Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

Frivillig sektor

Kulturdepartementet har etablert et forenklingsarbeid for tilskudd til frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tre delmål: oversikt over ordninger, koordinert forvaltning og effektiv søknads- og rapporteringsprosess. I tråd med første delmål er det etablert en oversikt over søkbare ordninger på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd, slik at organisasjoner lett kan finne fram til ordninger de kan søke på. I tråd med målet om koordinert forvaltning, er det gjort kartlegging av bruken av begrepene medlem og lokallag i ordningene, med sikte på regelverksendringer som sikrer lik bruk av begrepene. Det er videre startet en vurdering av mulig sammenslåing av overlappende tilskudd og ordninger. Tiltak knyttet til delmålet om effektiv søknads- og rapporteringsprosess vil vurderes fra høsten 2015. Aktuelle tiltak vil være å øke gjenbruk av informasjon, bl.a. gjennom Frivillighetsregisteret, å vurdere omgjøring av prosjektstøtte til driftsstøtte og å evaluere ordninger med sikte på å begrense og tydeliggjøre mål, søknadskriterier og rapporteringskrav. Arbeidet foregår innenfor rammene av Økonomiregelverket for staten, og gjøres i samråd med aktuelle departementer og frivillig sektor.

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret er fortsatt et register i vekst. Nærmere 34 000 frivillige organisasjoner er registrert i Frivillighetsregisteret, og nye enheter registreres på ukentlig basis. Frivillighetsregisteret ga frivillig sektor tilgang på nærmere 1,6 mrd. kroner i 2014, bl.a. gjennom grasrotandelen og merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Fra 2014 er også ordning for fordeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner tilknyttet Frivillighetsregisteret (gjelder nye søkere som fyller vilkårene).

Frivillighetsregisteret er et sentralt virkemiddel i Regjeringens forenklingsarbeid. Fra 2015 fjernet Regjeringen innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret for å gjøre det enklere for mindre organisasjoner å registrere seg. For å ytterligere bidra til økt bruk av registeret, fjerner Regjeringen årsavgiften fra 2016. Dette slik at registrering blir gratis i likhet med Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret. Det er et mål at flere organisasjoner registreres og at flere offentlige instanser tar registeret i bruk i samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten.

Innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene, og data fra registeret skal på en best mulig måte kunne benyttes av forvaltningen og andre. Arbeidet for å forenkle innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med frivillig sektor, inkludert Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund (NIF). Løsningen for integrasjon av organisasjonenes medlemsregistre vil være klar i 2016. Dette vil gjøre det lettere for organisasjonene å innrapportere opplysninger til Brønnøysundregistrene. Neste skritt for Regjeringen vil være å følge opp målsettingene om økt bruk av registeropplysningene i det offentlige.

Stortinget har i 2015 vedtatt å oppheve lov om registrering av innsamlinger. I tråd med Regjeringens politikk, fjernes et unødvendig regelverk, og det legges til rette for privat organisering basert på frivillige initiativ.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er et sentralt virkemiddel i Regjeringens frivillighetspolitikk. Kulturdepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle ordningen for å sikre at den er enkel, forutsigbar og fremmer frivillig aktivitet i tråd med ordningens formål.

Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskudd fra staten og fra kommunene hvor det bor medlemmer av samfunnene. Tilskuddsordningene skal bidra til økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Departementet mener at deler av regelverket på tros- og livssynsområdet er foreldet og ikke tilpasset dagens situasjon, med nesten 700 tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke og ca. 600 000 tilskuddstellende medlemmer. Regjeringen vil modernisere regelverket og har som mål å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn.

Det er fylkesmennene som administrerer den statlige tilskuddsordningen på vegne av departementet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) er det embetet som forvalter flest saker etter trossamfunnsloven og lov om tilskudd til livssynssamfunn. FMOA arbeider sammen med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (FMSF) for å finne frem til en mer helhetlig digital løsning på dette feltet

Norsk kulturråd

Kulturrådet har omkring 20 000 søkere hvert år som søker statlige tilskudd. Det setter krav til tilgjengelige og brukervennlige nettsider med hensyn til søknadsprosesser og nødvendig veiledning. Det jobbes derfor systematisk med å utvikle Norsk kulturråds nettsider med tanke på bedre brukertilpasning. Digitalisering har gitt grunnlag for forenkling av arbeidsprosesser internt og eksternt, herunder løsninger som sikrer raskere utbetaling når nødvendig grunnlag foreligger. Det vil også utvikles fleksible søknadsskjemaer koblet til Altinn. Det er i tillegg igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å redusere og forenkle ordningene i Norsk kulturråd, som innebærer at det vil bli enklere for søkerne å finne fram i søknadssystemene.

Norsk kulturråd har også fått i oppdrag å vurdere om det er administrative oppgaver i virksomheten som kan lokaliseres andre steder i landet enn i Oslo, der Norsk kulturråd er lokalisert i dag. Målet er å styrke fagmiljøer regionalt.

Norsk filminstitutt

I Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår departementet å gjøre NFIs tilskuddssystemer enklere, mer fleksibelt og plattformnøytralt. Dette vil gi en mer framtidsrettet og effektiv tilskuddsforvaltning. For å forenkle søknadsprosessen for aktører som kan vise til tidligere oppnådde resultater, foreslår departementet at det opprettes en egen «hurtigsluseordning».