Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

De siste 20 årene har alle grupper i Norge, uavhengig av utdanning og inntekt, fått bedre helse. Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden. Gjennomsnittlig forventet levealder i 1970 var 71 år for menn, og 77 år for kvinner. I 2014 er tallene 80,0 år for menn og 84,1 år for kvinner. Levealderen øker i alle grupper, men det er fortsatt store sosiale ulikheter i forventet levealder. Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring 3 per 1000 levende fødte. Stadig færre dør før pensjonsalderen.

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2014 brukte om lag 290 mrd. kroner på helse og omsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det svarer til rundt 56 500 kroner per innbygger. Dette omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer mv. Sammenliknet med andre europeiske land ligger Norge sammen med Sveits på topp i bruk av helseutgifter per innbygger. Det offentlige dekker om lag 85 pst. av de samlede helseutgiftene i Norge, og dette er godt over gjennomsnittet i EU-landene, som i 2012 var på 73 pst. Den offentlig finansierte andelen har vært stabil her i landet de siste årene og noe høyere sammenliknet med første halvdel av 2000-tallet. Andelen av BNP som benyttes til helseformål utgjorde 9,2 pst. i 2014. Tall fra 2013, som er de nyeste tallene tilgjengelige fra OECD, viser at de løpende helseutgiftene i Norge da utgjorde 8,9 pst. av BNP. Dette er som gjennomsnittet for OECD-landene når privat og offentlig finansiering sees under ett.

5.1 Sykelighet og sykdomsfaktorer

Tre av ti oppgir at de har helseproblemer som påvirker hverdagen. Én av fire har muskel- og skjelettlidelser. 8–10 pst. har betydelige psykiske plager.

Dødsårsaker i alderen 0–74 år er om lag 20 pst. hjerte- og karsykdommer og 40 pst kreft og 10 pst. voldsomme dødsfall.

Kreftdødeligheten har endret seg lite de siste tiårene – når vi ser på antall dødsfall per 100 000 innbyggere og korrigerer for økt levealder. Kreftforekomsten har derimot økt. Med bedre diagnostikk oppdages flere tilfeller av kreft tidligere.

10 pst. i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Over 60 pst. av uførepensjonistene har enten en psykisk lidelse eller sykdommer i muskel- og skjelettsystem og bindevev. I 2011 var andelen med psykiske lidelser (31,6 pst.) for første gang høyere enn andelen med muskel- og skjelettlidelser.

Om lag 40 pst. av eldre over 90 år rammes av demens.

Mellom 20 og 50 pst. av pasienter på institusjon har en underernæringstilstand (inkl. eldre, funksjonshemmede, langtidspasienter mv. i sykehus og sykehjem).

Psykiske lidelser er skyld i nær 20 pst. av sykefraværsdagsverkene i Norge. Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene.

15–20 pst. av barn og unge har psykiske vansker som går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Om lag 8 pst. (70 000) av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Angst, depresjon og atferdsproblemer er de vanligste lidelsene.

290 000 barn har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholproblemer som går ut over daglig fungering.

Om lag 8–10 pst. av den voksne befolkningen har astma. Om lag 20 pst. av barn og unge har astma.

Det anslås at 3–4 pst. har symptomer på matallergi. Anslagsvis 6–8 pst. av barn under skolealder har symptomer på matallergi.

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Antall personer med diagnosen diabetes i Norge er anslått til vel 200 000 personer. I tillegg er det et betydelig, antagelig mer enn 100 000, med udiagnostisert diabetes. Innvandrere fra Pakistan, India, Sri Lanka ser ut til å ha høyere risiko for type 2 diabetes.

Mellom 15 og 20 pst. av alle voksne anslås å lide av fedme (kroppsmasseindeks over 30). I gjennomsnitt har 16 pst. av 8–9-åringer overvekt eller fedme. 8 pst. har bukfedme.

Vel 30 pst. av voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, men det er en svak positiv utvikling. Kvinner er mer aktive enn menn i alle aldersgrupper, og aktivitetsnivået øker med utdanningsnivå for begge kjønn. Unge voksne er minst aktive. Voksne bruker 62 pst. av våken tid til stillesitting. Menn sitter mer i ro enn kvinner. Vi er mest stillesittende i Europa og nest mest i verden. Stillesitting og fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor for sykdom og helseplager.

Om lag 90 pst. av seksåringene og niårige gutter er fysisk aktive i tråd med anbefalingen om minst 60 minutter hver dag, mens det gjelder for bare 70 pst. av niårige jenter. Aktivitetsnivået synker kraftig fra 9 til 15 års alder. Bare halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive. Tid i ro per dag øker i gjennomsnitt med 17 minutter for hvert år fra seks til 15-årsalder. Daglig variert fysisk aktivitet er nødvendig for barn og unges normale vekst og utvikling.

Om lag en av fem voksne spiser anbefalt mengde frukt og grønt daglig. Voksne inntar dobbelt så mye salt som anbefalt. Om lag 40 pst. av 16-årige gutter drikker brus 5–6 ganger per uke, og under halvparten spiser grønnsaker 5–6 ganger per uke.

Om lag 13 pst. voksne røyker daglig, og om lag 9 pst. røyker av og til. Hvert år dør om lag 6600 personer i Norge av sykdommer knyttet til røyking. Om lag 5 pst. av 16–24-åringer røyker daglig, og om lag 12 pst. røyker av og til.

Bruken av snus har økt spesielt blant unge det siste tiåret. Blant unge menn i alderen 16–24 år snuser om lag 23 pst. daglig, og om lag 10 pst. av og til. Blant unge kvinner snuser 12 pst. daglig og 6 pst. av og til. I Sverige bruker 17 pst. unge menn og 4 pst. unge kvinner i alderen 16–29 år snus daglig. Tallene er ikke direkte sammenliknbare, men antyder at bruk av snus blant unge kvinner ligger langt høyere i Norge enn i Sverige.

Salget av alkohol i Norge er høyere nå enn for 20 år siden, men det har falt noe fra 2008 til 2014. Alkoholforbruket i Norge er lavt i europeisk sammenheng. Alkohol er den tredje største årsak til sykdom og tapte leveår i den vestlige verden. Alkohol fører også til tredjepartsskader og store kostnader for samfunnet.

Bruk av illegale rusmidler i Norge er lavt, men antallet overdosedødsfall er høyt.

Hvert år forårsaker akutte forgiftninger om lag 300–500 dødsfall.

Om lag 1800 dødsfall hvert år skyldes ulykker. Skader og ulykker er årsak til rundt 10 pst. av alle døgnopphold i sykehus.

Forekomst av resistente sykdomsframkallende mikrober øker både hos dyr og mennesker. Norge er fortsatt blant de landene som er best stilt når det gjelder antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner.

Det er lav forekomst av smittestoffer i drikkevann, mat og hos husdyr, men det er likevel nødvendig med systematisk tilsyn.

5.2 Omsorgstjenestene

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2014 viser at samlede brutto driftsutgifter i de kommunale omsorgstjenestene var på 101 mrd. kroner. I tillegg kommer 5,8 mrd. kroner knyttet til kommunenes utgifter til samhandlingsreformen. Samlet tilsvarer dette 28 pst. av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Vel 341 000 personer var registrert som mottakere av en eller flere kommunale omsorgstjenester gjennom året i 2014. Bl.a. has veksten i antall yngre tjenestemottakere ført til en vridning av ressursbruken i omsorgstjenestene mot hjemmebaserte tjenester og bort fra tradisjonelle institusjonstjenester. I 2014 gikk 54,6 pst. av kommunenes brutto driftsutgifter til omsorgstjenestene til tjenester til hjemmeboende, inkludert aktiviserings- og servicetjenester. De kommunale omsorgstjenestene utførte om lag 134 300 årsverk i 2014. Antall årsverk økte i 2014 med om lag 1600.

5.3 Primærhelsetjeneste

I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå utgjorde kommunenes brutto driftsutgifter til helsetjenester om lag 15 mrd. kroner i 2014. I tillegg dekkes om lag 6,6 mrd. kroner til helsetjenester i kommunen til bl.a. allmennlege-, fysioterapi-, kiropraktor og jordmortjenester gjennom statlige trygderefusjoner. De fleste av utgiftene går til diagnostisering, behandling, habilitering og rehabilitering i kommunene, i tillegg kommer utgifter til forebyggende helsearbeid.

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2014 viser en positiv årsverksutvikling i de kommunale helsetjenestene.

Det er betydelige mangler i kunnskapsgrunnlaget for de kommunale helsetjenestene. Mangelen på gode data fra kommunenes helsetjenester gjør at nasjonale myndigheter, kommuneledelsen og fagpersoner i tjenestene ikke har nødvendig kunnskap for å utvikle gode og trygge tjenester. Det arbeides derfor med å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Registeret vil være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning.

5.4 Tannhelsetjeneste

Om lag 1 070 000 personer ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2014. Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester utgjorde om lag 3,3 mrd. kroner. I tillegg ble det gitt i underkant av 2,2 mrd. kroner i statlig stønad over folketrygden til å dekke utgifter til tannbehandling.

5.5 Spesialisthelsetjeneste

I følge Helsedirektoratets rapport Samdata – Spesialisthelsetjenesten 2014 var de samlede driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten om lag 128 mrd. kroner inkl. kapitalkostnader og pensjonskostnader i 2014. Kostnadene (målt i faste priser) har økt med 3,4 pst. sammenliknet med 2013. Antall årsverk var om lag 105 000 for spesialisthelsetjenesten totalt i 2014, dvs. en økning på 2,6 pst. fra 2013. Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. I underkant av 2,5 millioner unike pasienter hadde én eller flere kontakter med spesialisthelsetjenesten. Tallet inkluderer både alle sektorer og avtalespesialister. Det var om lag 810 000 døgnopphold, 211 000 kirurgiske dagbehandlinger og i underkant av 5,6 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2014. I underkant av 1,86 mill. pasienter hadde minst én kontakt ved somatiske sykehus. Tilsvarende tall innen psykisk helsevern voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling var hhv. om lag 178 000 og 31 000 pasienter. I overkant av 57 000 pasienter hadde minst én kontakt ved psykisk helsevern barn og unge i 2014.

Gjennomsnittlig ventetid til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, inkl. psykisk helse og rusbehandling, var 72 dager i 2014. Ventetiden er redusert med 2 dager sammenliknet med 2013. Det var om lag 1,4 mill. nyhenviste til spesialisthelsetjenesten i 2014. Dette er en økning på 2,1 pst. sammenliknet med 2013.

5.6 Legemidler

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det solgt legemidler med markedsføringstillatelse for vel 22 mrd. kroner i 2014. Sammenliknet med 2013 har omsetningen av legemidler til mennesker økt med 8,9 pst. Det offentlige dekker, enten gjennom helseforetak eller folketrygd, om lag to tredeler av disse legemiddelkostnadene.