Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

I dette kapitlet omtales status, virkemidler og tilstandsrapportering for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i norsk næringsliv

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere i næringslivet. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe.

Virkemidler for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets område

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. Andre virkemidler innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde har også betydning i likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Innovasjon Norge

I 2014 bidro Innovasjon Norge med 2,1 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 32 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger.

Selskapets integrerte satsing Kvinner i næringslivet omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges generelle tjenestetilbud. Gjennom dialogen med kundene utfordres bedrifter og gründere på betydningen av bedre kjønnsmessig balanse, og i enkelte saker stiller Innovasjon Norge krav om økt kvinneandel i ledelse og i styrer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel.

I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser foreslås det å opprette et program, Vekst , under Innovasjon Norge som skal være et spisset mobiliseringstiltak for å fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere.

Det er få kvinner i Norge som velger å bli gründere. Mange kvinner arbeider innenfor helse- og omsorgstjenester, og har betydelig kompetanse. Denne kompetansen kan være et godt utgangspunkt for entreprenørskap og næringsutvikling. En styrking av gründerrettede tiltak som treffer sektoren kan dermed bidra både til nødvendig fornyelse og omstilling, og til flere kvinnelige gründere. Regjeringen vil styrke bevilgninger til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge til prosjekter i helse-, pleie- og omsorgstjenesten.

Siva SF

2013 var siste året med en øremerket bevilgning til programmet Kvinnovasjon (kvinner og entreprenørskap), som ble finansiert over budsjettet til daværende Kommunal- og regionaldepartementet. I perioden 2006–2013 har Siva benyttet totalt 65 mill. kroner til denne satsingen. For 2014 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet til grunn at eventuelle tiltak rettet mot kvinner skulle inngå i ordinær programvirksomhet. Det ble derfor ikke satt av egne midler til Kvinnovasjon for 2014. Siva rapporterer om andel målbedrifter med kvinner i ledende stillinger i sine innovasjonsprogrammer. I inkubasjonsprogrammet har denne andelen økt fra 20 pst. av bedriftene som var i programmet ved utgangen av 2013 til 24 pst. av bedriftene som var i programmet ved utgangen av 2014. Det fremgår også at det var flest kvinnelige ledere som gründer og færrest som styreleder. I næringshageprogrammet var tilsvarende andel 26 pst. av målbedriftene ved utgangen av 2013 og nesten 30 pst. ved utgangen av 2014.

Norges forskningsråd

Forskningsrådet har vedtatt en policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon for perioden 2013–2017. Det er satt et mål om minst 40 pst. kvinneandel blant prosjektledere i nye prosjekter innen utgangen av 2017. Det ble gitt støtte til 17 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i 2014, hvorav seks sentre ledes av kvinner. Programmet for kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) lyste ut nye 30 mill. kroner i 2014. Forskningsrådet deltar aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk for å styrke kjønnsdimensjonen i forskning.

Ungt Entreprenørskap

Ungt entreprenørskap er en organisasjon som gjennom skoler og utdanningsinstitusjoner kan gi barn og unge et entreprenørskapstilbud. To av programmene til Ungt entreprenørskap, KAN-programmet og Jenter og ledelse , er spesielt rettet mot jenter og har et tredelt mål:

  • motivere og engasjere jenter til i større grad å ta lederroller og styreverv i arbeidslivet

  • få flere jenter til å bli gründere

  • bidra til å styrke likestillingen i arbeids- og næringslivet

I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser foreslås en styrking av Ungt Entreprenørskap for å gi flere unge kvinner erfaring med entreprenørskap og nettverksbygging gjennom programmet.

Likestilling og mangfold i eierskapskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 28 selskaper, hvorav sju allmennaksjeselskaper, 13 heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, fire deleide aksjeselskaper og ett aktiebolag (registrert i Sverige).

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Dette vektlegges når departementet foreslår og velger personer i selskapenes styrer.

Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell og erfaringsmessig bakgrunn.

Departementet vil tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse. Regjeringen har ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Dette kan styrke selskapets nyskapingsevne og gjøre selskapet bedre rustet til å møte utfordringer og dermed bidra til en mer lønnsom utvikling. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling.

Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten.

Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, samtidig som andelen kvinner som tar høyere utdanning i Norge utgjør mer enn halvparten. Rekruttering av kvinner til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling som del av eierdialogen. Bl.a. avholdt departementet i august 2015 et møte med styreledere i statlig eide selskaper hvor det ble redegjort for statens forventninger til selskapenes arbeid med mangfold og likestilling, og hvor det ble utvekslet erfaringer på hvordan styrene og selskapene arbeider på dette området.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.v.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet 2014

Nærings- og fiskeridepartementet ble etablert 1. januar 2014 og det er derfor ingen sammenlignbare tall fra tidligere år. Tabellen nedenfor viser kjønnsbalanse og status for likelønn for ulike stillingsgrupper.

Tabell 7.1 Nærings- og fiskeridepartementet – kjønnsbalanse og status

Kjønnsbalanse i antall og pst.

År

Menn pst.

Kvinner pst.

Antall totalt

Kvinners lønn i pst. av menns

Totalt i Nærings- og fiskeridepartementet 1

2014

44

56

344 2

96,5

Departementsråd

2014

100

0

2

0

Ekspedisjonssjef (avdelingsleder)

2014

62,2

37,8

8

99

Kommunikasjonssjef

2014

50

50

2

Avdelingsdirektør 2

2014

49

51

45

98

Spesialrådgiver

2014

2

0

2

0

Underdirektør

2014

58

42

19

99,2

Fagdirektør

2014

44

56

18

95,7

Prosjektleder

2014

100

0

3

0

Seniorrådgiver

2014

48

52

151

97,8

Rådgiver

2014

31

69

55

101,2

Seniorkonsulent

2014

0

100

4

100

Førstekonsulent

2014

17

83

29

107

1 Inkluderer fast ansatte, vikarer, engasjementer og andre på midl vilkår. Inkluderer ikke 31 ansatte som er i permisjon m/u lønn, uførepensjon eller ekstern hospitering.

2 Tall fra departementets personalsystem per 31. desember 2014.

3 Avdelingsdirektører med personalansvar.

Departementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse. I dag er 56 pst. av departementets ansatte kvinner. Innenfor stillingsgruppene avdelingsdirektør og underdirektør er det omtrent samme antall kvinner og menn. Det er betydelig flere kvinnelige rådgivere og førstekonsulenter enn menn. Innenfor fagdirektører og seniorrådgivere er det et knapt flertall av kvinner. Det er bare menn som har stillingstittel som prosjektleder og spesialrådgiver. I stillingsgruppen ekspedisjonssjef er det overvekt av menn.

For hele departementet utgjorde kvinners lønn 96,5 pst. av menns lønn. Kvinner hadde i gjennomsnitt nokså lik lønn som menn i de fleste kategoriene, men ligger noe under i stillingskategorier som fagdirektør og seniorrådgiver, og noe over i stillingsgrupper som førstekonsulent og rådgiver. Innenfor kategoriene avdelingsdirektører og ekspedisjonssjefer var gjennomsnittslønnen blant kvinner henholdsvis 98 og 99 pst. av menns lønn.

Tabell 7.2 Nærings- og fiskeridepartementet – andel ansatte i deltid, midlertidig, foreldrepermisjon og sykefravær

Antall tilsatte

Deltid

Midlertidig ansettelse

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

M (pst.)

K (pst.)

M (pst.)

K (pst.)

M (pst.)

K (pst.)

M (pst.)

K (pst.)

2014

344

0,6

2,6

1,7

2

24

76

1,3

4,7

Tabellen viser at hoveddelen av de ansatte jobbet fast i heltidsstillinger. Det er flest kvinner som arbeidet deltid og noe overvekt av kvinner som jobbet midlertidig. Det er flest kvinner i foreldrepermisjon og med legemeldt sykefravær.

Lønns- og arbeidsvilkår

I 2014 var gjennomsnittslønnen for kvinnene 96,5 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes bl.a. at kvinner er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold, som kan bidra til lønnsforskjeller innen samme stillingskode.

I forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene ble det utarbeidet oversikter over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, som del av underlagsmaterialet for å klarlegge eventuelle forskjeller.

Det tast sikte på mest mulig jevn fordeling av kjønn ved tilsetting i lederposisjoner og det tilstrebes mest mulig jevn kjønnsfordeling på stillingskoder og lønn ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Rekruttering

Nærings- og fiskeridepartementet har annonsert ledige stillinger i departementenes fellesannonse hvor det framgår at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Alle kvalifiserte kandidater blir oppfordret til å søke jobb i staten. Flere kvinner enn menn ble tilsatt i 2014.

Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner. I 2014 var 48 pst. av alle ledere med personalansvar kvinner.

Nærings- og fiskeridepartementet har en likestillingstillitsvalgt i Innstillingsrådet som uttaler seg om tilsettinger i departementet.

Det er laget rutiner for å vurdere om kvalifiserte søkere til en stilling som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, blir innkalt til intervju. Departementet deltok for tredje gang i Fornyings- og administrasjonsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne for 2013–2014. Denne ordningen gjennomføres annethvert år og departementet vil også delta for 2015–2016.

Nærings- og fiskeridepartementet er en IA-virksomhet. Departementet har iverksatt tiltak som ergonomisk utforming av arbeidsplassen, fleksible ordninger som hjemmekontor og trening i arbeidstiden, samt universell utforming av lokalene. Departementet har også planlagt å tilby en IA-plass i samarbeid med NAV.

Departementet har utarbeidet rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, under forutsetning av at søkeren er kvalifisert for stillingen. I departementets elektroniske rekrutteringssystem er det lagt til rette for at søkere kan opplyse om de har minoritetsbakgrunn.

Vern mot trakassering

Nærings- og fiskeridepartementet har nulltoleranse mot trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og oppfølgingssamtaler gjennomføres jevnlig. Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet egne varslingsrutiner.

Utviklingsmuligheter

Den faglige og personlige kompetansen blant de ansatte skal være best mulig tilpasset departementets mål og oppgaver. Medarbeiderne i departementet, uavhengig av kjønn, har mange muligheter for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidsoppgaver, deltakelse på konferanser, kurs, seminarer, stipendordning osv.

Departementet har etablert «medarbeidergjennomgang» i de ulike ledergruppene som skal sikre at alle medarbeidere blir sett på tvers av organisasjonen, og skal gjøre lederne bedre til å veilede ved å få med seg et utviklingsråd inn i medarbeidersamtalene. Den årlige medarbeidersamtalen og oppfølgingssamtalen gir muligheter til å drøfte individuelle kompetansehevende tiltak.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport om kjønn for de største etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. For en nærmere beskrivelse av hver enkel etat og ytterligere seks mindre etater vises til de underliggende etaters årsrapporter.

Tabell 7.3 Tilstandsrapportering for etater under Nærings- og fiskeridepartementet – kjønn 1

Etat År Kjønnsbalanse Kvinners lønn i pst. av menn Deltid pst.

Midl. ans. pst.

Foreldreperm. pst.

Legem. sykefravær

pst.

M pst. K pst. Tot. antall M K M K M K M K
Sjøfartsdirektoratet 2014 26,5 37,5 333 83 0,3 1,8

0,9

0,6

0,3

1,2

1,4

1,4

2013 63 37 329 83 1 3,6

2

3

0

1,5

2

2

Brønnøysundreg. 2014 40 60 579 83,1 0,2 2,8

1

3,6

0

1,6

2,3

7

2013 41 59 564 86 0,4 3

1,6

3,5

0

1,6

3

6

NGU 2014 63 37 225 90 4,9 4,9

4

3,6

0,2

0,6

1,2

1,8

2013 63 37 219 89 4,6 4,1

3,6

4,1

0,4

0,4

1,6

1,1

Patentstyret 2014 38,3 61,7 266 87,2 1 21,3

1

1,8

0

3

2,7

4,2

2013 39 61 267 86 4 26

0

1

0

4,3

2

7

Justervesenet 2014 70,1 29,9 97 100,8 1 1

1

1

0

2

1,3

6

2013 69 31 97 100 2 1

3

1

1

1

3,3

4

Fiskeridirektoratet 2014 54,6 45,4 467 92,9 9,2 4,1

1,9

1,9

1,7

2,2

3,6

6,2

2013 54,2 45,8 472 91,8 7 20

3

7

1

1,6

5,4

7,2

Havforskningsinst. 2014 62 38 620 89 1 5

8

12

4

11

2

2013 61 39 644 88 5 6

11

13

3

8

2

2,7

NIFES 2014 33 67 139 94,9 4 12

16

24

9

7

2,9

3,2

2013 39 61 134 83 10 16 17

11

8

5

3,9

3,1

1 Tallene er hentet fra etatenes personalsystemer per 31. desember 2014 og kan derfor fravike fra årsverksopplysningene i kapittelomtalene i proposisjonen, som er hentet fra Statens sentrale tjenestemannsregister per 1. mars 2015.

2 Det mangler informasjon om legemeldt sykefravær ved Havforskningsinstituttet for 2014.

For sju av etatene har menn i gjennomsnitt noe høyere lønn enn kvinner, mens det ikke er slike lønnsforskjeller i Justervesenet. Årsakene til lønnsforskjellene er sammensatte, men en viktig faktor er at en betydelig andel kvinner er tilsatt i stillinger med lavere lønnsnivå. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold. Alle etatene har som mål å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Når det gjelder deltid, midlertidig ansettelse, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær er det ingen av de sju etatene som peker seg spesielt ut. Patentstyret har en noe høyere andel kvinner som jobber deltid. Dette skyldes i stor grad midlertidig reduksjon i arbeidstid grunnet omsorgsoppgaver. Legemeldt sykefravær i Patentstyret har gått ned.