Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

Vedtak nr. 189 (2007–2008), 3. desember 2007:

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008). Hjemmel for å stille krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav til kommunale helse- og omsorgstjenester er tatt inn i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Den videre oppfølging har blitt sett i sammenheng med arbeidet med Meld. St. 10 (2012–2013) God Kvalitet – trygge tjenester, som ble lagt fram desember 2012. I tråd med uttalelser i meldingen sendte Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2013 på høring forslag om endring av forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene slik at det innføres et krav om lokalpolitisk behandling. Departementet har gjennomgått høringsuttalelsene og har i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, som ble lagt fram 7. mai 2015, uttalt at departementet vil utrede tiltak for å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav.

Vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).

Sykehusenes organisering, behandlingstilbud og vaktordninger er tilknyttet legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjort den første helhetlige gjennomgangen av legenes spesialistutdanning. Det har vært en bred prosess der relevante aktører er trukket inn: Legeforeningen, universitetene, fagmiljøene ved sykehusene, de regionale helseforetakene, KS, Spekter og pasientforeninger. Det vises også til rapportering til Stortinget i Prop. 1 S for budsjettårene 2013 og 2014. Temaer primært knyttet til spesialitetsstruktur, herunder ny spesialitet for akuttmottak, vil legges fram for Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan. Temaer som gjelder innhold og organisering av utdanningen, omtales her.

Spesialistutdanningen for leger må innrettes mot framtidige behov. Det er sammenheng mellom kvaliteten i spesialistutdanningen og behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Utdanningen må være fleksibel nok til å ta opp i seg endringer i den medisinsk-teknologiske utviklingen og i pasientenes og helsetjenestenes behov. Helsedirektoratet har foreslått en ny tredelt modulbasert utdanningsmodell. For å ivareta breddekunnskapen legges det opp til felles kompetanseplattformer i del 1 og del 2. Dagens turnusordning beholdes med små endringer, som del 1 i den nye ordningen. Del 2 omfatter felles kunnskap for grupper av spesialiteter som har stort slektskap, og i del 3 skjer spesialiseringen som er unik for den enkelte spesialitet. I tillegg skal det i hele utdanningsløpet være gjennomgående kompetansemoduler i fag som er nødvendige for den moderne legerollen.

Å utvikle legenes spesialistutdanning er et langsiktig arbeid som krever tett samarbeid mellom de involverte aktørene. Det legges derfor opp til en trinnvis implementering, der tiltak utvikles og iverksettes i henhold til en langsiktig plan. Hovedelementene i Helsedirektoratets forslag, som med noen unntak har fått bred tilslutning i høringsrunden, legges til grunn for en utviklingsprosess for legenes spesialistutdanning, der målene er:

  • Etablere helhetlige utdanningsløp på minimum 6,5 år, som er tredelt og der del 1 er felles for alle (og relativt lik dagens turnusordning), del 2 er felles for grupper av fag og del 3 er ren spesialisering.

  • Etablere kompetansemoduler i hele utdanningsløpet for utdanning i etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, opplæring av pasienter/pårørende, helsesystem-kunnskap, forskningsmetodikk, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovgivning, samhandling, ledelse, IKT med mer.

  • Innføre moderne pedagogikk med større vekt på beskrivelser av læringsutbytte i stedet for krav til tjenestetid og prosedyrer, større vekt på e-læring, simulatortrening, og større vekt på veiledning, vurdering og ev. testing.

  • Etablere helhetlige utdanningsløp som sees i sammenheng med faste utdanningsstillinger (leger i spesialisering, LIS). Kravet til tjenestetid ved spesifikke grupper av sykehus (gruppe 1 og 2) opphører.

  • Vurdere å innføre obligatorisk etter- og videreutdanning.

  • Klinisk forskning kan inngå i utdanningsløpene.

I dag tar det i gjennomsnitt ni år å utdanne en legespesialist. Det vil bli en kraftig økning i behovet for spesialisthelsetjeneste i tiårene framover, og det må derfor legges opp til mer strukturerte og effektive utdanningsløp for å få flere spesialister. Klinisk forskning skal kunne inngå i utdanningsløpene, forankret i nytt system med læringsmål for den enkelte spesialitet.

Den sentrale læringsarenaen for leger i spesialisering er praksisfeltet i klinikken, noe som illustreres ved at 40–50 pst. av legeårsverkene ved sykehusene utføres av leger i utdanningsstillinger. Utdanningen er i første rekke praksisbasert: «(..) viktigste læringsarena er den daglige aktiviteten under supervisjon (mester-svenn) og samarbeidet med andre kolleger og annet helsepersonell» (Helsedirektoratets hovedrapport; Framtidens legespesialister, november 2014). Dette tilsier at størst effekt av utviklingsarbeidet framover vil oppnås ved å ruste opp opplæring, supervisjon og vurdering i praksisfeltet og å bevare utdanningens kliniske preg. Å legge til rette for en god utdanning i praksisfeltet står derfor sentralt i valg av ny organisatorisk modell. Dette er også i tråd med retningen i reformarbeidet for legenes spesialistutdanning i de andre skandinaviske landene, der det legges betydelig vekt på utdanningen i praksisfeltet.

Det sees videre som viktig å legge til rette for at teorikursene er integrerte i helhetlige utdanningsløp. Dette må også sees i sammenheng med pågående arbeid med sikte på faste LIS-stillinger. Selv om teoriutdanningen er en liten del av den helhetlige spesialiseringen (i snitt om lag 200 obligatoriske timer), er det en viktig del, som må ha høy kvalitet og komme på riktig tidspunkt i utdanningsløpene. Det er lagt vekt på å legge opp til samarbeidsformer som kan sikre at den særegne kompetansen til de ulike aktørene kan ivaretas, utvikles og benyttes på en god måte i utdanningen.

Organiseringen av legenes spesialistutdanning har ikke vært endret til tross for store reformer i helsetjenesten. Etter opprettelsen av Helsedirektoratet er en naturlig utvikling at myndighetsoppgavene for legenes spesialistutdanning blir sterkere ivaretatt i direktoratet. Dette er også i tråd med ordningene i øvrige skandinaviske land. Samtidig skal Legeforeningen med sin kompetanse og erfaring fortsatt ha en viktig rolle.

Det er lagt vekt på å legge til rette for en organisering som gir legitimitet, som kan understøtte tilgrensende ansvarsområder, og legge grunnlaget for en langsiktig utviklingsprosess. Derfor tas det utgangspunkt i den ordinære ansvars- og oppgavedelingen i helsetjenesten, med skille mellom myndighetsoppgaver og operativt ansvar, og koordinering i tilhørende styringssystemer. Samarbeid med aktører utenfor helsetjenestens styringssystem ivaretas gjennom andre mekanismer. Overordnet legges følgende oppgavedeling til grunn:

Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret. Dette omfatter bl.a. tilrådning om spesialitetsstruktur, fastsette læringsmål og godkjenne spesialister.

De regionale helseforetakene skal i ordinær styringslinje ha ansvar for at helheten i undervisningen i teori og praksis ivaretas og at systemer etableres, jf. det helhetlige ansvaret for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. Herunder er ansvaret for helhetlige utdanningsløp på tvers av helseforetakene et viktig område. Samarbeid med universitetene forankres i samarbeidsorganene om forskning og utdanning og kommunene bringes inn på en hensiktsmessig måte.

De største universitetssykehusene (regionsykehusene) ivaretar operativt ansvar for teoriundervisningen på oppdrag fra de regionale helseforetakene, i samarbeid med universitetene, og i tråd med direktoratets føringer. Videre ivaretar de ansvar, på oppdrag fra de regionale helseforetakene, for å tilrettelegge for helhetlige utdanningsløp, i samarbeid med øvrige helseforetak, som har arbeidsgiveransvaret for legene, kommunene og de regionale helseforetakene. Faste LIS-stillinger vil bli utgangspunkt for utdanningsløpene i tråd med pågående arbeid på området. Videre har de ansvar for veiledning og vurdering av legene etter retningslinjer fra direktoratet.

Universitetene bidrar i teoriundervisningen på teoritunge områder, i utvikling av veilederkurs, e-læringskurs, pedagogisk kvalitetssikring og ev. utvikling av tester, i det omfanget som de regionale helseforetakene og de største universitetssykehusene finner hensiktsmessig.

Samarbeidet forankres i regionale samarbeidsorgan mellom universitetene og de regionale helseforetakene/regionsykehusene. Legeforeningen deltar med faglig rådgivning til direktoratets arbeid.

Modellen er lagt opp i tråd med aktørenes ordinære ansvarsområder, noe som gir legitimitet til videre arbeid samt mulighet for helhetlig styring og oppfølging fra Helse- og omsorgsdepartementet i de ordinære styringslinjene. Modellen gir mulighet for i større grad å integrere teori og praksis ved at et større samlet ansvar legges til klinikken. Klinikknær teoriundervisning er viktig for spesialistenes faglige kvalitet. Spesialistutdanningen er praksisbasert, og et større ansvar til aktørene i klinikken vil gi sterkere engasjement for den helhetlige oppgaven. Det legges opp til en tydelig myndighetsstyring av utdanningen ved at læringsmål fastsettes i Helsedirektoratet, basert på faglige råd.

Den overordnede arbeidsdelingen legges til grunn i ny modell for å iverksette trinnvise endringer i legenes spesialistutdanning. Dette vil legge grunnen for et langsiktig utviklingsarbeid for å rette spesialistutdanningen og spesialitetsstrukturen bedre inn mot dagens og morgendagens behov. Ny ordning skal forankres i nye forskrifter. Oppfølging av anmodningsvedtaket er gitt omtale i de årlige budsjettforslagene.

Vedtak nr. 408 (2011–2012) 1. mars 2011

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 207 S (2011–2012).

Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å gjennomgå ordningen som en del av deres oppdrag med å koordinere oppfølgingen av NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen, jf. Innst. 207 (2011–2012) og direktoratets rapport Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011. Læring for bedre beredskap. Direktoratet skal gjennomgå den nevnte ordningen som en del av deres samlede oppfølgingsoppdrag. Departementet vil ta stilling til hvorvidt det skal tilbys fast kontaktperson i kommunene når evaluering av modellen for den proaktive oppfølgingen av rammede i kommunene er gjennomført. Evaluering skal gjennomføres av eksterne aktører og vil nyttiggjøre kunnskap fra forskningen på terrorens konsekvenser. Helsedirektoratet har informert om at arbeidet er forsinket, da det er vanskelig å finne tilbydere.

Vedtak nr. 26 (2013–2014), 26. november 2013:

«Stortinget ber regjeringen vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester i henhold til avtale med regionale helseforetak, herunder forhold knyttet til pensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014).

Mange ideelle organisasjoner utøver et svært viktig samfunnsarbeid for offentlige myndigheter. Regjeringen ønsker å videreføre og videreutvikle samarbeidet med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. På denne bakgrunn har regjeringen utarbeidet en tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for de ideelle tjenesteleverandørene på helse- og sosialområdet. Regjeringen har tatt initiativ til å videreutvikle samarbeidsavtalen med ideell sektor til også å omfatte kommunal sektor. KS har blitt brakt inn som en ny part i samarbeidsavtalen om leveranser av helse- og sosialtjenester, siden mange av de tjenestene som de ideelle aktørene tilbyr også blir levert etter avtale med en kommune. Avtalen skal bl.a. sikre god dialog mellom partene. Regjeringen, KS og ideell sektor skal ha jevnlige møter for å drøfte aktuelle problemstillinger rundt leveranser av helse- og sosialtjenester.

Regjeringen nedsatte den 10. april 2015 et ekspertutvalg for å utrede grunnlaget for en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni 2016.

Vedtak nr. 485 (2013–2014), 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere leger med sosialpediatrisk kompetanse og hvilke tiltak som kan iverksettes for å styrke kapasiteten for medisinske undersøkelser av barn som mistenkes for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:31 S (2013–2014), jf. Innst. 269 S (2013–2014).

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2014–2015). Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2014 om å vurdere hvordan det kan sikres tilstrekkelig sosialpediatrisk kompetanse til å fange opp barn utsatt for vold og overgrep. Som en del av dette oppdraget inngikk også en vurdering av hvor mange steder i Norge som bør ha denne kompetansen, hva den bør bestå i og forslag til hvordan den sosialpediatriske kompetansen best kan sikres. Som oppfølging av Helsedirektoratets vurderinger er det i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2015 satt følgende mål: Etablert kombinerte stillinger som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens barnehus og barneavdeling, og avsatt ressurser til sosialpediatrisk virksomhet i barneavdelinger som ikke har Statens barnehus i sitt opptaksområde.

Vedtak nr. 503 (2013–2014), 17. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget, der Stortinget kan behandle de overordnede prinsipper for utvikling og struktur for sykehus og spesialisthelsetjenesten i planperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:25 S (2013–2014), jf. Innst. 199 S (2013–2014).

Regjeringen vil legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2015.

Vedtak nr. 506 (2013–2014), 17. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen utrede en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering av barn og unge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 (2013–2014), jf. Innst. 274 S (2013–2014).

Primærhelsetjenesten utgjør førstelinjen. Regjeringen har lagt fram en melding om primærhelsetjenesten for Stortinget i mai 2015. Tjenester til barn og unge og til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer er et eget egne tema i meldingen. Flerfaglige tjenester er ofte nødvendig for å gi brukerne gode tjenester. Barn og unge med psykiske helseutfordringer er blant dem som har størst behov for flerfaglige tjenester og lett tilgjengelige lavterskel tilbud. Regjeringen har gjennom flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom økning av kommunens frie inntekter. Det er foreslått en ytterligere styrking av disse tjenestene i 2016 med 200 mill. kroner i kommunenes frie inntekter – til sammen 667 mill. 2016-kroner, fra 2014 til 2016. Midlene skal gå til å styrke helsetjenestene til barn og unge i kommunen, herunder sikre tverrfaglighet i tilbudet. I meldingen om primærhelsetjenesten varsles det også at regjeringen vil innføre krav om psykologkompetanse i kommunene fra 2020, og at tilskuddsordningen skal legges om for å gi økt forutsigbarhet og høyere rekrutteringstempo. Gjennom å heve kompetansen om psykisk helse i kommunene, vil regjeringen sørge for bedre kvalitet, tilgjengelighet og samhandling mellom tjenester.

Vedtak nr. 45 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at helseforetakene følger opp HelseOmsorg21-strategiens målsettinger om mer innovative innkjøp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Tilleggsinnstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Flere av anbefalingene i HelseOmsorg21-strategien er fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet eller andre departementer, gjennom bl.a. styringsdokumenter og meldinger til Stortinget. I oppdragsdokumentet for de regionale helseforetakene for 2015 er det gitt følgende oppdrag innen innovative anskaffelser: «Mål 2015: Gjennomført før-kommersielle prosjekter som en del av oppfølgingen av «Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser» fra 2012.»

Regjeringen vil legge fram en handlingsplan som vil konkretisere hvordan regjeringen følger opp de ti prioriterte satsningsområdene i HelseOmsorg21-strategien på kort og lengre sikt. HelseOmsorg21-strategien er skrevet av og for alle aktørene som har ansvar for å bidra til forskning og innovasjon i helse og omsorg. Det betyr at mye av oppfølgingsarbeidet skjer i regi av involverte aktører, inkludert de regionale helseforetakene.

Vedtak nr. 71 (2014–2015), 2. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2013–2014), jf. Innst. 63 S (2014–2015). Helse- og omsorgsministeren vil komme nærmere tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.

Vedtak nr. 337 (2014–2015), 16. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan regjeringen vil løse de ikt-utfordringene i helsevesenet som denne innstillingen viser, jf. Innst. 67 S (2014–2015).»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Innst. 67 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Regjeringen vil legge til rette for ny organisering av den sentrale helseforvaltningen med sikte på iverksetting 1. januar 2016. Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere offentlig sektor. Målet er en mer brukerorientert helseforvaltning. Samtidig vil reformen over tid skape grunnlag for effektivisering og en samlet reduksjon i kostnader.

Den nasjonale styringen av IKT i helsesektoren skal styrkes for å sikre økt gjennomføringskraft. Det etableres fra 1. januar 2016 et direktorat for e-helse. Direktoratet skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for etablering av det nye direktoratet, som etableres med utgangspunkt i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag, i samarbeid med sektorens aktører, å utrede framtidens helseinformasjonssystem. Utredningen er en oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Helsedirektoratet skal levere en forstudierapport høsten 2015.

I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å etablere et samarbeid med kommunene, regionale helseforetak og Norsk Helsenett SF, der hensikten er å vurdere ny statlig virkemiddelbruk for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-feltet. Arbeidet skal inkludere vurderinger knyttet til:

  • modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren

  • etablering av felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren

  • behov for nye eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer for IKT-utvikling, samt regulere aktørenes plikter til å følge opp

1. juli 2015 ble det vedtatt en forskrift for IKT-standarder. Forskriften trådte i kraft 1. september. Målet er at alle skal ta i bruk og hente ut gevinster av elektronisk samhandling. Forskriften er hjemlet i den nye pasientjournalloven og tydeliggjør for leverandører og helse- og omsorgstjenesten hvilke krav som stilles til IKT-systemene. Innholdet i forskriften er en start, og forskriften skal være dynamisk og utvikles over tid, i takt med utvikling og behov i sektoren.

Vedtak nr. 423 (2014–2015), 17. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 fremme en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, jamfør tiltaksområder under Helsedepartementets ansvarsområder i «Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe, Folkehelseinstituttet 2014», med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:2 S (2013–2014), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag, sammen med andre relevante aktører, å utarbeide et utkast til handlingsplan mot antibiotikaresistens med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020. Handlingsplanen vil væren en konkretisering av strategien på ett område innen human medisin. Departementet vil fremme handlingsplanen innen utgangen av 2015 i tråd med Stortingets vedtak.

Vedtak nr. 425 (2014–2015), 17. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av antibiotika på alle typer resepter, på en måte som ivaretar personvernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:2 (2014–2015), jf. Innst. S. nr. 156 (2014–2015).

Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2015 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere mulige løsninger for å innføre krav om diagnosekoder på alle antibiotikaresepter, herunder behov for juridiske og tekniske rammer.

Vedtak nr. 429 (2014–2015) 17. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvenser for EØS-avtalen, småskalaprodusenter og nasjonal alkohol- og næringsmiddellovgivning ved innføring av krav om merking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:29 S (2014–2015), jf. Innst. 164 S (2014–2015).

Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å utrede konsekvenser i tråd med anmodningsvedtaket. Arbeidet omfatter utredning av i hvilken grad EØS-avtalen åpner for at det kan fastsettes nasjonale krav om merking av alkoholholdige drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Departementet vil videre vurdere hvilke endringer som må gjøres i eksisterende regelverk, som matinformasjonsforskriften og alkohollovgivningen, ved en eventuell innføring av slike nasjonale krav. Arbeidet vil også omfatte utredning av konsekvenser for småskalaprodusenter. Videre arbeid i EU om mulig regelverksutvikling på området vil fortsatt bli fulgt opp aktivt.

Vedtak nr. 494 (2014–2015), 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015).

Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Vedtak nr. 495 (2014–2015), 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene aktivt informerer kommunene om tilskuddsordningen og om det mangfold av muligheter som finnes for innretning av dagaktivitetstilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015).

Helsedirektoratet har allerede i oppdragsbrev både i 2014 og 2015 anmodet fylkesmannsembetene om å forsteke innsatsen for å spre informasjon og kunnskap om tilskuddsordningen og det mangfold som finnes av muligheter for innretning av dagaktivitetstilbud, samt følge opp kommuner som ikke har søkt på ordningen. Helsedirektoratet vil vektlegge dette også i oppdragsbrev for 2016.

Vedtak nr. 591 (2014–2015), 4. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet, varslet høsten 2015, se nærmere på tilbudene til de mest hjelpetrengende rusavhengige, og herunder vurderer ytterligere tiltak enn de som i dag eksisterer for å sikre lavterskeltilbud med medikamentell behandling der dette er formålstjenlig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:64 S (2014–2015), jf. Innst. 278 S (2014–2015).

Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet for Stortinget høsten 2016, som en egen proposisjon. Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket som del av dette arbeidet.

Vedtak nr. 624 (2014–2015), 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommuner har kunnskap om, og kan tilby nødvendig hjelp og veiledning til personer som har utfordringer med sinnemestring, eller som er dømt for vold eller seksuelle overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

I 1998 startet Brøset Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri et behandlings- og forskningsprosjekt med terapigrupper som retter seg mot menn med volds- og aggresjonsproblemer. Videre utviklet senteret et undervisningsprogram for å spre kunnskap om behandlingsmodellen og det ble satt i gang en nasjonal implementering av Sinnemestringsprogrammet. I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Et liv uten vold (2014–2017), er ett av tiltakene å spre sinnemestringsmodellen fra Brøset videre. Det er fra og med 2014 bevilget 5 mill. kroner årlig til de fem Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for å spre modellen i sin region.

Det er i 2015 bevilget 50 mill. kroner som skal gå til familievernets forebyggende arbeid og til å styrke familievernets tilbud til familier med høyt konfliktnivå og til voldsutsatte familier, barn og voldsutøvere. Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2014–2017) har tiltak for å styrke familievernet, bl.a. å lage en plan for hvordan familieverntjenesten kan styrke tilbudet til voldsutøvere. Dette arbeidet skjer i samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold. Det er i ferd med å bli etablert et spisskompetansemiljø ved et familievernkontor, slik at familievernet skal kunne gi hjelp og behandling knyttet til voldsproblematikk. Utover dette tilbyr familievernkontor sinnemestringskurs. Alle kommuner har en tilknytning til det familievernkontoret som er etablert i området til kommunen. I tillegg kommer de tilbud som gis i regi av kriminalomsorgen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har fått i oppdrag å kartlegge flere forhold knyttet til behandlingstilbudet for voldsutøvere.

Videre arbeid med kompetanse og tilbud knyttet til sinnemestring og overgrep vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015).

Vedtak nr. 625 (2014–2015), 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjen i helsetjenesten får styrket sin kompetanse om vold mot barn gjennom kursvirksomhet for ansatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

Tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og unge (2014–2017), En god barndom varer livet ut, har kompetanse som et av hovedområdene for tiltak. Mange av tiltakene er relevante for førstelinjen i kommunene og gjelder flere sektorer, bl.a. tiltaket Kunnskap i profesjonsutdanningene om vold og seksuelle overgrep. Andre tiltak er rettet direkte mot helsetjenesten. Fastlegene skal tilbys e-læringskurs, en veileder for helsetjenestens arbeid med vold og overgrep skal utarbeides og det skal iverksettes kompetansehevingstiltak for skole- og studenthelsetjenesten. I henhold til akuttmedisinforskriften som trådte i kraft 1. mai 2015 kan en lege ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, dersom han eller hun har gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering. Det stilles også krav til at helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt, bl.a. operatører av kommunale legevaktsentraler, ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er gitt en overgangsordning på fem år fra ikrafttredelsen av forskriften. De fem Regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTS) er fra og med 2014 styrket med 5 mill. kroner for å gi økt veiledning og kompetanse til helse- og omsorgstjenesten for deres arbeid med vold i nære relasjoner. I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, er tiltak og behov for økt kompetanse i tjenesten om vold og overgrep omtalt. Stortingets behandling av Dokument 8:54 S(2014–2015), vedtak nr. 623 (2014–2015) omhandler en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Ytterligere tiltak for kompetanse om vold mot barn vil bli vurdert i forbindelse med opptrappingsplanen.

Vedtak nr. 626 (2014–2015), 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen. Ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet med behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 ble rammen ytterligere styrket med 270 mill. kroner med samme begrunnelse. I 2016 foreslås en ytterligere økning på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Dette blir til sammen 667 mill. 2016-kroner. Kostra-tall fra juni 2015 viser at vi er på rett vei med tanke på flere årsverk i denne tjenesten. Men det er fortsatt et stykke å gå, før vi er i mål. Det rapporteres fra barn og unge selv at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig når de trenger det. Elever gir klart uttrykk for at de ønsker at helsesøster skal være tilgjengelig hver dag. På skoler der helsesøster er mye tilstede, øker den proaktive, universelle jobbingen mot alle elever. Samarbeidet med skolen blir bedre, og helsesøster er med i planleggingen av relevant undervisning, grupper, temadager, foreldremøter med mer. En studie fra Sveits viser at nærvær av helsepersonell i skolen er et svært viktig forebyggende tiltak mot frafall/drop-out.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i 2009 Helsedirektoratet om å utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten, herunder en mulig nasjonal minstenorm for bemanning (Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2010). Helsedirektoratet forslo som hovedgrep å tydeliggjøre kravene til innhold til tjenestene. Subsidiært ble det foreslått faglig normering av personellressursinnsatsen i tjenestene som virkemiddel for å øke kapasiteten. I strategien pekes det på behov for økning i antall årsverk i flere yrkesgrupper, ikke kun helsesøstre. Dette er i tråd med signalene som er gitt i Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, der det pekes på utfordringen knyttet til samhandling og godt koordinerte tjenester til brukere med store og sammensatte behov. Flerfaglig arbeid er ofte nødvendig for å gi brukerne gode tjenester. Selv om hver enkelt deltjeneste opplever å oppfylle sine lovpålagte krav til forsvarlighet, sikrer ikke dette alene at kommunens overordnede ansvar for å sikre forsvarlige og koordinerte tjenester er oppfylt. En viktig forutsetning er en ledelse som legger til rette for flerfaglighet og som har kjennskap til hva de enkelte aktørene kan bidra med i det tverrfaglige samarbeidet. Til tross for at flerfaglighet fremstår som nødvendig og riktig, er det mye som tyder på at ansatte i skolehelsetjenesten bruker svært lite av sin tid på flerfaglig samarbeid. Det er også viktig å merke seg at Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten påpeker at behovet for styrking av psykologkompetanse må ses i lys av eksisterende kompetanse i kommunene. I Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereform – nye oppgaver til større kommuner uttrykker regjeringen bl.a. at større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en nasjonal velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og at statens styring av kommunene skal være basert på rammepreget regelverk. Dette gir handlingsrom for å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Det er en utfordring at Kostra i dag ikke skiller mellom ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kostra-tallene sier derfor ikke noe spesifikt om personellsituasjonen i de ulike deltjenestene. For å kunne følge med på utviklingen er det behov for at tjenestene splittes når det gjelder telling av årsverk. På denne måten vil man kunne følge med på de to deltjenestene og sette inn mer målrettede tiltak både knyttet til antall årsverk og sammensetning av yrkesgrupper for å møte befolkningens behov og utfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet samarbeide med SSB for å få bedre oversikt over årsverk i hhv. helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulige løsninger for, og virkninger av, en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten, også sett i sammenheng med helsestasjonstjenesten.

Vedtak nr. 627 (2014–2015), 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonell har kunnskap om fritak fra taushetsplikten når det er mistanke om mishandling eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

Det er viktig at virksomhetene på alle ledernivå, i tillegg til det enkelte helse- og omsorgspersonell, har tilstrekkelig oppmerksomhet på voldsproblematikken.

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet er det uttalt at det i løpet av 2015 vil bli igangsatt et arbeid med å vurdere om helselovgivningen bør tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestenes ansvar på systemnivå for å bidra til å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. I meldingen er det videre uttalt at det i løpet av 2015 også vil bli igangsatt et arbeid for å klargjøre bestemmelsen om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet i helsepersonelloven. Formålet med arbeidet er bl.a. å bidra til at bestemmelsen om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet blir enklere å forstå, herunder at det blir enklere å forstå hva plikten omfatter og når den inntrer. I tillegg utga Helsedirektoratet og Politidirektoratet 15. juli 2015 et nytt rundskriv hvor det redegjøres for helsepersonells taushetsplikt, herunder personellets rett og plikt til å utlevere opplysninger til politiet, bl.a. ved mistanke om mishandling og andre former for alvorlig omsorgssvikt. Regjeringen ønsker med disse tiltakene å bidra til at tjenestene utvikler en kultur hvor arbeidet med å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep blir en mer naturlig del av det å yte helse- og omsorgstjenester.

Vedtak nr. 628 (2014–2015), 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

Det har vært tatt opp ved flere anledninger, bl.a. gjennom NOU 2008:4 Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling, at sporsikring og dokumentasjon av skader gjøres i for liten utstrekning, og at dette går ut over rettssikkerheten. Helsedirektoratets veileder for overgrepsmottak (IS-1457, 2007) anbefaler at sporsikring gjøres som en del av helsehjelpen, og at det også sikres materiale til toksikologiske undersøkelser, uavhengig av om forholdet er meldt til politiet.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har fått i oppdrag å utrede ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon i volds- og overgrepssaker. Dette gjelder også for barn. På bakgrunn av denne utredningen vil behovet for veileder/retningslinje for medisinske undersøkelser ved barnehusene bli vurdert.

Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge. Departementet har bedt direktoratet vurdere behovet for eventuell særskilt omtale/beskrivelse i retningslinjene knyttet til tannhelseundersøkelser ved barnehusene. Retningslinjene vil bli ferdigstilt i 2016.

Vedtak nr. 702 (2014–2015), 16. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som på kort og mellomlang sikt sikrer nødvendig trygghet, kapasitet og forutsigbarhet i sykehustilbudet til Oslos befolkning, herunder bruk av ledig kapasitet ved Aker sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus til lokalsykehusfunksjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2014–2015), jf. Innst. 374 S (2014–2015). På kort sikt mener Helse Sør-Øst RHF at sykehusene i hovedstadsområdet har en samlet tilstrekkelig kapasitet. Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus deler i dag lokalsykehusansvaret for Oslos befolkning. I framtiden kan det bli aktuelt at Lovisenberg og Diakonhjemmet får en større del av dette ansvaret. Oslo universitetssykehus gjennomfører nå prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus for å få et godt grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030. Pasientforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet. Arbeidet inkluderer bruken av Aker sykehus. Aker sykehus er i dag en viktig del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus, men med hovedvekt på elektiv (planlagt) behandling, poliklinikk og laboratorievirksomhet. Helse Sør-Øst RHF arbeider med å gå gjennom framtidige muligheter for optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus, hvor Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommune, tillitsvalgte og brukere deltar. Resultater av begge arbeidene skal legges fram for de respektive styrene i desember 2015. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med orientering om sykehusene i hovedstadsområdet i statsbudsjettet for 2017.

Vedtak nr. 704 (2014–2015), 16. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen i Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen, får likeverdige spesialisthelsetjenester, og at det blir lagt til rette for helsetjenester utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Stortinget ber regjeringen i nasjonal helse- og sykehusplan beskrive former for og utvikling i samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:84 S (2014–2015), jf. Innst. 376 S (2014–2015). I oppdragsdokumentet for 2015 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Det forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/helseforetak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner.

Det framgår av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet at regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har i Prop. 1 S (2014–2015) varslet at det skal utvikles en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Regjeringen foreslår at planen utvides til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgssektoren. Kompetanseløft 2020 skal inneholde langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling. Målet er å bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Regjeringen legger fram sin nasjonale helse- og sykehusplan høsten 2015. Planen vil legge rammer for hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles for å møte framtidens behov. I mange deler av landet er det gode tilbud om spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Mange av disse er samlokalisert med kommunale tjenester. Tilbudene er etablert med utgangspunkt i lokale behov og initiativ. Regjeringen mener desentraliserte spesialisthelsetjenester bør bli en viktig del av framtidens helsetjeneste. Tilbudet bør videreutvikles der forholdene ligger til rette for å gi spesialisthelsetjenester av god kvalitet nærmest mulig der folk bor. Samlokalisering med kommunale helse- og omsorgstjenester fremmer god samhandling og helhetlige pasientforløp.

Vedtak nr. 707 (2014–2015), 16. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon er en del av arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:92 S (2014–2015), jf. Innst. 379 S (2014–2015). Helse- og omsorgsministeren vil komme nærmere tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.

Vedtak nr. 708 og 709 (2014–2015), 16. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for egne ambulante team for barnepalliasjon tilknyttet alle helseregioner.»
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for etablering av Avansert hjemmesykehus for barn innen alle helseregioner, samt kartlegge behovet for styrking av det eksisterende hjemmetilbudet.»

Vedtakene ble truffet ved behandling av Dokument 8:92 S (2014–2015), jf. Innst. 379 S (2014–2015).

Helsedirektoratet arbeider med en faglig retningslinje om palliativ behandling av barn. Retningslinjen er planlagt ferdig i løpet av 2015. Ambulante team for barnepalliasjon og Avansert hjemmesykehus for barn er blant de temaer som vil bli omtalt i retningslinjen. Retningslinjen vil bl.a. komme med anbefalinger som har konsekvenser for organisering og utøvelse av barnepalliasjon både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Departementet vil avvente retningslinjens anbefalinger før det tas stilling til behovet for en ytterligere kartlegging. Stortinget har bevilget midler til nye tiltak på palliasjonsfeltet. I tillegg er det nylig lagt fram en stortingsmelding om den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og det vil bli lagt fram en nasjonal helse- og sykehusplan i løpet av året. Departementet foreslår derfor at disse initiativene og tiltakene må utvikles og virke, slik at det kan trekkes erfaringer fra dem og slik vurdere innretningen av palliasjonsfeltet.

Vedtak nr. 713 (2014–2015) 16. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å sørge for at det utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen, jf. Innst. 380 S (2014–2015).

Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av 2015 forberede arbeidet med å utarbeide handlingsplanen, i samarbeid med andre relevante departementer, sett i lys av Folkehelsemeldingen og Stortingets behandling av denne. Som utgangspunkt for arbeidet vil departementet be Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om et oppdatert kunnskapsgrunnlag angående status og utfordringene på kostholdsområdet og en oversikt over hvilke tiltak som pågår eller bør iverksettes.

I senere faser av arbeidet vil det være aktuelt å drøfte utfordringer og tiltak med andre aktører, som frivillige organisasjoner og matvarebransjen. Det vil bli lagt vekt på å synliggjøre oppfølging av internasjonale forpliktelser som WHOs globale mål for å redusere ikke-smittsomme sykdommer, samt å følge opp WHOs evaluering av arbeidet med den tidligere handlingsplanen for kosthold (2007–2011). Det tas sikte på at arbeidet med handlingsplanen pågår i hele 2016, med ferdigstillelse i 2017.