Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

Regjeringens kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Et mangfoldig kulturliv gir mennesket muligheter til utvikling gjennom opplevelser så vel som gjennom egen deltagelse. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. Kunnskap om egen og andres kultur utvider forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og skaper identitet og engasjement. Dette gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en konstruktiv måte. Et rikt og mangfoldig kulturliv er derfor en viktig forutsetning for et godt samfunn med skapende mennesker som bidrar til vekst på alle nivåer.

Kulturen er der folk er. Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Gjennom strukturendringer og prioritering av midler, ønsker Regjeringen å dyrke frem sterke regioner i norsk kulturliv som kan gi flere fagmiljøer større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, ønsker Regjeringen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet.

Offentlig støtte til smale og eksperimentelle kunstuttrykk representerer viktige investeringer i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet. Regjeringen ser at sivilsamfunnet og markedet ikke alene kan sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse innbyggere i det moderne Norge vil ha. Disse begrensningene blir tydelige i et lite marked som det norske. Regjeringen legger derfor også i årene som kommer opp til en vesentlig statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, og vil fortsatt bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte.

Et rikt kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet er et viktig mål for Regjeringens kulturpolitikk. Skal kunsten utfordre, berike og gi rom for ettertanke, må kunstneren stå fritt til å speile og kritisere det samfunnet hun er en del av. En stadig mer ensidig offentlig finansiering kan imidlertid svekke dette premisset, fordi kunsten i økende grad blir maktavhengig.

Velferdsutvikling, globalisering og digitalisering har grunnleggende endret befolkningens forbruk av og forhold til kunst og kultur. Et større marked for opplevelser og begivenheter gir økt tilstrømming av utøvere og økt kunst- og kulturproduksjon. Kulturutredningen 2014 påpeker at kunstfeltet lenge har vært orientert mot offentlige midler, og at økt kommersiell kunst- og kulturproduksjon vil gi kunstnere og kulturutøvere bedre levekår og møte økt etterspørsel etter kunst- og kulturprodukter. Flere finansieringskilder gir samtidig økt mangfold og større uavhengighet fra offentlige myndigheter.

Opphavsretten bidrar til at kunstnere kan leve av sitt arbeid. Den pågående revisjonen av åndsverkloven skal forenkle og oppdatere rammene for kunstnernes økonomiske og ideelle rettigheter. Det er viktig å opprettholde et balansert regelverk for både skapere og brukere av åndsverk.

Departementet mottok i 2015 kunstnerøkonomiutredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi . Utredningen viser en realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til 2013. Kunstnere tjener mindre på det de skaper nå enn før kulturløftet. Også når kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk virke regnes med, er den totale inntektsutviklingen blant kunstnere fra 2006 til 2013 lavere enn blant befolkningen for øvrig til tross for den kraftige økningen i det statlige kulturbudsjettet. Utredningen danner grunnlag for videreutvikling av kunstnerpolitikken. Regjeringen vil bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper.

Lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturell og kreativ næring gir grunnlag for mer kunst og kultur. Regjeringen vil derfor rette økt oppmerksomhet mot den omfattende delen av norsk kultur- og opplevelsesøkonomi som bygger på private investeringer og donasjoner, kunstnernes egeninnsats og kulturbrukernes egenbetaling. Publikum og marked utgjør grunnlaget for kulturlivets kommunikasjon med brukerne. Markedsmekanismene gir dynamikk og innovasjonskraft. Regjeringen har opprettet et nytt næringspolitisk råd for kulturelle og kreative næringer, og lansert et nytt eksportprogram for dataspill. Kulturdepartementet viderefører satsingen på kunnskapssenteret for kulturnæringene, og vil løpende vurdere behovet for å videreutvikle kulturnæringssatsingen.

Privat engasjement har gitt viktige bidrag til å bygge Norge som kulturnasjon. Regjeringen vil anerkjenne og oppmuntre til at privatpersoner, stiftelser og næringsliv ser verdien av å engasjere seg i kulturlivet. Regjeringen foreslår derfor å styrke og utvide gaveforsterkningsordningen.

For å legge til rette for et norsk kulturliv på høyt internasjonalt nivå med flere kunstnere i verdensklasse, viderefører Regjeringen den målrettede satsingen på talentutvikling og internasjonal profesjonalisering av unge talenter innen de ulike kunstfeltene. I tråd med Regjeringens arbeid med å styrke regionene er det også satt i gang et pilotprosjekt for å understøtte det gode arbeidet som drives i landets kulturhus. Med bruk av kulturhusene skal det skapes en arena der unge lokale utøvere og kunstnere under utdanning presenteres for et større publikum i en profesjonell ramme.

Regjeringen vil også videreføre satsingen på korfeltet i alle ledd fra amatørfeltet og opp til profesjonelt nivå, og legge fram en korstrategi.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som motvekt til statens makt. Idrettens og frivillighetens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige arenaer for innbyggerne. Frivilligheten skaper mangfold og gjør en forskjell i våre liv. Deltagelse i frivillig aktivitet er verdifullt både for den som bidrar med og den som mottar frivillighetens innsats. For å styrke frivilligheten og dens egne løsninger, vil Regjeringen legge vekt på forenkling og stabile rammebetingelser, forankret i Frivillighetserklæringen. Regjeringen foreslår å fjerne årsavgiften til frivillighetsregisteret i 2016, slik at all bruk av registeret blir gratis.

Regjeringen vil i 2016 videreføre og styrke statens arbeid for folkebibliotekene. Regjeringen vil også videreføre støtte til ordboksarbeidet innenfor bokmål og styrke utvalgte museer i ulike deler av landet.

Regjeringen moderniserer det mediepolitiske virkemiddelapparatet og vil innføre nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester i 2016.

Regjeringen vil innføre en insentivordning for nasjonale og internasjonale filmproduksjoner i 2016, og styrke de regionale filmmiljøene ved en vesentlig satsing på de regionale filmfondene.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Utviklingen av et flerreligiøst og mangfoldig samfunn øker behovet for dialog og for et lovverk som gjenspeiler et flerkulturelt samfunn. Regjeringen vil modernisere regelverket for tilskudd og har som mål å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen vil fortsatt støtte dialog og forebyggende innsats mot radikalisering. Tros- og livssynsdialog fremmer forståelse og respekt mellom ulike mennesker. Dette er avgjørende for å bevare og fremme de felles prinsipper som ligger til grunn for et fritt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil støtte opp under Den norske kirke som folkekirke og mener at både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat. Arbeidet med en kirkelig forvaltningsreform som skal etablere Den norske kirke som et selvstendig rettssubjekt utenfor staten, videreføres. Boplikten for prester er opphørt per 1. september 2015 og er erstattet av en boligordning spesielt for rekrutteringssvake områder. Prestene er gitt lønnsmessig kompensasjon ved bortfall av boplikten.

Regjeringen vil i 2016 videreføre en pengespill- og lotteripolitikk som først og fremst ivaretar hensynet til spilleavhengige, og som samtidig sikrer at inntekter fra pengespill i Norge tilfaller ideelle formål.

Kulturdepartementet vil i 2016 fortsette arbeidet for forenkling og effektivisering av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt og på frivillighetsområdet.

1.1 Hovedprioriteringer 2016

Nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester

Det avgiftsmessige skillet mellom papir og elektroniske nyhets- og aktualitetsmedier har hittil vært et betydelig hinder for innovasjon i mediebransjen. Regjeringen vil modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Det følger av Sundvolden-erklæringen at Regjeringen vil likestille papiraviser og e-aviser.

Regjeringen ønsker derfor å innføre nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester i 2016. Det tas sikte på å sende formell notifikasjon av et merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) så snart som mulig. Forslag til endringer i merverdiavgiftsloven vil fremmes samtidig med statsbudsjettet for 2016. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs godkjenning foreligger og forskrift er fastsatt.

Utvidet gaveforsterkning

Regjeringen vil gjennom gaveforsterkningsordningen og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser styrke den private finansieringen av kulturlivet.

Regjeringen ønsker mer privat finansiering i norsk kulturliv. Flere finansieringskilder vil gjøre kulturlivet sterkere, mer uavhengig og sikre maktspredning.

Regjeringen innførte i 2014 en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. Ordningen ble introdusert i museumssektoren, og ble fra 2015 utvidet til en større gruppe museer og museumsformål. Regjeringen foreslår i 2016 å utvide gaveforsterkningsordningen til flere områder av kultursektoren, herunder musikk, litteratur og scenekunst, visuell kunst og kulturbygg.

Regional profil

Regjeringen viderefører i 2016 en målrettet satsing på regionene. I tillegg til å styrke utvalgte kunsttiltak og muséer, foreslår Regjeringen en vesentlig styrking av de regionale filmfondene, og at Norsk filminstitutt oppretter en filial i Bergen for forvaltning av filminsentivordningen. Tiltakene i nasjonal bibliotekstrategi, regjeringens korsatsing og strukturendringene i Den kulturelle skolesekken skal også bidra til å styrke kulturlivet i regionene. Regjeringen har også gitt Norsk kulturråd i oppdrag å utrede mulighetene for å lokalisere deler av Kulturrådets administrative oppgaver utenfor Oslo. I tillegg til videreføring av talentarbeidet i Talent Norge, er det også igangsatt et pilotprosjekt for å understøtte det gode arbeidet som drives i landets kulturhus. Kultur- og scenekunstinstitusjoner i Rogaland og Hordaland er i tillegg særlig tilgodesett i 2016, se egen omtale av Regjeringens tiltakspakke for sysselsetting.

Regjeringen viderefører satsingen på folkebibliotek og har lansert en nasjonal bibliotekstrategi for 2015–2018. Strategien fremmer konkrete løsninger for å styrke folkebibliotekene som aktive formidlere av kunnskap og kulturarv, og legger til rette for folkebibliotekene som aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.

Insentivordning for filmproduksjoner

Regjeringen vil innføre en insentivordning for film- og serieproduksjoner med virkning fra og med 2016, jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk . Ordningen skal styrke norsk filmbransje i et internasjonalt marked og utnytte Norges konkurransefortrinnn som innspillingsland. I tillegg vil ordningen sammen med ny tilskuddsordning for regionale filmfond, trolig bidra til å styrke regionale filmmiljøer.

Styrking av regionale filmfond

Regjeringen vil styrke regionenes muligheter til å påvirke hvilke filmprosjekter som realiseres i Norge, og vil stimulere til vekst i de regionale filmmiljøene. Kulturdepartementet foreslår en ny tilskuddsordning for regionale filmfond som vil konsolidere og styrke filmfondene og bidra til å etablere bærekraftige filmmiljøer utenfor Oslo-regionen. Det vil f.o.m. 2016 bevilges tilskudd til maksimalt to til tre konsoliderte regionale filmfond gjennom den nye tilskuddsordningen, jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk .

En helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk

Filmfeltet har manglet en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk. Regjeringen vil gi mer forutsigbar finansiering av formidlingsoppgaver på filmområdet, som til nå har vært finansiert gjennom avgiftsmidlene til Norsk kino og filmfond. I tråd med hva som er varslet i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår Kulturdepartementet at avgiftsmidlene fra og med 2016 inntektsføres på statsbudsjettet. Avgiftsmidlene skal fremdeles nyttes til å finansiere ulike filmformidlingstiltak. Norsk filminstitutt vil være ansvarlig for å forvalte tilskuddsordningene på feltet. Dette vil legge til rette for en mer helhetlig tenkning i forvaltningen av midlene til filmfeltet.

Kunstnerøkonomi

Regjeringen følger opp kunstnerøkonomiutredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015) ved å styrke flere ulike tiltak i årets budsjett. Det settes av midler til å utvikle kunstkritikkens formidlingsfunksjon, til å styrke pilotprosjektet for utstillingshonorar, samt til en sterk ytterligere satsing på det visuelle feltet gjennom økt støtte til kunsthaller og større kunstforeninger. Det foreslås også en styrking av Skuespiller- og danseralliansen samt en styrking av musiker- og ensemblestøtten og innkjøpsordningene for litteratur i Norsk kulturråd.

Kunstnerøkonomiutredningen danner grunnlag for å utvikle kunstnerpolitikken, både strukturelt og økonomisk. Regjeringen vil særlig prioritere tiltak som styrker etterspørselsperspektivet i det frie feltet, og som forenkler og fornyer forvaltningen.

Korsatsing

Regjeringen har gjennomført en betydelig satsing både i topp og i bredde på kor/vokal-feltet gjennom styrking av tilskuddene til Aktivitetsmidler for kor, Krafttak for sang, Det Norske Solistkor og Edvard Grieg kor. I tillegg har det vært en betydelig styrking av Norsk kulturfond til formålet. Denne satsingen videreføres i 2016.

Frivilligheten

Regjeringen anser ikke frivilligheten som et supplement til offentlig virksomhet, men som en grunnleggende del av menneskers liv og virke og en forutsetning for et godt samfunn.

Regjeringen la i desember 2014 fram en frivillighetserklæring. Erklæringen legger rammene for dialog og samspill med frivilligheten uavhengig av departement, direktorat eller etat, og skal bidra til en helhetlig frivillighetspolitikk. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for Regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren.

Regjeringen fremmer forslag om en økning på 60 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner som gir en samlet bevilgning på 1,3 mrd. kroner i 2016.

Regjeringen foreslår også å fjerne årsavgiften til Frivillighetsregisteret fra 2016, slik at det blir gratis for frivillige organisasjoner å være registrert i Frivillighetsregisteret.

Kulturvern, museer

Som arenaer for kunnskapsopplevelser og formidlere av kulturarv, er museene møteplasser for et stort og bredt sammensatt publikum. Godt organiserte museer med bred faglig kompetanse er en forutsetning for god formidling. Flere museumsbygg er under oppføring, og i 2016 foreslås tilskudd til nye prosjekter. Det foreslås også å styrke driftstilskuddet til museer i ulike deler av landet.

Flere museer i Rogaland og Hordaland foreslås styrket med engangstilskudd som del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, og det foreslås også engangstilskudd til investering. Den samlede bevilgningen til museene i Det nasjonale museumsnettverket foreslås økt med 88,3 mill. kroner, hvorav 57 mill. kroner er knyttet til tiltakspakken, jf. omtale av tiltakspakken under.

Tiltakspakke for økt sysselsetting – kulturbygg samt vedlikehold av kulturhistoriske bygninger

I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. Tiltakene vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.

For Kulturdepartementet legges det fram forslag om tiltak knyttet til kulturbygg, samt vedlikehold av kulturhistoriske bygninger. Regjeringen foreslår engangstilskudd på til sammen 57 mill. kroner til museer i Rogaland og Hordaland for å styrke vedlikehold av bygningsmassen disse museene forvalter. Videre foreslås engangstilskudd på til sammen 10 mill. kroner til vedlikehold av to teatre og 54,1 mill. kroner til investeringstiltak ved fire museer som del av tiltakspakken.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Kulturdepartementet tar i 2016 sikte på å fremme forslag om endringer i kirkeloven for å gi Den norske kirke en mer selvstendig stilling, slik at kirken kan skilles fra staten. Forenklinger i lovgivning og tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunnene er under vurdering. I 2016 foreslås økning i tilskuddene til dialogtiltak og tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme som viktige satsingsområder.

Forenkling og forbedring

Regjeringen vil forenkle frivillig sektors samhandling med offentlig sektor slik at mer tid kan frigjøres til frivillig aktivitet.

En ny løsning for innrapportering av data til Frivillighetsregisteret vil gjøre det enklere for organisasjonene å innrapportere opplysninger og bidra til å øke kvaliteten av registeret. Departementet vil i 2016 arbeide for at registeret i økende grad blir benyttet av forvaltningen og andre, og videreføre forenklingen av statens tilskuddsordninger for frivilligheten.

Forenkling av tilskuddsforvaltningen under Norsk kulturråd

Kulturdepartementet er opptatt av at kunstnere møter ubyråkratiske og fleksible tilskuddsordninger i Norsk kulturråd, og legger til grunn at Kulturrådet gjennomfører en forenkling av sine tilskuddsordninger og forvaltningen av dem.

Forenkling av Norsk filminstitutts tilskuddsordninger

I Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår departementet å gjøre NFIs tilskuddssystem enklere, mer fleksibelt og plattformnøytralt. Dette vil gi mer framtidsrettede tilskuddsordninger og mer effektiv tilskuddsforvaltning. For å forenkle søknadsprosessen foreslås det å innføre en egen «hurtigsluseordning» for etablerte, profesjonelle og suksessrike produksjonsselskaper og filmskapere som kan vise til tidligere oppnådde resultater.

1.2 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2016.

For Kulturdepartementet innebærer dette at utgiftsrammen reduseres med om lag 14,8 mill. kroner i forhold til 2015.

Kulturdepartementet har i tillegg hentet ut og omfordelt effektiviseringsgevinster innenfor egen utgiftsramme.