Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Regjeringen la våren 2015 fram en ny folkehelsemelding, Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014–2015). Meldingen ble behandlet i Stortinget 16.06.2015, jf. Innst. 380 S (2014–2015). Meldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken som det var tverrpolitisk enighet om da Stortinget behandlet Meld. St. 34 (2012–2013), jf. Innst. 478 S (2012–2013). Regjeringen har valgt å legge hovedvekten på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som den mener krever nye løsninger. Dette omfatter psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og aktive eldre. Det er videre lagt vekt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge.

Psykiske helseproblemer er blant de største folkehelseutfordringene vi har i dag og sosiale forskjellene i forekomst av psykiske helseproblemer er store. Regjeringen vil derfor legge mer vekt på forhold som har betydning for den psykiske helsen, som sosiale nettverk, sosial støtte, mestring og trivsel. Kommunen og lokalmiljøet er en satsingsarena for utvikling av tverrfaglig innsats og tiltak. For det andre vil regjeringen satse på aktive eldre. Det er et mål at eldre som selv ønsker det skal få mulighet til å delta i arbeidslivet. Når levealderen øker, er det nødvendig å legge til rette for god helse i eldre år. Helsefremmende livsstil med bl.a. fysisk aktivitet, god ernæring og sosial aktivitet er viktig for å stå i jobb og holde seg funksjonsfrisk. For det tredje vil regjeringen gi arbeidet med livsstilssykdommer en ny og mer positiv vinkling. Livsstilsykdommer har stor betydning for folkehelsen, og det forebyggende arbeidet mot disse sykdommene må styrkes. Regjeringen vil legge vekt på positiv motivasjon i kombinasjon med tiltak som gjør det lettere for den enkelte å ta de sunne valgene. Tiltak for bedre folkehelse må også veies opp mot enkeltmenneskets valgfrihet. Dette dreier seg om forholdet mellom den enkeltes selvbestemmelse og samfunnsrettede tiltak, og hvordan politikken i større grad kan innrettes slik at den fremmer den enkeltes muligheter for livsutfoldelse.

De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er at:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

  • befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

  • vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Levealder er et godt mål på helsesituasjonen i befolkningen, og må ses i sammenheng med de andre målene. Målet om å øke forventet levealder skal først og fremst nås ved å redusere for tidlig død og ved å utjevne sosiale helseforskjeller i helse og levealder. Innsatsen må rettes inn mot forutsetningene for et langt liv med god helse.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. De globale målene for risikofaktorer som er relevante for folkehelsepolitikken er:

  • stoppe økningen i diabetes og overvekt

  • minst 10 pst. reduksjon av skadelig bruk av alkohol

  • 10 pst. reduksjon av forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet

  • 30 pst. reduksjon i forekomst av tobakksforbruk

  • 25 pst. reduksjon av forekomst av forhøyet blodtrykk

  • 30 pst. reduksjon i gjennomsnittlig inntak av salt eller natrium

Regjeringen vil legge målene til grunn for utviklingen av nasjonal politikk og styrke innsatsen på tvers av sektorer for en mer helsevennlig livsstil. Målene må tilpasses nasjonale forhold, og det er spesielt behov for å supplere med mål som fanger opp helsefremmende faktorer som godt kosthold, gode måltidsvaner og daglig fysisk aktivitet som kilde til overskudd og livsglede.

Samarbeid med og understøttelse av kommunesektoren er viktig for å utvikle og sette i verk folkehelsepolitikken. Den nasjonale politikken skal støtte opp om folkehelsearbeidet lokalt og regionalt og sørge for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser.

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse om folkehelsearbeid. Undersøkelsen omfatter perioden fra og med 2012 til og med januar 2015. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid er systematisk og langsiktig, og i hvilken utstrekning de statlige virkemidlene understøtter folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet:

  • legger til rette for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak, både gjennom forskning og ved formidling av erfaringsbasert kunnskap i kommunene.

  • bidrar med tettere oppfølging og tiltak som understøtter det lokale og regionale folkehelsearbeidet, særlig overfor kommuner som er kommet kort i det systematiske arbeidet.

  • styrker arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer, bl.a. gjennom å synliggjøre helsekonsekvenser og legge til rette for at sektormyndigheter utenfor helse i større grad deltar i folkehelsearbeidet.

Anbefalingene fra Riksrevisjonen er i tråd med de utfordringene som er beskrevet i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Regjeringen vil derfor legge vekt på å styrke kunnskaps-grunnlaget, bistå til implementeringen av folkehelseloven i kommunene og styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer.

Regjeringen vil bl.a. trappe opp innsatsen og videreutvikle nasjonale tiltak for å støtte det lokale folkehelsearbeidet gjennom sterkere faglig støtte til kommunen og videreutvikling av arbeidet med å spre metoder og verktøy. Dette blir fulgt opp bl.a. gjennom etatsstyringen av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet skal bl.a. videreutvikle veiviserne i lokalt folkehelsearbeid, som praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid, for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk. Meldingen varsler også at vi vil bygge opp kunnskap om implementering i kommunene og legge til rette for mer systematisk evaluering av tiltak og formidling av god praksis.

Regjeringen vil fastsette sektorvise indikatorer for å følge utviklingen i folkehelsepolitikken. Skal det være mulig å tilpasse den nasjonale politikken til nye utfordringer, er det behov for indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen av forhold som har stor betydning for befolkningens helse. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle slike indikatorer i nært samarbeid med andre statlige direktorater og fagmiljøer.

I forbindelse med revisjon av utredningsinstruksen skal Helse- og omsorgsdepartementet gi ut en veileder om oppfølging av instruksens krav om vurdering av konsekvenser for befolkningens helse og sosiale helseforskjeller.

6.1 Utjevning av levekår og sosial inkludering

Befolkningens helse og sosiale forskjeller i helse henger nært sammen med velferdsutvikling og forskjeller i levekår og inntekt. Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er gode barnehager og skoler som utjevner sosiale forskjeller og et åpent og inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Høy sysselsetting, universelle velferdsordninger og et godt utbygd utdanningssystem har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Til tross for høy sysselsetting og godt utbygde velferdsordninger, er det mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer pga. dårlig økonomi eller dårlige levekår. Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor. Regjeringen vil tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Dette innebærer bl.a. å sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter.

Regjeringen vil arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet, arbeide videre for et universelt utformet samfunn og legge vekt på universell utforming innen IKT. Høsten 2015 legger regjeringen fram en ny handlingsplan for universell utforming.

Grunnleggende økonomisk og sosial trygghet

Norge har små inntektsforskjeller sammenliknet med andre OECD-land. Målt med Gini-koeffisienten, som er det mest brukte målet på inntektsulikhet internasjonalt, har Norge de nest minste inntektsforskjellene. Gini-koeffisienten går fra 0 til 1, der 0 er absolutt likhet (alle tjener like mye) og 1 absolutt ulikhet (1 person har all inntekt). Norge, Island og Danmark har en Gini-koeffisient på omkring 0,25, mens Finland og Sverige ligger noe høyere på hhv. 0,26 og 0,27. Bare Slovenias Gini-koeffisient på 0,245 er lavere enn Norges. I den andre enden av skalaen finner vi land som USA og Chile på omkring 0,4 og 0,5.

Selv om inntektsforskjellene er små, er det noen som har så lav inntekt og levestandard at dette begrenser deres muligheter for fullverdig deltakelse i samfunnet. En mye brukt indikator for hvor mange som er utsatt for fattigdom, er andelen med inntekt under et gitt nivå (vanligvis 60 pst. eller 50 pst. av medianinntekten). Andelen i Norge med vedvarende lavinntekt har gått kraftig ned blant de eldre de siste årene, men steget i de fleste andre aldersgrupper (se figur). Nesten 9 pst. av barn under 18 år bor i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen barn i lavinntektsfamilier ble fordoblet i perioden 1997–2009, blant disse er det en stor andel enslige forsørgere. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av fattige under 18 år.

Særlig bekymringsfullt er det at andelen og antallet barn (under 18) som lever i lavinntektshushold øker:

Figur 6.1 Andel personer med vedvarende lavinntekt målt som gjennomsnittsinntekt over en treårsperiode under lavinntektsgrensen satt ved 60 pst. av medianinntekten. Aldersgrupper. Pst. (aleneboende studenter utelatt).

Figur 6.1 Andel personer med vedvarende lavinntekt målt som gjennomsnittsinntekt over en treårsperiode under lavinntektsgrensen satt ved 60 pst. av medianinntekten. Aldersgrupper. Pst. (aleneboende studenter utelatt).

Regjeringen la våren 2015 fram en strategi mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom, for perioden 2015–2017. Strategien inneholder 64 tiltak og formålet med strategien er todelt. Den prioriterer økt forebyggende innsats for å motvirke at fattigdom går i arv fra foreldre og barn. I tillegg inneholder den en rekke tiltak som skal dempe negative konsekvenser for barn og ungdom som vokser opp i fattigdom. Strategien er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Gjelden i befolkningen er i ferd med å øke. Fra 2005 til 2013 økte andelen husholdninger med gjeld minst tre ganger større enn samlet inntekt fra 10,7 pst. til 15,8 pst.

Folketrygden skal gi økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt og kompensere for særlige utgifter ved bl.a. arbeidsløshet, aleneomsorg for barn, sykdom og uførhet. Samtidig skal trygdeordningene bidra til utjevning av inntekt og levekår og hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv. Deltakelse i arbeidslivet gir for de fleste en betydelig velferdsgevinst. Arbeid er også det viktigste for å unngå fattigdom og sosial eksklusjon. Høy sysselsetting gir samfunnet verdiskaping og et trygt økonomisk grunnlag for velferden.

Sosial boligpolitikk

Visjonen for det boligsosiale arbeidet er at alle skal bo godt og trygt. Regjeringen vil forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra.

Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, men staten må bidra. Selv om de aller fleste bor svært godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Dårlige boforhold eller bostedsløshet kan ha store negative konsekvenser for helse og livskvalitet. Det blir vanskeligere å ta imot og ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. En utrygg bosituasjon kan hindre integrering, og gjøre veien til kriminalitet, rusproblemer og psykiske vansker kortere. Særlig alvorlig er det når boligen og bomiljøet virker negativt på oppvekstvilkårene for barn og unge.

Nytenkning og oppmerksomhet på samfunnsplanlegging som virkemiddel er nødvendig for å forebygge og redusere opphoping av levekårsutfordringer i enkelte områder.

Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i 2014 fram en nasjonal strategi om boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Strategien retter en særlig innsats mot barnefamilier og unge.

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet og vil fremme en ny opptrappingsplan for rusfeltet, som en egen proposisjon høsten 2015 med en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. Et sentralt mål i planen vil være å bidra til at flere rusavhengige får et bedre sted å bo, i tråd med oppfølging av den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd (2014–2020), som understreker at det er en stor utfordring at mange kommuner disponerer for få egnede boliger til vanskeligstilte.

Tilknytning til arbeidslivet

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er et viktig mål for regjeringen. Aktiv deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for å bekjempe fattigdom, heve levestandarden og bedre livskvaliteten. Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet.

Å være i arbeid er som regel bra for helsen; arbeidet kan ha en verdi i seg selv gjennom læring og selvutvikling, sosial inkludering og fellesskap. Arbeid sikrer inntekt som muliggjør et selvstendig og forutsigbart liv. Yrkesaktive har gjennomgående bedre helse enn yrkespassive.

For å sikre en god og stabil arbeidslivstilknytning, er det viktig å sikre overgangen fra skole til arbeidslivet, og redusere frafallet i videregående skole. Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke grunnleggende ferdigheter og øke gjennomføringen i videregående opplæring.

Helsedirektoratet har etablert et indikatorsystem som følger med på innsatser i andre sektorer som har betydning for befolkningens helse. En indikator følger utviklingen i langtidsledighet fordelt på ulike yrkesgrupper. Trendene viser at langtidsledigheten har gått noe opp fra 2013 til 2014 i alle yrkesgrupper bortsett fra for ingeniør, IKT-fag og akademiske yrker. Regjeringens arbeid med å styrke omstillingen av norsk økonomi er viktig for å sikre fortsatt høy sysselsetting.

Når det gjelder overgang til arbeid eller trygdeytelser blant personer som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten med status nedsatt arbeidsevne 3. kvartal 2014, så har 29 pst. status som arbeidstaker og 33 pst. har status som ufør i 1. kvartal 2015. Det er et mål å forebygge langtidsledighet og uførepensjoner, og dette krever en samlet innsats fra både Arbeids- og velferdsetaten og helsesektoren.

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et viktig virkemiddel for å oppnå overordnede mål i arbeids- og sosialpolitikken. Avtalen er inngått mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet, og nåværende avtale gjelder ut 2018. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid har fått økt vekt i denne avtalen i forhold til tidligere, og det nye overordnede målet til avtalen er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefraværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Det er fastsatt tre delmål: reduksjon i sykefraværet med 20 pst. i forhold til nivået i andre kvartal 2001, hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og forlenget yrkesaktivitet etter fylte 50 år.

Avtalen bygger på en felles erkjennelse av at aktivitet gjennom arbeid fremmer helse og at tidlig iverksetting av aktive tiltak vil kunne forebygge frafall fra arbeid. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for et inkluderende arbeidsliv. Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet hvor tillitsvalgte, arbeidstakere og arbeidsgivere har satt seg felles mål, og hvor myndighetene bidrar med støttende tiltak for å nå disse målene.

6.2 Trygge oppvekstsvilkår

Målet er at alle barn og unge skal ha like muligheter til god helse uavhengig av foreldres økonomi, utdanning, etnisk og geografisk tilhørighet. Det skal legges til rette for gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å styrke foreldrenes kompetanse, videreutvikle kvalitet på barnehager og skoler, videreutvikle og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og sikre bedre samhandling mellom tjenestene. Satsingen på det forebyggende arbeidet til familievernet vil fortsette i 2016.

Ungdata er et system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det primære målet med undersøkelsene er å utvikle lokal kunnskap om ungdoms oppvekst- og levekår, samt å få bred oversikt over levevaner og helsetilstanden til ungdom lokalt. En oversikt per april 2015 viser at Ungdata er gjennomført i 344 av Norges 429 kommuner og i tre fylkeskommuner (Nordland, Vestfold og Finnmark). Våren 2015 gjennomføres Ungdata i 104 kommuner og to fylkeskommuner.

Ungdata viser at 9 av 10 elever trives på skolen. Samtidig er det drøyt 4 pst. av skoleelevene som opplever mobbing to eller flere ganger i måneden og langt flere opplever krenkelser. Å bli utsatt for mobbing kan ha svært negative konsekvenser både for skoleprestasjoner og psykisk helse. Barn og unges mestring i skolen har sammenheng med familiebakgrunn og sosiale forhold. Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt har bedre skoleresultater.

Det er en betydelig andel som ikke fullfører videregående opplæring; kun halvparten av guttene fullfører på normert tid, mens 65 pst. av jentene gjør det.

Foresattes økonomiske rammer er viktig for barns oppvekst. Å være fattig i Norge handler bl.a. om at man ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre. Å falle utenfor pga. økonomiske og sosiale ressurser kan være ekstra vanskelig i et samfunn som er preget av forventninger om å lykkes på mange arenaer. I 2014 trådte flere endringer i barnevernloven i kraft som skal sikre god kvalitet i barnevernet gjennom krav til rettssikkerhet, forsvarlighet og medvirkning. De fleste barneverntiltakene handler om å styrke foreldreferdigheter.

Bedre tverrfaglig innsats (BTI) har siden 2012 tilpasset den systematiske tverrfaglige samhandlingsmodellen til norsk i samarbeid med 8 kommuner og regionale kompetansesentre på rusfeltet. I 2014 ble det opprettet en ny tilskuddsordning, som kommuner kunne søke på med støtte til å utvikle lokal samhandling om barn, unge og foresatte som trenger ekstra innsats. 41 kommuner søkte og 29 fikk tilskudd. Den norske versjonen av BTI blir ferdigstilt i løpet av 2015.

Regjeringen har styrket innsatsen for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, og for at de som blir utsatt for vold og overgrep skal få god hjelp og behandling. Det har blitt utarbeidet en ny tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut (2014–2017) inneholder 43 tiltak. Planen er resultat av ett tett samarbeid mellom Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Bufdir har fått i oppdrag å iverksette tiltakene i planen og koordinere samarbeidet med andre aktører. Regjeringen vil i 2016 følge opp vedtaket fra Stortinget om å fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. Innst. 315 S (2014–2015). Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut vil være et godt utgangspunkt for opptrappingsplanen, i tillegg til forslagene som ble fremmet i innstillingen. Helsedirektoratet skal bidra med tverrsektorielle innsatser for å styrke regjeringens tiltaksplan En god barndom varer livet ut (2014–2017).

6.3 Helsevennlig arbeidsliv

Forhold ved arbeidsplassen kan påvirke helse både i positiv og negativ retning. Generelt har norske yrkesaktive et godt arbeidsmiljø, og utviklingen i norsk arbeidsliv er god. Likevel gjenstår det utfordringer med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Deler av arbeidslivet er preget av høyt langtidssykefravær, frafall og utstøting, og enkelte bransjer er preget av useriøsitet og økende alvorlig arbeidslivskriminalitet.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (Noa) er en avdeling under Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som arbeider for å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet som grunnlag for utforming av politikk, strategier og prioriteringer på nasjonalt nivå, bransje- og virksomhetsnivå. De legger med jevne mellomrom fram en samlet og omfattende oversikt over arbeidsmiljø- og arbeidshelsetilstanden i norsk arbeidsliv, hvor status og utviklingstrekk skal belyses.

Arbeidet mot sosial dumping videreføres bl.a. gjennom styrking av Arbeidstilsynet, videre satsing på treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer og tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

For å bekjempe den økende arbeidslivskriminaliteten har regjeringen forsterket samarbeidet mellom offentlige kontroll- og tilsynsetater. Regjeringen lanserte i 2015 sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Se Prop. 1 S (2015–2016) Arbeids- og sosialdepartementet for nærmere omtale.

Helsedirektoratet utvikler og implementerer intervensjoner rettet mot helseatferd på arbeidsplassen. I desember 2014 lanserte Helsedirektoratet Nasjonale anbefalinger for mat og drikke i arbeidslivet. Anbefalingene bygger på Helsedirektoratets kostråd. Videre samarbeider Helsedirektoratet med aktørene i arbeidslivsektoren for å få økt kunnskap om fysisk aktivitet og stillesitting.

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Vest Stavanger og Universitetet i Stavanger har på oppdrag fra Helsedirektoratet satt i gang en effektstudie av tidlig intervensjonsverktøy som skal redusere risikofylt alkoholkonsum i arbeidslivet. Om lag 10 000 arbeidstakere inkluderes i studien. Resultatene forventes å foreligge ved utgangen av 2016.

Statens institutt for rusmiddelforskning gjennomfører en større befolkningsundersøkelse som strekker seg over fire år. Undersøkelsen skal bl.a. kartlegge alkoholbruk i arbeidssammenheng, alkoholrelatert sykefravær og yteevne og kostnader i arbeidslivet. Studien vil også se på alkoholkultur, regulering og hånderting av problemer knyttet til alkohol på arbeidsplassen. De første resultatene forventes å komme i 2016.

6.4 Psykisk helse og livskvalitet

Regjeringen har som mål å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det betyr å legge mer vekt på forhold som påvirker psykisk helse og livskvalitet. Det er nødvendig å se ut over helsetjenesten, f.eks. gjelder dette levekår, barnehager, skole- og læringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, boligforhold, frivillig deltakelse og forhold i nærmiljø og lokalsamfunn. I tillegg er det behov for å styrke det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og samarbeidet med familievernet og barnevernet for å sikre at flere får hjelp tidlig.

God psykisk helse er en ressurs for den enkelte og for samfunnet. I følge Folkehelserapporten 2014 har Norge sammen med de andre nordiske landene høyest livskvalitet i verden. Dette gjelder både voksne og ungdom. De siste årene har undersøkelser vist at unge mennesker, og spesielt jenter, rapporterer at de opplever stress, press og bekymring for framtiden. Angstlidelser og alvorlig depresjon er blant de fem viktigste årsakene til år levd med helsetap. Personer med psykiske lidelser har høyere forekomst av somatiske sykdommer enn befolkningen for øvrig. Det er store sosiale forskjeller i psykisk helse i befolkningen. Grupper med lang utdanning har færre psykiske plager, er mer tilfreds med livet og har mer sosial støtte enn grupper med kort utdanning. I enkelte innvandrergrupper er forekomsten av psykiske plager og lidelser høyere enn i resten av befolkningen.

Helsedirektoratet bygger opp kompetanse på området. Dette innebærer et samarbeid med Folkehelseinstituttet og SSB om måling av befolkningens livskvalitet og utvikling av relevante indikatorer på sosial støtte, deltakelse og livskvalitet. Det utvikles kompetansestøtte til kommunene, samt en rapportserie om livskvalitet og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet samarbeider om hvordan psykisk helse og trivsel kan ses som del av skolens kjernevirksomhet.

Helsedirektoratets arbeid med utbygging av lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene og opprustning av kompetanse på psykisk helse blant helsepersonell videreføres, i lys av ny folkehelsemelding.

Frivillighet

Frivillig innsats skaper identitet, tilhørighet og levende lokalsamfunn som bidrar til god folkehelse. Det er et stort behov og potensial for å ta i bruk samfunnets frivillige ressurser for å beholde og utvikle et godt velferdssamfunn. På denne bakgrunn har Helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap med Frivillighet Norge og KS utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal bidra til å rekruttere og beholde frivillige i alle aldre for å motvirke ensomhet og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, frivillighetssentraler, frivillige enkeltpersoner og kommunen. Strategien er nærmere omtalt under programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene.

Frivillig innsats spiller en avgjørende rolle for å motvirke ensomhet. Mobilisering mot ensomhet handler om å fremme helse gjennom sosialt felleskap, møteplasser og deltakelse. Se nærmere omtale under kap. 714, post. 79.

6.5 Aktive eldre

I Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen varsler Regjeringen at den vil fremme en strategi for en moderne eldrepolitikk. Med flere eldre i befolkningen, og hvor de fleste lever lenger med god helse, er det nødvendig at alle sektorer bidrar til å skape en samfunn hvor eldre kan leve aktive liv. Det er viktig for samfunnets bærekraft, og for den enkeltes helse og trivsel. Strategien skal bidra til holdningsendring om eldre menneskers rolle i arbeids- og samfunnsliv. Vi må endre etablerte tankemønstre og sektorene skal utfordres til å se muligheter, og ikke begrensninger, som flere eldre gir.

At levealderen øker i store deler av befolkningen og at antallet eldre i forhold til yngre øker, er et utviklingstrekk som berører og får konsekvenser for samfunnsutviklingen. Selv med relativt høye fødselstall og innvandring i Norge, øker andelen eldre i befolkningen. Gjennomsnittlig levealder øker, og flere mennesker lever lenger. En gjennomsnittlig norsk 65-åring vil i dag ha 15–20 funksjonsfriske år foran seg.

Aktive eldre handler også om likestilling og om å bekjempe aldersdiskriminering. Regjeringen vil at flere eldre skal kunne arbeide lenger og har bl.a. økt aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Det er like viktig å ta tak i holdninger, utvikle en mer treffsikker seniorpolitikk og legge mer vekt på forhold som kompetanseutvikling og fleksible karriereløp. Betydningen av et universelt utformet samfunn forsterkes av at vi blir flere eldre. God og menneskevennlig utforming og tilgjengelighet i boliger, arbeidsplasser, offentlige møteplasser og –bygg, transport, mv. har store ringvirkninger.

Utviklingen av teknologiske hjelpemidler har også bidratt til å utvikle nye produkter som kommer alle til gode. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet vil sammen med Helse- og omsorgsdepartementet igangsette en utredning som skal vise hvordan vi kan bidra til et samfunn med like muligheter for alle. Sivilsamfunn og frivillig sektor vil få økt betydning for å bidra til aktive eldre. Mange eldre mennesker vil ha stor glede av å delta i frivillig arbeid. Regjeringen vil bl.a. styrke frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren. Flere eldre lever alene og mange erfarer ensomhet. Å få flere med på sosiale og fysiske aktiviteter vil ha stor effekt, og Helse- og omsorgsdepartementet vil samarbeide med frivillig sektor om dette. Strategien skal bidra til mer vektlegging av helsefremmende og forebyggende arbeid. Å bidra til at eldre mennesker er aktive, kan mestre hverdagen og være selvstendige så lenge som mulig, vil forebygge helseproblemer og utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. En passiv pensjonisttilværelse over mange år er ikke helsefremmende. Det blir viktig å få mer kunnskap om aldringen av samfunnet, om eldres helse, og om sammenhengene mellom aktivitet og helse. Norge vil bl.a. vurdere å slutte seg til Active Ageing Index som vil belyse styrker og utfordringer om situasjonen for eldre i Norge på områder som arbeidsliv, sosial deltakelse, helse- og økonomiske trygghet. En moderne eldrepolitikk vil handle om dagens, men også morgendagens eldre. Dagens 50- og 60-åringer vil møte aldringen med andre ressurser og forventninger enn tidligere generasjoner, og vil ha større muligheter til å være aktive. Med en demografisk utvikling hvor vi blir flere eldre, vil aktive eldre også være viktig for å kunne bevare velferdssamfunnet også for neste generasjoner. En samfunnsutvikling for aktive eldre angår derfor både yngre og eldre generasjoner. Det tas sikte på at strategien skal fremmes i løpet av 2015.

6.6 Helsevennlige valg

Regjeringen vil gjøre det enklere å velge sunt og legge til rette for at hensynet til liv og helse i større grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen. Følgende prinsipper skal legges til grunn for arbeidet med å fremme helsevennlige valg:

  • Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig.

  • Barn og unge skal beskyttes særskilt, jf. barnekonvensjonen.

  • Folkehelsemål skal samordnes med andre sentrale samfunnsmål, som f.eks. klima, miljø, kunnskap og arbeid.

  • Innsats skal rettes inn for å styrke den enkeltes mestringsevne. Virkemidler skal brukes effektivt.

Barn er mer sårbare enn voksne og ofte ikke i stand til å ta informerte valg eller overskue konsekvensene av valgene. Både helseforhold, erfaringer og vaner fra oppveksten kan få konsekvenser for resten av livet. FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) gir barn og unge rett til beskyttelse, medbestemmelse og medvirkning. Det omfatter beskyttelse mot vold, rus, overgrep og omsorgssvikt, men også mot å utvikle helseskadelig atferd knyttet til tobakk, kosthold, alkohol og fysisk inaktivitet.

Kosthold og ernæring

De største utfordringene på kostholdsområdet framover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk og å redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker. Kun en fjerdedel av befolkningen følger kostrådene om å spise nok frukt og grønnsaker, fullkorn og fet fisk.

Arbeidet med å forebygge ikke-smittsomme sykdommer ses i sammenheng med Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan for å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) 2013–2020, hvor fire av ni mål og 12 av 25 indikatorer er relatert til kosthold.

Arbeid med en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen vil pågå i 2016. Planen vil synliggjøre og konkretisere tiltakene i Folkehelsemeldingene Meld. St. 34 (2012–2013) og Meld. St. 19 (2014–2015) og andre relevante strategier og planer. Den vil videre bli basert på Verdens helseorganisasjons evaluering av handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) og Helsedirektoratets sluttrapport om denne handlingsplanen. I tillegg vil internasjonale forpliktelser overfor EU og Verdens helseorganisasjon bli vektlagt.

Helsedirektoratet og Mattilsynet har siden 1990-årene samarbeidet om et felles system for overvåking av mat- og kosthold. Dataene brukes til utforming og evaluering av ernæringspolitikken, i folkehelsestatistikk og i risikovurderinger i regi av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Deler av Helsedirektoratets oppgaver i dette arbeidet er fra 2016 overført til Folkehelseinstituttet.

Helse- og omsorgsministeren har etablert en egen næringslivsgruppe på matområdet som drøfter utfordringer og tiltak som kan gjennomføres i næringen. Sentrale tema for denne gruppen er reduksjon av salt, sukker og mettet fett i matvarene, samt utnytte potensialet i merkeordningen Nøkkelhullet og legge til rette for at det skal være enkelt å velge sunt.

Helsedirektoratet har startet implementering av en tiltaksplan for å redusere saltinntaket i befolkningen.

Helsedirektoratet har utviklet anbefalinger og verktøy for å stimulere kantiner/mattilbud i arbeidslivet og serveringsmarkedet for øvrig til sunnere mat- og drikketilbud. Det er også utviklet materiell om tips til forbrukere som handler mat på farten.

Bransjens system for selvregulering av markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge skal evalueres i 2016.

Merkeordningen Nøkkelhullet er nylig revidert og nye og strengere kriterier trådte i kraft 1. mars 2015. I følge Norsk Spisefakta brukes merket uavhengig av sosial tilhørighet, utdanning og bosted. Ny matinformasjonsforskrift er gjennomført i norsk regelverk med virkning fra 13. desember 2014. Kravet om merking med obligatorisk næringsdeklarasjon på ferdigpakkede mat- og drikkevarer trer i kraft 13. desember 2016.

I 2014 ble anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet revidert. Disse er basert på nordiske anbefalinger (Nordic Nutrition Recommendations). I en tid med mange ulike kostholdsråd i media, er det avgjørende med kontinuerlig og tydelig kommunikasjon om helsemyndighetenes anbefalinger. Satsingen Små grep, stor forskjell videreføres med særlig oppmerksomhet på salt. Norge deltar også i nordisk samarbeid om kommunikasjon om salt.

Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell videreføres og videreutvikles.

Det er viktig at elevene får i seg mat i løpet av skoledagen, og måltidene er også en viktig sosial arena. Kartlegging fra 2013 viser at så mange som 60 pst. av elever på femte til sjuende trinn får mindre enn 20 minutters spisetid. Det er satt i gang et utredningsarbeid for å se på hvordan ulike aktører kan samarbeide og hvordan ressurser kan ses mer i sammenheng og støtte opp under lokale tiltak for å tilrettelegge for gode måltider i skolen. Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet legges til grunn.

Abonnementsordningen Skolefrukt ble fra skolestart 2014 utvidet til å omfatte også skoler med ungdomstrinn. Totalt er det 11 pst. av elevene i grunnskolen som deltar i skolefruktordningen, for rene ungdomsskoler er deltakelsen 4 pst. Se for øvrig kap. 714, post 74. Ordningen gjennomgås for å se på alternative måter å øke inntaket av frukt og grønt i hele grunnskolen, og vurderes endret fra høsten 2016 med bakgrunn i nevnte utredningsarbeid om skolemåltidet.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal bidra til å styrke arbeidet innen dette feltet i barnehager og skoler og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten bl.a. gjennom å samle og formidle kunnskap og erfaringer. Senteret arbeider høsten 2015 med å samle erfaringer og eksempler fra organisering av måltider og skolen, og bidrar i Helsedirektoratets arbeid med å implementere nye anbefalinger for skolemåltidet.

Frisklivssentralene er viktige arenaer for å nå ut med kostholdsinformasjon til personer med risiko for utvikling av sykdom eller med allerede etablert sykdom. Helsedirektoratets Bra Mat-kurs er et nyttig verktøy for å formidle generelle kostholdsråd til brukere. I 2014 ble det gjennomført tre kurslederkurs i regi av Helsedirektoratet, hhv. i Oslo, Finnmark og i Rogaland. Bra Mat-konseptet skal vurderes i sammenheng med arbeidet for å styrke befolkningens kunnskap om praktisk matlaging.

Amming er et viktig helsefremmende tiltak og kan også bidra til å forebygge ikke-smittsomme sykdommer, både hos mor og barn. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, som er en revisjon av Anbefalinger for spedbarnsernæring fra 2001, publiseres i 2015. Et mål er å øke andelen barn som ammes og fullammes. Ulike implementeringstiltak vil gjennomføres i 2015–16, inkludert revisjon av Mat for spedbarn til foreldre.

Høsten 2013 ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse om amming og noen andre sentrale forhold ved spedbarnskosten. Resultatene viser at en stor andel av spedbarna fullammes og ammes, men sammenliknet med tidligere data (Spedkost 2006–2007) er det færre som ammes i andre levehalvår.

Fysisk aktivitet

Gjennom positiv motivering og bruk av strukturelle virkemidler i en rekke samfunnssektorer vil regjeringen gjøre det enklere å være fysisk aktiv i fritiden og i dagliglivet, jf. Meld. St. 19 (2014–2015). For personer som er fysisk inaktive, vil selv en liten økning i aktivitetsnivå gi en betydelig helsegevinst. Målet er å redusere utilstrekkelig fysisk aktivitet med 10 pst. innen 2025.

Over 2,5 millioner voksne er for lite fysisk aktive. Samfunnsutviklingen har ført til at fysisk aktivitet som tidligere var en naturlig del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. Vi ser tendenser til økt polarisering med et økende segment som trener mye og en stor andel som beveger seg lite. Økt trening og mosjon på fritiden de siste tiårene i deler av befolkningen kompenserer ikke for sterkt redusert hverdagsaktivitet hos de fleste. Nye nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting ble lansert i 2014.

Objektivt registrert fysisk aktivitet fra nasjonale tverrsnittstudier viser en økning med 3 pst. i det totale aktivitetsnivået blant voksne i løpet av dagen fra 2008/2009–2014/2015. Andelen aktivitet av moderat eller høy intensitet økte med 10 pst. i seksårsperioden. Likevel oppfyller kun 32 pst. blant voksne og eldre minimumsanbefalingene om 150 minutter moderat fysisk aktivitet ukentlig, eller 75 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. 34 pst. av kvinnene i aldersgruppen 35–49 år oppfyller minimumsanbefalingene sammenliknet med 27 pst. av mennene. Det er sosiale forskjeller i fysisk aktivitet blant voksne. 39 pst. av dem med minst fire års høgskole- eller universitetsutdanning oppfyller anbefalingene sammenliknet med 22 pst. av dem med grunnskole som høyest fullførte utdanning. Aktivitetsnivået blant barn og unge reduseres kraftig fra seks til femtenårsalder. Rundt 90 pst. av seksåringene er moderat fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. I niårsalderen er de fleste gutter fortsatt fysisk aktive i tråd med anbefalingene, mens det bare gjelder for 70 pst. av jentene. Blant femtenåringene er andelen fysisk aktive redusert til omtrent halvparten.

Stillesitting registrert med aktivitetsmåler viser at inaktiv tid per dag øker i gjennomsnitt med 17 minutter for hvert år fra seksårsalder opp til femtenårsalderen. En sammenlikning av data fra 2005/2006 med data fra 2011 viser at tiden som brukes i ro øker blant niåringer og 15-åringer. I kartleggingen av stillesitting blant voksne og eldre viser objektive mål at kvinner og menn i snitt er i ro omtrent 62 pst. av våken tid.

Kampanjen Dine30 – hver bevegelse teller startet våren 2014 og er gjennomført i et samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner og kommersielle aktører. Kunnskapsformidling og positiv informasjon, tilrettelegging og inspirasjon til økt hverdagsaktivitet er basert på nye anbefalinger for fysisk aktivitet og sittestilling vektlagt. Bevegelsesglede og mestring, og det å være en positiv motvekt til kroppsfokus og ekstreme treningsmetoder vil framover stå sentralt. Helsedirektoratet viderefører kampanjen i 2016, jf. kap. 714, post 21. Samtidig videreføres samarbeid med vegmyndigheter og frivillige organisasjoner om kommunikasjonstiltak knyttet til aktiv og trygg transport.

Daglig fysisk aktivitet i skolen er viktig for læring og konsentrasjon, trivsel og helse. Fysisk aktivitet må derfor være en naturlig del av sentrale oppvekstarenaer som barnehage, skole og nærmiljø, samtidig som fritidstilbud og nærmiljøer må gi muligheter for både organisert og spontan lek og fysisk utfoldelse.

Et prosjekt i bydel Grorud om mer fysisk aktivitet i barnehager med støtte fra Helsedirektoratet, er gjennomført med gode resultater i perioden 2013–2015. Det er innført felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet og idrettspedagoger er ansatt i de kommunale barnehagene. Andelen av barna som er fysisk aktive minst 60 minutter fysisk aktivitet daglig økte fra 16 pst. i 2013 til 56 pst. i 2015.

Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. I Folkehelsemeldingen varsles iverksetting av et treårig forsøk med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet på ungdomstrinnet der behovet for fysisk aktivitet er størst, og økt innsats for kunnskaps- og erfaringsformidling av god praksis.

Regjeringen mener det er nødvendig å skape et godt kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen, og vil derfor iverksette et forsøk med et utvalg ungdomsskoler der elevene vil få om lag fire timer fysisk aktivitet og kroppsøving i uken. Utfordringer i ulike deler av opplæringsløpet må møtes med egnede og alderstilpassede virkemidler. Forsøket gjennomføres som et forskningsprosjekt og innrettes slik at en best mulig kan studere virkningene av mer fysisk aktivitet og/eller mer kroppsøving på fysisk og psykisk helse, på læringsmiljø og læringsutbytte. Arbeidet med forsøket starter opp i 2015 med en forskningskartlegging som sammen med erfaringsbasert kunnskap og teori vil ligge til grunn for modeller som skal prøves ut i skoler fra skoleåret 2016–2017. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å sørge for gjennomføringen av forsøket i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Det vises til omtale under kap. 714, post 21.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet fikk i 2015 i oppdrag å samle, systematisere og formidle gode erfaringer og eksempler på hvordan både skoler og barnehager innenfor dagens regelverk kan arbeide for å sikre daglig lek og fysisk aktivitet for alle elevene og barna. Senteret har for øvrig blant sine kjerneoppgaver å samle og formidle kunnskap, erfaringer og god praksis om daglig fysisk aktivitet i skolen, samt å være en ressurs for fagene kroppsøving og mat og helse. Arbeidet fortsetter i 2016.

Kommunale frisklivssentraler har tilbud om individuelt tilpasset og gruppebasert fysisk aktivitet. De har oversikt over aktuelle aktivitetstilbud i nærmiljøet og samarbeider med frivillige organisasjoner, offentlige tjenester og private aktører som treningssentre om lavterskeltilbud for fysisk aktivitet og leder videre til disse når det er aktuelt. I Folkehelsemeldingen oppfordres det til samarbeid med private aktører om tilbud for mennesker som kan ha nytte av fysisk aktivitet og som trenger veiledning og aktiv oppfølging. Gode lavterskeltilbud er viktige for at mennesker som i utgangspunktet er fysisk inaktive skal finne tilbud som passer dem. Det vises til kap. 762, post 60.

Treningssenterbransjen er en viktig aktør for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen, og treningssentre benyttes i økende grad til trening og mosjon på fritiden – enten som hovedarena for trening eller som supplement til fotturer eller øvrig uteaktivitet som løping, sykling og skigåing. Treningssentrene har en kompetanse som gjør dem til en samarbeidspartner for den kommunale helse- og omsorgstjenesten om aktivitetstilbud under kyndig veiledning, som f.eks. funksjonell styrketrening eller gruppetrening med kjent fallforebyggende effekt. Ved samarbeid om, og eventuelt kjøp av slike tjenester, vil regelverket om offentlige anskaffelser komme til anvendelse.

Muligheter for fysisk aktivitet så vel i dagliglivet som i fritiden ivaretas i den generelle samfunns-, areal- og transportplanleggingen. Aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer og god tilgjengelighet til naturområder er sentralt for å fremme fysisk aktivitet gjennom hele livet. Sti- og løypenett og gode forbindelser til disse reduserer terskelen for bruk av natur, skog og kulturlandskap til rekreasjon, trening og avkopling. Samtidig fremmer god tilrettelegging for sykkel og gange aktiv transport på en trygg måte. Se 6.7 Miljø og helse.

Friluftslivets År ble markert i 2015. Gåing og sykling har fortsatt en særstilling som fritidsaktivitet i den norske befolkningen, og friluftsliv skårer høyest når folk blir spurt om hva de ønsker å gjøre mer av. Regjeringen vil samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for bedre folkehelse gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, og legge fram en ny stortingsmelding om friluftsliv. Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det skal kunne delta i fysisk aktivitet – og særlig senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Det skal legges bedre til rette for at funksjonshemmede og utviklingshemmede får anledning til å delta i idrettsaktivitet.

Tobakk

Røyking er fortsatt en av de viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død i Norge. Røyking fører hvert år til om lag 6600 dødsfall i Norge, tilsvarende 16 pst. av alle dødsfall. I gjennomsnitt taper hver person som døde av røyking 11 leveår, og om lag halvparten av storrøykerne dør før 70-årsalderen. Beregninger har vist at de totale samfunnskostnadene er svært høye. Å slutte å røyke er positivt for helsen uansett alder.

Som varslet i folkehelsemeldingen vil regjeringen legge mer vekt på tiltak for å gjøre tobakk mindre attraktivt for barn og unge og styrke arbeidet med hjelp til røykeslutt. Verdens helseorganisasjons globale mål for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer forutsetter minst 30 pst. reduksjon i forekomsten av tobakksbruk.

I 2014 røykte 13 pst. av befolkningen (16 til 74 år) daglig, mot 15 pst. i 2013, dvs. om lag 60 000 færre røykere. Blant unge (16 til 24 år) gikk andelen ned fra 7 til 5 pst, og dermed er målet i den nasjonale tobakksstrategien nådd to år før tiden. Det er store sosiale og geografiske forskjeller i røyking. Blant gravide røykte i 2014 om lag 7 pst. ved svangerskapets begynnelse, og om lag 4 pst. ved svangerskapets slutt, ned ett prosentpoeng fra året før. Vi har ikke tilsvarende tall for gravides bruk av snus. Ny forskning har påvist at snusbruk under svangerskap medfører stor helserisiko for fosteret.

Samtidig som stadig færre røyker, har snusbruken lenge økt, men med mulig tendens til utflating det siste året. I 2014 brukte 9 pst. av befolkningen snus daglig, som året før. Snus er imidlertid mest utbredt blant unge. I alderen 16 til 24 år brukte 18 pst. snus daglig, mot 21 pst. året før. Snusbruk er vanligst blant unge menn, men de siste årene har økningen vært markant også blant unge kvinner. Utdanning ser ikke ut til å bety noe for hvem som snuser, men det er geografiske forskjeller.

Fra 1. juli 2014 ble alle arbeidslokaler og offentlige lokaler helt røykfrie, med visse snevre unntak. Det ble også innført tobakksfrie barnehager og skoler, røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter, samt forbud mot selvbetjening av tobakksvarer. Innføring av en bevillingsordning for salg av tobakk er utsatt da regjeringen ønsker å utrede en enklere og mindre byråkratisk ordning. Departementet arbeider med et revidert forslag til tilsynsordning, og tar sikte på å sende dette på høring tidlig i 2016.

Det ble i 2014 gjennomført tre massemediakampanjer med tema snus- og røykeslutt og tobakksfri skoletid. Kampanjene var basert på brukerinvolvering. I 2015 fokuseres det i tillegg på snus og unge. Helsedirektoratets strategi for tobakkskampanjer ble i 2014, på oppdrag fra departementet, vurdert av en ekstern ekspert, som konkluderte med at det bør satses mer på hardtslående massemediakampanjer, da disse er dokumentert effektive. Slike kampanjer bør kombineres med tiltak som motiverer og støtter tobakksavvenning.

Helsedirektoratet jobber videre med å implementere Nasjonal plan for tobakksavvenning, herunder sørge for at helsepersonell etterspør tobakksbruk ved konsultasjoner, benytter minimal intervensjon og henviser til kunnskapsbaserte metoder for tobakksavvenning. Hjelp til tobakksavvenning tilbys ved alle frisklivssentralene i Norge, hvor Helsedirektoratet har kurset over 230 slutteveiledere.

Innringertallet til Røyketelefonen går stadig nedover, mens bruken av elektroniske sluttetjenester øker. Slutta-appen for mobil ble i løpet av 2014 lastet ned 300 000 ganger, den brukes av folk i alle aldre og mest av snusbrukere.

Nesten halvparten av landets skoler bruker FRI, et forebyggende program i ungdomsskolen, og fire av ti elever skriver tobakksfri-kontrakter. Deltakelsen er lavere enn ønskelig da samlet bruk av tobakk blant unge ikke har gått ned de siste årene.

Prosessen med å implementere EUs tobakksdirektiv fra 2014 er startet, og det gjennomføres i 2015 alminnelig høring. Direktivet omhandler bl.a. regulering av elektroniske sigaretter, forbud mot smakstilsetninger, større og nye helseadvarsler og et nytt merkings- og sporingssystem for å redusere ulovlig handel med tobakk.

Departementet gjennomførte våren 2015 en høring av standardiserte tobakkspakninger. I juni 2015 arrangerte departementet, i samarbeid med Kreftforeningen, en europeisk workshop om juridiske spørsmål knyttet til innføring av standardiserte pakninger. Sommeren 2015 deltok også helse- og omsorgsministeren på et ministermøte i Paris, hvor 10 land som har innført eller vurderer å innføre standardiserte pakninger møttes og ble enige om en felles erklæring om viktigheten av å stå sammen mot tobakksindustriens forsøk på å undergrave innføring av tiltaket.

Rusmidler og dopingmidler

Det overordnede målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet.

Salget av alkohol i Norge er høyere nå enn for 20 år siden, men det har falt noe fra 2008 til 2014. Alkoholforbruket i Norge er lavt i europeisk sammenheng. I 2014 tilsvarte det registrerte salget 6,06 liter ren alkohol per person 15 år og eldre. I tillegg kommer forbruk knyttet til tax free-salg, øvrig grensehandel og smugling.

Menn drikker fortsatt mer alkohol enn kvinner. Flere eldre drikker alkohol nå enn for 15 år siden, de drikker oftere enn før, men de drikker seg ikke oftere fulle enn før. Andelen i befolkningen over 65 år vil øke de neste tiårene. At de eldre blir stadig flere og samtidig drikker mer alkohol, antas å føre til flere alkoholrelaterte problemer i denne gruppen. I den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet vil vi se nærmere på denne problematikken, herunder vurdere behovet for økt kompetanse.

For unge viser tall fra Espad-undersøkelsene 1995–2015 at alkoholbruken er redusert fra årtusenskiftet, men bruk av andre rusmidler har flatet ut. Dette viser også Ungdata-undersøkelsen og Ung i Oslo.

Alle kommuner har i 2015 utsalgssted for alkohol, antall vinmonopolutsalg er økt med om lag 50 pst. de siste 10 årene og antall skjenkesteder er mer enn doblet på 30 år. Om lag 90 pst. av kommunene har en salgstid som tilsvarer lovens maksimaltid, til klokken 20 på hverdager og til klokken 18 på lørdager. 87 pst. av kommunene har valgt en kortere skjenketid enn lovens maksimaltid som er klokken tre. Den vanligste skjenketiden er til klokken to både for øl, vin og brennevin.

Narkotikabruken i Norge er lav i europeisk sammenheng. I perioden 2012–2014 har det vært liten endring i narkotikabruken. For ungdom (15–16 år) var det i perioden 1999–2015 en nedgang i bruken av cannabis fra 12 til 7 pst.

Antallet overdoser og narkotikarelaterte dødsfall er høyt. I 2013 ble det i Norge registrert 234 narkotikadødsfall (SSB). Forekomsten av hiv blant personer som injiserer narkotika er lav, samtidig som en relativt høy andel er bærere av hepatitt C.

De siste års utvikling med et stort antall nye psykoaktive rusmidler på det illegale markedet gir grunn til bekymring. Det er rapportert om et dødsfall relatert til bruk av syntetiske cannabinoider. I Sverige har de hatt flere slike dødsfall. Norge har til nå hatt 33 dødsfall knyttet til et nytt psykoaktivt stoff som kalles PMMA.

Omsetningen av nye psykoaktive rusmidler skjer hovedsakelig via internettbutikker. Antallet internettbutikker var økende fram til 2012, men har senere vært synkende. Internasjonalt samarbeid om varsling, overvåkning og informasjonsutveksling er nødvendig for å følge med på utviklingen. Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) inngår i EMCDDAs varslingssystem, der det leveres data basert på analyser av beslag og biologiske prøver. I 2013 ble det innrapportert 15 psykoaktive stoffer som for første gang ble oppdaget i Norge, sammenliknet med 30 i 2012. Kripos’ foreløpige inntrykk er at tallene for 2014 er på om lag samme nivå. Sirus, Kripos, Legemiddelverket, Tolldirektoratet og Folkehelseinstituttet samarbeider også med helsemyndigheter i Norden i et lukket e-postbasert nettverk (NADiS) som utveksler analyser av stoffprøver og avdekker tilførsel av narkotiske stoffer.

Etter at bruk og besittelse av dopingmidler ble kriminalisert 1. juli 2013 er det registrert en betydelig økning i antall beslag av anabole steroider, ifølge Kripos. Sammenliknet med siste halvår 2012, har det i siste halvår 2013 vært en økning i antall beslag på 60 pst. Det var samtidig en økning på 145 pst. i antall foreleggsaker.

Forskning indikerer at om lag 2 pst. av befolkningen har prøvd dopingmidler noen gang gjennom livsløpet. Blant dem som oppgir å ha brukt dopingmidler, rapporterer de fleste om kortvarig og forbigående bruk. Tilgjengeligheten til dopingmidler synes å være betydelig, og relativt mange sier at de har blitt tilbudt eller vet hvor de skulle kunne skaffe dopingmidler.

Stortinget vedtok i 2014 en hjemmel for at myndighetene kan beslaglegge og destruere ulovlig privatimporterte legemidler, uten at det skal være nødvendig å involvere politi- og påtalemyndigheter. En forskrift om gjennomføring av ordningen er sendt på høring, og iverksetting antas å skje fra 1. oktober 2015. Endringene vil effektivisere tollmyndighetenes arbeid med å stoppe falske legemidler.

Ansvarlig alkoholhåndtering er en viktig satsning på alkoholområdet. Dette er en satsning for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Hensikten er å forebygge og redusere uheldige skadevirkninger av alkoholbruk, bidra til trygge lokalsamfunn og hindre vold og ulykker. Det arbeides med sikte på å redusere overskjenking og salg/skjenking til mindreårige. I arbeidet legges det spesiell vekt på godt samarbeid mellom kommune og politi og veiledning av utelivsbransjen og økt kvalitet på salgs- og skjenkekontrollene.

Som et ledd i å styrke etterlevelsen av regelverket arbeides det med å revidere Rundskriv IS/5-2008 (Håndbok i alkoholloven mv.) og Veileder i internkontroll (IS-1337). Fra 1. januar 2016 blir det krav om at skjenkekontroll skal utføres av to kontrollører, samt at kontrollører skal ha bestått elektronisk kunnskapsprøve.

Helsedirektoratet tok sammen med Politidirektoratet, Oslo kommune og Oslo politidistrikt i desember 2010 initiativ til Prosjektet Salutt – Sammen lager vi utelivet tryggere – for å styrke arbeidet med overholdelse av alkoholloven. Prosjektperioden var fra 2011 til 2013. Målet med Salutt var å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser samt øke trygghetsfølelsen i utelivet. Gjennom Salutt er det lagt vekt på økt samarbeid mellom aktørene, økt kompetanse og ansvarsfølelse blant ansatte i utelivsbransjen og bedre tilrettelegging for næringsinteresser. Statens institutt for rusmiddelforskning har evaluert prosjektet. Evalueringen viser at prosjektet har bidratt til økt oppmerksomhet om alkoholhåndtering lokalt, regionalt og nasjonalt. Videre har prosjektet bidratt til samarbeid, dialog med utelivsbransjen og økt kunnskap om utelivet og om hva som kan utløse rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Salutt har etablert arenaer for kontakt, veiledning og kompetanseheving. Evalueringsrapporten viser at i møtet med bransjen har Salutt lagt mer vekt på dialog enn på kontroll og sanksjoner i tradisjonell forstand. Helsedirektoratet mener at slik veiledningsvirksomhet er et positivt og nødvendig virkemiddel i lokal forvaltning av alkoholloven, men at det ikke må være til hinder for å gjennomføre kontroll og sanksjoner slik loven krever. Det er Helsedirektoratets vurdering at Salutt ikke kan anbefales for andre kommuner som en helhetlig modell uten at kontroll/sanksjoner blir en mer likeverdig og integrert del av innsatsen.

I tidlig intervensjonssatsingen er det utviklet flere samhandlings- og opplæringsløp tilpasset den enkelte kommune og tjeneste. Det er inngått samarbeidsavtaler med åtte nøkkelkommuner og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Veilederen Fra bekymring til handling oppdateres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Politidirektoratet. Det skal være en bred innfallsvinkel til den bekymringen en har for et barn eller ungdom med mål om god oppvekst for alle barn og unge. Hele livsløpet og tiltak rettet mot voksne og eldre skal også ivaretas.

Arbeidslivet og universiteter og høgskoler er viktige arenaer for å forebygge negative følger av rusmiddelbruk. Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk hjelper ledere og medarbeider med å forebygge rus og avhengighet, slik at sykefravær reduseres og effektivitet og livskvalitet økes. Akan skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring.

De sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål arbeider regionalt med oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og med å iverksette og implementere statlige føringer på rusmiddelområdet. Kompetansesentrene har i 2014 bidratt til kommunenes oversiktsarbeid ved å bistå kommuner med kartlegging gjennom Ungdata og Brukerplan. De fleste kommunene har nå gjennomført slike kartlegginger etter en standardisert mal som gir mer systematisk oversikt over rusmiddelsituasjonen på kommunalt nivå.

6.7 Miljø og helse

Innsats skal rettes mot miljø- og samfunnsforhold som bidrar til god fysisk og psykisk helse eller som hindrer at sykdom og skade oppstår.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er løftet fram som et utviklingsområde i folkehelsepolitikken, jf. Meld. St. 34 (2012–2013) og Meld. St. 19 (2014–2015). Gode steder, nærmiljøer og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, for utvikling av sosiale nettverk og for god fysisk og psykisk helse. Ambisjonen er å sette mennesker og mennesker sine behov i sentrum for planlegging og samfunnsutvikling. Dette er viktig for å legge til rette for sunne valg, og dette er viktig for å skape vilkår for gode liv for mennesker i alle aldre.

Fram mot 2030 kan de største byområdene i Norge få en vekst i folketallet på opp mot 30 pst. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ble vedtatt i 2014. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Etter retningslinjene bør utbyggingsmønster og transportsystem fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Et mangfoldig bymiljø, som fremmer trivsel og livskvalitet, lavere klimagassutslipp og mindre luftforurensning, og høyere andel sykling og gange, bidrar positivt til folkehelsen.

Helsehensyn og muligheter for aktiv og sosial livsutfoldelse må ivaretas i den generelle samfunns- og arealplanleggingen og i regionalt og lokalt utviklingsarbeid. Helsedirektoratet har som ledd i implementeringen av folkehelseloven utviklet en veiledning for hvordan fremme folkehelse i planprosesser. Veiledningen ligger på nettstedet Kommunetorget.no.

Det er gjennomført et toårig utviklingsarbeid i perioden 2013–2014 for å bygge opp kompetanse på hvordan nærmiljøkvaliteter og -tiltak som kan fremme befolkningens helse og trivsel. 25 kommuner i fem fylker har deltatt, i tillegg til at høgskoler og universiteter har vært involvert i kompetanseoppbyggingen i et samarbeid med respektive fylkeskommuner. Evalueringsrapport foreligger. Helsedirektoratet har bidratt med faglig og ressursmessig innsats.

Helsedirektoratet har i 2015 fått i oppdrag å planlegge og gjennomføre et utviklingsarbeid som tar sikte på å styrke faktorer nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Planen er at utviklingsarbeidet skal gå over tre år og inkludere minst tre kommuner i deltakende fylker. Invitasjonen til å delta har gått til landets fylkeskommuner. Det skal legges til rette for medvirkning av befolkningen i kartlegging og identifisering av kunnskap om nærmiljøkvaliteter som påvirker helse og trivsel. Arbeidet er et ledd i implementeringen av folkehelseloven og skal bidra til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for kommunale planprosesser og tiltak for å fremme innbyggernes helse, trivsel og livskvalitet. Utviklingsarbeidet knyttes opp mot folkehelseloven §5 c om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det legges opp til bruk og utvikling av egnede metoder for medvirkning i et samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kompetansebygging og evalueringsopplegg skjer i samarbeid med regionale forsknings- og utdanningsinstitusjoner og fylkeskommuner.

Helsemyndighetene bidrar for øvrig om pågående nærmiljøsatsing i regi av Miljødirektoratet, og deltar i det tverretatlige Forum for stedsutvikling og i storbynettverk for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Samarbeidet videreføres i 2016. Fysisk aktivitet i et nærmiljøperspektiv var ett av hovedtemaene under den nordiske folkehelsekonferansen i 2014 i Trondheim.

Enkelte områder i større byer har utfordringer av et slikt omfang at det er behov for en særlig områdesatsing. Bidraget til områdesatsinger i Oslo, hhv. i Groruddalen, og i Oslo Sør, i bydel Årstad, Indre Laksevåg og Ytre Arna i Bergen og i bydel Saupstad-Kolstad i Trondheim. I tillegg er det fra 2014 en områdesatsing i Indre Oslo Øst og på Fjell i Drammen. Flere av satsingene er samfinansiert mellom flere departementer og respektive kommuner, og de omfatter infrastrukturtiltak for å motvirke sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, og for å sikre bedre levekår, miljøopprusting og bærekraftig sosial utvikling.

Helsefremmende transportløsninger

Hensynet til framkommelighet, fysisk aktivitet, lokalt miljø, klima og arealknapphet krever et paradigmeskifte i tilrettelegging for sykling og gåing i byområdene og langs skoleveger. Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter omtaler og understøtter Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, som følger opp klimaforliket om at veksten i persontransporten i byer og tettsteder skal tas med kollektiv, sykkel og gange, og som legger opp til en styrket satsing på gang- og sykkelveier. Helsefremmende transportløsninger og redusert vekst i biltrafikken er nødvendig for å oppnå bedre lokal luftkvalitet. Lokal luftforurensning utgjør i dag en vesentlig risikofaktor for sykdom og helseplager og mennesker med luftveissykdommer rammes i særlig grad.

Helsemyndighetene deltar i oppfølging av NTP 2014–2023, herunder Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal gå-strategi, arbeidet med bymiljøavtaler, nasjonale programmer som storbynettverk for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og i plansatsing mot store byer. I samarbeid med vegmyndighetene vil helsemyndighetene fortsatt bidra i holdningsskapende arbeid for å fremme økt bevissthet om sykling og gåing som aktiv transport, for redusert luftforurensing og attraktive steder, og i tiltak for å påvirke ulike befolkningsgrupper til å gå eller sykle mer. I 2015 utvikles et rapporteringssystem på folkehelsearbeidet der tilrettelegging for aktiv transport vil være en viktig del av området Trygge og helsefremmende miljøer.

Trygg mat og trygt drikkevann

Norge har et av de dårligste vann- og avløpsnettene i Europa. Gjennomsnittlig tapes 30 til 40 pst. av det rensede drikkevannet pga. lekkasjer i ledningsnettet. Tilsvarende tap i Danmark, Finland og Sverige er i størrelsesorden 7–16 pst. I gjennomsnitt er det bare 0,5–0,6 pst. av ledningsnettet som fornyes hvert år. Om lag 90 pst. av ledningsnettet er kommunalt, resten er privateid. Når ledningsnettet lekker, kan avløpsvann fra omgivelsene lett trenge inn og forurense drikkevannet. Dette kan føre til alvorlige sykdomsutbrudd. I følge Folkehelseinstituttets anslag, basert på studier fra utlandet, fører dårlig ledningsnett og mangelfull rensing av drikkevannet til mellom 225 000 og 400 000 tapte arbeidsdager per år. Estimatene er usikre og det er behov for mer kunnskap om sykdomsforekomst som skyldes vannbåren smitte. Sikker levering av drikkevann er også avgjørende for at vann til sanitær- og beredskapsformål som toaletter, dusj, mulighet for tapping av brannvann mv., skal fungere. De forventede klimaendringene med bl.a. økte nedbørsmengder og dermed mer overvann forventes å forsterke problemene.

Om lag 600 000 forbrukere har sin vannforsyning fra små anlegg, der status på drikkevannet i stor grad er ukjent for myndighetene.

Regjeringen fastsatte 22. mai 2014 nasjonale mål på vannområdet knyttet til Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse (vannprotokollen). Målene blir fulgt opp med en gjennomføringsplan innen Helse- og omsorgsdepartementets sektorområde. I Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen omtales utfordringene og regjeringens tiltak nærmere. Drikkevannsforskriften er for tiden under revisjon som et ledd i gjennomføringsplanen. Det vil bli lagt vekt på å styrke regelverket for å få tydeligere krav til eksempelvis oppgradering og vedlikehold. Tilstandsdata vil bli innarbeidet i folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utarbeider. Mattilsynets tilsyn med vannverkene vil bli styrket som en del av oppfølgingen av de nasjonale vannmålene.

Til tross for at Norge har en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer, har forekomsten av mat- og vannbårne infeksjoner steget kraftig de siste tiårene. Økningen skyldes for en stor del at flere blir smittet i utlandet gjennom økt reisevirksomhet til land med større smittepress. Også internasjonal handel med matvarer har ført til flere enkelttilfeller og utbrudd av slike sykdommer. I de siste årene har det vært en rekke utbrudd der smittekilden har vært importerte grønnsaker og bær.

I tråd med regjeringens ønsker om å legge til rette for en enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning er antall forvaltningsnivåer i Mattilsynet redusert fra tre til to og antall regioner redusert fra åtte til fem. I Mattilsynets strategi fram mot 2020 legges det vekt på å utvikle en fleksibel organisasjon som fremmer samhandling og effektiv utnyttelse av faglig kompetanse i organisasjonen. Ressurser skal overføres fra styre- og støttefunksjoner til det utøvende tilsynet. Målet er å være mer synlig og gjennomføre flere tilsyn.

For å styrke tilsynet med serveringsvirksomheter og øke forbrukernes mulighet for å ta informerte valg innføres en landsdekkende smilefjesordning fra januar 2016. Smilefjes er dels en tilsynsordning med at hygieneregelverket etterleves, dels en informasjonsordning som opplyser forbrukerne om de hygieniske forholdene i serveringsvirksomheten ved hjelp at et lett synlig symbol. Forsøksordningen i region Trøndelag og Møre og Romsdal som har pågått siden 2007, har gitt gode resultater og fått anerkjennelse både fra forbrukerne og fra bransjen. Ordningen har ført til bedre etterlevelse av regelverket og mindre behov for oppfølgingsbesøk etter inspeksjoner.

Det henvises for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet for nærmere omtale av Mattilsynets tilsyn med trygg mat og trygt drikkevann.

Smittevern

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet og smittevernloven er kjernen i smittevernarbeidet. Smittevernloven skal sikre at myndighetene setter i verk nødvendige smitteverntiltak, samordner virksomheten og ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. Særlig prioriterte områder er å forebygge antimikrobiell resistens, redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, redusere nysmitte av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner og sikre at alle som er hiv-smittet får god oppfølging, samt å sørge for at staten har et faglig oppdatert og godt tuberkuloseprogram og god beredskap mot pandemisk influensa. Disse områdene blir fulgt opp gjennom nasjonale strategier og beredskapsplaner.

Antimikrobiell resistens (AMR)

Regjeringen lanserte i juni 2015 en tverrsektoriell nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Strategiens hovedmål er å redusere den totale bruken av antibiotika og opprettholde ansvarlig antibiotikabruk i alle sektorer, øke kunnskapsgrunnlaget og være en internasjonal pådriver for å motvirke antibiotikaresistens. Strategien bygger på rapporten fra en tverrsektoriell ekspertgruppe Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak fra august 2014. Strategien er i overensstemmelse med den globale handlingsplanen (Global Action Plan) mot antibiotikaresistens som ble vedtatt av Verdens helseforsamling i mai 2015. Det vil bli laget handlingsplaner for ulike deler av innsatsen.

Antibiotikaresistens er i dag et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i 2012 fast at dette er en av de største helsetruslene verden står overfor. Framveksten av antibiotikaresistens kommer samtidig med en stagnasjon i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler. Vi risikerer derfor en framtid hvor infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, igjen kan bli et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak. I dagens globaliserte verden er det ikke mulig for ett eller flere land å isolere seg fra hva som skjer ellers i verden. Antibiotikaresistens flytter seg over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker, dyr og miljø, og krever en global respons. Alle har interesse av at det praktiseres en ansvarlig antibiotikabruk, slik at dagens og morgendagens antibiotika forblir virksomme.

I global sammenheng har vi et moralsk ansvar for å sikre flest mulig tilgang til antibiotika når det er et reelt behov. Samtidig har alle interesse av at det utvikles nye antibiotika raskere enn i dag, slik at vi til enhver tid er i forkant av utviklingen. For å oppnå dette kreves et styrket internasjonalt normativt grunnlag, slik at flest mulig land fører en politikk som minsker risikoene knyttet til antibiotikaresistens.

Virksomme antibiotika er en forutsetning for moderne medisinsk behandling; det gjelder i alle situasjoner der infeksjoner kan gi alvorlige utfall, som ved kreftsykdommer, innen nyfødtmedisin, ved transplantasjonskirurgi og ved en del vanlige kirurgiske inngrep hvor antibiotika benyttes forebyggende for å forhindre infeksjoner. Uten effektive antibiotika vil risikoen ved slik behandling øke til uakseptable nivåer. Dette kommer i tillegg til nødvendig bruk av antibiotika ved alvorlige bakterielle infeksjoner som lungebetennelser og hjernehinnebetennelse.

Norge ligger blant de aller laveste i Europa når det gjelder forbruk av antibiotika til dyr. I fiskeoppdrett har innføringen av effektive vaksiner redusert bruken av antibiotika med 99 pst. målt i kg totalt forbruk av virkestoff fra 1987 til i dag, samtidig som produksjonen i norsk fiskeoppdrett er over 20-doblet i samme periode. Selv om norsk husdyrhold og matproduksjon er i en svært god situasjon, er alvorlige former for antibiotikaresistens nå også påvist hos norske produksjonsdyr som fjørfe og svin.

Vi har i dag begrenset kunnskap om miljøets påvirkning på utvikling av resistens. Tidligere antok man at spredning av resistens i hovedsak skjer fra menneskeskapte miljø til naturmiljø. Nyere studier indikerer at også naturmiljø kan være en kilde til resistensutvikling. For å forstå hvordan naturmiljøer kan bidra til å spre resistens i ulike miljøer, er det viktig å kartlegge tilstedeværelsen av resistens i bakteriesamfunn i jord, ferskvann, sjø, sedimenter, viltlevende dyr og husdyr. På bakgrunn av en slik kartlegging kan man etablere forvaltningsstrategier og iverksette forebyggende tiltak og overvåkning.

De sterke sammenhengene mellom human-, landdyr- og fiskehelse og miljø krever en samlet innsats på tvers av fagområder. Denne strategien tar derfor mål av seg til å se helhetlig på forbruk av antibiotika og andre resistensdrivere, utvikling og spredning av resistens hos mennesker, dyr, i mat og det ytre miljø. Den angir retningen for det samlede arbeidet mot antibiotikaresistens fram mot 2020, med konkrete mål og tiltaksområder.

Hiv-forbyggende arbeid

I Norge har forekomsten av hiv holdt seg relativt stabil de siste årene. I 2014 ble det diagnostisert 249 nye hivsmittede i Norge, en moderat økning fra 2013. Blant menn som har sex med menn (msm) har det imidlertid vært en tredobling av antall meldte hivtilfeller de siste ti årene, til 107 tilfeller i 2014. Økningen ses blant innvandrere smittet før ankomst til Norge, som nå utgjør om lag 50 pst. av de meldte tilfellene blant msm. Blant norskfødte msm har hivtallene gått ned med om lag 30 pst. de siste årene, fra 74 tilfeller i toppåret 2006.

Det har vært en økning i heteroseksuell smitte mens bosatt i Norge, til 47 tilfeller i 2014. Økningen kom i hovedsak blant menn, med hovedvekt på smitte i Thailand, og personer med innvandrerbakgrunn. Blant asylsøkere og familieinnvandrere smittet før ankomst Norge, har det vært en jevn nedgang i påviste tilfeller de siste tre årene. I 2014 var det påvist 83 hivtilfeller i denne gruppen, mot 138 i 2008.

Det hivforebyggende arbeidet må målrettes mot de grupper som er utsatt for hivsmitte. Msm med innvandrerbakgrunn ser ut til å være en spesielt risikoutsatt gruppe i msm-miljøet, og bør derfor gis prioritet i forebyggingsarbeidet. For å kunne iverksette gode smitteforebyggende tiltak, må vi ha bedre kunnskap om hvem som smittes, hvor, hvordan og hvorfor de smittes. God dialog og samarbeid med personer som lever med hiv er en forutsetning for å få fram denne kunnskapen, likeså med forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner, helsepersonell og andre som jobber tett på gruppene.

Tidlig diagnostikk er viktig for å redusere spredningen av hiv. Helsedirektoratet og Utlendingsdirektoratet samarbeider om tiltak for å sikre tidlig diagnostikk, rådgivning og informasjon til asylsøkere og familiegjenforente. Hurtigtest for hiv ser ut til å redusere terskelen for å oppsøke hivtest. Helsedirektoratet finansierer flere lavterskeltilbud som retter seg mot msm, innvandrere og personer som kjøper sex. Ordningen med målrettet kondomdistribusjon videreføres. Det er betydelig forbedringspotensial i arbeidet med smitteoppsporing.

Nasjonale helsemyndigheter har startet arbeidet med å utrede konsekvensene av Verdens helseorganisasjons anbefaling om bruk av preeksponeringsprofylakse (PrEP) for grupper med høy sårbarhet for hiv. PrEP innebærer at hivnegative personer tar hivmedisiner på lik linje med en hivpositive for å forebygge smitte. Relevante fagmiljøer og frivillige organisasjoner vil bli involvert i prosessen.

Hivforebyggende tiltak vil ha en sentral plass i samlet strategi for seksuell helse 2016–2021.

Tuberkulose

I 2014 var det 327 tilfeller av tuberkulose i Norge hvorav 23 var norskfødte. Seks av de norskfødte har foreldre født i utlandet.

Tuberkulose er en sykdom som kan behandles effektivt med medisiner. Kun få av de som har hatt tett kontakt med syke blir smittet. Enda færre vil utvikle sykdommen. Bare de som er syke med lungetuberkulose kan smitte andre. Når det oppdages et tilfelle av lungetuberkulose vil helsetjenesten i kommunen gjennomføre smitteoppsporing.

Personer som har hatt tett kontakt med syke blir tilbudt undersøkelse for å avklare mulig smitte av tuberkulose. De som eventuelt får påvist tuberkulose blir tilbudt behandling og oppfølging av spesialisthelsetjenesten.

Det er lite nysmitte av tuberkulose i Norge, mesteparten av tuberkulose skyldes reaktivering av smitte før ankomst. Dette kan man vite med stor sikkerhet fordi under 20 pst. av pasientene i Norge har bakterie med samme stamme (cluster) som en annen pasient. Få pasienter er del av clustere med både norsk- og utenlandsfødte pasienter. Det er svært lite tuberkulose blant barn i Norge. Få pasienter oppdages ved smitteoppsporing.

I Norge var BCG-vaksinasjon i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjons-programmet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Utfordringer i Norge:

  • tidligere diagnostikk av tuberkulose og multiresistent tuberkulose

  • færre dødsfall

  • økt årvåkenhet blant helsepersonell

  • sikre rask tilgang for utsatte grupper; innvandrergrupper & papirløse

  • forbedre screeningprogrammet

  • bedre målretting av forebyggende behandling

Miljørettet helsevern

Etter folkehelseloven har kommunene ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, bl.a. for å føre tilsyn med virksomheter og eiendom som direkte eller indirekte kan ha betydning for helsen. Landsomfattende undersøkelser de senere årene har avdekket omfattende svikt med kommunenes arbeid med miljørettet helsevern, bl.a. i tilsyn med det fysiske miljøet i skolene.

Det er et mål for Helsedirektoratet gjennom råd og veiledning å styrke kommunenes kompetanse i miljørettet helsevern som del av folkehelsearbeidet i kommunene. Helsedirektoratet er i gang med å utvikle tilsynsveileding og standarder for godt lokalt folkehelsearbeid. Veileder i tilsyn med miljørettet helsevern vil bli fullført i 2015.

Det er behov for å utvikle bedre støttefunksjoner for kommunene. Det er aktuelt å vurdere om de arbeids- og miljømedisinske sentrene i helseforetakene bør utvikles til regionale kompetansemiljøer på miljømedisin.

Et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen og skolen er en forutsetning for god folkehelse, dvs. for et godt og produktivt læringsmiljø, og for at barna/elevene skal trives og ikke få helseplager, som astma, allergi mv. Dette innebærer også tilrettelegging for gode måltider og daglig fysisk aktivitet. Mer enn 300 000 elever går på skoler som ikke er godkjente. Manglende vedlikehold av skoler og barnehager er et folkehelseproblem. I tillegg viser undersøkelsen generelt manglende tilsyn med skolene. Nesten halvparten av alle skoler mangler vedlikeholdsplan. Regjeringen vil foreta en gjennomgang og oppdatering av regelverket for fysisk og psykososialt miljø i barnehager og skoler. Gjennomgangen skal ha som mål å etablere et helhetlig regelverk som tydeliggjør ansvar og krav til barnas arbeidsmiljø, sikrer barnas rettigheter og samordner tilsynsordninger.

Dårlig inneklima grunnet manglende vedlikehold av skoler er et folkehelseproblem. Kartlegginger fra de senere årene viser at kommunene har et stort vedlikeholdsetterslep på skolebyggene, og at svært mange elever går på en skole som ikke tilfredsstiller folkehelselovgivningens krav til det fysiske miljøet. Se også Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, side 119–121.

Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for byggkvalitet, Helsedirektoratet og fylkesmennene samarbeider om kursopplegg for å styrke kommunenes kompetanse på det fysiske skolemiljøet.

En kartlegging av miljøforholdene i landets barnehager er under planlegging hos helse- og utdanningsmyndighetene. Godt innemiljø er viktig også i andre bygninger der mennesker må oppholde seg over lengre tid, f.eks. asylmottak og fengsler.

Regjeringen vil i 2015 legge fram en egen handlingsplan om miljøgifter. Handlingsplanen skal være konkret og gi god og helhetlig styring for de berørte i arbeidet med å nå 2020-målet om miljøgifter. Handlingsplanen vil bl.a. omtale internasjonale og nasjonale tiltak, tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog. Helse- og matmyndighetene vurderer i samarbeid med miljømyndighetene tiltak for sikre en trygg hverdag i tråd med de nasjonale målene.

Strålevern

Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. Det er Statens stråleverns oppgave å ha kunnskap om og oversikt over radoneksponeringen for befolkningen. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier.

Nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge er videreført til 2020. Strålevernets overordnede mål er en betraktelig reduksjon i antallet lungekrefttilfeller fra radoneksponering.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Statens strålevern igangsatt et prosjekt med å utvikle en veileder til bruk for kommunene i deres tilsyn med radonforholdene i skoler, barnehager og utleieboliger, samt gi god informasjon til befolkningen om tiltak i boligen, mv. Utvikling av sektorvise indikatorer for folkehelsearbeidet vil kunne sees i sammenheng med dette. Veilederen planlegges ferdigstilt i 2015.

Astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner

Som oppfølging av Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008–2012) har Helsedirektoratet utarbeidet forslag til Handlingsprogram for astma, allergi og annen overfølsomhet. Under utarbeidelsen av programmet har alle de regionale helseforetakene vedtatt å opprette regionale astma-, allergi og overfølsomhetssentre.

Skader og ulykker

På tross av en betydelig nedgang i ulykkesdødsfall de siste tiårene er personskader som følge av ulykker fortsatt en stor utfordring for folkehelsen. Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for personer under 45 år. Forebygging av fallulykker blant eldre skal forsterkes. Innsatsen må ses i sammenheng med målet om at flere eldre skal bli boende hjemme.

Rapporten Skadebildet i Norge, Hovedvekt på personskader i sentrale registre, som ble utgitt av Folkehelseinstituttet i 2014, ga et samlet bilde av ulykker i Norge. Analyser basert på koplinger av ulike registre viser at om lag 540 000 personer skades i Norge hvert år. I dette anslaget inngår både ulykkesskader, voldsskader og selvpåførte skader. Årlig dør rundt 2500 personer som følge av skader, mens i overkant av 100 000 personer rammes av skader som må behandles direkte i spesialisthelsetjenesten. Nærmere halvparten av skadepasientene blir ferdigbehandlet i primærhelsetjenesten. Det skal utgis en ny rapport over skadebildet i 2016.

Skadebildet i Norge har gitt et mer samlet bilde av situasjonen enn tidligere. De fleste ulykkes- og skaderegistrene er imidlertid preget av mangelfull dekningsgrad og kvalitet. Skaderapporteringen til Norsk pasientregister er bedre enn foregående år, men det er fortsatt mangler knyttet til kvalitet og kompletthet. Somatiske sykehus og enkelte legevakter (Oslo, Bergen og Trondheim) har siden 2009 hatt plikt til å rapportere om omstendighetene rundt skader og ulykker til Norsk pasientregister. Det ble innrapportert informasjon om omstendighetene for 38 pst. av alle skader som ble behandlet ved sykehusene i 2014, i overkant av 120 000 av 300 000 skadetilfeller. 21 av 26 rapporteringspliktige enheter rapporterte skadedata til Norsk pasientregister. Helsedirektoratet har gjennomført flere tiltak for å forbedre registreringen og innrapporteringen av data om skader og ulykker. Flere enheter forventes å rapportere, og det er grunn til å tro at kvaliteten og komplettheten på skadedataene blir bedre når rutiner for registrering og rapportering bedres.

Det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge skader og ulykker har vært forankret i Ulykker i Norge – nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009–2014. I folkehelsemeldingen går det fram at strategien, med dens hoved- og delmål, videreføres til 2018. Det ene hovedmålet er at det skal være mulig å tallfeste nasjonale mål for reduksjon av skader og ulykker. Regjeringen har bl.a. som mål å redusere hoftebrudd med 10 pst. innen 2018. For å oppnå dette, og øvrige mål i strategien, er det viktig med fortsatt vekt på innsats på tvers av sektorer, og med flere typer virkemidler. St. Olavs Hospital og NTNU har f.eks. fått støtte i 2015 til å utforme og gjennomføre et kurs i fallforebygging med fokus på fysisk trening

Forsikringsbransjen er en viktig partner i det ulykkesforebyggende arbeidet. Finans Norge og Helse- og omsorgsdepartementet gikk i 2013 sammen om å fornye en fem års avtale som gir midler til Skadeforebyggende forum, et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan. Skadeforebyggende forums arbeid med Trygge lokalsamfunn videreføres i 2016.

Støy

Tilfeller der støyhensyn ikke er vurdert i planleggingen kan være en vesentlig kilde til tap av livskvalitet for den enkelte som er utsatt for støy. Støy er en årsak til mange klager fra enkeltpersoner som blir behandlet av miljørettet helsevern i norske kommuner.

Støy er et alvorlig folkehelseproblem, og det er estimert over 10 000 tapte friske leveår hvert år som følge av sterk søvnforstyrrelse pga. vegtrafikkstøy i Norge. Dette tilsvarer mer enn 6 mrd. kroner i velferdstap per år. Stress forårsaket av støy kan bl.a. være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, f.eks. muskelspenninger og muskelsmerter, nedsatt prestasjonsevne og risiko for ulykker, og en medvirkende årsak til utvikling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

Befolkningsveksten i sentrale områder med behov for boliger, press på arealer og infrastruktur gjør det spesielt viktig å sette krav til at støyhensyn ivaretas i samfunns- og arealplanleggingen og ved utforming av bomiljø.

Nasjonal handlingsplan mot støy er oppdatert i 2014 og videreføres ut 2015. Folkehelseinstituttet har ledet arbeidet med en rapport som dokumenterer virkninger av støy på søvn og helse. Rapporten gir en faglig vurdering av hvilke indikatorer for støy som best kan forutsi virkninger på søvn.

Ulike former for nabostøy er en belastning i mange kommuner. På oppdrag fra Helsedirektoratet skal Norsk forening mot støy utvikle en veileder for kommunene i forebygging og løsning av støyproblemer i nærmiljøet.

6.8 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste beskriver hvordan en framtidig primærhelsetjeneste må innrettes for å nå målene om mer forebygging og egenmestring. Det er særlig behov for tiltak rettet mot barn, unge og eldre, styrket brukermedvirkning, og et helhetlig syn på helse. Ivaretakelse av ernæringsstatus og aktivitet er f.eks. en viktig del av et helhetlig helse- og omsorgstilbud.

I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet med behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 ble rammen ytterligere styrket med 270 mill. kroner med samme begrunnelse. I 2016 foreslås en ytterligere økning på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. Målet er bedre samhandling og en tjeneste som så tidlig som mulig fanger opp barn og unge med problemer, gir dem det tilbudet de trenger eller henviser videre ved behov.

Det er et stort potensial for å utvikle helse- og omsorgs- og tannhelsetjenestenes arbeid med livsstilsendring. Tjenestene må i sterkere grad enn i dag vektlegge teamarbeid i forebyggende tjenester, opplæring, aktiv oppfølging og gode pasientforløp. Mange kommuner har etablert kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud som gir individuelt tilpasset og gruppebasert støtte til endring og mestring av levevaner spesielt tilpasset personer med kronisk sykdom. I mange kommuner utgår tilbudet fra en frisklivssentral. I andre kommuner er tilbudene mer integrert i de øvrige tjenestene. Majoriteten av brukerne er personer med sammensatte helseplager og kronisk sykdom. Formålet er å bistå til bedre levevaner og fremme fysisk og psykisk helse, primært gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Målgruppen er personer med økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom, uavhengig av diagnose eller etablert kronisk lidelse. De kommunale frisklivs- lærings- og mestringstilbudene samarbeider tett med øvrige kommunale tjenester, andre private og frivillige aktører og med lærings- og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten. De har oversikt over og henviser til, aktuelle lokale lavterskeltilbud og likepersonsarbeid som brukerne kan delta i etter avsluttet oppfølgingsperiode. Pasienter før og etter behandling i spesialisthelsetjenesten og/eller rehabilitering kan ha nytte av å delta i frisklivs,- lærings- og mestringstilbud. Det gis tilskudd over kap. 762 til utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.

For personer med kroniske lidelser og personer med langvarig sykdom, er tilpasset fysisk aktivitet nødvendig for å opprettholde funksjonsevne, selvhjulpenhet og god psykisk helse. For godt voksne og eldre inngår styrke- og balansetrening i de nye anbefalingene om fysisk aktivitet. Tidlig intervensjon for eldre bidrar til å vedlikeholde motoriske funksjoner og hindre funksjonsfall. Treningssentre har en kompetanse som kan gjøre dem til en samarbeidspartner for den kommunale helse- og omsorgstjenesten om tilbud under kyndig veiledning, som f.eks. funksjonell styrketrening eller gruppetrening med kjent fallforebyggende effekt. I Folkehelsemeldingen oppfordres det til samarbeid med private aktører om tilbud for mennesker som kan ha nytte av fysisk aktivitet og som trenger veiledning og aktiv oppfølging.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade og lidelse. Det er potensiale for mer strukturert forebyggende arbeid i spesialisthelsetjenesten. Systematisering av arbeidet med røykeslutt før planlagte operasjoner og tilrettelegging for fysisk aktivitet under behandling er to eksempler. Helseforetakene kartlegger ernæringsmessig risiko, herunder tilstrekkelig kapasitet innen klinisk ernæringsfaglige tjenester til ulike grupper. Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring ble opprettet i 2015 og skal samle og bygge ernæringskompetanse til bruk i helse og omsorgstjenestene i hele landet og bidra til en helhetlig kvalitet i pasienttilbudet. Smittevernarbeid og beredskapsarbeid i samarbeid med kommunesektoren er en del av spesialisthelsetjenestens ansvar for forebyggende arbeid.