Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

For 2014 er styringskravene i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene og foretaksmøtene i større grad sett i sammenheng. Oppdragsdokumentene for 2014 er forenklet sammenliknet med 2013, bl.a. er det færre mål. Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak.

I årlig melding 2014 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i juni 2015. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2014 og status 2015 på de områdene som er trukket fram i 2014 og 2015, samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner for perioden 2016–2019. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

  • Aktivitet

  • Tilgjengelighet og brukerorientering

  • Kvalitet og pasientsikkerhet

  • Personell, utdanning og kompetanse

  • Forskning og innovasjon

  • Økonomi og investeringer

Aktivitet

Det ble satt mål til aktivitet under kap. 732, post 76 og 77. Det vises til rapportering 2014 under kap. 732, post 76 og 77.

Tilgjengelighet og brukerorientering

Det er et mål at tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Dette ble i 2014 fulgt opp gjennom flere mål og aktuelle styringsparametere som det rapporteres på nedenfor.

Ventetid og fristbrudd

Ventetid til utredning eller behandling er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor sentral i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Det er et mål at ventetiden reduseres. Regjeringen vil gjøre mer bruk av de private der dette kan bidra til å redusere ventetidene. Regjeringen innfører reformen fritt behandlingsvalg i 2015. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive, jf. omtale under kap. 732, postene 72 til 75.

De regionale helseforetakene og sykehusene har satt i gang flere tiltak for å redusere ventetiden. Flere sykehus har bedret aktivitetsplanleggingen og bruker ventelistene aktivt i planleggingen av driften. Andre tiltak er utvidet kjøp fra private aktører, utvidede åpningstider på sykehusene, samarbeid mellom sykehusene og Kontoret for fritt sykehusvalg og kontakt med enkeltpasienter for å avklare videre behandling. For å få brukt ressursene på sykehusene optimalt er det igangsatt prosjekter for å få flere pasienter til å møte opp til time. For å understøtte dette arbeidet ble gebyret ved manglende oppmøte til poliklinikk doblet fra 1. januar 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). For å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser i de tilfeller dette vurderes nødvendig, har departementet bedt de regionale helseforetakene om at det utvises et skjønn for disse pasientgruppene. For å redusere ventetidene ytterligere, har de regionale helseforetakene utarbeidet egne planer i løpet av første halvår 2015. Dette viktige arbeidet skal intensiveres i 2015 og videreføres i 2016, og det vises til omtale under kap. 732, Særskilte satsingsområder 2016.

Tabell 7.1 Ventetider og fristbrudd

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2013

2014

2013

2014

2013

2014

2013

2014

2013

2014

Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten

74

73

72

70

73

71

76

74

74

72

Andel fristbrudd for rettighetspasienter 1

7

6

4

3

6

3

8

7

6

5

1 Basert på tredje tertialtall fra Norsk pasientregister.

Selv om det har vært en positiv utvikling i ventetid og andel fristbrudd de siste årene og hittil i 2015, er gjennomsnittlig ventetid fortsatt for høy. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått utredning og/eller behandling har gått ned fra 73 dager i første tertial 2014 til 70 dager i første tertial 2015. Ventetiden for pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vist en særlig positiv utvikling med 12 dagers reduksjon i samme periode. Dette må sees i sammenheng med regjeringens prioritering av området. I samme periode har andel fristbrudd for alle rettighetspasienter gått ned fra 12 til 8 pst. Månedstall for mai, juni og juli viser at ventetiden og andel fristbrudd reduseres i om lag samme takt. I løpet av første tertial 2015 ble om lag 473 000 nyhenvisninger vurdert. Dette er en nedgang på en pst. sammenliknet med samme periode i fjor.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi (2013–2017) skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for kreft 2015–2017 som følger opp strategien. Handlingsplanen konkretiserer hva som må gjennomføres for å nå de fem målene i Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Fra 2015 er det innført pakkeforløp kreft. Det er satt som mål at:

  • Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp er 70 pst.

  • Andel pakkeforløp som er gjennomført innen en definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp er 70 pst.

Tabell 7.2 Pakkeforløp kreft. Resultat per første tertial 2015

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

Andel pakkeforløp gjennomført innen standard forløpstid 1

73,3

81,4

84,4

84,7

77,7

Andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp 2

60,1

61,0

43,9

56,5

57,6

1 Denne indikatoren måler andel pakkeforløp som gjennomføres på normert tid, fra start av pakkeforløp til start av kirurgisk, medikamentell – eller strålebehandling for de fire kreftformene lunge-,bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft som ble innført 1. januar 2015. Basert på først tertialtall 2015 fra Norsk pasientregister.

2 Denne indikatoren måler andel nye kreftpasienter som inngår i et pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft som ble innført 1. januar 2015. Basert på første tertialtall 2015 fra Norsk pasientregister

Pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft ble innført i helseforetakene fra 1. januar 2015. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

Kvalitetsindikatoren Andel pakkeforløp gjennomført innen standard forløpstid viser måloppnåelse på de definerte standardforløpstidene for de fire første av til sammen 28 pakkeforløp for kreft – lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. På landsbasis er 77,7 pst. av avsluttede pakkeforløp 1. tertial 2015 gjennomført innen normert forløpstid. Det er totalt avsluttet 1231 pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft innen standard forløpstid i 1. tertial 2015. Det er god måloppnåelse for denne indikatoren i første tertial. For kvalitetsindikatoren Andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp viser en måloppnåelse på landsbasis at 57,6 pst. av totalt 2 555 nye kreftpasienter med de fire diagnosene er inkludert i et pakkeforløp 1. tertial 2015. Rapportering av pakkeforløp til Norsk pasientregister er et nytt krav til helseforetakene fra 1. januar 2015. Det tar tid å etablere rutiner for inkludering av pasienter i pakkeforløp, samt registrering, kvalitetssikring og rapportering av data. Resultatene for de to kvalitetsindikatorene må tolkes med varsomhet.

Et mål i 2014 var redusert ventetid, økt kapasitet og god kompetanse innen brystrekonstruksjon for pasienter med brystkreft. De regionale helseforetakene har levert på målene i oppdragsdokumentene. Det blir gjennomført stadig flere primære rekonstruksjoner av bryst og det er bygd opp robuste fagmiljøer ved flere helseforetak. De fleste helseforetak har ikke ventetid utover den som er anbefalt ut fra medisinske forhold.

I Helse Sør-Øst har den største nedgangen i ventetid vært på Oslo universitetssykehus, der ventetiden for operasjoner med rekonstruksjon av bryst med eget vev har gått ned fra ti til to år. For rekonstruksjon med implantater er ventetiden under ett år. I tillegg er andelen pasienter som får rekonstruert bryst ved primæroperasjonen for brystkreft økt. Ved de andre helseforetakene er det kortere ventetider, og ved noen helseforetak får pasienten direkte tilbud om behandling etter at utredningen er gjennomført.

I Helse Vest er det økt kapasitet og det er bygget opp god kompetanse. I Helse Stavanger er det ikke ventetid ut over det som er medisinsk begrunnet. I Helse Bergen er ventetiden for brystrekonstruksjon om lag 6 måneder. Ventetiden for rekonstruksjon med eget vev er redusert, og er på rundt 12 måneder. Det er ingen ventetid i Helse Førde for primær rekonstruksjon, og oppfølgende inngrep blir gjort i planlagt tid.

I Helse Midt-Norge er ventetiden redusert betraktelig de siste årene. Ved utgangen av 2014 var ventetiden ved St. Olavs Hospital om lag 5,5 måneder for brystrekonstruksjon med eget vev og med protese, mens ventetiden ved Helse Møre og Romsdal var om lag 3,5 måneder.

I Helse Nord er ventetiden redusert fra to til ett år ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Kapasiteten er økt og kompetanseoppbygging er gjennomført. Ved Nordlandssykehuset får alle pasienter med nyoppdaget brystkreft som må fjerne brystet tilbud om primær rekonstruksjon når de oppfyller kravene til dette. Ved Helgelandssykehuset er ventetiden om lag en måned.

I 2014 er det stilt krav om at det etableres minst ett tverrfaglig diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand i hver helseregion. Hensikten med et diagnosesenter er at pasienten skal få en rask og effektiv utredning av kreftsykdom. Et diagnosesenter vil kunne legge til rette for effektiv utredning, slik at flest mulig undersøkelser kan utføres innenfor et kort tidsrom, gjerne samme dag. Det er nå etablert tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner. Ahus har vært pilot for etablering av diagnosesenter i Helse Sør-Øst. Erfaringene er foreløpig begrenset og ikke evaluert. Det tas sikte på en trinnvis utbygging av flere sentre, samtidig som diagnosesentertenkningen vil være inkludert i gjennomføringen av de samlede pakkeforløp i 2015. Helse Vest vil etablere et diagnosesenter i hvert helseforetak. I Helse Bergen ble det første diagnosesenteret startet opp i januar 2015. I Helse Midt-Norge ble et diagnosesenter ved St. Olavs Hospital åpnet i september 2014. Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har fått i oppdrag å etablere tverrfaglige diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand. I Helse Nord ble diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand etablert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i 2013. Diagnosesenteret gir et regionalt tilbud.

I 2014 er det stilt krav om at det etableres minst to prostatasentre i Helse Sør-Øst og minst ett i de tre øvrige helseregionene. De regionale helseforetakene har nå etablert prostatasentre. I Helse Sør-Øst åpnet det regionale prostatasenteret ved Oslo universitetssykehus i september 2014. Sørlandet Sykehus og Sykehuset Innlandet skal videreutvikle områdesykehusansvaret med vekt på tidlig avklaring/utredning og behandling, gode behandlingsforløp i samhandling med førstelinjetjenesten og gode rutiner for overvåking og unngåelse av overbehandling. Samme oppgaver er lagt til fellessenteret for Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Telemark og Vestre Viken. Senteret har hovedsete i Sykehuset Vestfold og representerer en «virtuell» organisering hvor virksomheten ved de enkelte sykehusene videreføres. Senteret ble åpnet i februar 2015. I Helse Vest ble det etablert prostatasenter i Helse Bergen våren 2015 og i Helse Stavanger vil senteret komme i drift fra høsten 2015. I Helse Midt-Norge ble prostatasenteret etablert ved St. Olavs Hospital i september 2014. Helse Nord har vedtatt å etablere prostatasenter ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset. Begge prostatasentrene er nå i drift.

Standardiserte pasientforløp

I 2014 er det videre stilt krav om at det etableres flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområdene. De regionale helseforetakene har etablert flere standardiserte pasientforløp, og er godt i gang med å etablere flere. I tillegg til pasientforløp for pasientgrupper med tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft, er det etablert eller er det under etablering pasientforløp bl.a. for pasientgrupper med prostatakreft, KOLS, hoftebrudd, hjerneslag og alkoholisme.

Ventetider på fritt sykehusvalg.no

Informasjonen på nettstedet Fritt sykehusvalg i Norge skal være pålitelig, oppdatert og relevant som grunnlag for å gjøre informerte valg av behandlingssted, jf. pasient- og brukerrettighetsloven. Det ble satt som mål at alle ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg er oppdatert siste fire uker, jf. tabell 7.3. Indikatoren brukes som et mål på hvor oppdatert informasjonen på nettstedet er. Indikatoren er også et mål på hvorvidt helseinstitusjonene oppfyller plikten om å gi pasienter og brukere nødvendig informasjon.

I 2013 hadde Helse Vest og Helse Midt-Norge klart høyest andel oppdaterte ventetider, med tilnærmet full måloppnåelse på alle fagområdene. Andelen har sunket noe i 2014, spesielt innenfor somatikk i Helse Vest og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Midt-Norge. Helse Sør-Øst og Helse Nord har betydelig bedre resultater i 2014 enn i 2013, men har fortsatt ikke nådd målet som er 100 pst.

Tabell 7.3 Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste fire uker (pst.). Basert på annen tertialtall rapportering fra NPR

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

2013

2014

2013

2014

2013

2014

2013

2014

Somatikk

72

94

99

91

97

97

92

87

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

82

96

100

97

98

87

81

99

Psykisk helsevern voksne

74

96

100

99

100

99

75

94

Psykisk helsevern barn og unge

59

91

100

97

100

100

88

93

Pasienterfaringsundersøkelser

For å oppnå regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste, er det avgjørende at pasienter og brukere aktivt medvirker i utformingen av tjenestetilbudet. Et viktig virkemiddel er gjennomføring og oppfølging av lokale pasienterfaringsundersøkelser. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 ble det satt som mål at det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, at resultatene er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten. I hovedsak er det gjennomført pasienterfaringsundersøkelser i helseforetakene, men i varierende grad på behandlingsenhetsnivå. Stort sett blir også resultatene offentliggjort, men det gjenstår fortsatt en del arbeid med å følge opp resultatene på lokalt nivå.

Brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern i nesten alle helseforetak i landet. De fleste foretak har også etablert brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester

For pasienter med behov for sammensatte eller langvarige og koordinerte tjenester, har sykehusene etter spesialisthelsetjenestelovens § 2-5a plikt til å oppnevne koordinator. Det ble bedt om rapportering på gjennomføring av lovkravet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014. Koordinatorer er oppnevnt i noen, men ikke alle helseforetak. For kreftpasienter er det mange steder oppnevnt forløpskoordinatorer som ivaretar denne rollen overfor den enkelte pasient.

Det er departementets vurdering at dagens bestemmelse om koordinator i spesialisthelsetjenesten, som sier at «koordinator bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig», ikke er treffsikker, og at dette kan ha forsinket oppfyllelse av lovkravet. Det er derfor fremmet et lovforslag for Stortinget der det foreslås å innføre en ordning med fast kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter med behov for behandling eller oppfølging over tid. Samtidig foreslås det å fjerne hovedregelen om at koordinator i spesialisthelsetjenesten skal være lege, slik at koordinatorfunksjonen kan ivaretas av andre yrkesgrupper.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken er klar

I oppdragsdokumentet for 2014 ble de regionale helseforetakene bedt om å etablere et effektivt og brukerorientert utrednings- og behandlingsforløp for pasienter med langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken er uklar. Tilbudet skulle utarbeides i samarbeid med kommunene og brukerorganisasjonene. Helse Midt Norge har rapportert at målet ble nådd i 2014, mens de øvrige regionale helseforetakene har rapportert at de er i gang med arbeidet. Rapportene viser at tilbudene varierer både mellom helseregionene og mellom de ulike helseforetakene innad i helseregionene. Departementet har i 2015 bedt Helse Midt-Norge om å opprette et pilotprosjekt for tverrfaglig behandling i form av f.eks. diagnosesentre for å sikre et likeverdig tilbud for pasientgruppen. Det vises til omtale av dette under kap. 732, post 70.

System for innføring av nye metoder

Systemet for innføring av nye metoder og ny teknologi i spesialisthelsetjenesten ble opprettet i 2013 og skal sikre at pasienter så raskt som mulig får likeverdig tilgang til nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er sikre og virkningsfulle.

Systemet bygger på at det skal utføres metodevurderinger som beskriver nytte, effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av nye metoder, teknologi eller legemidler. Metodevurderingene skal gi et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som grunnlag for å vurdere om en ny metode skal innføres som etablert behandling i sykehusene. Metodevurderingene utføres både på lokalt (mini-metodevurderinger) og nasjonalt nivå.

Beslutninger om innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten følger av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. I mai 2014 etablerte de regionale helseforetakene Beslutningsforum for nye metoder etter styrevedtak i alle fire regionale helseforetak. Beslutningsforum beslutter innføring av nye metoder etter kriterier som er konkretisert av de regionale helseforetakene og publisert på nettstedet nasjonalt system for innføring av nye metoder. Beslutningsforum har hatt fem møter i 2014 og har behandlet 15 saker hvorav 9 metoder ble besluttet innført. En beslutning om innføring av en ny metode skal koordineres med Helsedirektoratet som har ansvar for nasjonale faglige retningslinjer.

Alle regionale helseforetak, med unntak av Helse Nord, har etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av lokale metodevurderingen, såkalte mini-metodevurderinger, i form av regionale kompetansemiljøer. Antall gjennomførte og påbegynte mini-metodevurderinger i de regionale helseforetakene har hatt sterkt økning i 2014. I løpet av 2014 ble det sendt inn flere mini-metodevurderingen til Kunnskapssenterets database: 5 av Helse Sør-Øst, 2 av Helse Vest og 1 av Helse Midt-Norge. I tillegg har Helse Sør-Øst påbegynt 13 mini-metodevurderinger og varsler opp mot 30 under utarbeidelse. Helse Vest melder om 6 påbegynte mini-metodevurderinger.

Pasientsikkerhetsprogrammet

Det er et mål å redusere antall uønskede hendelser og pasientskader i spesialisthelsetjenesten. En forutsetning for dette er åpenhet om risiko og uønskede hendelser, og at virksomheten arbeider systematisk med tiltak for å forebygge svikt på risikoområder. Ledere på alle nivåer har ansvar for å sikre velfungerende systemer for melding av uønskede hendelser, at ansatte opplever det trygt å melde, at hendelsene undersøkes og følges opp med tiltak ut fra et system- og læringsperspektiv, samt involverer og følger opp pasienter og pårørende på en god måte.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender (2014–2018) har som mål å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen ved hjelp av målrettede tiltak i helse- og omsorgstjenesten. Programmet viderefører tiltak og metodikk fra pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender, som ble avsluttet i 2013 (se også omtale under kap. 781, post 21).

Det ble i oppdragsdokumentet for 2014 satt som mål at de 12 tiltakspakkene som er videreført fra kampanjen inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet, og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Målet er delvis nådd i alle de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst informerer om gradvis framgang i arbeidet, og at progresjonen rapporteres hvert tertial i linjen fra helseforetakene til Helse Sør-Øst. Helse Vest har etablert regionalt program for pasientsikkerhet med egen styringsgruppe bestående av ledere på ulike nivå, samt brukere og tillitsvalgte/verneombud. Administrerende direktør leder gruppen. Status for tiltakspakkene for hvert helseforetak legges fram i styringsgruppemøtene. Helse Vest har iverksatt tiltak for automatisert innhenting av data for å vise status på tiltakspakkene. Helse Midt-Norge har også etablert et regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet, hvor hovedoppgaven er innføring av tiltakspakkene i programmet. Status på spredningsgrad rapporteres tertialvis, og er tema på dialogmøter med helseforetakene. Helse Nord melder at alle helseforetak arbeider for å innføre tiltakspakkene i ordinær aktivitet, men at det er ulik progresjon i helseforetakene. De melder at det er krevende å få arbeidet til å bli en del av den daglige drift og ressurskrevende å opprettholde målinger over tid. Det arbeides med å finne gode løsninger for videreføring av målinger. Status og resultater følges opp i ledermøter, dialogmøter og via kvalitetsrapporter.

Økt frivillighet i de psykiske helsetjenestene

Frivillighet er hovedregelen i både psykisk og somatisk behandling. Tvang er et alvorlig inngrep i et enkeltmenneskes liv og skal kun benyttes når dette er strengt nødvendig for å få gitt behandling og såframt det ikke finnes reelle, frivillige alternativer. Videre skal pasienten være underlagt rettssikkerhetsgarantier.

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst (SIFER) kartla i 2014 bruk av tvangsmidler og skjerming på oppdrag fra Helsedirektoratet. Antall pasienter som underlegges tvangsmidler og skjerming har økt noe fra 2009 til 2012. Det er en gradvis nedgang i bruken av mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet og bruk av legemidler for å berolige eller bedøve pasienten. Samtidig er det en økt tendens til å bruke virkemidler som kortvarig fastholding, skjerming og i de mest ekstreme situasjonene å isolere pasientene. Bruk av tvang varierer mellom helseforetakene/institusjonene. Undersøkelsen kan ikke forklare årsakene til variasjonen.

Som ledd i Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) Bedre kvalitet – økt frivillighet er det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2015 satt som mål at pasienter i psykisk helsevern så langt det er forsvarlig skal kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder behandlingstiltak uten medikamenter. Tilbudet skal utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. De regionale helseforetakene ble videre bedt om å rapportere planer for gjennomføring innen 1. mars 2015. Departementet har mottatt planene som viser at det er etablert prosesser for oppfølging av saken i alle regioner. Det er i tillegg stilt krav om at andel tvangsinnleggelser i helseregionene er redusert sammenliknet med 2014.

Medisinske kvalitetsregistre

Det er et mål at data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbedringsarbeid, inkludert utarbeidelse av nasjonale kvalitetsindikatorer og oppfølging av sentrale anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. I 2014 ble det satt som mål at medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status har:

  • Nasjonal dekningsgrad

  • Omfatter pasientrapporterte effektmål (prom)

  • Benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning

Regionenes rapportering på måloppnåelse er basert på årsrapportene for 2013, som ble publisert i oktober 2014. Dette innebærer at det ikke foreligger rapporteringer fra registre som fikk nasjonal status i 2013 og 2014, og at det er vanskelig å si noe om måloppnåelse for 2014. To av målene er gitt i tidligere oppdragsdokument, og status for disse tre områdene for 2013 presenteres derfor likevel. Målet om pasientrapporterte effektmål var nytt i 2014.

Helse Sør Øst har 22 kvalitetsregistre med nasjonal status. De har rapportert for 19 av disse registrene. 12 av registrene i Helse Sør-Øst er forankret i forskriften til hhv. kreftregisteret (8), hjerte-karregisteret (3) og medisinsk fødselsregister (1). Registrering til disse registrene er obligatorisk for tjenesten, og registrene melder om over 95 pst. dekningsgrad på individnivå. Dekningsgraden varierer mer blant registrene som er basert på konsesjon og samtykke, men enkelte registre har 90 til 100 pst. dekningsgrad. Flere av registrene i Helse Sør-Øst har gjennomført dekningsgradsanalyse mot NPR, som grunnlag for målrettet arbeid for å bedre både dekningsgrad og datakvalitet.

Fire av registrene omfattet i 2013 pasientrapporterte effektmål. Flere av registrene viser til det pågående arbeidet i regi av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre med å etablere felles løsninger og veiledertjeneste for pasientrapporterte effektmål (PROM), og at innfasing av PROM vil gjøres i samarbeid med servicemiljøet. De aller fleste registrene i Helse Sør-Øst benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og/eller forskning. Unntaket er de registrene som er i startfasen og som har lav dekningsgrad. Det framkommer av rapporteringen fra Helse Sør-Øst flere konkrete eksempler hvor registrene har avdekket kliniske forbedringsområdet, bidratt inn i arbeidet med å utvikle og revidere faglige retningslinjer, blitt brukt som grunnlag for forbedringsprosjekt og til at praksis er blitt endret.

Helse Vest har 15 medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Helse Vest rapporterer at 8 av 15 registre har over 80 pst. dekningsgrad på institusjonsnivå. Det foreligger mangelfulle opplysninger om dekningsgrad på individnivå. To registre har gjennomført dekningsgradsanalyse målt ved kopling mot NPR. Disse har en dekningsgrad på individnivå over 90 pst. (Nasjonalt register for leddprotese og Nasjonalt hoftebruddregister). De øvrige registrene forankret i Helse Vest planlegger dekningsgradsanalyse for å få oversikt over dekningsgraden på individnivå. 9 av 15 registre rapporterer at pasientrapporterte effektmål er inkludert i registrene. De fleste registrene som samler data rapporterer at de bruker data fra registeret til evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning. Styret i Helse Vest vedtok i 2013 en egen strategi og handlingsplan for arbeidet med kvalitetsregistre. Full dekningsgrad og bruk av data til forskning og kvalitetsforbedring er en del av denne. Helse Vest viser til en rekke konkrete tiltak knyttet til kvalitetsregistre spesielt og kvalitetssatsingen generelt med betydning for kvalitetsregistrene.

Helse Midt-Norge har fem kvalitetsregistre med nasjonal status. Fire av dem er tilknyttet Hjerte-karregisteret. Med unntak av ett register har alle registrene 100 pst. nasjonal dekningsgrad på sykehusnivå. De fire registrene tilknyttet hjerte-karregisteret har igangsatt et prosjekt med Folkehelseinstituttet, for å gjennomføre dekningsgradsanalyse på individnivå med uttrekk fra basisregisteret. Tre av de fem registrene omfattet i 2013 pasientrapporterte effektmål. Tre av fem registre viser til eksempler hvor registeret bidrar til kvalitetsforbedring, herunder bidrag i arbeidet med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. De to siste registrene har planlagte tiltak. Norsk hjerneslagregister rapporterer at de har utarbeidet 10 kvalitetsindikatorer for regelmessig evaluering av klinisk praksis. Disse er brukt i lokale kvalitetsforbedringsprosjekter. Det planlegges kvalitetsforbedringsprosjekter på nasjonalt nivå med utgangspunkt i registerets kvalitetsindikatorer. Registeret er med i det nasjonale kvalitetsindikatorprosjektet. Målinger knyttet til det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke på hjerneslag registreres i registeret.

Helse Nord har fem kvalitetsregistre med nasjonal status. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi har en dekningsgrad på 90 pst. på institusjonsnivå og 56 pst. på individnivå. For de fire andre registrene er dekningsgraden usikker. For tre av registrene skyldes dette at registrene er nyetablerte og ikke er kommet ordentlig i gang. Vedrørende nasjonalt register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer påpekes det at registeret har særskilte utfordringer pga. en sammensatt pasientgruppe som sjelden behandles i sykehus. Registeret omfattet i 2014 anslagsvis 20 pst. av de aktuelle pasientene. Fire av de fem registrene inneholder pasientrapporterte effektmål. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi brukes regelmessig som grunnlag for forbedringsarbeid og forskning. For de andre registrene er dekningsgraden foreløpig for dårlig til å kunne benyttes etter sitt formål. Helse Nord melder at det arbeides og rettes fokus på innrapportering til alle registrene for å øke dekningsgrad slik at de kan brukes som grunnlag for forbedringsarbeid. Videre arbeid med modernisering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal skje i tråd med føringer i Nasjonal helseregisterstrategi. Se omtale under kap. 701, post 21 og 71.

Kvalitetsindikatorer og ventetider

I oppdragsdokumentet for 2014 ble det satt som mål at kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, skal rapporteres på sykehusnivå. Samtlige regionale helseforetak har meldt om at dette er rapportert på sykehusnivå.

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Det ble satt som mål i 2014 at det er etablert flere øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Det vises til rapportering 2014 under kap. 762, post 62.

Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk

I 2014 ble følgende oppdrag gitt i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene:

Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionalt nivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlig spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles bl.a. gjennom endring kostnader, ventetid og aktivitet.

Tilbakemelding fra de regionale helseforetakene viser at dette målet ikke ble innfridd fullt ut i noen helseregion. I Helse Sør-Øst var utviklingen i ventetidene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ikke i tråd med målet. Aktivitet ble målt gjennom polikliniske konsultasjoner, døgnbehandling og antall utskrivninger. Rapporteringen fra Helse Sør-Øst viser at målet er nådd for noen av aktivitetsmålene, men ikke på andre. Videre viste tallene større vekst innen somatikk fra 2013 til 2014. For Helse Vest gikk ventetidene innen psykisk helsevern for voksne (PHV), PHBU og TSB mer ned enn for somatikk. Dette var i tråd med målet. Målet for aktiviteten ble nådd på noen områder, men for andre ikke. Kostnadstallene viser at det var større vekst innen TSB enn innen somatikk, men at veksten innen PHV og PHBU var lavere enn for somatikk. Rapporteringen fra Helse Midt-Norge viser at ventetidene innen PHV, PHBU og TSB gikk mer ned enn somatikk. Dette var i tråd med målet. Målet for aktiviteten ble nådd på noen områder, men for andre ikke. Kostnadstallene viser at det var større vekst innen TSB enn somatikk, men at veksten innen PHV og PHBU var lavere enn somatikk. Helse Nord rapporterte at ventetidene innen PHV, PHBU og TSB gikk mer ned enn somatikk. Dette var i tråd med målet. Målet for aktiviteten ble nådd på noen områder, men for andre ikke. Kostnadstallene viser at det var større vekst innen somatikk enn innen PHV, PHBU og TSB.

Foretaksmøtet 1. juni 2015 konkluderte med at det var rom for forbedringer for alle helseregionene.

Økning i andel årsverk DPS i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus

Bortsett fra ett helseforetak er målet nådd for alle helseforetak.

Andel tvangsinnleggelser for helseregionene er redusert med 5 pst. sammenliknet med 2013

For Helse Sør-Øst tyder statistikken for 2014 på at kravet er innfridd. I Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge er det noe usikkert hvorvidt målet er oppnådd, da tallgrunnlaget er for usikkert.

Døgnkapasitet innen TSB er økt

I oppdragsdokumentet for 2014 ble det stilt følgende krav:

Døgnkapasiteten innen TSB er økt med om lag 110 plasser utover den kapasitet som gjeldende avtaler representerer for 2013. Plassene skal kjøpes fra ideelle virksomheter. Plassene skal bidra til mer mangfold i behandlingstilbudet, sikre at alle regioner har avtaler om TSB-plasser der rusfrihet er et mål i behandlingen (ikke LAR) og at det er tilgjengelige plasser innenfor behandlingsmetoden terapeutiske samfunn i alle regioner. Innkjøpet skal gjøres så raskt som mulig i 2014. Plassene skal kjøpes til følgende pasientgrupper: o Langtidsplasser for rusavhengige

  • Pasienter med samtidig rus- og psykiske lidelser

  • Akutt- og abstinensbehandling

  • Gravid/familier med rusproblemer

  • Unge med mer omfattende hjelpebehov

Alle de regionale helseforetakene gjennomførte anskaffelsesprosesser og innfridde dette kravet i 2014.

Etablert dropout-team for rusavhengige

Det ble etablert dropout-team i alle helseregioner i 2014 – to slike team ble etablert i Helse Sør-Øst. Videre er det etablert brukerstyrte plasser i alle helseregioner innen TSB.

Behandlingstilbud til samiske pasienter ved Samisk nasjonalt kompetansetjeneste

Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge har samarbeidet med Helse Nord om inngåelse av en samarbeidsavtale om behandlingstilbud til samiske pasienter ved Samisk nasjonalt kompetansetjeneste i Helse Nord – psykisk helsevern og rus (Sanks). Avtalene vil bli undertegnet i løpet av 2015.

Personell, utdanning og kompetanse

Langsiktige mål er at de regionale helseforetakene skal sørge for tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse, bedre utnyttelse av personellressursene og utdanningsoppgaver godt ivaretatt. De skal rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeiderne og sikre bærekraftig utvikling.

Et mål i 2014 var å gjennomføre analyser og utarbeide planer for håndtering av behov for personell. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse for å sikre gode tjenestetilbud. Rapporteringen viser at de regionale helseforetakene og helseforetakene har kommet langt i analyse av behov for personell der sårbare fagmiljøer er identifisert.

Et annet mål var tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innen den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ventes godkjent i 2014. De regionale helseforetakene har fulgt opp helseforetakenes ansvar for å opprette nye legestillinger og utdanningsstillinger i henhold til behovet og innenfor tildelte økonomiske rammer. Endringer registreres i Helsedirektoratets Legestillingsregister slik at både helseforetakene og myndighetene har oppdaterte opplysninger om antall stillinger fordelt på de ulike spesialitetene. De regionale helseforetakene startet planleggingsarbeidet for å få tilstrekkelig antall godkjente overleger i rus- og avhengighetsmedisin til å kunne utdanne nye spesialister på feltet. Det planlegges også for å få godkjent helseforetak og private ideelle sykehus som utdanningsinstitusjoner.

Et tredje mål var å redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene. De regionale helseforetakene rapporterer om at det arbeides med dette området i helseforetakene og de regionale helseforetakene har oppmerksomhet og oppfølging av området. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp målet videre på egnet måte.

Et fjerde mål var å gjennomføre oppgavedelingstiltak og oppnå reduserte ventetider og gode og effektive pasientforløp. Helseforetakene melder om at det å sikre rett kompetanse på rett sted til rett tid kan bidra positivt i forhold til kvalitet og ressursutnyttelse, og har gjennomført forskjellige oppgavedelingstiltak i 2014. Helseforetakene har også deltatt i utarbeidelsen av opplegg for konkrete pilotprosjekter innen oppgavedeling.

Forskning og innovasjon

Forskning

De regionale helseforetakene har levert på alle mål i oppdragsdokumentet for 2014. Det ble registrert 3 547 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2014 av totalt 17 342 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren og rapportert inn 323 avlagte doktorgrader, som er en nedgang fra 2013, der antallet var 340. Helse Sør-Øst hadde en andel på 61,8 pst. av publiseringspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 19,7 pst., Helse Midt-Norge 10,8 pst. og Helse Nord 7,8 pst. I forbindelse med endringer i forskningsindikatoren gjennomført i 2013, ble det gitt uttelling for tildeling av finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Beregningen inngår i de endelige forskningspoengene, sammen med publiseringspoengene. Helse Sør-Øst hadde en andel på 62,3 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 19,0 pst., Helse Midt-Norge med 10,0 pst. og Helse Nord med 8,8 pst.

I 2014 hadde 49,2 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 20,4 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.), jf. tabell 7.4.

Tabell 7.4 Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter, høyeste nivå i målesystemet (pst.)

2014

2013

Int.

Nivå 2/2a

Int.

Nivå 2/2a

Helse Sør-Øst

50,1

21,7

45,5

24,4

Helse Vest

52,0

21,0

48,8

22,3

Helse Midt-Norge

41,0

18,1

36,9

19,8

Helse Nord

42,3

18,4

40,9

22,4

Totalt

49,2

20,4

45,5

22,3

Det er samlet sett en klar økning i andelen av forskningen som er internasjonalt sampublisert. Andelen artikler i ledende tidsskrifter har en nedgang fra de foregående år.

Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak i 2014. Universitetssykehusene stod for 81 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 80 pst. av forskningsårsverkene i sektoren. Hovedtyngden av forskningen er pasientrettet forskning for å utvikle ny diagnostikk og behandling, og for å kvalitetssikre behandlingstilbudet. Den totale ressursbruken til forskning inkl. personell, infrastruktur og eksterne finansieringskilder i de regionale helseforetakene tilsvarte om lag 2,8 pst. av totale driftskostnader i 2014, mot 2,6 pst. i 2013. En beregning justert for pensjonsendringen for både totalkostnader og forskningskostnader viser imidlertid nullvekst for denne indikatoren. Av forskningsmidlene gikk om lag 11 pst. til psykisk helseforskning og 1,7 pst. til rusforskning.

Det er fortsatt et potensial for å øke omfanget av søknader til Norges forskningsråd og EUs rammeprogram for helseforskning. For å øke omfanget av søknader fra helseforetakene til EUs rammeprogram for forskning er det i 2014 etablert insentiv- og/eller støttesystemer i to av de regionale helseforetakene, i de to øvrige helseregionene ferdigstilles etableringen i 2015. Samtlige regionale helseforetak samarbeider med universitetene i regionen om dette tiltaket.

For andre gang har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport som beskriver forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2014 . De regionale helseforetakene har i samarbeid i 2014 ferdigstilt retningslinjer for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser, retningslinjene behandles i styrene i de regionale helseforetakene i 2015.

Det er påbegynt et arbeid med å utvikle retningslinjer for fordeling av ansvar og finansiering ved gjennomføring av kliniske studier der flere regioner deltar. Arbeidet ferdigstilles i 2015 og er forankret i forskningsinfrastrukturnettverket for kliniske studier, NorCRIN.

De regionale helseforetakene har i samarbeid initiert tre nye kliniske multisenterstudier på biotilsvarende legemidler, føflekkreft (ipilimumab) kronisk utmattelsessyndrom/ME (rituximab) gjennom NorCRIN-nettverket. Helse Sør-Øst leder arbeidet med de to førstnevnte, mens Helse Vest leder ME-studien. Helseforetak i alle regioner deltar i alle de tre studiene.

Studien på biotilsvarende legemidler hadde deltakelse fra 40 studiesentra ved 23 helseforetak og studien på ipilimumab hadde deltakelse fra 8 studiesentra fra alle helseregioner. Ved utgangen av 2014 hadde inklusjon til studien om biotilsvarende legemidler gått som planlagt og studieledelsen antok at studien ville være fullt inkludert med om lag 500 pasienter i juni 2015. Det er stor internasjonal interesse for studien om biotilsvarende legemidler. Inklusjonen av pasienter til studien om ipilimumab gikk raskere enn først antatt og ble nådd allerede i slutten av september 2014. Det ble deretter besluttet å utvide studien med ytterligere 50 pasienter innenfor bevilget ramme, og inklusjonsmålet ble ved utgangen av 2014 antatt å være nådd i løpet av første kvartal 2015.

Det er etablert system for særskilt nyttevurdering, i tillegg til kvalitetsvurdering, ved tildeling av tilskuddsmidler til forskningsprosjekter. Nyttevurdering er gjennomført ved tildeling av regionale forskningsmidler i alle regionale helseforetak. I forbindelse med utlysningen av midler til nasjonale samarbeidsprosjekter på syv utvalgte fagområder (jf. kap. 732, post 78) ble det nedsatt en komité med representasjon fra alle helseregioner og brukere. Kvalitetsvurderingen ble gjennomført av Norges forskningsråd på vegne av de regionale helseforetakene. Nyttevurderingen ble gjennomført uavhengig av kvalitetsvurderingen og tillagt vekt ved tildeling av midlene.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker ved helseinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Det er ikke opprettet nye tilsynssaker ved helseforetakene i 2014.

Innovasjon

Rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2014 presenterer innovasjonsprosjekter og nasjonale nøkkeltall for innovasjonsaktiviteten.

Med hensyn til etablering av en nasjonal database for innovasjonsindikatorer er dette arbeidet i samråd med departementet satt på vent mens det er pågår en utvikling av en innovasjonsindeks for helseforetakene. Rapport fra arbeidet er ventet høsten 2015.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2014 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2014 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Prop. 1 S (2013–2014), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2014, slik at sørge-for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid, samt at det ble satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme.

Samtidig ble det tatt følgende forbehold: «Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2014 er under utarbeidelse og det samlede kostnadsnivået for de regionale helseforetakene foreligger derfor ikke. Dersom det viser seg at det blir større endringer i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen».

Endelig beregning av pensjonskostnadene for de regionale helseforetakene for 2014 viste et kostnadsnivå på om lag -2 300 mill. kroner, noe som var om lag 15 140 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Den vesentlige endringen forklares ved regnskapsføring av virkningen av levealdersjusteringen som ble innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Den regnskapsmessige håndteringen er i tråd med veileder fra Norsk Regnskapsstiftelse framlagt i august 2014. Ved behandlingen av Prop. 23 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet ble basisrammen til de regionale helseforetakene satt ned med 5 040 mill. kroner, mens den øvrige kostnadsreduksjonen ble disponert til å styrke foretakenes egenkapital, tilsvarende 10 100 mill. kroner. De regionale helseforetakene samlede resultatkrav for 2014 ble derfor endret til et samlet positivt resultat på 10 100 mill. kroner.

Etter at Helse- og omsorgskomiteen la fram Innst. 102 S (2014–2015) jf. Prop. 23 S (2014–2015) fikk Helse- og omsorgsdepartementet informasjon om at Statens pensjonskasse hadde benyttet feil forholds-/delingstall i sine kostnadsberegninger som lå til grunn for Prop. 23 S (2014–2015). Dette omfatter beregninger for Sykehusapotekene og de tidligere statssykehusene. I foretaksmøtet 17. desember 2014 ble det oppgitt at det ville bli sett hen til dette når regnskapsresultatene for 2014 for de regionale helseforetakene skulle godkjennes i foretaksmøter i mai 2015. Endelige beregninger av samlede pensjonskostnader for 2014 viste at disse ble om lag 200 mill. kroner lavere enn lagt til grunn ved håndteringen nevnt ovenfor og de regionale helseforetakene ble følgelig overkompensert tilsvarende.

I perioden 2002–2014 er det akkumulerte korrigerte regnskapsmessige underskuddet på 1,4 mrd. kroner og det akkumulerte ordinære regnskapsmessige årsresultatet minus 1,5 mrd. kroner for de regionale helseforetakene. Forskjellen mellom resultatbegrepene skyldes unntaket for regnskapsmessige avskrivninger, som var høyere enn bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr på 10,3 mrd. kroner i perioden 2003–2007. Økte pensjonskostnader på til sammen 4,8 mrd. kroner ble unntatt fra resultatkravet i perioden 2006–2008 og i sin helhet kompensert i 2010. Samtidig ble det for 2014 stilt et positivt resultatkrav på 10,1 mrd. kroner som følge av håndtering av virkningen av levealdersjusteringen som ble innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere.

Tabell 7.5 Akkumulert resultat 2002–2014 (mrd. kr)

Akkumulert regnskapsmessig underskudd

1,536

Unntak for udekkede regnskapsmessige avskrivninger

10,282

Positivt resultatkrav 2014

10,100

Akkumulert korrigert negativt resultat

1,354

Årsregnskapene for 2014 ble godkjent i foretaksmøter i juni 2015. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater, og for sjette år på rad etter at staten overtok eierskapet for spesialisthelsetjenesten, ble det et positivt resultat for de regionale helseforetakene samlet sett. Det ble i 2014 et samlet positivt avvik fra resultatkravet på 2 777 mill. kroner. Dette er en del høyere enn i 2013 og forklares hovedsakelig med resultatforbedring i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot tidligere års underskudd og investeringsbehovene i årene framover. Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord kan nå vise til et samlet positivt avvik i forhold til styringskravet for perioden 2002 til 2014.

Tabell 7.6 Utvikling i korrigert årsresultat 2002–2014 (mill. kr)

Helse Sør

Helse Øst

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Sum

2002

-514

97

-313

24

-120

-826

2003

-697

-29

-524

-461

-262

-1 973

2004

-779

58

-531

-498

-175

-1 925

2005

-498

42

-182

-572

-165

-1 375

2006 1

-307

-15

-405

-711

-433

-1 870

2007 2

-1 087

-90

-10

-263

-1 450

2008 3

-425

-141

86

-221

-700

2009 4

-157

156

214

100

312

2010 5

172

436

548

112

1 267

2011 4

-478

455

417

373

766

2012 4

211

565

524

437

1 737

2013 4

483

648

286

488

1 906

2014 6

816

796

802

363

2 777

Akkumulert 7

-3 170

870

649

235

-1 354

1 For 2006 vises korrigert årsresultat justert for økte pensjonskostnader på til sammen 1 mrd. kroner som ble unntatt fra balansekravet.

2 For 2007 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål der det samlede ordinære årsresultatet ikke skulle være større enn -1,4 mrd. kroner. I tillegg er økte pensjonskostnader på til sammen 3,26 mrd. kroner unntatt fra dette resultatkravet.

3 For 2008 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål der 600 mill. kroner i økte pensjonskostnader ble unntatt fra et opprinnelig krav til økonomisk balanse.

4 For 2009, 2011, 2012 og 2013 vises ordinært regnskapsmessig resultat ettersom eiers styringsmål var et årsresultat i balanse.

5 For 2010 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål om et positivt resultat på samlet 4,8 mrd. kroner.

6 For 2014 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål om et positivt resultat på samlet 10,1 mrd. kroner.

7 Tabellen viser helseregionenes avvik mot styringskrav behandlet i årlige foretaksmøter.

Det positive resultatet i 2014 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 44 mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag 244 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 2 977 mill. kroner.

Tabell 7.7 Budsjettert økonomisk resultat i 2015 (mill. kr)

Helse Sør-Øst RHF

568

Helse Vest RHF

348

Helse Midt-Norge RHF

305

Helse Nord RHF

370

De regionale helseforetakene har budsjettert med positive resultater på til sammen om lag 1,6 mrd. kroner i 2015. Det er for 2015 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal sikre en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner.

Hovedstadsområdet

I hovedstadsområdet hadde både Vestre Viken og Oslo universitetssykehus positive økonomiske resultater i 2014. Akershus universitetssykehus hadde fortsatt et negativt økonomisk resultat i 2014. Samlet sett har Helse Sør-Øst et positivt økonomisk resultat.

Oslo universitetssykehus tok i bruk et nytt felles regionalt elektronisk pasientjournalsystem høsten 2014, og innføringen gikk etter planen.

Oslo universitetssykehus har videre arbeidet med prosjektet idéfase Oslo universitetssykehus, som bl.a. var ute på høring i 2014. Prosjektet skal gi et godt grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030. Pakkeforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet. Helse Sør-Øst RHF arbeider med å gå gjennom framtidige muligheter for optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus, hvor Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommune, tillitsvalgte og brukere deltar. Resultater av begge arbeidene skal legges fram for de respektive styrene i desember 2015.

Helse- og omsorgsministeren har videre bedt om at Helse Sør-Øst RHF vurderer om det kan være hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende befolkningsområde til Akershus universitetssykehus. Dette må sees i sammenheng med den planlagte overføringen av befolkningen i Vestby kommune fra Akershus universitetssykehus til Sykehuset Østfold fra 1. januar 2017 og eventuelt andre tiltak.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2013 kan helseforetakene få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2014 investerte helseforetakene for om lag 10,8 mrd. kroner i bygg og utstyr og immaterielle verdier. Hensyntatt av- og nedskrivninger samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at verdien på helseforetakenes driftsmidler økte med nær 4,5 mrd. kroner i 2014.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med 17,7 mrd. kroner fra 66,6 mrd. kroner i 2003 til 84,3 mrd. kroner i 2014. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge er den regionen med størst økning i verdien av bygg og utstyr i perioden. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Tabell 7.8 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier 2003–2014

2003

2013

2014

Endr. 13/14

Pst. endr. 13/14

Endr. 03/14

Pst. endr. 03/14

Helse Sør-Øst

36 913

42 396

45 097

2 701

6,4

8 183

22,2

Helse Vest

12 095

13 615

14 445

830

6,1

2 349

19,4

Helse Midt-Norge

9 001

14 190

14 094

-96

0,7

5 093

56,6

Helse Nord

8 578

9 583

10 671

1 089

11,4

2 094

24,4

Sum

66 587

79 783

84 306

4 523

5,7

17 719

26,6

Kilde: Samdata, spesialisthelsetjenesten, 2014

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Tabell 7.9 Helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2016–2019 (mill. kr)

2016

2017

2018

2019

Sum

Prosjekter og bygningsmessige investeringer over 500 mill. kroner

2 776

2 707

5 352

6 634

17 469

Øvrige bygningsmessige investeringer

1 987

1 813

1 638

1 372

6 810

Sum bygg

4 763

4 520

6 990

8 006

24 279

Medisinskteknisk utstyr

1 479

1 467

1 410

1 567

5 924

IKT

1 989

1 758

1 662

1 816

7 224

Annet

496

496

733

674

2 399

Sum totale investeringer

8 727

8 241

10 795

12 063

39 826

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 40 mrd. kroner i perioden 2016–2019. Planen forutsetter årlige effektiviseringskrav i helseforetakene og god økonomisk kontroll. Eventuelle overskridelser av budsjettene medfører utsettelse av nye investeringer og redusert handlingsrom. Selv med et betydelig investeringsomfang er det utfordringer med å fornye bygningsmassen og medisinskteknisk utstyr samt gjennomføre nødvendige IKT-satsinger.

Helse Sør-Øst

I perioden 2016–2019 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 19,2 mrd. kroner, herav 3,3 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 4,8 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • nytt østfoldsykehus, ferdigstilles etter planen

  • Oslo universitetssykehus viderefører samlokalisering fase I

  • Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus inkl. medisinskteknisk utstyr

  • prosjektet nytt sykehus i Vestre Viken videreføres til konseptfase

  • nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

I tillegg pågår det planleggingsarbeid ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark (utvidelse og ombygging), Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset Innlandet.

Helse Vest

I perioden 2016–2019 planlegger Helse Vest å investere for 8,9 mrd. kroner, herav 0,9 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • nytt barne- og ungdomssenter fase I ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, planlagt ferdigstilt i 2015

  • nytt barne- og ungdomssenter fase II ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • nytt sykehus i Helse Stavanger, hvor konseptfaseutredning planlegges ferdigstilt i løpet av 2015, planlagt start på sykehusutbyggingen er 2017

  • nybygg ved Sentralsjukehuset i Førde i Helse Førde

  • rehabilitering og nybygg ved Haugesund sykehus i Helse Fonna

Helse Midt-Norge

I perioden 2016–2019 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 5,7 mrd. kroner, herav 1,1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 900 mill. kroner til IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal

Helse Nord

I perioden 2016–2019 planlegger Helse Nord å investere for nær 6 mrd. kroner, herav 600 mill. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 500 mill. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

  • nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, prosjektet ferdigstilles i 2018, det største byggetrinnet ferdigstilles og tas i bruk i 2015

  • ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, i drift 1. kvartal 2016

  • nytt pasienthotell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, ferdigstilles våren 2015

  • nybygg ved Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes, prosjektet hadde byggestart våren 2014 og planlagt ferdigstillelse i løpet av 2016

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

I tillegg pågår det planleggingsarbeid vedrørende nytt sykehus ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Narvik, nybygg ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest og videre utvikling av Helgelandssykehuset.