Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

13.1 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Helse- og omsorgsdepartementets hovedmålsetting er å oppnå tryggere og mer helsefremmende miljø. Viktige tiltak er bl.a. å støtte kommunenes arbeid med miljørettet helsevern og arbeidet med å forebygge allergi, astma og inneklimasykdommer. Dette berører miljøfelt som luftforurensninger, støy og helse- og miljøfarlige kjemikalier. Oppfølgingen av folkehelsemeldingen fra 2014–2015 omfatter bidrag til at helsehensyn skal få en større plass i utviklingen av steder, nærmiljø og lokalsamfunn, herunder at det skal legges til rette for helsefremmende transportløsninger.

Statens strålevern ivaretar oppgaver for Klima- og miljødepartementet innenfor fagfeltet radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. Strålevernet har videre ansvar for faglig utredningsarbeid, tilsyn med radioaktiv forurensning og for å koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljø.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samt fylkesmennene, er rådgivere for sentrale og lokale helsemyndigheter, utreder og tar del i overvåking av miljøforurensning. Både folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern peker på kommunenes ansvar for oversikt, rådgivning og medvirkning som ledd i arbeidet med å fremme folkehelse og bidra til gode forhold med hensyn til miljøet. Kommunene skal også gjennom planlegging sikre befolkningen mot skadelige faktorer i miljøet, bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter statens eierskap av de regionale helseforetakene. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til miljø- og klimautfordringene. Organiseringen av miljø- og klimaprosjektet som et samarbeidsprosjekt mellom de fire helseregionene viser at sektoren tar et samlet grep for å møte disse utfordringene. Etablering av miljøledelse innebærer at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den overordnede virksomhetsstyringen i helseforetakene. Hovedmålsettingen i perioden 2011–2014 har vært å sørge for at det blir etablert miljøledelse og miljøstyringssystem som er sertifisert i alle helseforetakene innen utgangen av 2014. ISO 14001- standarden fastsetter ikke miljømål eller standarder for miljøprestasjon. Dette skal hvert helseforetak selv gjøre med utgangspunkt i egen situasjon og konkret miljøstatus i virksomheten.

Som en del av regjeringens oppfølging av klimaforliket har man satt som mål å fase ut bruken av fossil olje til fyring i alle offentlige bygg innen 2018. De regionale helseforetakene forvalter store eiendomsmasser med energikrevende sykehusbygg. Helseforetakene har over tid arbeidet med planer for å fase ut oljefyr i sine bygg. Det gjenstår nå kun 41 bygg hvor bruk av oljefyring som grunnlast fortsatt benyttes, og det er lagt planer for utfasing av disse innen utgangen av 2018. Helse- og omsorgsdepartementet har også stilt krav om at helseforetakene intensiverer sine tiltak for å sikre målsettingen om utfasing av fyring med fossil olje innen utløpet av 2018. Det vises til omtale i Prop. 1 S for Klima- og miljødepartementet for nærmere rapportering.

13.2 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

Med bakgrunn i regjeringens mål om en mer effektiv forvaltning har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av organiseringen av underliggende etater. Som en konsekvens av gjennomgangen, vil det fra 1. januar 2016 bli gjennomført en strukturreform som reduserer antall etater underlagt Helse- og omsorgsdepartementet fra 15 til 11. Ny organisering rydder i ansvarsforhold og oppgaver i helseforvaltningen, og samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av faglig kompetanse og økt omstillingsevne.

Helsedirektoratet får en mer rendyrket rolle som fag- og myndighetsorgan. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og Seksjon for meldesystemer og sekretariatet for Prioriteringsrådet som i dag er en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, innlemmes i Helsedirektoratet. Statens strålevern organiseres som en etat i Helsedirektoratet for å styrke og forenkle den nasjonale helseberedskapen. Strålevernet etableres i direktoratet med egen direktør og eget budsjett. Myndighetsoppgaver, kunnskapsstøtte og tilsynsoppgaver beholdes samlet.

Folkehelseinstitutt får en tydeligere rolle som kunnskapsprodusent for hele helseområdet. Samfunnsoppdraget utvides til å omfatte kunnskapsproduksjon for helsetjenesten. Det gjøres ved å innlemme Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (med unntak av oppgaver som flyttes til Helsedirektoratet), Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Uavhengigheten i faglige spørsmål vil bli videreført i uendret form. Vitenskapskomiteens uavhengigheten ivaretas gjennom egne vedtekter. Ordningen med at komitemedlemmene oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet videreføres.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etableres gjennom en fusjon av sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd. Videre overføres ansvaret for enkelte klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo til klageorganet. Virksomheten vil bestå av om lag 100 ansatte. Klageorganet skal lokaliseres i Bergen, men vil en overgangsperiode på tre år ha kontorer både i Bergen og Oslo. De aktuelle nemndene opprettholder sin uavhengige stilling. Som sekretariat for nemndene, vil klageorganet være faglig underlagt nemndene og skal ikke kunne instrueres av departementet.

Direktoratet for e-helse etableres for å styrke den nasjonale styringen og øke gjennomføringskraften i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. Direktoratet etableres i Oslo med utgangspunkt i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet.

Det skal innføres modell for felles administrative tjenester i den sentrale helseforvaltningen. En mer sentralisert produksjon av felles administrative tjenester, som inkluderer drift av IKT, skal gi en mer effektiv helseforvaltning. Helsedirektoratet skal i samarbeid med øvrige virksomheter foreslå anbefalt modell innen 1. november 2015. Vedtatt modell skal innføres gradvis fra 1. januar 2016. Alle virksomheter i den sentrale helseforvaltningen skal være underlagt felles modell fra 1. januar 2018.

Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren

IKT er et sentralt virkemiddel som kan gjøre møtet mellom helsetjenesten og brukerne enklere. Gode IKT-verktøy gir helsepersonell mulighet for å jobbe smartere og frigjør mer tid til kjerneoppgavene. Det er et mål å øke innovasjonen i helse- og omsorgstjenestene, jf. HelseOmsorg 21. IKT muliggjør forbedring av tjenestene.

Helsenorge-portalen er en felles inngangsport til offentlige helsetjenester på nett. Stadig flere bruker denne nettjenesten. I 2015 passerte nettstedet over 900 000 unike brukere i måneden. Portalen videreutvikles kontinuerlig og vil i 2015 tilby løsning for digital dialog mellom innbygger og helsetjenesten, og mulighet for innsyn i egen journal.

Refusjonsordningen ved transport til og fra behandling (pasientreiser) skal forenkles med standardiserte satser og færre dokumentasjonskrav. Elektronisk løsning skal etableres på helsenorge-portalen.

Nasjonal utbredelse av kjernejournal er godt i gang og over halvparten av Norges innbyggere har fått kjernejournal. Kjernejournalene gjør at helsepersonell raskere kan finne viktige pasientopplysninger hvis man får behov for akutt helsehjelp.

Den nasjonale styringen og oppfølgingen av helseregisterfeltet er styrket. Modernisering og samordning av helseregistre må ses i sammenheng med øvrige nasjonale tiltak på e-helseområdet. Hensikten er å sikre enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av registerdata.

Spesialisthelsetjenesten

Det er et lovpålagt ansvar for de regionale helseforetakene å bidra til et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud og til at ressursene blir utnyttet best mulig. Det er imidlertid stor variasjon både i ventetider, kvalitet og effektivitet mellom sykehusene, og de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utarbeide strategier for å få til dette.

Regjeringen startet i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Som følge av vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven har Helsedirektoratet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennomført revisjon av 33 prioriteringsveiledere som gir anbefalinger om rettigheter og frister for start av helsehjelp. Det er også utarbeidet en henvisningsveileder til bruk for henvisere (hovedsakelig fastleger) til spesialisthelsetjenesten. Veilederne bidrar til bedre beslutningsstøtte for de som henviser og de som vurderer henvisningene og kan være med på å forenkle arbeidsprosesser.

For å gi et enda bedre helsetilbud er det viktig for spesialisthelsetjenesten at alle møter til timen. Bedre oppmøte vil bl.a. føre til kortere ventetider. Alle de regionale helseforetakene arbeider med å forbedre kommunikasjonen mellom pasient og sykehus, slik at flere bruker den timen de er satt opp til. Tiltak er internettløsning for endring av timeavtale, bedre telefontjenester og forbedring av pasientbrevene. Det er tatt i bruk sms-varsling i alle regioner. Mange helseforetak har også de to siste årene hatt utvidet åpningstid, fordi det for mange er enklere å møte etter arbeidstid.

De regionale helseforetakene startet i 2012 et arbeid for å videreutvikle sitt innkjøpssamarbeid. På bakgrunn av en felles rapport avgitt i 2014 har Helse- og omsorgsdepartementet bedt de regionale helseforetakene om å legge fram en plan for etablering av et felles eid foretak for samordning av innkjøp innen 15. september 2015. Foretaket skal være etablert 1. januar 2016. Hovedkontoret skal ligge i Vadsø for å bygge videre på innkjøpsmiljøet i Helseforetakenes innkjøpsservice AS. Regionale ressurser og enheter skal innlemmes i foretaket innen utgangen av 2016 i det desentralt organiserte helseforetaket. Ved å etablere en nasjonal innkjøpsfunksjon er det forventet gevinster i form av innkjøpsbesparelser, effektivisering gjennom standardisering av prosesser og en kvalitativ styrking av innkjøpskompetansen i spesialisthelsetjenesten i nærhet til den kliniske virksomheten i helseregionene.

Sykehusbygg HF ble etablert i 2014 og eies av de fire regionale helseforetakene. Foretaket skal sikre større grad av standardisering av nye sykehusbygg ved erfaringsoverføring og gjenbruk av planleggingsgrunnlag fra tidligere prosjekter. Det felleseide helseforetaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer, samt rådgivning og byggherrefunksjoner ved gjennomføring av investeringsprosjekter.

Alle de regionale helseforetakene arbeider med aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging. Helse Vest har utviklet dette videre til avansert oppgaveplanlegging. Dette innebærer å tilpasse bemanning bedre til variasjon i aktivitet mellom ukedager, og lage lengre tidshorisont i legenes timebøker. Målet er bedre planlegging og lengre planleggingshorisonter som gir bedre forutsigbarhet for pasienter og bedre og mer effektiv utnyttelse av medarbeidernes arbeidstid og kompetanse.

I tillegg til dette pågår det kontinuerlig endrings- og utviklingsarbeid for å utvikle egne organisasjoner, behandlingsformer, samhandling, tilgjengelighet mv. i de regionale helseforetakene. Reduksjon i liggedøgn, overgang fra døgn til dag og poliklinikk, effektivisering i akuttmottak, tverrfaglige og standardiserte pasientforløp, reduksjon av uønskede reinnleggelser, mer utstrakt bruk av IKT for å understøtte behandlingsforløpene, digitale møtearenaer og e-læring er noen av effektiviseringstiltakene hos helseforetakene.

Fylkesmennene

For å effektivisere saksgangen i tilsynssaker, har Statens helsetilsyn etablert elektronisk kommunikasjon med Fylkesmennene.

Fylkesmennene bruker mye ressurser på å behandle saker som gjelder helsekravene for førerrett. En prosjektgruppe nedsatt av Helsedirektoratet har laget en rapport med tilrådning og forslag til tiltak for å redusere saksmengden. Helsedirektoratet arbeider videre med utgangspunkt i disse anbefalingene, herunder forslag til ny forskrift.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det er satt i gang et utredningsarbeid for å starte opp et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil settes i gang i 2016 med to modeller og vil løpe over 3 år. Målet med forsøket er å se om endret finansiering vil bidra til bedre kvalitet, riktigere behovsdekning for brukerne og mer likebehandling over kommunegrensene.

I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme basert på en prismodell. Bevilgningen som skal gå til forsøket vil gis stikkordet overslagsbevilgning. I kommuner innenfor modell B skal kommunen tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes.

Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien i de tre årene forsøket løper. I tillegg vil forsøkskommunene få et eget inntektspåslag. Bevilgningen til kommuner i forsøket vil skje over en tilskuddspost på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det anslås en årlig kostnad på om lag 230 mill. 2016-kroner i forbindelse med forsøket. Disse midlene skal benyttes til et inntektspåslag til deltakende forsøkskommuner. I tillegg innebærer forsøket en overslagsbevilgning. Inntektspåslaget i forsøksperioden vil bli gradvis avviklet over tre år, etter at forsøket er avsluttet.

Alkoholpolitikken

Hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast, men regjeringen fjerner unødvendige reguleringer og justerer enkelte regler for å tilpasse regelverket dagens samfunn. Regjeringen har opphevet forbudet mot salg av alkohol på valgdager, samt forbudet mot salg fra Vinmonopolet på påske-, pinse- og nyttårsaften. Regjeringen har også fremmet forslag om å endre den såkalte fireårsregelen, samt sendt på høring forslag om lovendring som vil utvide nisjeprodusenter av alkohol sine muligheter for å selge produktene direkte fra sitt produksjonssted.

13.3 Oppfølging av likestillingslovens krav om å gjøre rede for likestilling

Lovens formålsbestemmelse er å fremme likestilling uavhengig av kjønn. Dette gjelder på alle samfunnsområder herunder helsesektorens virkeområde.

Regjeringen legger vekt på at alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. Likestilling i medisinen betyr å ta både kvinner og menn som pasienter på alvor. Dette eren del av regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste.

Regjeringens mål i likestillingspolitikken er at kvinner og menn skal ha like gode tjenester av høy kvalitet. Regjeringen arbeider med å utvikle kvaliteten i helsetjenesten på en rekke nivåer. Nye, effektive og sikre behandlinger tas i bruk og det legges til rette for kunnskapsbasert utvikling av tjenestene. Sykdomsbildet for kvinner og menn er forskjellig. Noen sykdommer rammer i størst grad kvinner, mens andre i størst grad rammer menn, og sykdomsforløpet kan arte seg forskjellig for kvinner og for menn. Det er biologiske og fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn og maskuline og feminine normer som kan påvirke helsen og helseatferd på ulik måte. For at alle skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, må tjenestene være treffsikre. En større bevissthet på kvinner og menns ulike behov og utvikling av mer kjønnsspesifikk behandling mm, kan bidra til økt kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er det derfor viktig å se på kjønn som en av variablene som påvirker pasientens behov. Helse- og omsorgstjenesten er en kunnskapsintensiv sektor. Prosedyrer, behandlinger og metoder er i stadig utvikling, og kunnskap om hva som er beste praksis er ingen gitt størrelse. Det er et mål å sørge for systemer som gjør at oppdatert kunnskap om menn og kvinners særlige behov tas i bruk. Regjeringen har styrket pasientens rolle og vil legge til rette for at kvinner og menn skal ha innflytelse i hele endringsprosessen fra forskning til utvikling og evaluering av tjenestene. Grunnlaget for framtidens helsetjeneste legges gjennom tydelige strategier, gjennomarbeidede planer og helhetlige oversikter som skal forankres i politiske beslutninger. Regjeringen vil sørge for at tjenestene blir rettet mot menn og kvinners ulike behov der det er kunnskapsmessig dekning for dette ved at kjønnsperspektivet blir vurdert i utviklingen og oppfølgingen av strategier og handlingsplaner der det er påvist uønskede kjønnsulikheter i helse. På flere områder er det mangler i kunnskapen vi har om årsakene til forskjellene i helse mellom kvinner og menn. Regjeringen vil øke kunnskapene om årsakene til uønskete forskjeller i helse og tjenestetilbud mellom kvinner og menn. Det er bl.a. behov for mer systematisk oversikt over faktorer som påvirker kvinner og menns helse – særlig gjelder det kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. Regjeringen har derfor lagt vekt på utvikling av registre, datainnhenting, analyser og konsekvensvurderinger.

Lovens kapittel 3 gjelder offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Andel menn som arbeider i omsorgstjenesten har økt svakt i perioden 2007–2014 fra 10,2 til 12,6 pst. I tillegg til legene, er andelen menn høy blant sosionomer, miljøterapeuter, fysioterapeuter og vernepleiere. Også blant personell uten formell utdanning er andelen relativ høy. Blant de nye helsefagarbeiderne som er rekruttert inn i perioden 2010–2014 er andel menn vesentlig høyere enn for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Det er siden 2010 gitt økonomisk støtte til Trondheim kommunes prosjekt Menn i helse gjennom Kompetanseløftet 2015. Prosjektet har gjort Trondheim kommune til en foregangskommune i arbeidet med å rekruttere flere menn i omsorgstjenesten, og vurderes å ha overføringsverdi til andre kommuner. For å bidra til økt rekruttering av menn i omsorgssektoren er det igangsatt et nasjonalt prosjekt – Menn i helse – basert på erfaringene fra Trondheim kommune. Tiltaket inngår i Omsorgsplan 2020. Se kap. 761, post 21 for nærmere omtale.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i spesialisthelsetjenesten og redusere bruken av deltid. Det er stilt krav om at arbeidet med utviklingen av en heltidskultur i helseforetakene videreføres, og at flest mulig medarbeidere tilsettes i hele faste hele stillinger. Dette er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste. De regionale helseforetakene skal samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene i arbeidet for å etablere en heltidskultur. Det å etablere en heltidskultur er et langsiktig arbeid som vil medvirke til å øke kvinners generelle stillingsprosent i helseforetakene, og er dermed et viktig likestillingsperspektiv som også understøtter kvalitetsperspektivet i spesialisthelsetjenesten.

Resultatene fra det systematiske arbeidet som spesialisthelsetjenesten har gjort gjennom de siste årene viser en positiv effekt på flere områder:

  • Bruken av deltid er redusert med omkring 20 pst. i alle regionene siden 2011.

  • Mange av medarbeiderne i sykehusene har fått hele stillinger og mange har økt sin stillingsprosent.

  • Det er en økt bevissthet i hele organisasjonen omkring denne utfordringen.

  • Det arbeides systematisk for fortsatt å redusere bruk av deltid og for å skape en heltidskultur.

  • Det er et økt kunnskapsgrunnlag omkring årsakene til og bruk av deltid.

  • Det er et økt samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner knyttet til spørsmål om bruk av deltid.

Sykehusene har som arbeidsgivere arbeidet med å utvikle nye og fleksible tiltak som motiverer medarbeiderne til å ville arbeide i økte stillingsprosenter, og helst i hele stillinger. Det er dessuten behov for å etablere større grad av fleksibilitet i virksomhetene slik at medarbeidere kan arbeide ved ulike avdelinger, og at deler av stillingen er knyttet til sykehusenes egne bemanningssentre o.l. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene har samarbeidet om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav eller behov for redusert arbeidstid.

Mer enn 70 pst. av medarbeiderne i sykehusene er kvinner. Det betyr også at helseforetakene må ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn. Det å arbeide med å øke bruken av faste, hele stillinger sammen med å øke nærværet (redusere sykefraværet) er noen av de tiltakene som er høyt prioritert i sykehusene. Hele faste stillinger er rekrutteringsfremmende både blant kvinner og menn.

Likestillingsrapport

Tabell 13.1 Stillinger, Helse- og omsorgsdepartementet 2014 (kvinner/menn)

Dep.råd/eksp.sjef

2/6

Avd.direktør mv.

19/9

Fagdirektør

10/13

Underdirektør

13/3

Spesialrådgiver

4/6

Seniorrådgiver

61/25

Rådgiver

18/10

Seniorkonsulent

9/1

Førstekonsulent

3/0

Konsulent/Sekretær

1/0

Totalt

140/73

Oversikten viser at det i Helse- og omsorgsdepartementet er 58,3 pst. kvinnelige ledere når alle lederstillinger er medregnet (dep.råd, ekspedisjonssjefer og avdelingsdirektører). Ser en øverste ledernivå alene, som omfatter departementsråd og ekspedisjonssjefer, var det ingen endring i kvinneandelen fra 2014 på 25 pst.

Tabell 13.2 Lønn, Helse- og omsorgsdepartementet 2014 (kvinner/menn, 1000 kr/år)

Dep.råd/eksp.sjef

1210/1270

Avd.direktør mv.

890/840

Fagdirektør

620/690

Underdirektør

660/710

Spesialrådgiver

1020/1010

Seniorrådgiver

600/590

Rådgiver

480/490

Seniorkonsulent

460/440

Førstekonsulent

440/0

Konsulent/Sekretær

350/0

Totalt

640/730

Forskjellen i gjennomsnittlig årslønn mellom kjønnene var i 2014 på 90 000 kroner, som er en økning på 20 000 kroner fra 2013.

Tabell 13.3 Arbeidstid, Helse- og omsorgsdepartementet 2014 (kvinner/menn)

Heltid

124/68

Deltid

16/5

Totalt

140/73

Midlertidig/vikariat

10/5

Tabell 13.4 Fravær pga. sykdom, Helse- og omsorgsdepartementet

Kvinner

3,7 pst.

Menn

1,4 pst.

Totalt

2,9 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde et gjennomsnittlig fravær på bakgrunn av sykdom i 2014 på 2,9 pst., som er en nedgang fra foregående år. Helse- og omsorgsdepartementet vil som før legge vekt på likestilling i nåværende og framtidige aktiviteter.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet hadde per 31. desember 2014 en kvinneandel på 65 pst. Dette er ett prosentpoeng ned fra 2013. Menn hadde gjennomgående høyere lønn enn kvinner i alle aldersgrupper og stillingskoder, unntatt rådgivere som er likelønnet. Til tross for særlige tiltak i lokale forhandlinger for gruppene seniorrådgivere, spesialstillinger/prosjektledere og avdelingsdirektører, er kvinner fortsatt lønnet lavere enn menn. Differansen i lønn mellom kvinner og menn i gruppa seniorrådgivere er fire lønnstrinn, uendret siden 2010. Den høyeste kvinneandelen er i lønnsgruppene saksbehandlere, kontorstillinger og rådgivere, mens gruppa spesialstillinger har den laveste kvinneandelen. Etter at det ble satt inn målretta tiltak ved rekruttering, hadde direktoratet i 2013 like mange kvinner som menn i gruppa divisjonsdirektører. Direktoratet hadde i 2014 igjen en stor overvekt av menn i gruppa.

Direktoratet har i all hovedsak et stabilt sykefravær, med nedgang de siste to årene. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, og deltidsansatte har et høyere sykefravær enn heltidsansatte. Gjennomsnittlig egenmeldt og sykmeldt fravær i 2014 er 5,0 pst. mot 5,5 pst. i 2013.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet er bevisst på å ha samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. 68 pst. av de ansatte er kvinner. I lederstillinger er kvinneandelen nå 62 pst., det samme som forrige år. Instituttet har nå en kvinneandel på 64 pst. i senior fagstillinger (forsker 1110 og 1183, overleger og seniorrådgivere), som er en liten økning. Den største utfordringen for likestilling er å øke andelen kvinner blant seniorforskerne, slik at det over tid samsvarer med den høye andelen kvinner blant stipendiater og postdoktorer (72 pst.). Bl.a. vil instituttet sikre seg at kvinner og menn får like muligheter for meritterende oppgaver.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kunnskapssenteret hadde ved utløpet av 2014 en kvinneandel på 67 pst. Fordelingen var uendret sammenliknet med 2013. Ledergruppen bestod ved utløpet av 2014 av seks kvinner og to menn, mens seksjonsledergruppen består av åtte kvinner og sju menn. Det totale sykefraværet i 2014 var på 4,0 pst. Dette er høyere enn i 2013 da sykefraværet var på 3,4 pst. Kunnskapssenteret jobber systematisk med oppfølging av sykefravær.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning hadde ved utløpet av 2014 totalt en kvinneandel på 69 pst. Fordelingen var uendret sammenliknet med 2013. Andelen kvinner i lederstillinger har økt og er nå på 62 pst. Det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til ledige stillinger i Norsk pasientskadeerstatning. For å øke tallet på mannlige ansatte i stillingskategorier der andelen av menn er lav, oppfordrer etaten alle kvalifiserte kandidater om å søke, uavhengig av kjønn, i stillingsannonsene. Styret til Norsk pasientskadeerstatning har en kvinneandel på 62 pst.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Autorisasjonskontoret hadde ved utgangen av 2014 en kvinneandel på 68 pst. Andelen er uendret fra utgangen av 2013. Ledergruppen bestod av 86 pst. kvinner og 14 pst. menn. Kvinner er i gjennomsnitt lønnet noe høyere enn menn i gruppene seniorrådgiver/rådgiver, mens de i gjennomsnitt er lønnet noe lavere enn menn i gruppene førstekonsulent/konsulent.

Dette er en endring fra 2013 da kvinner i gruppene seniorrådgiver/rådgiver var lønnet noe lavere enn menn, mens kvinner i gruppene førstekonsulent/konsulent var lønnet noe lavere enn menn. Sykefraværet i 2014 var 8,4 pst. mot 8,7 pst. i 2013. Etaten arbeider systematisk for å redusere sykefraværet.

Statens helsetilsyn

Helsetilsynet hadde ved utgangen av 2014 en kvinneandel på 66,1 pst. I stillingsgruppen ledere (avdelingsdirektør, underdirektør og fagsjef) er 66,7 pst. kvinner. Dette ligger godt innenfor Hovedavtalens mål om 40 pst. kvinner i lederstillinger innenfor definert lederstillingsgruppe. Statens helsetilsyn har deltatt i Statens traineeprogram for ansatte med høyrere utdannelse og nedsatt funksjonsevne i 2013–2014.

Statens institutt for rusmiddelforskning

Statens institutt for rusmiddelforskning hadde ved utgangen av 2014 en kvinneandel på 64 pst. I tillegg kommer fire forskere, hvorav tre menn og én kvinne, alle ansatt i 20 pst. stillinger. De tre faste lederstillingene var i 2014 besatt av to menn og én kvinne, mens fire midlertidige stillinger som forskningsledere var besatt av én mann og tre kvinner. Det gjennomsnittlige lønnsnivået for alle ansatte per 31. desember 2014 tilsvarte lønnstrinn 67 i statsregulativet. Mennene hadde et høyere gjennomsnittlig lønnstrinn (l.tr. 69) enn kvinnene (l.tr. 65). Dette har sammenheng med at det bare er kvinner i de lavest lønnede stillingene (stillinger som er teknisk administrative og ved biblioteket). I instituttets tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten er det nevnt likestillingstiltak som kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse, at kvinner skal gis samme mulighet som menn til å arbeide med kvalifiserende arbeidsoppgaver, ivareta prosjektleder- og andre lederfunksjoner. Ut fra dagens situasjon har ikke instituttet sett behov for andre tiltak.

Statens legemiddelverk

Legemiddelverket har flere kvinnelige tilsatte enn menn, og har kontinuerlig fokus på å oppnå en jevn kjønnsfordeling. Kvinnelige ansatte utgjør 72 pst. av arbeidsstokken, og i toppledergruppen er 56 pst. kvinner. Mellomledergruppen har en kvinneandel på 70 pst. Legemiddelverket har i 2014 videreført arbeidet med å tydeliggjøre sin livsfasepolitikk og med virkemidler for å unngå redusert arbeidstid og ulønnet permisjon. For å sikre god praksis og utvikling på dette området gjennomfører etaten årlige interne undersøkelser hvor bl.a. likestilling og mangfold er berørt.

Statens strålevern

I Strålevernet er det kjønnsbalanse. I gjennomsnitt tjener kvinner om lag fem pst. mindre enn menn – mot fire pst. i 2014. Det er ingen vesentlig forskjell i lønn for kvinner og menn i samme stillingskategori. Hovedårsaken til lønnsforskjellen er færre kvinner i overordnete stillinger – dette gjelder i forskerstillinger og tekniske stillinger. Det er ingen vesentlig forskjell på kvinner og menn når det gjelder midlertidig tilsetting – om lag ti pst., eller uttak av foreldrepermisjon. Om lag fire pst. av menn har deltidsstilling, for kvinnene er tilsvarende del sju pst. Sykefraværet er i snitt to til fire pst. – og uendret over tid. Ledergruppen består nå av tre kvinner og tre menn. På seksjonssjefsnivå er hovedandelen kvinner. Utfordringen med tanke på likestilling for Statens strålevern er å rekruttere kvinner til ledende forsker- og tekniske stillinger.

Årsrapportene for virksomhetene under Helse- og omsorgsdepartementet inneholder nærmere omtale av likestilling.

13.4 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF har i regnskapsperioden 2014 mottatt lønn på 2 024 218 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 4 994 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 195 566 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) og har ingen avtale om tilleggspensjon. Under gitte forutsetninger har ledergruppen rett på etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato. Etterlønn vil bli redusert med lønn fra ny arbeidsgiver. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til administrerende direktør.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF har i regnskapsperioden 2014 mottatt lønn på 2 206 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 14 000 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 552 000 kroner. I dette beløpet inngår kostnader knyttet til pensjon utover kollektiv pensjonsordning. Ledende ansatte skal omfattes av offentlig tjenestepensjon på lik linje med andre ansattes vilkår, det vil si gjennom ordinær ordning i KLP. Det er ikke anledning til å inngå avtale om pensjon utover ordinære vilkår gjennom KLP. Tidligere inngått avtale med administrerende direktør om pensjon utover 12G kan opprettholdes da den var inngått før de generelle retningslinjene var vedtatt. Det er ikke inngått avtale om sluttvederlag eller liknende for administrerende direktør. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til administrerende direktør.

Tidligere administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF fratrådte stillingen 1. november og har i regnskapsperioden 2014 mottatt lønn på 1 740 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 110 000 kroner. Pensjonskostnader på 305 000 kroner er i sin helhet knyttet til kollektiv pensjonsordning i KLP. Arbeidsavtale med tidligere administrerende direktør innebar at han ved fratredelse etter anmodning fra styret hadde krav på lønn i oppsigelsestiden som er seks måneder. Videre hadde tidligere administrerende direktør avtale om etterlønn tilsvarende en årslønn ved fratredelse under omstendigheter der virksomheten eller administrerende direktør selv anser at vedkommende ikke har den nødvendige legitimitet til å gjøre en god jobb som toppleder eller det foreligger andre situasjoner hvor virksomheten ser seg best tjent med en ny leder. Tidligere administrerende direktør sa opp sin stilling i Helse Midt-Norge RHF med virkning fra 16. oktober 2014. Arbeidsforholdet ble formelt avsluttet den 1. november 2014. I forbindelse med avgangen har partene inngått avtale om ett års etterlønn, noe som var i tråd med tidligere inngåtte avtale. I tillegg til opprinnelig avtale er det inngått avtale om at etterlønnen gir rett til feriepenger, samt er pensjonsgivende og tidligere administrerende direktør vil være tilsluttet Helse Midt-Norge RHFs sin pensjonsordning i perioden. Kun lønn fra fast stilling hos annen arbeidsgiver skal gå til fradrag i etterlønnen. Etterlønnsavtalen er kostnadsberegnet til 2 450 000 kroner. Tidligere samhandlingsdirektør ble konstituert i stillingen som administrerende direktør fra og med 16. oktober 2014. Konstituert administrerende direktør har i 2014 mottatt 1 406 000 kroner i lønn, mens andre ytelser beløp seg til 5 000 kroner. Pensjonskostnader er i sin helhet knyttet til kollektiv pensjonsordning i KLP.

Administrerende direktør i Helse Nord RHF har i regnskapsperioden 2014 mottatt lønn på 1 848 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 4 000 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 239 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. Dersom administrerende direktør må fratre sin stilling eller stillingen bortfaller som følge av omorganisering, har han rett til ordinær lønn i 12 måneder ut over avtalt oppsigelsestid.

Administrerende direktør i Norsk Helsenett SF har i regnskapsperioden 2014 mottatt lønn på 1 548 964 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 5 840 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 277 484 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. Hvis styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder eller styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed, har administrerende direktør i tillegg til lønn i oppsigelsestiden krav på sluttvederlag i ni måneder etter oppsigelsestidens utløp. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid, har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres krone for krone. Det gis ikke lån eller stilles garanti om sikkerhet til lånopptak til administrerende direktør.

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet hadde per 31. desember 2014 en årslønn på 2 231 000 kroner. I tillegg til lønn har administrerende direktør andre godtgjørelser på 170 000 kroner i året. Vinmonopolet innførte i 2007 en lederpensjonsordning som finansieres over drift. Total pensjonskostnad for administrerende direktør i 2014 var 956 000 kroner. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale på 12 måneder.