikten til å levere merverdiavgiftsoppgaven elektronisk nå som unødvendig. De merverdiavgiftspliktige har siden 2012 forholdt seg til et regelverk som ikke likestiller papirinnlevering og elektronisk innlevering. Bortfall av dispensasjonsadgang må kunne anses som en naturlig utvikling. Det vises til det som tidligere er opplyst om forbedret datakvalitet ved elektronisk levering. Departementet foreslår derfor at dispensasjonsadgang til innlevering av omsetningsoppgaven for merverdiavgift på papir avvikles.

Forslaget om å oppheve adgangen til samtykke til innlevering av omsetningsoppgaven på papir omfatter oppgavene/skjemaene Alminnelig omsetningsoppgave (RF-0002), Omsetningsoppgave for primærnæringene (RF-0004) og Omsetningsoppgave for omvendt avgiftsplikt (RF-0005).

Det vises til forslag om at merverdiavgiftsloven § 15-7 tredje ledd tredje punktum oppheves. Det samme gjelder for § 15-7 fjerde ledd annet punktum.

20.4.4 Sanksjon ved manglende elektronisk levering

Etter departementets vurdering er ingen av dagens sanksjonsbestemmelser i ligningsloven kapittel 10 godt egnet for tilpasning til disse tilfellene. Når det gjelder merverdiavgiftsoppgaven har merverdiavgiftsloven § 21-2 annet ledd en bestemmelse om sanksjon når merverdiavgiftsoppgaven leveres på papir. Det foreslås at denne bestemmelsen oppheves i og med at adgangen til å levere på papir foreslås fjernet.

Sanksjonsbestemmelsene når selvangivelsen og merverdiavgiftsoppgaven ikke leveres elektronisk bør i utgangspunktet medføre samme reaksjon. Ny skatteforvaltningslov har vært på offentlig høring. Her er det foreslått en alminnelig adgang til å ilegge skattepliktige tvangsmulkt ved manglende levering av opplysninger. Departementet foreslår ingen særskilt regulering av sanksjonsbestemmelsen nå, men viser til at dette vil bli regulert i forbindelse med proposisjonen til ny skatteforvaltningslov.

Det vises til forslag om oppheving av merverdiavgiftsloven § 21-2 annet ledd.

20.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Elektroniske tjenester gjør kommunikasjonen mellom de næringsdrivende og det offentlige enklere og mindre ressurskrevende for begge parter. Elektroniske skjema legger godt til rette for økt kvalitet ved rapporteringen, både gjennom automatiserte innsendingsprosesser, innbygde kontroller og automatisk overføring av tall mellom ulike skjema.

Det forventes at skattekontorene får en besparelse i form av redusert tid til manuelt mottak, sortering og registrering av papirskjema. I tillegg til redusert tidsbruk vil også elektronisk levering medføre økt kvalitet på opplysningene. Dette skyldes at feilkilder ved manuell føring av virksomhetens opplysninger i papirskjemaene og senere registrering ved skattekontorene blir borte. Dette vil gi et bedre grunnlag for fastsetting og kontroll, noe som vil øke kvaliteten i etatens etterarbeid.

Det koster Skatteetaten om lag 1,6 millioner kroner årlig å trykke, konvoluttere og sende ut selvangivelsen på papir til de ca. 293 000 næringsdrivende som fortsatt mottar og sender inn selvangivelsen på papir. Dersom elektronisk levering blir pliktig for alle næringsdrivende sparer man anslagsvis det beløpet.

Elektronisk levering vil gi en tidsbesparende effekt for skattyter. Dette er knyttet til preutfylling, utfylling av skjema elektronisk og økt datakvalitet. Den skattepliktige vil i økende grad slippe å fylle inn data Skatteetaten allerede har. Videre vil det bli mer korrekte skatteoppgjør, redusert antall klager og rettelser. Økt kvalitet ved rapporteringen vil blant annet kunne medføre redusert behov for oppfølging overfor skattyter av blant annet formalfeil og logiske feil som det er lagt inn sperre mot ved elektronisk levering. De nye elektroniske løsningene vil gjøre det lettere for skattyter å levere elektronisk.

Departementet antar at næringsdrivende har tilgang til internett, enten direkte eller via regnskapsførere eller andre rådgivere. I de sjeldne tilfeller der næringsdrivende ikke har tilgang kan skattyter henvende seg til skattekontoret eller lokale servicekontor for å få hjelp til å levere elektronisk. Næringsdrivende som begynner å benytte regnskapsfører for å få levert elektronisk, vil pådra seg noen kostnader.

20.6 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringene i ligningsloven gjøres gjeldende fra og med 1. januar 2016, det vil si for selvangivelsen for inntektsåret 2015. Endringene i merverdiavgiftsloven foreslås gjort gjeldende fra og med 1. januar 2016.