Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelaterte saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Kulturdepartementets klima- og miljøprofil kan bl.a. knyttes til resultatområdet «Kulturminner og kulturmiljø».

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Det gjelder i hovedsak enkeltbygninger og bygningsmiljøer, men også tekniske og industrielle kulturminner, bergkunst og kulturlandskap. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd til 64 konsoliderte museer i det nasjonale museumsnettverket.

Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2014. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring for museene, da det er et stort behov for vedlikehold og rehabilitering av de bygg og anlegg museene har ansvar for. I samarbeidsprosjekter mellom flere museer og Norsk kulturråd utvikles et bedre grunnlag for dokumentasjon og forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger og anlegg.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det i 2014 innenfor en ramme på 9,9 mill. kroner gitt tilskudd til 37 tiltak fordelt på 29 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Arkitektonisk kvalitet og miljøhensyn i omgivelsene

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur, design og offentlig rom økt betraktelig. Bærekraftig arkitektur og design kan gi store miljøeffekter. Statlig arkitekturpolitikk skal bidra til at det skapes arkitektur av høy kvalitet. Kulturdepartementet sikrer kontinuerlig at det ved tilskudd til nasjonale kulturbygg stilles høye krav til arkitektonisk kvalitet med vekt på bærekraft.

Kunst i offentlig rom (KORO) tar miljøhensyn og stiller miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen gjennomfører. KOROs ansvar for oppfølging av «Grønn stat», miljøledelse i Staten, er fulgt opp i 2014. Miljøkrav og totale livssykluskostnader er tatt inn i mal for konkurransegrunnlaget til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige og sosiale hensyn er vurdert og ivaretatt i forbindelse med produksjon av kunst.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd. Gjennom flere vedtak har Kirkemøtet ønsket å være en etisk premissleverandør i samfunnsdebatten og legge press på offentlige myndigheter til å føre en ansvarlig miljø- og klimapolitikk.

I 2007 vedtok Kirkemøtet en tiårig bærekraftreform som har fått navnet «Skaperverk og bærekraft». Reformen er et økonomisk samarbeidsprosjekt mellom Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke, og har som mål å prege både det kirkelige mål- og strategiarbeidet og det konkrete arbeidet i virksomhetene. Blant annet er det innarbeidet i både trosopplæringen og den nasjonale diakoniplanen for Den norske kirke.

Alle statlige virksomheter er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetenes styringssystemer. Det er Kirkerådet som har utarbeidet bransjekravene for kirkelige organer og organisasjoner i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. På landsbasis per 31. desember 2014 var Kirkerådet og 9 (9) av 11 bispedømmer sertifisert som miljøfyrtårn. Det samme var 37 (37) menigheter og fellesråd (tall fra 2013 i parentes), og Sjømannskirkens hovedkontor. Grunnet mange små enheter (ca. 1250 menigheter og 425 kirkelige fellesråd) har det imidlertid vært ønskelig å finne et miljøledelsessystem som ikke krever en tredjepartssertifisering. Kirkerådet drifter derfor miljøledelsessertifiseringen som «Grønn menighet», en ordning som per 31. desember 2014 omfattet 256 (238) menigheter. Nettsiden www.gronnkirke.no fungerer som et felleskirkelig ressurssted for arbeidet med miljøledelse spesielt, og miljø- og klimapolitiske utfordringer generelt.

Verdifulle kulturminner og kulturlandskap

Kirkebyggene og gravplassene er en del av nasjonens kulturarv. De skal forvaltes med respekt for det formålet de skal tjene og i samsvar med sin kulturhistoriske betydning. I dette ligger bl.a. at kirkebyggene skal være tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt. Tilstands- og vedlikeholdsnivået for kirkebyggene er nærmere omtalt under programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Storparten av kirkene er eldre bygg og det er derfor høye kostnader knyttet til oppvarming. Tradisjonelle oppvarmingsmetoder gir også tørt inneklima, som kan forårsake oppsprekking av kirkekunst og musikkinstrumenter, i tillegg til skader på selve bygget. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, arbeider sammen med Riksantikvaren for å finne nye varmesystemer som både kan gi energisparing og et bedre bevaringsmiljø for bygg og interiør. Det er også etablert regionale energinettverk for kirkebyggere for å øke kompetansen på området. Bruk av den nasjonale kirkebyggdatabasens energimodul (driftet av KA) står sentralt i arbeidet.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Boplikten i disse boligene ble opphevet 1. september 2015. Fondet vil utarbeide en oversikt over de kulturhistorisk mest verdifulle boligene, med formål å sikre disse boligene gjennom framtidig bruk. Ovf er også en av landets største skogeiere, med ca. 860 000 dekar skogareal, hvorav over halvparten av arealet er produktiv skog. Skogbruksvirksomheten drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men også i samsvar med Levende Skog-standarden som tar særlige hensyn til kulturlandskap, landskapsøkologi og miljø. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Bevaring av biologisk mangfold har høy prioritet.

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse. NDR har satt seg som mål å være en pådriver i samarbeidet mellom ulike aktører med tanke på å ha bærekraftige håndverksmiljøer som kan forvalte den store nasjonale antikvariske bygningsarven.

Departementets krigsgravstjeneste har ansvaret for at utenlandske krigsgraver i Norge fra første og andre verdenskrig holdes i orden. Vedlikeholdet av de særskilte krigsgravplassene og de enkelte krigsgravene ivaretas de fleste stedene av det kirkelige fellesrådet, mot utgiftsdekning av staten.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Et vilkår for å motta tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er at det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Miljømessige forhold vurderes i forbindelse med søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søkerne skal blant annet redegjøre for miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep. Departementet foretar idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømme- og isanlegg. Kommunene kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av andre typer idrettsanlegg.