Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Stortinget har vedtatt følgende som følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet og som ikke er særskilt omtalt andre steder i proposisjonen.

Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 261 L (2013–2014), Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga .

I Meld. St. 4 (2014–2015) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014 ble det varslet at Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, og at arbeidet skjer i samråd med Finansdepartementet. Som et ledd i arbeidet har Brønnøysundregistrene utredet en løsning som åpner for etablering av elektronisk aksjeeierbok i Altinn. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 framgår det at regjeringen mener at også andre alternativer bør utredes nærmere, og det ble varslet at regjeringen derfor vil utarbeide et høringsnotat med alternative løsninger. Det fremgår videre at en løsning som skal følge opp Stortingets anmodningsvedtak bør utarbeides slik at den på sikt også kan tilpasses det arbeidet som skjer i hvitvaskingslovutvalget. Dette gjør at arbeidet med å etablere en løsning som følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 vil bli noe forsinket.

Regjeringen tar sikte på at høringsnotatet med alternative løsninger sendes til alminnelig høring i løpet av 2015. Etablering av en løsning som sikrer økt åpenhet om eiere av aksjeselskaper vil derfor først kunne skje i 2016. Stortinget vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 551 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»

Regjeringen vil vurdere de skattemessige betingelsene for ulike virksomhetsformer nærmere i skattemeldingen som kommer som oppfølging av Skatteutvalgets rapport, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi .

Enkeltpersonforetakere omfattes av mange av de sosiale rammevilkårene, unntatt ordningen med feriepenger og ferieloven, arbeidsmiljøloven, ordningen for arbeidsledighet og dagpenger, lønnsgarantiordningen og permitteringsordninger. Næringsdrivende i enkeltpersonforetak har også noe lavere dekkingsgrad av sykepengegrunnlaget enn lønnstakere. Dette må ses i sammenheng med at trygdeavgiftene (inklusiv arbeidsgiveravgift) er høyere for lønnstakere.

Regjeringen har gjennomført 28 forenklingstiltak, hvorav ni store og 19 mindre tiltak. Blant disse er: opphevelse av kravet til originalbilag til reiseregninger, A-ordningen, redusert oppbevaringsplikt for regnskapsmateriell, innføring av elektronisk skattekort og innføring av et elektronisk kontaktregister i Altinn. Kravene i regelverket er ofte de samme for små og store bedrifter selv om småbedriftene har færre administrative ressurser til å følge opp. Det er derfor de minste bedriftene som, relativt sett, bruker flest ressurser på administrasjon, og som tilsvarende har størst nytte av forenklingsarbeidet for næringslivet. Det samme gjelder de effektene som en opprettelse av et regelråd vil gi. Et forenklingstiltak som antas å ha effekt for enkeltpersonforetak er innføring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv. Direktivet har egne forenklede regnskapsregler for såkalte mikroforetak.

Enkeltpersonforetak kan på lik linje med andre organisasjonsformer benytte seg av Innovasjon Norges ordninger og kompetanse- og rådgivningstjenester. Men blant ordningene er det i praksis etablerertilskuddsordningen som er mest aktuell. På et visst punkt retter denne seg, på lik linje med andre ordninger under Innovasjon Norge, i hovedsak mot bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial. Enkeltpersonforetak uten ambisjoner om å endre selskapsform på sikt, er derfor ikke i primærmålgruppen. Informasjonen som er innhentet i forbindelse med vedtak nr. 551 vil bli brukt som vurderingsgrunnlag til vedtak nr. 552, se nedenfor.

Vedtak nr. 552 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 244 S (2013–2014), jf. Dokument 8:52 S (2013–2014)

I Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Meld. St. 4 (2014–2015) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014 ble det varslet at Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med en vurdering av om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet. Som ledd i arbeidet gjennomgår departementet selskapslovgivningen som grunnlag for en vurdering av om disse ivaretar behovene til små foretak på en hensiktsmessig måte. Generelt gjelder selskapslovgivningen uavhengig av foretakets størrelse (ansatte, omsetning mv.) og lovene har gjennomgående få bestemmelser som er forskjellige for store og små foretak. Lovene åpner for at det i vedtektene/selskapsavtalen fastsettes unntak fra lovens normalordning på flere områder. Slik sett kan eierne/foretaket tilpasse bestemmelsene til egne behov. Det er noen få unntak/særregler som skiller mellom større og mindre bedrifter. Dette gjelder blant annet regler om bedriftsforsamling, antall styremedlemmer, daglig leder, mulighetene for forenklet saksbehandling og fravalg av revisjon m.v. I løpet av 2016 skal Nærings- og fiskeridepartementet foreta en evaluering av forenklingene i aksjelovgivningen som trådte i kraft 1. juli 2013. Også forslag til andre endringer i aksjelovgivningen vil bli vurdert i forbindelse med en slik evaluering. Stortinget vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 35 (2014–2015), 25. november 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 41 S (2014–2015), jf. Dokument 3:13 S (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis.

I oktober 2012 ble det tatt en beslutning om å igangsette prosessen med anskaffelse av nytt isgående fartøy, jf. Prop S 1 (2012–2013) for Fiskeri- og kystdepartementet. Fartøyet er nå under bygging og vil etter planen bli ferdigstilt medio 2017. Det nye fartøyet vil utgjøre den viktigste forutsetningen for å kunne nå uttalte målsettinger innenfor norsk havforskning, klimaovervåking og arktisk forskning.

I tillegg ble det høsten 2014 satt i gang en utredning for å kartlegge Havforskningsinstituttets framtidige behov for datainnhentingsinfrastruktur. Behovene er knyttet til fiskerier, havbruk og miljø – både til havs og langs kysten. Utredningen ble avsluttet i september 2015 og viser ulike alternativer for innretning på framtidig infrastruktur for marin datainnhenting.

Som en del av regjeringens omstillingstiltak foreslås det å øke bevilgningen på kap. 926 Forskningsfartøy med 100 mill. kroner til nødvendig oppgradering og vedlikehold av de marine forskningsfartøyene.

Vedtak nr. 52 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015 , Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015).

Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Regjeringen har underskrevet en revidert og styrket samarbeidsavtale med ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Den største endringen i avtalen er at KS er tiltrådt som part. Det er viktig å involvere KS i dialogen med de ideelle organisasjonene fordi en stor del av de ideelle tjenesteleverandørenes kontrakter er med kommunene. Videre har regjeringen, som et supplement til samarbeidsavtalen og i dialog med de ideelle organisasjonene, utarbeidet en tiltaksplan for å bedre rammevilkårene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. I planen skisserer regjeringen flere tiltak som kan bidra til å bedre vilkårene for ideelle tjenesteleverandører. Som del av tiltaksplanen har regjeringen også nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni 2016.

Vedtak nr. 61 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015, jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015 , Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015) Endring av Prop. 1 S (2014–2015) om statsbudsjettet 2015 (Saldering) .

Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 gir en redegjørelse for hvordan anmodningsvedtaket blir fulgt opp.

Vedtak nr. 246 (2014–2015), 11. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Se omtale av vedtak nr. 52 ovenfor.

Vedtak nr. 407 (2014–2015), 5. februar 2015

«Stortinget ber om at regjeringen, dersom staten som eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i Kongsberg Gruppen ASAs struktur (salg av deler av selskapet eller lignende), tar med i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 140 S (2014–2015), jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap .

Dersom en eventuell sak skulle være av en karakter som tilsier foreleggelse for Stortinget, vil nevnte vurderinger inkluderes i regjeringens framlegg.

Vedtak nr. 471 (2014–2015), 24. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 204 S (2014–2015), jf. Dokument 8:39 S (2014–2015).

Norge intensiverer innsatsen i relevante internasjonale fora, så som CITES, FN og i regionale fiskeriorganisasjoner (RFMO'er) for å motarbeide haifinning og å fremme forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av hai. Her foregår det et viktig samarbeid mellom FAO og CITES for å analysere haifiskerier og handelsdata i internasjonal handel for å kunne identifisere de viktigste fiskeriene etter hai og skater.

Nærings- og fiskeridepartementet ser samtidig nærmere på hvorvidt Norge på en god måte kan gjøre noe med importbetingelsene for haiprodukter. Det er i denne sammenheng behov for å kartlegge fakta og konsekvenser av ulike former for krav. I dette arbeidet har Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. trukket inn Havforskningsinstituttet for informasjon om bestandssituasjonen for relevante haibestander, særlig i Stillehavet, Utenriksdepartementet for å se nærmere på importrestriksjoner i forhold til våre WTO forpliktelser, Klima- og miljødepartementet for å se på hvordan Norge kan intensivere innsatsen innenfor rammen av CITES, samt Finansdepartementet og Tollvesenet for å se nærmere på de administrative og økonomiske konsekvenser av å håndheve og verifisere et strengere regelverk.

Nærings- og fiskeridepartement vil evaluere uttalelsene fra de berørte departementer og institusjoner i løpet av høsten med sikte på en vurdering av mulige tiltak utover det som gjelder for import av hai i dag. Stortinget vil orienteres om status i dette arbeidet før utgangen av 2015.

Vedtak nr. 489 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartsflåten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 213 S (2014–2015), jf. Dokument 8:40 S (2014–2015) og Dokument 8:41 S (2014–2015).

Regjeringen har i maritim strategi framhevet viktigheten av tydelige og forutsigbare miljøkrav, samt et helhetlig og godt virkemiddelapparat fra forskning til marked. Nærskipsfartsflåten kan benytte seg av virkemiddelapparatet, herunder ordninger under Enova, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Miljøavgiftene er viktige for en klima- og miljøvennlig sjøtransport. Regjeringen vil sørge for et gebyr- og avgiftsregime som styrker en miljøvennlig nærskipsfart.

Fra 2015 er losberedskapsavgiften miljødifferensiert. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å redusere avgiftene under Kystverket med om lag 90 mill. kroner påløpt og 86 mill. kroner bokført. Dette vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs, noe som kan gi lavere utslipp enn tilsvarende transport av gods på veg. Kuttet tas i losberedskapsavgiften og innrettes slik at nærskipsfartens rammebetingelser styrkes, fordi nærskipsfarten er det segmentet som har størst konkurranseflater mot veg.

Vedtak nr. 490 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 213 S (2014–2015), jf. Dokument 8:40 S (2014–2015) og Dokument 8:41 S (2014–2015). Regjeringen foreslår å styrke innovasjonslåneordningen under Innovasjon Norge med 28 mill. kroner for å gi lån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg av skip i nærskipsfarten. I tillegg foreslår regjeringen at det etableres en ordning med et tilskudd for kondemnering av skip på 12 mill. kroner gjennom Innovasjon Norge. Tilskuddsordningen vil måtte notifiseres til ESA.

Vedtak nr. 491 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bringe nærskipsfartens rammebetingelser til europeisk nivå, herunder spørsmålet om avskrivningssatser for skip, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 213 S (2014–2015), jf. Dokument 8:40 S (2014–2015) og Dokument 8:41 S (2014–2015).

Regjeringen vil vurdere systemet for skattemessige avskrivninger i stortingsmeldingen om oppfølgingen av Skatteutvalget. Utgangspunktet bør imidlertid være at avskrivningssatsene skal følge driftsmidlenes økonomiske verdifall.

Regjeringen styrker NOR-registerets konkurransekraft, bl.a. ved å oppheve grensen for maksimal utbetaling i tilskuddsordningen for NOR-skip i kystfart og samtidig åpne for en avgrenset oppmyking i fartsområde for NIS-skip som driver frakt mellom norske og europeiske havner.

Vedtak nr. 586 (2014–2015), 4. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 266 S (2014–2015), jf. Dokument 8:28 S (2014–2015).

Regjeringen tar sikte på å følge opp Stortingets anmodning om å legge frem en temabasert stortingsmelding om industrien i løpet av denne stortingsperioden. Med bakgrunn i de temaer som angis i Innst. 266 (2014–2015) har Nærings- og fiskeridepartementet startet arbeidet med å vurdere hvilke spørsmål som en stortingsmelding om industrien bør gå nærmere inn på.

Vedtak nr. 678 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Havforskningsinstituttet er, i samråd med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, bedt om å utarbeide et konkret forslag til produksjonsområder. Også kompetansemiljøer som ikke er underlagt Nærings- og fiskeridirektoratet planlegges involvert i arbeidet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget.

Vedtak nr. 679 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Havforskningsinstituttet, i samråd med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, utrede en utslippsmodell der den enkelte lokalitet får en definert utslippskvote av lakseluslarver.

Regjeringen vil orientere Stortinget på en egnet måte om resultatet av utredningen.

Vedtak nr. 680 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot resistens.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet, i samråd med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Statens legemiddelverk i oppgave å utarbeide et forslag til en handlingsplan mot legemiddelresistens hos lakselus.

Regjeringen tar sikte på å fremlegge handlingsplanen høsten 2016.

Vedtak nr. 681 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet utarbeide forslag til en strategi mot rømming. Regjeringen tar sikte på å framlegge strategien høsten 2016.

Vedtak nr. 682 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak, og legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger. En ryddig og god utredning og forankring av denne saken krever imidlertid mer tid enn fram til budsjettet for 2016 legges fram. Det skal utarbeides fordelingsnøkler for fordeling av midler mellom kommuner og mellom kommuner og fylkeskommuner, foreslås modell for frekvens og størrelse på utbetalingene samt vurderes hvordan fondet skal administreres. Regjeringen vil derfor komme tilbake med et konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte, senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.

Vedtak nr. 791 (2014–2015), 19. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 360 S (2014–2015), jf. Prop. 119 S (2014–2015)

Regjeringen vil senest i statsbudsjettet for 2017 legge fram sin vurdering av behovet for og eventuelt hvordan det offentlige kan stimulere etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.