Kulturdepartementet (KUD)

Frivilligheten utgjør en stor og selvstendig del av vårt samfunn med betydelig verdiskaping for den enkelte og for samfunnet som helhet. Å være frivillig gir kompetanse, erfaring, sosial tilhørighet og mestring til enkeltmennesket. Samtidig skaper frivilligheten fellesskap, den bidrar til å løse sentrale samfunnsoppgaver og den bidrar til samfunnsutviklingen gjennom å utfordre og sette dagsorden.

Regjeringen mener at frivilligheten har egenverdi i kraft av at den er basert på en annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor. Frivilligheten inngår i Regjeringens hovedsatsingsområder og er en viktig samarbeidspartner på mange politikkområder. I Sundvolden-erklæringen heter det at Regjeringen vil bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene, styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkratiet.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan være en motvekt til statens makt. Samtidig er det lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. For å synliggjøre den frivillig innsatsen og de frivillige organisasjonenes bidrag på en rekke ulike samfunnsområder, presenteres for første gang en samlet omtale av frivillighetspolitikken i Kulturdepartementets budsjettproposisjon. Omtalen er ikke uttømmende, men fokuserer på de brede virkemidlene som vil kunne ha betydning for store deler av frivilligheten. Spesifikke virkemidler på ulike samfunnsområder vil være omtalt i det enkelte departements budsjettproposisjoner, jf. Kulturdepartementets omtale av egne virkemidler under kap. 315 Frivillighetsformål.

Frivillig deltakelse og verdiskaping i Norge

Norge kjennetegnes av en omfattende frivillig sektor med høy folkelig deltakelse og et mangfold av organisasjoner som representerer et bredt spekter av interesser og grupper på lokalt og nasjonalt nivå.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (www.sivilsamfunn.no) har vist at frivillig sektor har gjennomgått store endringer de siste tiårene, både med tanke på deltakelsesformer, organisering og rammevilkår. Sektoren endres, utvides og utfordres og det etableres nye samarbeidsformer innenfor samfunnsområder som politikk, samfunnsliv, helse og velferd. Høsten 2015 presenteres nye resultater om endringer i frivillig innsats i Norge, basert på data fra befolkningsundersøkelser gjennomført i 1998, 2004, 2009 og 2014. Undersøkelsene viser blant annet at den frivillige innsatsen øker i Norge. Dette er en positiv utvikling som Regjeringen vil bidra til å stimulere.

Samlet sett bidrar frivilligheten med en betydelig verdiskaping. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider årlig et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner som bygger på FNs håndbok med definisjoner og retningslinjer for behandlingen av frivillige organisasjoner innenfor nasjonalregnskapssystemet ( Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts ). Dette rammeverket sikrer best mulig sammenlignbarhet over tid og mellom land. SSBs beregninger i 2014 viser at ideelle og frivillige organisasjoner bidro med verdier til bruttonasjonalproduktet (BNP) på 47,7 mrd. kroner i 2012, en økning på vel fem mrd. fra 2010. Dette inkluderer ikke ulønnet arbeid, som er et vesentlig kjennetegn ved frivilligheten. Tidligere beregninger har vist at verdien av det ulønnede arbeidet utgjør om lag 60 mrd. kroner, og mesteparten av den frivillige virksomheten skjer innen kultur- og fritidssektoren. Totalt var det i overkant av 83 200 lønnsmottakere i sektoren, noe som tilsvarer omtrent 3,5 pst. av totale årsverk i Norge. Tidligere beregninger har vist at det er i overkant av 1,4 frivillige årsverk bak hvert lønnede. Legger man dette til grunn i 2012, tilsvarer dette rundt 120 000 frivillige årsverk. Vel halvparten av disse finner man innenfor kultur- og fritidssektoren.

Samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Regjeringen anser ikke frivilligheten som et supplement til offentlig virksomhet, men som en grunnleggende del av menneskers liv og virke og en forutsetning for et godt samfunn. Regjeringen har vedtatt Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren. Erklæringen befester og definerer samspillet mellom Regjeringen og frivillig sektor. Den forplikter Regjeringen på samarbeid, medvirkning og forutsigbarhet – uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som er involvert.

I utviklingen av Frivillighetserklæringen har Regjeringen lyttet til frivillighetens beskrivelse av hva som er viktig i samspillet med offentlige myndigheter. Samtlige høringsinnspill var positive til Regjeringens initiativ til en Frivillighetserklæring og intensjonene i erklæringen.

Frivillighetserklæringen er ikke et sett med regler, men beskriver Regjeringens intensjoner for samspillet med frivilligheten og skal bidra til gode vilkår for sektoren. Erklæringen er et fundament som bygger opp under det samspillet som foregår mellom Regjeringen og frivillig sektor på de ulike samfunnsområdene og erstatter ikke det enkelte departements sektorpolitiske ansvar. Samtidig er Frivillighetserklæringen en anerkjennelse av at frivillighet og statens samspill med frivillig sektor også er et eget politikkområde, og den skal bidra til koordineringen av Regjeringens frivillighetspolitikk.

Kulturdepartementet vil i samarbeid med andre departement arbeide for å gjøre Frivillighetserklæringen kjent. Det vil gjennomføres et årlig statusmøte mellom en bredde av frivillig sektor og Regjeringen med erklæringen som tema, og det vil legges til rette for nasjonale møteplasser for frivillig sektor, kommune og stat.

Frivillig aktivitet foregår i stor grad i lokalsamfunnene. Frivillighetserklæringen er de nasjonale myndigheters erklæring for samspillet med frivillig sektor. Den kan likevel være en inspirasjon og ramme for det samarbeidet som skjer lokalt og være med på å støtte opp under samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte høsten 2015 et inspirasjonshefte om samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor. Inspirasjonsheftet skal inspirere og veilede kommuner som ønsker å inngå samarbeid med frivillig sektor. Heftet inneholder blant annet eksempler på samarbeid fra flere kommuner og på samarbeidsavtaler. I tillegg gir det noen overordnede betraktninger rundt samarbeid med frivillig sektor og veiledning om aktuelt regelverk.

Regjeringen viser også til «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor» inngått mellom KS og Frivillighet Norge.

Forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner. I disse prosessene er det viktig å både sikre samhandling mellom departementene og mellom det offentlige og frivilligheten. I forenklingsarbeidet har frivilligheten fremmet en rekke krav til Regjeringen og de har blitt invitert til å delta i arbeidet for å oppnå resultater innenfor prioriterte områder. Blant annet har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Frivillighet Norge gitt innspill til arbeidet med å samordne begrepsbruken i ulike tilskuddsordninger. Organisasjonene er videre tett involvert i arbeidet med å ferdigstille en løsning som bidrar til enklere innrapportering av opplysninger til Frivillighetsregisteret.

Regjeringens overordnede mål for forenklingsarbeidet er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tre delmål:

  • oversikt over ordninger

  • koordinert forvaltning

  • effektive søknads- og rapporteringsprosesser

I tråd med første delmål er det etablert en oversikt over søkbare ordninger på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd. Dette gjør det lettere for organisasjoner å finne fram til ordninger de kan søke på.

I tråd med målet om koordinert forvaltning er det gjort kartlegging av begrepene medlem og lokallag i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Begrepene medlem og lokallag brukes i ti ordninger i seks departementer. Ulik bruk av begrepene gjør at søkere som mottar midler fra flere ordninger må rapportere på ulike måter. Kulturdepartementet vil foreslå regelverksendringer for å sikre lik bruk av begrepene. Det er videre startet en vurdering av mulig sammenslåing av overlappende tilskudd og ordninger.

Tiltak knyttet til delmålet om effektiv søknads- og rapporteringsprosess vil vurderes fra høsten 2015. Aktuelle tiltak vil være økt gjenbruk av informasjon blant annet gjennom Frivillighetsregisteret, vurdere omgjøring av prosjekt- til driftsstøtte og å evaluere ordninger med sikte på å begrense og tydeliggjøre mål, søknadskriterier og rapporteringskrav. Arbeidet foregår innenfor rammene av Økonomiregelverket for staten, og gjøres i samarbeid og samråd med aktuelle departementer og frivillig sektor.

Tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner i 2014

Kulturdepartementet har gjennomgått statlige tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner i 2014. Gjennomgangen viser at det ble gitt tilskudd fra 14 av 15 departementer eller deres underliggende virksomheter. Mengden av tilskuddsmidler og spredningen på departementene, viser at frivillige organisasjoner oppfattes som verdifulle aktører på de fleste samfunnsområder. Dette bildet gjenspeiler også mangfoldet av frivillige organisasjoner. For å kunne møte mangfoldet i frivilligheten, ønsker Regjeringen å opprettholde sektoransvaret i frivillighetspolitikken, men styrke kunnskapen og samhandlingen på tvers av departementene. Dette er nedfelt i Frivillighetserklæringen.

På nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd presenteres en oversikt over 130 søkbare ordninger for frivillige organisasjoner fordelt på 14 departementer. Disse ordningene, samt enkelttilskudd departementene har opplyst om, er lagt til grunn for gjennomgangen av tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner i 2014.

De ordningene som bare frivillige organisasjoner kan søke på, kalles «eksklusive ordninger». I disse ordningene går hele beløpet til frivillige organisasjoner. «Enkelttilskudd» brukes som en betegnelse på direkte tilskudd til organisasjoner ut i fra at de er navngitt som mottakere i budsjettforslaget. Ordninger som både organisasjoner og andre aktører kan søke på, kalles «åpne ordninger». Fra disse ordningene mottar frivillige organisasjoner kun en andel av den totale bevilgningen til ordningen.

Kulturdepartementets gjennomgang viser at det i 2014 ble bevilget 6,7 mrd. kroner til frivillige organisasjoner, hvorav 5,1 mrd. kroner ble bevilget fra eksklusive ordninger og 1,6 mrd. kroner ble bevilget som enkelttilskudd. I tillegg kunne organisasjonene søke fra åpne ordninger hvor det var 12,9 mrd. kroner i tilgjengelige midler. Av disse ble 10 mrd. kroner fordelt gjennom åpne ordninger i Utenriksdepartementet. Andelen til frivillige organisasjoner fra de åpne ordningene utgjør mer enn 4 mrd. kroner, hvorav andelen fra Utenriksdepartementets åpne ordninger utgjør 3 mrd. kroner. Basert på disse tallene mottok frivillige organisasjoner samlet sett mer enn 10,7 mrd. kroner i statlige tilskudd i 2014.

Kulturdepartementet hadde den største andelen av eksklusive ordninger (2,6 mrd. kroner fordelt på 15 ordninger) i 2014. Utenriksdepartementets støtte til sivilsamfunnsaktører på bistandsområdet var den største enkeltordningen på 1,4 mrd. kroner. Den nest største var merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner (1,2 mrd. kroner) i Kulturdepartementet. På andre departementers områder var andre store eksklusive ordninger tilskudd til politiske partier (402 mill. kroner) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (100,5 mill. kroner) i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser (58 mill. kroner) i Klima- og miljødepartementet.

Den største mottakeren av enkelttilskudd i 2014 var Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, som mottok 593 mill. kroner fra Kulturdepartementet. I alt mottok 40 organisasjoner enkelttilskudd på totalt 1,3 mrd. kroner fra Kulturdepartementet i 2014. Samferdselsdepartementet ga tre enkelttilskudd på i alt 116 mill. kroner hvorav Redningsselskapet mottok det største på 81 mill. kroner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ga 27 enkelttilskudd på i alt 81 mill. kroner.

Åpne ordninger som frivillige organisasjoner blant flere søker på, fantes i tolv departementer. I arbeidet med å vurdere andelen av midler fra de åpne ordningene som har gått til frivillige, har Kulturdepartementet gjort en skjønnsmessig klassifisering av tilskuddsmottakere som er registrert med organisasjonsformen forening/lag/innretning i Brønnøysundregistrene og stiftelser og aksjeselskap registrert i Frivillighetsregisteret.

Det har vært en sterk økning i offentlige overføringer til frivillige organisasjoner de siste 10–15 årene. Den største veksten har vært i støtte som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker. Dette gjelder merverdiavgiftskompensasjon, grasrotandel og økning i fordelingen av spillemidler. Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser fram nedenfra og blir friere fra politisk styring. Frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. For at frivilligheten fortsatt skal kunne utvikle seg på egne premisser, vil Regjeringen derfor vektlegge denne typen generell støtte som ikke virker førende på organisasjonenes virksomhet. Det er et overordnet mål at prosjektstøtte, i betydningen utlysninger av støtte til snevert avgrensede prosjekter definert av en offentlig oppdragsgiver, skal utgjøre en mindre andel av overføringene til frivillige organisasjoner.

Private bidrag til frivillige organisasjoner

Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner som SSB publiserte i desember 2014, viser for første gang hvordan frivillige organisasjoner finansierer sin virksomhet. SSBs beregninger viser at stat og kommune bidro med henholdsvis 26 og 18 pst. av driftsinntektene for hele frivillig sektor, mens husholdningenes bidrag er omtrent 38 pst. og de resterende 18 pst. kommer fra andre finansieringskilder som næringslivet.

Det er betydelige forskjeller mellom inntektskildene til organisasjonene ut i fra aktivitetsområder og tjenester, og hvorvidt det er lokale lag og foreninger eller organisasjoner på nasjonalt nivå. Generelt er det slik at mindre lag og foreninger generer mer inntekter selv og får mindre fra det offentlige. Undersøkelser av lokale lag og foreninger har vist at frivilligheten generer store andeler av sine inntekter gjennom egne aktiviteter, som idretts- og kulturarrangementer, festivaler og lignende. I lokale lag og foreninger i 2009 var andelen fra det offentlige under 20 pst., fra gaver og innsamlinger 6 pst., mens tre firedeler av inntektene ble generert gjennom egen aktivitet (Sivesind 2012).

Andelen norske husholdninger som gir penger til frivillige organisasjoner har økt på 2000-tallet og det har vært en positiv utvikling de siste fem årene når det gjelder størrelsen på beløpet som husstandene gir til organisasjonene i løpet av et år. Til sammen ga husholdningene nærmere 9 mrd. kroner til frivillige organisasjoner i 2014, en økning fra 7,3 mrd. kroner i 2009 (Sivesind 2015).

Ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner og tros- og livsynssamfunn ble etablert i år 2000. Fradrag i skattepliktig inntekt kan gis både til næringsdrivende og privatpersoner. For at en gave til en organisasjon skal være fradragsberettiget for giver, må mottaker av gaven være godkjent av likningsmyndighetene og organisasjonen må rapportere gavebeløpet til Skattedirektoratet. Rundt 650 000 skatteytere benytter ordningen og nærmere 2,8 mrd. kroner ble innrapportert som gavebeløp fra de rundt 380 organisasjonene som var godkjent i ordningen i 2013. Ordningen er av stor betydning for frivilligheten og bidrar til å sikre organisasjonene frie inntekter som kan benyttes i tråd med organisasjonenes formål, uavhengig av statlige føringer. I tråd med Regjeringens frivillighetspolitikk ble maksimalbeløpet for fradrag økt fra kr 12 000 til kr 16 800 for inntektsåret 2014 og videre til kr 20 000 for 2015.

I tillegg til gaver mottar frivillige organisasjoner tilskudd fra en rekke stiftelser. De siste årene har rundt 3 mrd. kroner per år blitt utdelt fra stiftelser til samfunnsnyttige formål. Forskning er den sektoren som får mest penger, men også kultur, utdanning og sosiale formål er store mottakere av penger fra norske stiftelser. Etter årtusenskiftet har stiftelseslandskapet endret seg ved at det har blitt opprettet flere større pengeutdelende stiftelser og flere stiftelser har fått utvidet sin kapital med bidrag fra enkeltpersoner eller familier. Denne utviklingen innebærer at frivillige organisasjoner har fått flere inntektsmuligheter uavhengig av staten. Dette er i tråd med Regjeringens frivillighetspolitikk.

En annen viktig kilde til finansiering for frivillige organisasjoner er spill og lotterier. Norske pengespill genererer årlig mer enn 5 mrd. kroner til ulike gode formål. Det er blant annet lovfestet at overskuddet fra private spill (bingo og lotteri) skal gå til lotteriverdige samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Overskuddet fra Norsk Tipping fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i henhold til tippenøkkelen, jf. omtale under punkt 4 om fordeling av spilleoverskuddet. Grasrotandelen gjør det mulig for Norsk Tippings spillere å velge at 5 pst. av pengene de spiller for skal gå til en selvvalgt lokal organisasjon. Grasrotandelen tilfører årlig rundt 340 mill. kroner til over 21 000 ulike lag og foreninger. Dette er frie midler som organisasjonene mottar uten å måtte søke eller rapportere til staten.

SSBs beregninger viser at det er særlig organisasjoner innenfor helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning som får store deler av inntektene sine fra stat og kommune. Kultur- og fritidsorganisasjoner, som utgjør den største andelen av frivilligheten i Norge, finansieres i hovedsak fra husholdningene. Verdien av den frivillige innsatsen er svært høy for organisasjonene, siden den i stor grad brukes til inntektsbringende aktiviteter. Oppsummert er frivillig deltakelse og støtte til aktiviteter og arrangementer befolkningens viktigste økonomiske bidrag til frivilligheten som helhet, noe som reflekterer den sterke dugnads- og deltakelsestradisjonen i Norge.

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Regjeringen vil styrke kunnskap om og forskning på frivillig sektor. Forskningsresultatene skal brukes i utvikling av frivillighetspolitikken og gjøres tilgjengelig for frivillig sektor.

Forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» er drevet av Institutt for samfunnsforskning og Uni Research Rokkansenteret, og bygger videre på forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» fra perioden 2008–2013.

Programmet er et samarbeid mellom flere departementer, deriblant Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Forskningsprogrammet er en sentral møteplass både for norske og internasjonale forskere og har en omfattende formidlingsvirksomhet i form av seminarer, publikasjoner og andre ressurser som er samlet på nettstedet www.sivilsamfunn.no.

Hovedtemaer i programmet er perspektiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring og finansieringsordninger og andre rammevilkår. Forskningsprosjekter omhandler blant annet samspill mellom offentlige etater og frivillighet i beredskaps- og redningstjenesten, minoritetsjenters idrettsdeltakelse, sivilsamfunnsdeltakelse og folkehelse, ungdoms deltakelse i politikk og samfunnsliv, frivillig innsats og integrering, finansiering og rammevilkår, nye former for kollektiv handling, samspill mellom sivilsamfunn og andre samfunnsaktører (governance), organisasjonslandskap i endring og frivillig innsats og motivasjon i Norge og Skandinavia.

Særskilte initiativ innenfor ulike departementers områder

Regjeringens strategi mot barnefattigdom (2015–2017)

Regjeringen lanserte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 «Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi i 2015–2017». Mange barn og unge opplever å falle utenfor samfunnet fordi de vokser opp i en familie med dårlig økonomi. De 64 tiltakene i strategien skal bidra til å motvirke at fattigdom går i arv gjennom forebyggende innsats. I tillegg inneholder strategien en rekke tiltak som skal dempe negative konsekvenser for barn og unge som vokser opp i fattigdom. Barn og ungdommers deltakelse og inkludering innenfor fritid, kultur og idrett er særskilt omtalt. Deltakelse i frivillige organisasjoner gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet. Regjeringen prioriterer tiltak som gjør det mulig å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Strategien er den første i sitt slag, og bygger på Regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre.

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020)

Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet lanserte 18. august 2015 en strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal bidra til å redusere ensomhet, å beholde og rekruttere frivillige i alle aldre på helse- og omsorgsfeltet og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, frivillige enkeltpersoner og kommuner. Strategien favner bredt og inkluderer blant annet mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, eldre og utsatte barn og unge.

Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter

Folkehelsearbeid handler både om å redusere risiko for sykdom og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring. Regjeringen vil styrke friluftslivet og samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen. For personer som ikke beveger seg mye, vil selv en liten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne.

Samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester

Regjeringen undertegnet 19. juni 2015 en samarbeidsavtale om leveranser av helse- og sosialtjenester med KS, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk, arbeidsgiverorganisasjonen Virke og KS Bedrift. Samarbeidsavtalen skal anerkjenne, styrke og synliggjøre den viktige rollen som ideelle organisasjoner spiller i det norske velferdssamfunnet. Regjeringen har også laget en tiltaksplan for å bedre rammene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester som er omtalt i samarbeidsavtalen. Tiltaksplanen er viktig blant annet fordi de nye anskaffelsesdirektivene i EU innebærer at dagens unntak for skjermede anbud for de ideelle organisasjonene forsvinner, i hvert fall over EØS-terskelverdi på 750 000 euro. Tiltaksplanen er utformet i dialog med de ideelle organisasjonene og skisserer flere overordnede tiltak som kan bidra til å bedre rammebetingelsene for de ideelle tjenesteleverandørene. Ekspertutvalget for utredning av det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader, er ett av tiltakene i denne planen. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av juni 2016.

Basiskompetanse i frivilligheten

Regjeringen vil legge til rette for at frivillige organisasjoner kan bidra mer i det viktige arbeidet med opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) lyste derfor i 2015 for første gang ut opplæringsmidler til frivillige organisasjoner gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i frivilligheten (BKF). BKF er et virkemiddel i Regjeringens kompetansepolitikk, og er et supplement til tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Frivillige organisasjoner kan søke støtte til å arrangere kurs for voksne i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Målgruppen er primært voksne med kort formell utdanning.

Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon

På initiativ fra Norge har en nordisk arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd kartlagt innsatser for å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i arbeidet med å inkludere utsatte grupper i arbeid og samfunnsliv. Arbeidsgruppens rapport ble offentliggjort i februar 2015. Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe som vil gjennomgå forslagene fra den nordiske arbeidsgruppen.