Kulturdepartementet (KUD)

Idrett er en kilde til glede og overskudd. Ved å delta i trening eller konkurranser utvikler vi oss både fysisk og mentalt. Regjeringen legger idrettens egenverdi til grunn for idrettspolitikken.

Regjeringen ønsker et sterkt sivilsamfunn som balanserer statens makt. Idrettens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige ikke-statlige arenaer for innbyggerne. Som en vesentlig frivillig aktør bidrar idretten til god balanse mellom enkeltmenneskets ulike behov og offentlig tilrettelagte fellesskapsløsninger. Regjeringen anerkjenner det betydelige frivillige arbeidet som skjer i idrettslagene og idrettsorganisasjonenes innsats for å styrke kompetansen hos de frivillige.

Idrettens virke er en del av det frivillige velferdstilbudet som gir et mangfold med gode korrektiver både for offentlig sektor og markedsaktørene. Idrettspolitikken skal legge til rette for at alle som ønsker det får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

De viktigste finansieringskildene i den statlige idrettspolitikken er andelen spillemidler til idrettsformål samt merverdiavgiftskompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Regjeringen har fullført opptrappingsplanen og tippenøkkelandelen til idrettsformål er økt til 64 pst. fra 2015.

Spillemidler til idrettsformål fordeles av Kongen og skal først og fremst gå til frivillig, medlemsbasert idrett samt stimulere til og legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene i statens idrettspolitikk er tilskudd til anleggsutbygging, til aktivitet i idrettslagene og til det sentrale arbeidet i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Det er viktig å motvirke all form for diskriminering innenfor idretten. Alle skal i størst mulig grad gis mulighet til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi.

Sentrale prioriteringer i 2015

I 2015 er 2 263 mill. kroner av overskuddet fra Norsk Tipping AS fordelt til idrettsformål, en økning på 403 mill. kroner fra 2014. Fordelingen av spillemidler i 2015 har gitt en betydelig styrking av lokalidrettens rammebetingelser.

En av de viktigste prioriteringene er økt tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Det fordeles 1 059 mill. kroner til dette formålet, en økning på 198 mill. kroner fra 2014, og den høyeste tildelingen noensinne. Økningen innebærer en vesentlig økning i antall idrettsanlegg som har fått tilskudd i 2015 i forhold til tidligere år.

En av hovedprioriteringene ved fordelingen av spillemidler til idrettsformål i 2015 er å senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen vil bidra til at økonomi ikke hindrer barn og ungdom fra å delta i idrett og fysisk aktivitet og prioriterer tre ulike tiltak for å senke denne terskelen.

For det første er tilskuddet til lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet økt med 40 pst. Disse mottar nå 13 pst. av spillemidlene til idrettsformål, mot tidligere 11,25 pst. Dette gir et samlet tilskudd på 294 mill. kroner i 2015, opp 85 mill. kroner fra 2014. Økningen gjør det enklere å finne gode lokale løsninger for å senke terskelen for barn og unges deltagelse.

For det andre styrkes tilskuddsordningen for inkludering i idrettslag med 2 mill. kroner. Dette gir mulighet til å innlemme fem nye byer i ordningen.

For det tredje er tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom økt med 25 pst., 20 mill. kroner er fordelt til dette formålet i 2015. Friluftsliv er i hovedsak lavterskelaktiviteter med lave eller ingen kostnader for å delta.

Idrett for personer med nedsatt funksjonsevne

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet. Regjeringen prioriterer derfor å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

I tilskuddet til NIF for 2015 har Regjeringen styrket satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne med 20 mill. kroner. Tildelingen skal bedre aktivitetstilbudene for personer med nedsatt funksjonsevne i de lokale idrettslagene.

Toppidrett for utøvere med nedsatt funksjonsevne inngår i dag som en integrert del av Olympiatoppens arbeid. Det økte tilskuddet i 2015 innebærer også en styrket toppidrettssatsing for disse utøverne.

Gjennom tilskuddsordningen for spillemidler til utstyr har departementet for 2015 i tillegg øremerket 3 mill. kroner til utstyr til personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen har også økt satsingen på idrett for utviklingshemmede. Som følge av behandlingen av Prop. 31 S (2014–2015) ble det gitt et særskilt tilskudd på 2 mill. kroner for at NIF skulle ivareta utviklingshemmede utøvere. Regjeringen har i 2015 i tillegg øremerket 1 mill. kroner av spillemidlene til NIF til dette formålet.

NIF skal være en åpen og inkluderende organisasjon. Tilskuddene i 2015 skal bedre aktivitetstilbudet i lagene for utøvere med utviklingshemming. NIF skal også være i stand til å ivareta utøvere som tidligere var tilknyttet Special Olympics Norge på en god måte. Regjeringen vil følge opp målgruppen i spillemiddelfordelingen i 2016.

Strategiutvalg for idrett

Regjeringen har fullført innfasingen av ny tippenøkkel, men det gjenstår fremdeles utfordringer på idrettsområdet. Dette gjelder blant annet rekruttering til ungdomsidretten og inkludering av grupper som tradisjonelt deltar lite i idrett. Andre sentrale problemstillinger er hvordan skape gode rammebetingelser for det frivillige arbeidet samt utvikling av en anleggspolitikk som ivaretar behovene for organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet.

Regjeringen har satt ned et eget uavhengig strategiutvalg som skal identifisere konkrete utfordringer og foreslå strategier som kan ta idretten videre. Utvalget har fått et bredt mandat og skal foreslå tiltak som spenner fra hvordan inaktive, personer med nedsatt funksjonsevne og andre grupper som tradisjonelt deltar lite i idrett, kan bli stimulert til å drive med fysisk aktivitet, til hvordan en etisk og faglig basert toppidrett kan videreutvikles. I tillegg skal utvalget foreslå tiltak bl.a. når det gjelder frivillig innsats, idrett og utdanning og anleggspolitikk.

Utvalget er sammensatt av personer som til sammen har bred kompetanse innenfor idrett, friluftsliv, offentlig og frivillig sektor, næringsliv, forskning mv. Utvalget skal levere sluttrapport våren 2016.

Idrettsaktivitet

Spillemidler til aktiviteter fordeles hovedsakelig gjennom NIF som er Norges største frivillige organisasjon. NIF mottar tilskudd til fire hovedposter: tilskudd til NIF sentralt og regionalt, tilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn, ungdom og breddeidrett og tilskudd til toppidrett.

En stor andel av spillemidlene til aktivitetsformål skal støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Tilskuddet til lokale lag og foreninger går til primæraktiviteter i idrettslagene og fordeles av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Organisert idrett har størst oppslutning blant barn og unge. Samtidig endrer svært mange ungdommer aktivitetsvaner i løpet av tenårene. I tråd med idrettens egne mål vil departementet legge til rette for at ungdomsidretten kan styrkes og utvikles.

Toppidretten er en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet og er uttrykk for en positiv prestasjonskultur. Norges toppidrettssatsing inkluderer også utøvere med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet fra staten skal bidra til at norsk toppidrett drives innenfor faglige og etisk forsvarlige rammer.

Flere idretter og aktivitetsformer basert på egenorganisering og alternative medlems- og deltakerstrukturer er i sterk vekst. Regjeringen vil legge til rette for at den norske idrettsmodellen også ivaretar idretter og aktivitetsformer som øker mangfoldet i idrettsfellesskapet.

Turtradisjoner har en sterk posisjon i det norske samfunnet, er en sentral del av norsk kulturarv og en kilde til flotte naturopplevelser. Friluftslivet har positiv innvirkning både på fysisk og psykisk helse. Friluftslivet er i hovedsak egenorganisert aktivitet og representerer lavterskelaktiviteter som kan aktivisere inaktive som ikke deltar i organisert idrett.

Idrettsanlegg

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er viktig for å kunne utøve et mangfold av idretter. Samarbeid, god planlegging og prioritering ved anleggsutbygging sikrer at de statlige midlene går til idrettsanlegg som både idretten og kommunene ønsker. For barn og ungdom er det viktig med anlegg i nærmiljøet. Det er et mål at idrettsanleggene inspirerer til økt fysisk aktivitet.

Statlig tilskudd utgjør en mindre andel av finansieringen av idrettsanlegg. Det er anleggseier, kommuner og idrettslag som står for hoveddelen av finansieringen.

Anleggseier kan søke om spillemidler til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer. Det gis ikke tilskudd til drift av anleggene. Eieren kan nå sette bort driften til andre, også private fortjenestebaserte aktører.

Den overordnede planen for anleggsutvikling innen idretten ivaretas gjennom følgende ordninger

  • Idrettsanlegg i kommunene

  • Anleggspolitisk program

  • Nasjonalanlegg

Fordelingen av spillemidler gjennom tilskuddsordningen «Idrettsanlegg i kommunene» foretas av den enkelte fylkeskommune. Idretten, blant annet særforbund, idrettskretser og lokale idrettsråd, gir innspill om hvilke anlegg som ønskes bygget. For å kunne tildele spillemidler til idrettsanlegg må anlegget inngå i en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet.

I sitt anleggspolitiske program støtter Regjeringen idretter som har en underdekning av anlegg. Departementet tildeler programsatsingsmidler til anlegg i hele landet. Innretningen av det anleggspolitiske programmet er utarbeidet etter innstilling fra NIF. Vurdering av aktuelle tiltak skjer i dialog med NIF, særforbund og anleggseiere.

Siden 1997 har det eksistert en ordning med nasjonalanlegg. Ordningen er utarbeidet i samråd med NIF. Status som nasjonalanlegg gis av departementet etter innstilling fra NIF.

Overnattingshytter i fjellet har vært spillemiddelberettiget siden ordningen om tilskudd til anlegg for friluftsliv i fjellet ble etablert. Fra 2015 kan det søkes om tilskudd også til overnattingshytter langs kysten, og fra 2016 kan det søkes om tilskudd til overnattingshytter i lavlandet. Med tilskudd til disse hyttene ønsker Regjeringen å bidra til et rikt friluftsliv og støtte opp om det frivillige arbeidet i friluftsorganisasjonene.

I 2010 ble det etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak, kan søke om kompensasjon.

Forskning og utvikling

Regjeringen støtter forskningsmiljøer med høy idrettsfaglig kompetanse. Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (NIH), Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Senter for toppidrettsforskning (NTNU) mottar grunnstøtte.

Departementet yter også tilskudd til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidoping

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Stiftelsen Antidoping Norge skal fremme en ærlig og dopingfri idrett. Antidoping Norge mottar spillemidler til dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Fra 1. januar 2015 er statsråd Thorhild Widvey valgt inn som styremedlem i WADAs eksekutivkomité som representant for europeiske myndigheter.

Norge har for tiden ansvaret for sekretariatet i International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Kampfiksing – manipulering av idrettskonkurranser

Regjeringen vil forebygge og bekjempe kampfiksing. I desember 2014 ble Norge det første landet som ratifiserte Europarådets nye konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser. Kulturdepartementet arrangerte i samarbeid med Europarådet en internasjonal konferanse 17.–18. mars 2015 om oppfølging av den nye konvensjonen. Konvensjonen har foreløpig ikke trådt i kraft, i påvente av ratifikasjon i andre land.

Kulturdepartementet har gitt Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppdrag å etablere og drive en nasjonal enhet med arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser som ansvarsområde. Den nasjonale enheten skal styrke samordningen av arbeidet på dette området, legge grunnlaget for mer målrettede tiltak og sikre at alle berørte parter kan ivareta sine oppgaver på en effektiv måte. Den nasjonale enheten finansieres av spillemidler til idrettsformål.

Internasjonalt

Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas på idrettsområdet primært gjennom representasjon i internasjonale fora som UNESCO og Europarådet samt gjennom et omfattende nordisk samarbeid.

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett (EPAS). Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger. EPAS arrangerer også europeiske idrettsministermøter.

Det gjennomføres jevnlig en rekke internasjonale mesterskap og andre idrettsarrangementer i Norge. Dette er en naturlig del av idrettens utstrakte samarbeid over landegrensene, som markerer det ypperste av idrettsprestasjoner. Internasjonale idrettskonkurranser i Norge gjennomføres som hovedregel uten tilskudd fra spillemidlene til selve gjennomføringen av arrangementene. Statlig tilskudd kan være aktuelt i helt spesielle tilfeller.

Ungdoms-OL 2016

Ungdoms-OL skal arrangeres på Lillehammer i tidsrommet 12.–21. februar 2016. Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statstilskudd til arrangementet, jf. Prop. 153 S (2010–2011) og Innst. 33 S (2011–2012). Med bakgrunn i en ekstern kvalitetssikring ble det statlige garantiansvaret beregnet til 409 mill. kroner og det statlige tilskuddet til arrangementet til 232 mill. kroner, begge beløp i 2010-kroner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 119 S (2014–2015) ga Stortinget samtykke til å utvide tilskuddsrammen for ungdoms-OL med 20 mill. kroner (2015-kroner). Det ekstraordinære tilskuddet er finansiert av spillemidlene til idrettsformål.

I tråd med forutsetningene i Prop. 153 S (2010–2011) er det opprettet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs organisasjonskomité AS (LYOGOC), der staten eier 51 pst. av aksjene. NIF og Lillehammer kommune eier 24,5 pst. av aksjene hver. Selskapet har ansvar for planlegging og gjennomføring av ungdoms-OL.

Ungdoms-OL 2016 omfatter om lag 1 100 utøvere (14–18 år) fra om lag 70 land og er, i tillegg til å være et idrettsarrangement, også et arrangement der kultur- og utdanningsaktiviteter står sentralt.