Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Finnmark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold
  • E6
    168 millioner kroner er foreslått bevilget til prosjektet Storsandnes – Langnesbukt. Dette er siste etappe av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Prosjektet omfatter bygging av 4,8 kilometer ny veg hvorav 3,4 kilometer legges i tunnel. Tunnelen vil erstatte dagens veg som har dårlig vegstandard og noe randbebyggelse. En mindre del av strekningen er skredutsatt. Den nye vegen korter E6 med om lag 4 kilometer. Det er lagt opp til anleggsstart i desember 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av 2017.

    Til prosjektet Halselv – Møllnes er det foreslått å bevilge 190 millioner kroner. Prosjektet er en del av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Prosjektet omfatter delvis bygging av ny veg, og delvis utbedring av eksisterende veg på en om lag 12,9 kilometer lang strekning. I prosjektet inngår blant annet bygging av to tunneler; Kråknestunnelen på om lag 2,4 kilometer og Storvikatunnelen på om lag 1,2 kilometer. Den nye vegen vil korte inn E6 med om lag 2 kilometer. Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2016.

    Til prosjektet Tana bu foreslås det bevilget 30 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av en ny bru over Tanaelva, samt utbygging av tilgrensende vegnett, inkludert gang- og sykkelveger. Brua bygges som en skråstagsbru, og vil erstatte dagens bru fra 1948 som er preget av forfall. Dagens bru er smal og har restriksjoner på maksimalt tillatt aksellast. Brua innebærer derfor en stor flaskehals for tungtransporten. Det legges opp til anleggsstart i høsten 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018.

  • E105
    150 millioner kroner er foreslått bevilget til prosjektet Elvenes – Hesseng. Prosjektet omfatter utbedring av en om lag 5,5 kilometer lang strekning i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Prosjektet omfatter også ei bru over Pasvikelva og en omlegging av eksisterende veg forbi Elvenes sentrum. Anleggsarbeidene startet i september 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av 2017.

  • Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
    Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015, det vil si 3 milliarder kroner. Investeringsrammen for Finnmark blir med dette 70 millioner kroner og rentekompensasjonen på 5 699 000 kroner.

  • Luftfart
    Våren 2016 skal nye kontrakter for ruteflyging i Nord-Norge og Nord-Trøndelag, som skal gjelde fra 1. april 2017, lyses ut på anbud.

  • Fiskerihavner
    I alt er 76,1 millioner kroner er foreslått til tiltak i til sammen sju fiskerihavner. Tre av havnene ligger i Finnmark, og deler av den foreslåtte bevilgningen skal gå til:
    - Berlevåg fiskerihavn, Berlevåg kommune – videreføring, ferdigstilles i 2016
    - Mehamn fiskerihavn, Gamvik kommune – oppstart i 2016
    - Båtsfjord fiskerihavn, Båtsfjord kommune – oppstart i 2016

  • Farleder
    Regjeringen har foreslått 49,3 millioner kroner til tiltak på kystområdet for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene. Tiltakene skal bidra til å redusere transportkostnader for næringsvirksomhet som bruker skip. Hele bevilgningen på posten vil nyttes til å bedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen i Tana kommune. Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping ned til -9 meter. Kostnadsrammen er totalt på 150 millioner kroner.

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) har campus også i Alta. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UiT med:
    - 5,1 millioner kroner til ni nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag, tre rekrutteringsstillinger i maritime fag og en rekrutteringsstilling i sykepleieutdanningen.
    - 1,5 millioner kroner til fem nye studieplasser i psykologi og 10 nye studieplasser i medisin.
    - 4,6 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.
    - 3,8 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet.

  • Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg blir økt med 1,5 milliarder kroner, som innebærer at kommunene totalt sett får rentefritak for nye godkjente lån til skoler og svømmeanlegg for 1,5 milliarder kroner i 2016. I tillegg foreslår regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene som er en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen.

  • Den historiske satsningen på videreutdanning for lærere videreføres i 2016. Etter å ha tredoblet satsningen på videreutdanningen er vi på det nivået vi ønsker. Totalt legges det til grunn 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 og 2016. 213 av plassene ble tilbudt lærere i Finnmark høsten 2015.

  • Regjeringen foreslår at det skal gis 2 200 nye tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i Norge neste år. Regjeringen viderefører dermed det rekordhøye nivået fra 2015. I 2015 ble det gitt tilsagn om 230 nye studentboliger i Troms og Finnmark. Studentsamskipnaden vil kunne søke om midler også neste år, som vil bli fordelt tidlig på året.  

  • Økt tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene
    Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner i 2016. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene fra 2020. Tilskuddsordningen foreslås lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016 inntil lovplikten trer i kraft. Dette legger til rette for til 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016.

  • Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 millioner kroner til å dekke første års utbetaling av tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen utgjør 4,1 milliarder kroner. Alle kommuner kan søke.

  • Statlig finansiering av omsorgstjenestene
    Det foreslås 156 millioner kroner til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2016. Forsøket skal omfatte alle pasient- og brukergrupper og kommunale omsorgstjenester for å avklare om statlig finansering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og bedre behovsdekning. Forsøket skal omfatte to modeller, inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016.

  • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
    Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom økning av kommunenes frie inntektere på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med ytterligere 200 millioner kroner. Disse kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner, som gir en total økning for disse årene på 667,7 millioner kroner i 2016-kroner.

  • Arctic Race of Norway
    Regjeringen foreslår å støtte sykkelrittet Arctic Race of Norway med inntil 15 millioner kroner per år i 2016, 2017 og 2018, med forbehold om at den økonomiske støtten kan tildeles i tråd med regelverket i EØS-avtalen. Arctic race of Norway er et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager/etapper på landeveissykkel i Nord-Norge. Sykkelrittet ble arrangert for tredje gang i 2015.

  • Etablerertilskudd
    Regjeringen foreslår å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen med i alt 150 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

    Etablerertilskudd er et tilbud til gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Gründere i Finnmark kan søke på disse midlene.

  • Forskning og innovasjon i næringslivet
    Regjeringen foreslår å øke støtten til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner kroner. BIA er Forskningsrådets største program for næringsrettet forskning. Av den samlede økningen i BIA er 50 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Bedrifter i Finnmark kan søke på disse midlene.

  • Miljøteknologi
    Regjeringen foreslår å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med i alt 134,5 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner fra regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Ordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og skal over tid både fremme norsk industris konkurranseevne og bidra til å realisere regjeringens miljømål. Bedrifter i Finnmark kan søke på disse midlene.

  • Til Nordnorsk Filmsenter foreslås en økning på 1,2 millioner kroner, slik at den samlede bevilgningen blir på 9,4 millioner kroner i 2016. Nordnorsk filmsenter dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

  • I statsbudsjettet for 2016 videreføres den store satsingen på folkebibliotekene gjennom utviklingsmidler på nærmere 50 millioner kroner. I oppfølgingen av Nasjonal bibliotekstrategi styrkes i tillegg Nasjonalbibliotekets utvikling av gratis felles digital infrastruktur som frigjør ressurser i folkebibliotekene med 5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 173 millioner kroner til geologisk kartlegging, hvorav hoveddelen knytter seg til kartlegging i nordområdene, herunder områdene inntil delelinjen med Russland. Dette er en videreføring av et langsiktig arbeid for å drive god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 60 millioner kroner til å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Finnmark i 2016. I prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger ferdigstilles stasjonen ved Storskog i 2016.

  • Ansvaret for stasjonsgruppe Banak blir overført fra 132 luftving på Bodø til 139 luftving på Bardufoss.

  • Regjeringen foreslår å sette av 10 millioner kroner til frivillige omstillingstiltak for dyreeiere med utmarksbasert sauehold.

  • Regjeringen foreslår videre å iverksette en ny risikobasert erstatningsordning for tamrein fra 1. april 2016.

  • Regjeringen viderefører det betydelige løftet til brannsikring av noen av våre mest sårbare kulturminner (stavkirker og tette trehusmiljøer) i 2016.

  • Regjeringen foreslår å sette av 40 millioner kroner til en ettårig tiltakspakke for istandsetting/vedlikehold av fredete og verneverdige fartøy. Dette vil bidra til økt aktivitet i verftsindustrien.

  • Regjeringen foreslår å styrke midlene til implementering av ny merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene. Varangerhalvøya nasjonalpark er blant nasjonalparkene det særlig satses på.

  • Regjeringen foreslår å sette av 324 millioner kroner til skogvern. Nye verneområder kan komme i alle fylker, avhengig av hvor det kommer tilbud fra private skogeiere om frivillig skogvern og av framdriften i den enkelte sak.

  • Finnmark fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 72 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert er en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (4 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Finnmark deltar.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 er anslått til 4,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2016 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2014. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2015. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2015 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2016 anslått til 1,4 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2016 på 2,7 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2015–2016), Grønt hefte for 2016 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,5 prosent.

I Finnmark har 3 av 19 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hammerfest kommune med 5,6 prosent, mens Hasvik kommune har lavest vekst med 1,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2014 utgiftskorrigerte frie inntekter på 118 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde 19 av 19 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Finnmark hadde i 2014 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 1,3 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 93 484 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2014. Landsgjennomsnittet var 54 588 kroner per innbygger.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 3,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2015) i 2016, som er 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Finnmark fylkeskommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,1 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 17 441 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 9 512 kroner per innbygger.

Finnmark

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2014*

Netto

lånegjeld

2014*

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2014**

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2016

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2015-2016

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

Kommune 

1

2

3

4

5

6

2002 Vardø

2,8

154 574

128

143 259

5 174

3,7

2003 Vadsø

-0,8

110 657

111

356 195

11 320

3,3

2004 Hammerfest

5,6

176 796

113

600 193

31 604

5,6

2011 Kautokeino

0,9

56 532

122

209 001

6 720

3,3

2012 Alta

-0,1

58 362

110

1 158 713

37 473

3,3

2014 Loppa

2,0

40 807

155

96 088

1 582

1,7

2015 Hasvik

7,6

36 126

143

88 608

986

1,1

2017 Kvalsund

6,3

61 238

139

94 185

3 074

3,4

2018 Måsøy

0,9

101 377

139

100 913

1 677

1,7

2019 Nordkapp

5,1

84 335

117

205 077

5 152

2,6

2020 Porsanger

-0,2

59 913

113

235 767

10 881

4,8

2021 Karasjok

7,2

47 944

123

184 489

3 987

2,2

2022 Lebesby

5,0

106 203

135

117 022

1 985

1,7

2023 Gamvik

-2,2

97 299

145

91 510

2 384

2,7

2024 Berlevåg

5,5

48 541

145

84 551

1 674

2,0

2025 Tana

0,9

109 684

122

205 480

4 532

2,3

2027 Nesseby

1,5

128 762

144

84 488

4 234

5,3

2028 Båtsfjord

-1,0

84 512

126

147 959

4 674

3,3

2030 Sør-Varanger

1,1

101 984

112

586 060

20 520

3,6

fordeles gjennom året

     

12 000

 

 

Finnmark

2,0

93 484

118

4 801 560

163 633

3,5

Finnmark fylkeskommune

3,3

17 441

135

1 534 519

80 249

5,5

*Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).

** Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2014
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2014 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2014
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2016, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominell prosentvis vekst