Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Prop. 1 S

(2015–2016)

Oppgaver og mål

I dette kapittelet presenterer Nærings- og fiskeridepartementet arbeidet med å innpasse miljøpolitikken i eget ansvarsområde. Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at bærekraftige rammer er et premiss for hele virksomheten til departementet.

Boks 6.1 FNs nye bærekraftsmål

FNs tusenårsmål utløper i 2015 og erstattes fra 2016 av nye bærekraftsmål. Målene skal bidra til å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for den nasjonale oppfølgingen på sine ansvarsområder, og vil støtte opp om målene i de internasjonale fora og organisasjonene departementet deltar i. Innenfor næringsministerens ansvarsområde er bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentrale saker, sammen med å legge til rette for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeriministerens ansvarsområder er bærekraftig forvaltning av havet og de marine ressursene, matsikkerhet og ernæring viktige saker.

Departementet arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i at det blir lagt større vekt på klima- og miljømål i politikkutforming og markeder. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Selv om Norge på flere områder ligger langt framme i miljøpolitikken, har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon miljøkonsekvenser som naturinngrep, påvirkning på naturmangfoldet, forsuring av luft og jord og bidrag til global temperaturøkning. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å begrense miljøkonsekvensene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling hvor også hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas.

Riktigere prising av miljø- og klimakostnader gjør det dyrere for virksomheter å forurense, gir virksomhetene insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon og bidrar til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøskadens art, kostnadene og nytten av det enkelte tiltaket.

Ny teknologi er en nødvendig del av løsningen på miljø- og klimautfordringene. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av, og bygge videre på, kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Den mest miljøvennlige teknologien er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. For å oppnå et gitt nivå på miljøeffekt bør vi ta i bruk de rimeligste tiltakene. Teknologi som skal redusere miljøskadelige utslipp bør også utvikles med tanke på kommersialisering og spredning. Formålet med teknologiutvikling er ikke teknologien i seg selv, men de positive virkningene den får når teknologien tas i bruk.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi.

Klimaendringer er et globalt fellesproblem. I fraværet av en ambisiøs global klimaavtale har flere land satset på nasjonale og regionale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Dette kan føre til at bedrifter legger ned eller flytter til land med svakere klimaregulering. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter.

Klima- og miljødepartementet la fram Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU den 6. februar 2015. Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Meldingen orienterer videre om at Norge vil gå i dialog med EU for å få til en felles avtale om å oppfylle klimaforpliktelsene.

Sjømatens betydning for verdiskaping i Norge og for global mat- og ernæringssikkerhet er en viktig innfallsvinkel i arbeidet med forvaltning av havmiljøet.

Sjømatnæringen er avhengig av et rent og rikt hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen.

Det er derfor viktig å utvikle en samordnet miljøpolitikk for det marine og maritime området og målbære politikken effektivt i internasjonale fora og prosesser som er viktige for utviklingen av norsk næringsliv.

En god og stabil miljøtilstand er en forutsetning for en god næringspolitikk, og en vellykket miljøforvaltning er et sentralt mål for departementet.

Tilstandsvurdering

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har de senere årene bidratt med betydelige midler til miljøprosjekter. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i, er prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller miljøtjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge bidrar med nettverksaktiviteter i flere prosjekter som har miljø som hovedinnretning, og selskapet har samarbeidet med flere bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innenfor sektorene fornybar energi og miljø slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Innovasjon Norge har benyttet virkemidler innenfor nettverk, profilering, kompetanse, rådgiving og finansiering.

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. I Forskningsrådets utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljømessige konsekvenser.

Forskningsrådets ressursinnsats til miljø/miljøteknologi med finansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet skjer i hovedsak gjennom ENERGIX, BIA, MAROFF, Nærings-ph.d. og SFI-ordningen.

Fiskeri

Havressursloven stiller krav til at viltlevende marine ressurser skal forvaltes med en økosystembasert tilnærming som tar hensyn til både leveområder og biologisk mangfold. Der det er mangel på kunnskap skal føre-var-prinsippet legges til grunn, i tråd med internasjonale avtaler og retningslinjer.

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å hindre at det blir tatt ut for mye fisk.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider bredt både nasjonalt og internasjonalt for å få slutt på fiskerikriminalitet. Det er etablert et samarbeid mellom ulike statlige etater i kampen mot lovbrudd i fiskerinæringen. Fiskeridirektoratet, Kystverket, Kystvakten, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Økokrim og Politidirektoratet deltar i samarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskefartøyenes energiforbruk. Det er derfor viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og gjør mindre skade på bunnhabitat. Opprydding av tapte garn er også et prioritert tiltak. Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter tapt redskap og har fastsatt en rapporteringsplikt.

Resultater 2014

Det er igangsatt et målrettet arbeid for de bestandene som har et særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller større kunnskap. Dette er bestander med risiko for overutnytting, men der det ikke er etablert effektive forvaltningstiltak som regulerer uttaket og reduserer risikoen. Enkelte bestander med særlig behov for oppfølging er prioritert. I 2014 har de prioriterte artene vært hai- og skatearter og havmusarter generelt, pigghå spesielt, hummer, kveite, leppefisker, raudåte, vanlig uer og snabeluer.

Fiskeridirektoratet tok i 2014 opp om lag 1 000 tapte eller etterlatte garn fra havbunnen på strekningen Fedje–Varangerfjorden, med varierende mengde av fisk og skalldyr i garnene. I tillegg ble tre tråler og betydelige mengder av liner, tau, anker, blåser og trålvaier hentet opp. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. Hovedmengden som tas opp leveres til gjenvinning.

Havbruk

Smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

For å utnytte potensialet for sjømatproduksjon fra havbruk, er det avgjørende at driften tilpasses og at teknologiske løsninger utvikles fortløpende for å begrense de miljømessige konsekvensene av økt produksjonsvolum. Søknadene til de nye tillatelsene som ble tildelt i tildelingsrunden 2013 viser at det er betydelig vilje og evne til å utvikle drift og teknologi i havbruksnæringen for å håndtere lakselusproblemene. Bevilgningene til overvåking av rømt fisk i vassdrag ble økt i statsbudsjettet for 2014, og det samles inn og systematiseres data fra mer 140 vassdrag.

Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, et koordinerende ansvar for overvåkingen, og samarbeider med flere institusjoner, bl.a. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Bergen (UNI-Miljø). Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Resultater 2014

Rømming

Antall rømte laks i 2014 var 303 000 mot 198 000 i 2013. Enkelthendelser gjør store utslag i rømmingstallene. Ved utgangen av juni 2015 er det innrapportert 119 000 rømte laks.

Det rømte 14 000 oppdrettstorsk i 2014. Ved utgangen av juni 2015 er det ikke innrapportert rømt oppdrettet torsk.

Tabell 6.1 Antall rapporterte rømte fisk og rømmingshendelser

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015 1

Laks

Antall rapporterte rømte fisk (tall i1 000)

921

298

111

225

291

368

38

198

303

119

Antall rapporterterømmingshendelser

32

23

20

34

38

17

9

19

38

14

Regnbueørret

Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000)

15

315

7

133

6

4

133

0,2

2,7

69

Antall rapporterte rømmingshendelser

6

3

2

1

4

4

2

2

5

1

Torsk

Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000)

290

85

304

222

166

7

57

55

14

0

Antall rapporterte rømmingshendelser

11

9

17

23

11

3

2

2

1

0

1 Foreløpige tall per 30. juni 2015.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks fra 2006 til 2014 viser en synkende trend. Innslaget av rømt oppdrettsfisk i høstundersøkelsen i 2014 er det laveste i perioden 2006–2014 (uveid gjennomsnitt 11,2 pst. og median 6,2 pst.). Undersøkelser i 140 vassdrag i 2014 viser at det er lav til moderat innblanding av rømt oppdrettslaks i 85 elver og høyt innslag i 30 elver. Grensen mellom høy og lav til moderat innblanding er satt til 10 pst. De resterende 25 elvene kunne ikke vurderes i forhold til grensen på 10 pst. på grunn av statistisk usikkerhet i materialet.

Lakselus

Grensene for lus per fisk i oppdrett er lave, og lakselus utgjør i dag ikke et helseproblem for oppdrettsfisken. I enkelte områder kan imidlertid lakselus utgjøre en trussel for sjøørret og utvandrende laksesmolt. Lakselus angriper bare laksefisk i sjø, ikke i elver eller ferskvann.

Data for 2015 viser at nivået av lakselus på oppdrettsfisken så langt har ligget lavere enn i 2014, men noe høyere enn i 2013. Figur 6.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett de siste seks årene. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Figur 6.1 Utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk 2010–2014

Figur 6.1 Utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk 2010–2014

Kilde: Lusedata.no

Økende utskriving og forbruk av medikamenter mot lakselus har ført til nedsatt følsomhet og resistens mot de fleste legemidler (multiresistens) som brukes mot lakselus langs store deler av kysten. Fullt ut følsomme lakseluspopulasjoner finnes nå trolig bare i noen få områder, på Sørlandet og i de nordligste oppdrettsområdene. I Finnmark er det til forskjell fra i 2013 også vist tilfeller med nedsatt følsomhet. Mattilsynet har forsterket innsatsen mot uforsvarlig bruk av legemidler mot lakselus og legger nå ytterligere til rette for videre utvikling og bruk av ikke-medikamentelle metoder.

I november 2014 iverksatte Mattilsynet følgende tiltak rettet mot lakselus

  • Helt eller delvis tilbaketrekking av lokalitetsgodkjenning der problemene er størst.

  • Gjennomgang og oppfølging av virksomhetenes internkontrollsystem for lakselus og legemiddelbruk på konsernnivå.

  • Økt tilsyn med legemiddelbruk.

Målet med tiltakene er for det første å redusere biomassen i, eller fjerne helt, lokaliteter som representer en stor smittefare. Det er også et mål å etablere en praksis som igjen sikrer forsvarlig drift og forsvarlig legemiddelbruk gjennom et velfungerende og levende internkontrollsystem. Mattilsynet har i forbindelse med tiltakene systematisk gått gjennom lakselustall fra alle oppdrettsanlegg i hele landet for de to siste årene.

Havbruksnæringen gjennomfører samordnet våravlusning, for å sikre lavest mulig lusebelastning på utvandrende villakssmolt. Laksleustallene i oppdrettsanleggene er derfor i utvandringsperioden svært lave. Samlede data fra 2014 viste at villaksen ble utsatt for lavt lusetrykk langs mesteparten av kysten under utvandringsperioden i 2014, med unntak av noen områder i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, mens sjøørret ble utsatt for til dels betydelig lakseluspåvirkning mange steder langs kysten i 2014.

Foreløpige resultater fra overvåkingen på villfisk i 2015 viser at villaksen i flere områder på Vestlandet ble utsatt for moderat til høyt lusetrykk i utvandringsperioden.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen i nærområdene til havbruksanleggene viser at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2014 har over 90 pst. av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». I 2014 er det en fortsatt nedgang i antall lokaliteter med uakseptabel tilstand, tilstandsklasse 4 «meget dårlig».

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

Mareano-programmet har siden 2005 drevet systematisk kartlegging av havbunnen i norske havområder. Det er særlig områdene utenfor Nordland, Troms og Finnmark som har blitt kartlagt. I 2011 og 2012 ble områder utenfor Møre og Romsdal samt sentrale deler av Barentshavet inkludert. Eggakanten nord til Lofoten og havområdene utenfor Finnmark ble prioritert i 2014–2015 sammen med videreføringen av sentrale deler av Barentshavet. Til og med 2015 er det kartlagt totalt om lag 190 000 km 2 .

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Programmene gir kunnskap som danner grunnlaget for god forvaltning.

Beskyttede områder

I beskyttede områder er utgangspunktet at de marine ressursene fortsatt skal kunne utnyttes og akvakultur drives dersom det ikke er i strid med verneformålet. Mer enn 50 pst. av norske hav- og kystområder har en eller annen form for beskyttende områdebaserte reguleringstiltak. For eksempel er det generelle forbud mot bunnslepte redskaper i store deler av kystområdene og på større dyp enn 1 000 meter, i tillegg er enkelte områder med kaldtvannskoraller gitt særskilt vern mot bunnslepte redskaper, og det er forbud mot etablering av lakseoppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost-nytte-perspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitat eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning. Akvakulturregelverket har et generelt forbud mot akvakultur med fremmede arter.

Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe . Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et overordnet mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det fri fangst og utkastforbud. I Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe ble forvaltningen av kongekrabbe evaluert, og det ble fastslått at det frie fisket og tilskuddsordningen med utrydningsfiske vest for 26° Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabben er således innenfor målsettingen om å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 er det gjort en rekke funn langs den svenske vestkysten, på Skagerrak-kysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle sykdommene er infeksjonen Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks, krepsepest hos edelkreps, og parasittsykdommene bonamiose og marteiliose hos europeisk flatøsters.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. I 2014 ble det påvist krepsepest på signalkreps i Haldenvassdraget. Sykdommen vil sannsynligvis utrydde edelkrepsen i Rødenessjøen og utgjør en spredningsrisiko for resten av vassdraget.

Infeksjon med Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av villaks i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laks i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris i 50 vassdrag i Norge. Per 1. mai 2015 er 19 vassdrag friskmeldt etter behandling. Ytterligere 20 vassdrag er behandlet og foreløpig ikke friskmeldt, mens ni vassdrag er infiserte. Ny smitte er påvist i Ranaelva i 2014. Alle oppdrettsanlegg er smittefrie.

Trygg sjømat

Rent hav er en forutsetning for trygg sjømat. Kunnskap om fremmedstoff i havet er nødvendig for å dokumentere at sjømaten er trygg. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet. Forurensing i norske havområder overvåkes årlig. Innsatsen blir koordinert og integrert gjennom arbeidet med forvaltningsplan for norske havområder og en egen overvåkingsgruppe.

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) har kartlagt nivå av fremmedstoff for flere viktige kommersielle villfiskarter gjennom basisundersøkelser. Kunnskapen gir vitenskapelig grunnlag for arbeid med risikovurderinger og tilpasning av regelverk på sjømatområdet. Å sikre kunnskap gjennom å videreføre basisundersøkelser og årlige oppfølgingsprøver er høyt prioritert.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoff og fremmedstoff i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Unntakene gjelder innholdet av dioksin og dioksinlignende PCB i torskelever fra kystnære farvann og blåkveite i to mindre områder utenfor Nordland, dessuten kvikksølv i brosmefilet fra Hardangerfjorden og kadmium i taskekrabbe fra Saltenfjorden og nordover.

Innholdet av miljøgifter i fisk varierer mye mellom arter og mellom enkeltfisk. Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i oppdrettsfisk og i de aller viktigste kommersielle artene som høstes. Det er begrensede kunnskaper om de resterende arter i havrommet og artene i kystsonen. Vi vet også for lite om miljøvirkninger av nye gifter i marint miljø og virkningen av kombinasjon av flere stoffer. Det er mangelfull kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemer.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke næringsopptaket fra fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er et prioritert forskningsområde.

Forvaltningen trenger også kunnskap om hvordan belastning av næringssalter og fremmedstoff fra et oppdrettsanlegg påvirker miljøet og artene rundt.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning deltar i arbeidet med å følge opp vannforskriften. En del av arbeidet er å oppdatere regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Målet er å sikre miljøtilstanden i alle vannforekomster i Norge, langs kysten og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye betingelser. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet er det en omfattende forskningsinnsats for å få mer kunnskap om rollen havet har i klimasystemet og konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Utslippsreduksjoner

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser og partikler, mer energieffektive fiskefartøy og fangstmetoder. Dagens redskapsregler kan imidlertid være til hinder for bruk av energieffektive fangstmetoder. Det pågår derfor et arbeid for å vurdere om redskapsreglene kan gjøres mer fleksible. For å høste erfaringer gis det i enkelte fiskerier dispensasjoner for at kvoter fiskes med annet redskap enn det som ellers er tillatt. Dette kan være god miljøpolitikk, og kan i visse tilfeller også gi muligheter for bedre lønnsomhet i flåten. I 2013 ble det publisert et omfattende materiale om hvordan havoppvarmingen siden 1980-tallet har påvirket utbredelse og produktivitet i fiskebestandene. En stor del av dette materialet er også referert i FNs klimapanels delrapport II som ble offentliggjort 31. mars 2014. For eksempel har nordøstarktisk torsk i Barentshavet en rekordhøy gytebestand og med en rekordhøy nordlig fordeling, noe som delvis kan tilskrives klimaendringer og delvis en vellykket forvaltning i samarbeid med Russland.

Det er et omfattende arbeid å undersøke virkningene av havforsuring på nøkkelartene i næringskjeden. Eksempler på slike arter er raudåte, krill, hummer, makrell, sild, torsk, flere typer planteplankton, kamskjell og dypvannskoraller. De første resultatene fra disse forsøkene kom i 2012 og 2013 og viser at noen organismer som hummer og kamskjell blir negativt påvirket, mens det ennå ikke er blitt observert negative følger for arter som krill og raudåte.

Bedre utnyttelse av marine ressurser

Hindre utkast, matsvinn, utnytte restråstoff

Utkast av fisk er sløsing med mat. Arbeidet for å forhindre utkast av fisk har lenge stått høyt på den nasjonale dagsorden. Norge var en av pådriverne for å få vedtatt internasjonale retningslinjer for å regulere bifangst og redusere utkast. FAOs fiskerikomité vedtok slike retningslinjer i 2011. Norge har i mange år påpekt at utkast av fisk i EU-farvann på våre felles ressurser ikke er forenlig med bærekraftig forvaltning. Norge har innført en ilandføringsplikt. Det er derfor positivt at EU nå har besluttet å gradvis innføre et lignende system med regler om landingspåbud.

Høy fiskekvalitet gjennom hele verdikjeden helt ut til forbruker er avgjørende for å forebygge matsvinn. Nærings- og fiskeridepartementet støtter næringens arbeid med kvalitet og matsvinn, bl.a. gjennom opplæring og informasjon.

Restråstoff fra sjømatnæringen er en ressurs. Det meste av restråstoffet fra havbruk og pelagiske fiskerier utnyttes per i dag, mens det for hvitfisk er mulighet for økt utnyttelse. Nærings- og fiskeridepartementet støtter forskning og utvikling som kan øke lønnsomheten i bruken av restråstoff, da dette vil øke utnyttelsesgraden. Dette omfatter også mer avansert utnyttelse av råstoffet, hvor bioteknologi er et sentralt verktøy. Denne type prosjekter støttes i hovedsak gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og MABIT.

Påvirkning fra petroleumsvirksomhet

Konsekvensene av forurensning fra oljeindustri er et prioritert forskningsfelt, både når det gjelder akutte utslipp og virkninger av utslipp fra boring av brønner og kontinuerlig store utslipp av produsert vann. Petroleumsindustrien opplyser at det i 2012 ble sluppet ut 130,9 mill. kubikkmeter produsert vann på norsk sokkel. Produsert vann inneholder flere oppløste kjemiske komponenter fra reservoarene, som kan ha en virkning på det marine miljøet.

Norges forskningsråds rapport fra 2012 om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet konkluderer med at risiko for langsiktig miljøskade av utslippene er moderat, men de understreker at det er usikkert hvilken innvirkning utslippene har på enkeltindivid i nærområdene. Rapporten sier videre at vi mangler kunnskap om virkninger på populasjoner og marine samfunn over større områder. Forskning på miljøpåvirkning og langsiktig overvåking av forurensningssituasjonen er derfor viktig. I tillegg til slik overvåking bidrar Havforskningsinstituttet med miljøovervåking etter akutte utslipp, både nært kysten og på sokkelen. Mattrygghet vil bli inkludert i økende grad i tiden framover.

Støy fra seismiske undersøkelser i forbindelse med leting etter olje og gass under havbunnen skremmer fisken og gir opphav til interessekonflikter mellom sektorene. Erfaring tilsier at samarbeid og god dialog reduserer konfliktnivået.

Påvirkning fra mineralnæringen

Regjeringen har som mål å legge til rette for vekst i mineralnæringen. Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av kjemikalier kan noen steder skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre hensyn, som for eksempel hensynet til truede arter eller andre næringer som sjømatnæringen. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene ved mineralprosjekter. Regjeringen mener det er viktig å utnytte gode mineralforekomster og legge til rette for nye, langsiktige arbeidsplasser og verdiskaping innenfor mineralnæringen. Det stilles strenge krav til miljømessig forsvarlig mineralutvinning i Norge. En forutsetning for bruk av sjødeponi er at det stilles strenge krav til miljøovervåking. Konsekvenser for sjømattrygghet skal også vurderes. Regjeringen godkjente 17. april 2015 reguleringsplanen for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner. Engebøprosjektet er det største planlagte mineralprosjektet i Norge og kan totalt gi 300 langsiktige arbeidsplasser i Sunnfjordregionen.

Mineralnæringen – gruveopprydding

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens hovedmål er å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak. DMF arbeider med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. I 2014 er det utført supplerende kartlegging for å øke kunnskapen om de ulike delområdene før tiltakene detaljprosjekteres og gjennomføres. I 2015 er det gjennomført undersøkelser for å få kunnskap om grunnvannets rolle for spredning av forurensingen. Det er etablert kanal for rensing vann tatt fra Fagerlivatnet og det er gjort forarbeid i forbindelse med rehabilitering av pumpestasjon ved Wallenberg.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. I 2014 har DMF arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Folldal. Arbeidet har bestått av forberedende og kartleggende undersøkelser i flere parallelle delprosjekter. DMF vil oversende forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF i 2014 fortsatt arbeidet med overvåkingen av vannkvaliteten som også inkluderte biologiske undersøkelser. Hovedprioritet for arbeidet har vært å kartlegge kilder og disse kildenes betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. Resultatene fra dette arbeidet legges til grunn i det videre tiltaksplanarbeidet. DMF skal etter planen oversende forslag til tiltaksplan i Sulitjelma til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Søve

Nærings- og fiskeridepartementet fikk i mars 2014 pålegg av Statens strålevern om å gjennomføre opprydding av radioaktive masser etter gruvevirksomheten ved Søve. Oppryddingen skal gjennomføres i tråd med foreliggende tiltaksplan. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å gjennomføre oppryddingen så snart det lar seg gjøre.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som med statlig støtte er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. Prosjektet er nå gått over i en overvåkingsfase. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva og oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken der det pumpes opp og renses forurenset vann. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning.

Maritim næring

MAROFF-programmet og Skattefunn-ordningen bidrar til å realisere regjeringens maritime satsing for fremme av miljøvennlig verdiskaping. Miljø er ett av de hovedprioriterte områdene i MAROFF-programmet. I 2014 ble det satt av totalt 85 mill. kroner til miljøprosjekter gjennom disse ordningene.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge skal bidra til å kommersialisere forskningsprosjekter innen miljøteknologi ved å gi investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter i alle typer bedrifter. Prosjekter i maritim sektor har fått tilsagn om støtte på 78,3 mill. kroner de første fem årene som Miljøteknologiordningen har vært i drift. Om lag 70 pst. av tildelingen har gått til klimarelevante prosjekter.

Romfart

Satellittovervåking spiller en stor og økende rolle innenfor klima- og miljøpolitikk. Satellitter gjør det mulig på en kostnadseffektiv måte å gjøre observasjoner over store områder, samtidig som det enkelt kan gjøres sammenliknbare målinger over tid. Dette har verdi for forståelsen av langsiktige og komplekse endringsprosesser, men også for mer operativ overvåking og myndighetsutøvelse. Det gjøres i dag satellittmålinger av de fleste forhold som påvirker verdens klima. Satellittovervåking har også stor betydning for overvåking av bl.a. langtransportert forurensning, oljesøl, ulovlig fiske, avskoging og forørkning. Norge deltar i den europeiske romorganisasjonen ESAs arbeid med å utvikle nye satellitter for klima- og miljøforskning.

Norge har også et mangeårig samarbeid med Canada om radarsatellitter. Bilder fra disse satellittene er i dag et uunnværlig verktøy for overvåking av oljesøl og ulovlig fiske i havområdene der Norge har forvaltningsansvar. Kongsberg Satellite Services er en ledende internasjonal leverandør av satellittbasert oljesølsovervåkning.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling som legges fram i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholder bestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling foreslår EFTA bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning. Ved reforhandling av tidligere inngåtte EFTA frihandelsavtaler har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. I avtalen legges det til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og -garantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper og deltar blant annet i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet.

GIEK og Eksportkreditt Norge AS bidro til finansieringen av flere eksportkontrakter innenfor fornybar energi i 2014. Per 31. desember 2014 hadde for eksempel GIEK 5,2 mrd. kroner i utestående garantier og tilbud til prosjekter innenfor fornybar energi. Det vises for øvrig til omtale av Regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 61 (2014–2015) i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 , om iverksatte tiltak som kan bidra til økte investeringer i fornybar energi.

Prioriteringer 2016

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Det kan gis tilskudd til prosjekter som sikter mot kommersialisering av ny miljøteknologi, inkludert investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Fiskeri og havbruk

I kampen mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske prioriteres målrettet kontroll og samarbeid på tvers av faglige linjer og myndigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Fiskeriaktivitetens påvirkning på bunnen og det ytre miljø for øvrig skal reduseres mest mulig, bl.a. gjennom utvikling av mer skånsomme metoder innen alle de viktigste fiskeriteknologiene.

Tap av potensielt råstoff skal reduseres gjennom å redusere utkast av fisk og økt utnyttelse av restråstoffet.

Havbruksnæringens potensial for økt sjømatproduksjon skal utnyttes innenfor bærekraftige rammer. Det legges derfor vekt på tiltak som bidrar til å løse utfordringene med lakselus, både gjennom forvaltningstiltak og stimulering til utvikling og implementering av nye teknologiske løsninger og driftskonsepter.

Implementeringen av miljøindikatoren for lakselus slik den er beskrevet i stortingsmeldingen for vekst i lakse- og ørretnæringen vil være viktig i 2016. Det samme vil implementeringen av forskriften for pålagt utfisking av rømt oppdrettsfisk ut fra prinsippet om at forurenser betaler.

Sjømat

For å dokumentere at sjømaten er trygg overvåkes innholdet av fremmedstoffer i sjømat (inkludert oppdrettsfisk) fra norske kyst- og havområde, gjennom omfattende basisundersøkelser, årlige oppfølgingsprøver og stikkprøvebasert overvåking.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke næringsopptaket fra fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde.

Maritime næringer

Et grønt skifte innen norsk maritim næring er viktig for norsk klima- og miljøpolitikk, og kan styrke verdiskapingen i norsk maritim næring og gi konkurransefortrinn.

Regjeringen la i mai 2015 fram sin maritime strategi som tydeliggjør regjeringens satsing på den maritime næringen. Miljø er et av åtte prioriterte satsingsområder. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger, samt mer miljøvennlig drivstoff for skip. Regjeringen har i 11 tiltak konkretisert hvordan målet skal nås. Regjeringen vil bl.a. videreføre og videreutvikle virkemidler som understøtter FoU, pilotering og kommersialisering av løsninger for en mer miljøvennlig skipsfart. Regjeringen vil i tillegg legge opp til å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny avtale som grunnlag for videre fritak for NO x -avgift etter 2017 og legge til rette for at Sjøfartsdirektoratet styrker sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten.

Olje- og energidepartementet og Enova har inngått en tilleggsavtale om forvaltningen av midlene i Energifondet, hvor Enovas mandat er utvidet til å omfatte energi- og klimatiltak i transportsektoren. Maritime prosjekter er prioritert under Enovas satsing på transportsektoren.

Skipsfarten har i de senere år blitt underlagt et strengere internasjonalt regime med regler som begrenser utslipp til luft og vann. Internasjonalt har innstramming av miljøregelverket kombinert med endringer i markedsbetingelser gjort miljøinvesteringer mer attraktive. Det er også en økende erkjennelse av at energieffektive og miljøvennlige skip vil klare seg bedre i framtidens konkurranse. Arbeidet med å videreutvikle et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk i FNs sjøfartsorganisasjon IMO vil være et prioritert område.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til det beste for samfunnet. Dette omfatter også å sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer å få utarbeidet helhetlige tiltaksplaner for opprydding etter gruvevirksomhet i Folldal og i Sulitjelma. Forslag til tiltaksplan for forurensningssituasjonen i Folldal og Sulitjelma skal etter planen oversendes Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015. Videre skal arbeide med gjennomføring av konkrete tiltak på Løkken og opprydding på Søve prioriteres.