Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste. Digitale tjenester gir nye muligheter for å involvere pasienter, brukere og innbyggere på en helt annen måte enn i dag. Moderne IKT-løsninger vil gi helsepersonell tilgang på alle relevante pasientopplysninger, og oppdatert kunnskaps- og beslutningsstøtte. Dette vil sikre at pasienter og brukere får lik og best mulig kvalitet på behandlingen.

Digitale tjenester for innbyggerne

IKT-løsninger skal legge til rette for at innbyggere kan ta eierskap til og delta i egen helse og behandling. Teknologien gir nye muligheter for å involvere og følge opp pasienter enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient. F.eks. kan pasienter med diabetes og kols, og innenfor psykisk helse, få oppfølging ved hjelp av telemedisin. Mobilteknologi kan gi innbyggerne bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at flere kan bo lenger hjemme til tross for nedsatt funksjonsevne.

Det er en økende forventning hos innbyggerne om å kunne kommunisere digitalt med helse- og omsorgstjenesten. Innbyggerne er i stor grad aktive nettbrukere som er vant til digitale tjenester både til innhenting av informasjon, kommunikasjon og til å utføre tjenester selv.

Selv om helse- og omsorgssektoren ligger noe bak andre sektorer når det gjelder tjenester på nettet, blir tilbudet stadig utvidet. Nye digitale tjenester gjør det mulig for pasienter og brukere å ha elektronisk dialog med sine behandlere, og å finne relevant informasjon om egen helse. I løpet av noen få år har helsenorge.no blitt en viktig informasjonskilde og kommunikasjonskanal for pasienter, brukere og innbyggere. Helsenorge-portalen ble etablert i 2011 og portalen videreutvikles kontinuerlig. Ved å logge seg på Min helse får innbyggeren sikker tilgang til nyttige e-helsetjenester, som kjernejournal, oversikt over egne egenandeler, vaksiner og resepter, bytte fastlege og melde bivirkninger. Flere nye tjenester kommer under overskriften Min helse framover, bl.a. tilgang til egen sykehusjournal, timeavtaler på sykehus og digital dialog med fastlegen.

Verktøy for helsepersonell

Pasientjournalsystemer og pasientadministrative systemer er helsepersonells viktigste arbeidsverktøy. Helsepersonell har behov for IKT-verktøy som er tilgjengelige og brukervennlige, og som gir sikker tilgang til pasientopplysninger uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling.

Norge har i dag en god utbredelse av elektroniske pasientjournaler i alle deler av sektoren. De siste årene har imidlertid Norge blitt hengende etter de ledende miljøene i bruken av mer avanserte IKT-løsninger som vi finner internasjonalt.

Pasientens journalopplysninger er i dag spredt i en rekke systemer i de avdelinger og virksomheter hvor pasienten og brukeren har mottatt helsehjelp. Det er tidkrevende for helsepersonellet å få en samlet oversikt over pasientens eller brukerens opplysninger. Helsepersonellet må logge inn i ulike systemer, og informasjon må etterspørres fra andre aktører. Manglende oversikt kan gå ut over kvaliteten på helsehjelpen som gis.

Med den nye pasientjournalloven som trådte i kraft 1. januar 2015, åpnet det seg nye muligheter til å dele og hente fram informasjon på mellom helsepersonell og virksomheter. Loven åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelige uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere og hvordan helsesektoren er organisert. Lovendringen er en viktig forutsetning for å kunne arbeide mot én innbygger –én journal.

Én innbygger – én journal beskriver en visjon der helsepersonell som deltar i pasientbehandlingen får tilgang til alle nødvendige og oppdaterte opplysninger uavhengig av hvor pasienten befinner seg. Helsedirektoratet er i gang med å utrede hvordan disse ambisjonene kan realiseres både teknisk og organisatorisk. Utredningen omfatter hele helse- og omsorgssektoren og foregår i tett samarbeid med sektoren og pasient- og brukerorganisasjoner.

Kunnskapsutviklingen skjer raskt, og det er viktig at nye IKT-verktøy gir tilgang til oppdatert kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte på en enkel og brukervennlig måte. Slik funksjonalitet kan være nyttig i mange situasjoner, for eksempler for å kunne stille riktig diagnose og planlegge behandlingsforløp, og ved forskriving av legemidler.

Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utvikling og innføring av alle IKT-tiltak. Det skal være tillit i befolkningen til at opplysningene blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige, og opplysningenes konfidensialitet og integritet skal ivaretas. Helseopplysninger skal sikres ved både tekniske funksjoner, opplæring og organisatoriske tiltak for å hindre uautorisert bruk.

Kunnskap om helsetjenesten

Tilgang til helsedata og statistikk av god kvalitet er nødvendig for å sikre at helsepersonell, ledere og myndigheter har tilstrekkelig styringsinformasjon om kvaliteten og effekten av pasientbehandlingen som ytes i helse- og omsorgstjenesten.

Helsepersonell må kunne oppleve nytte av egen registrering gjennom å få tilgang på oppdaterte nøkkeltall og resultater. Dagens IKT-systemer og helseregistre tilrettelegger ikke godt nok for dette. Det er et behov for økt kunnskap og forståelse om hvordan teknologien kan utnyttes på dette feltet. Kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitetsforbedring og forskning skal gjøres mer tilgjengelig.

Utfordringene på helseregisterområdet har mange paralleller til utfordringene på e-helseområdet for øvrig. Arbeidet med helseregistre skal derfor i 2016 i større grad sees i sammenheng med øvrige e-helsetiltak for å sikre en forutsigbar og ønsket utvikling.

Velferdsteknologi og m-helse

Digitale tjenester gir nye muligheter for å involvere og behandle pasienter enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient. Det er viktig at vi tar disse mulighetene i bruk.

Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer. Nye løsninger skal styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene åpner et mulighetsrom på flere måter.

Det ble i 2013 etablert et Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi. Hovedmålet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Velferdsteknologiprogrammet følges opp av Helsedirektoratet. Det er gjennom Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi gitt støtte til prosjekter med formål å utvikle og utprøve velferdsteknologiske løsninger.

I 2015 startet et stort, nasjonalt prosjekt for behandling og pleie av kronisk syke på avstand ved hjelp av velferdsteknologi, som f.eks. bruk av nettbrett og sensorteknologi for å følge opp personer med kroniske sykdommer. Det er bevilget 30 mill. kroner til dette prosjektet som skal omfatte 400–500 brukere i fire forskjellige fylker.

Sterkere nasjonal styring

Det er et stort behov for en sterkere nasjonal styring og en bedre organisering av IKT-feltet i helse- og omsorgssektoren. Dagens styringsmodell og de mange aktørene gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren.

Det er derfor besluttet å etablere et direktorat for e-helse. Direktoratet skal etableres i 2016. Direktoratet for e-helse skal og ta ansvar for nasjonal koordinering og styring på IKT-feltet i sektoren, herunder styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. I dette ligger også ansvar for forvaltning og utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder. Direktoratet baseres på divisjon e-helse i Helsedirektoratet og skal ha tett kobling med Helsedirektoratet som faglig normerende etat.

I tillegg ble Nasjonal IKT HF etablert i januar 2014 for strategisk samarbeid på IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Dette var ett av flere grep for å sikre bedre samordning på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. En sentral oppgave for Nasjonal IKT er å koordinere de regionale helseforetakene sitt arbeid inn i de nasjonale IKT-prosjektene.