Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Møre og Romsdal

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold
  • E39
    I budsjettforslaget er det prioritert midler til bygging av en undergang på E39 ved Ekset i Volda kommune.

    Det er også satt av midler til å starte bygging av gang- og sykkelveg på E39 ved Hjelset i Molde kommune.

  • E136
    105 millioner kroner er til sammen foreslått til restarbeider og sluttoppgjør for prosjektet E 136 Tresfjordbrua og E136 Vågstrandstunnelen. Av de foreslåtte midlene i 2016 forutsettes 21 millioner kroner stilt til disposisjon fra bompengeselskapet.

    Prosjektet Tresfjordbrua i Vestnes kommune omfatter bygging av 2,8 kilometer ny veg, medregnet bru over Tresfjorden, mens delprosjektet Vågstrandtunnelen omfatter bygging av en tunnel på om lag 3,6 kilometer og om lag 1,2 kilometer ny veg i dagen. Omlegging av lokalveger og bygging av gang- og sykkelveg inngår også i prosjektet. Anleggsarbeidene startet i september 2012. Vågstrandstunnelen ble åpnet for trafikk i desember 2014, mens Tresfjordbrua ventes åpnet for trafikk i november 2015.

    Regjeringen foreslår en statlig ramme på 81 millioner kroner til skredsikring for E136 Dombås – Ålesund for 2016. Innenfor denne rammen prioriteres midler til forberedende arbeider og eventuelt byggestart for prosjektet E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Rauma kommune.

    I forslaget til investeringer på riksvegnettet er det satt av midler til å bygge om Skorgenkrysset mellom E136/E39 i Vestenes kommune. I tillegg er det prioritert midler til tiltak mot utforkjøringsulykker på strekningen Flatmark - Skiri på E136 i Rauma kommune.

    Innenfor forslaget til bevilgning til fornying settes det av midler til å starte utbedring av Innfjordtunnelen og Måndaltunnelen på E136 i Rauma kommune.

    Det er også satt av midler til å starte utbedring av disse to tunnelene på riksveg 658: Ellingsøytunnelen i Ålesund kommune og Valderøytunnelen i kommunene Ålesund og Giske.

  • Riksveg 70
    Regjeringen foreslår en statlig investeringsramme på til sammen 69, 9 millioner kroner for riksveg 70 Oppdal – Kristiansund. Innenfor denne rammen legges det opp til å starte utbyggingen av prosjektet riksveg 70 Meisingset – Tingvoll i Tingvoll kommune. Det legges opp til anleggsstart i mars 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018.

    Innenfor foreslått investeringsbevilgning er det satt av midler til bygging av gang- og sykkelveg langs riksveg 70 på strekningen Mo (Alvundeid) – Åram i Tingvoll kommune. Videre prioriteres midler til ombygging av krysset mellom riksveg 70 og fylkesveg 313.

  • Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
    Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015, det vil si 3 milliarder kroner. Investeringsrammen for Møre og Romsdal blir med dette 181,1 millioner kroner og rentekompensasjon på 12 383 000 kroner.

  • Kystforvaltning
    I 2016 foreslår regjeringen å bruke 341,4 millioner kroner til farledsutbedringer. Blant utbedringene som skal gjennomføres er Nordlig innseiling Ålesund. Arbeidet starter i 2016.

  • Luftfart
    Samferdselsdepartementet inngikk i 2015 ny kontrakt for ruteflyging på ruten Ørsta Volda – Bergen v.v. for perioden 1. april 2016 – 31. mars 2020. Fra 1. april 2016 er det ikke lenger vurdert som nødvendig med statlig regulering og kjøp av flytransport på ruten Ørsta Volda – Oslo

  • Høgskolen i Ålesund vil fusjonere med Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1. januar 2016.
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NTNU med:
    - 14 millioner kroner til 30 nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag, fire rekrutteringsstillinger i maritime fag og to rekrutteringsstillinger i sykepleieutdanningen.
    - 2,5 millioner kroner til 10 nye studieplasser i psykologi og 15 nye studieplasser i medisin.
    - 9,9 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.
    - 10,6 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet.

 

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Molde (HiM) med 1 million kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.

  • Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg blir økt med 1,5 milliarder kroner, som innebærer at kommunene totalt sett får rentefritak for nye godkjente lån til skoler og svømmeanlegg for 1,5 milliarder kroner i 2016. I tillegg foreslår regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene som er en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen.

  • Den historiske satsningen på videreutdanning for lærere videreføres i 2016. Etter å ha tredoblet satsningen på videreutdanningen er vi på det nivået vi ønsker. Totalt legges det til grunn 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 og 2016. 216 av plassene ble tilbudt lærere i Møre og Romsdal høsten 2015.

  • Regjeringen foreslår at det skal gis 2 200 nye tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i Norge neste år. Regjeringen viderefører dermed det rekordhøye nivået fra 2015. I 2015 ble det gitt tilsagn om 76 nye studentboliger i Møre og Romsdal. Studentsamskipnaden vil kunne søke om midler også neste år, som vil bli fordelt tidlig på året.  

  • Tiltakspakke for økt sysselsetting
    Som ledd i regjeringens tiltakspakke, foreslås det et ettårig tilskudd til helseforetakene. Den ekstra innsatsen rettes mot helseforetak i områder på Sørlandet, Vestlandet og Nordvestlandet, det vil si områder der ledigheten har økt mest. Regjeringen foreslår at 50 millioner kroner fordeles til Helse Midt-Norge for å treffe Møre og Romsdal. Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter en individuell vurdering. Det skal rapporteres på sysselsettingseffekten. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak.

  • Økt tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene
    Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner i 2016. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene fra 2020. Tilskuddsordningen foreslås lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016 inntil lovplikten trer i kraft. Dette legger til rette for til 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016.

  • Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 millioner kroner til å dekke første års utbetaling av tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen utgjør 4,1 milliarder kroner. Alle kommuner kan søke.

  • Statlig finansiering av omsorgstjenestene
    Det foreslås 156 millioner kroner til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2016. Forsøket skal omfatte alle pasient- og brukergrupper og kommunale omsorgstjenester for å avklare om statlig finansering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og bedre behovsdekning. Forsøket skal omfatte to modeller, inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016.

  • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
    Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom økning av kommunenes frie inntekter på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med ytterligere 200 millioner kroner. Disse kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner, som gir en total økning for disse årene på 667,7 millioner kroner i 2016-kroner.

  •  Kriminalomsorgen
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen mede 6,6 millioner kroner til drift av 41 nye fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå i fengslene Bodø, Bergen, Hustad og Kongsvinger.

  • Etablerertilskudd
    Regjeringen foreslår å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen med i alt 150 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Etablerertilskudd er et tilbud til gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Gründere i Møre og Romsdal kan søke på disse midlene.

  • Forskning og innovasjon i næringslivet
    Regjeringen foreslår å øke støtten til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner kroner. BIA er Forskningsrådets største program for næringsrettet forskning. Av den samlede økningen i BIA er 50 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Bedrifter i Møre og Romsdal kan søke på disse midlene.

  • Forskningsfartøyer – opprustning og vedlikehold
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold og opprustning av de marine forskningsfartøyene med 100 millioner kroner i 2016. Dette bidrar til å løse de kortsiktige kapasitetsutfordringene, og gir samtidig ordrer til verftsindustrien. Forslaget er en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

  • Maritim næring
    Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og å myke opp fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I 2014 var 2 847 sjøfolk i Møre og Romsdal omfattet av tilskuddsordningen. Regjeringen foreslår også å sette av 40 millioner kroner til grønn skipsfart, ved å etablere en tilskuddsordning for kondemnering av skip og styrke innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge. Ordningen skal stimulere til miljøvennlige nybygg i nærskipsfart.

  • Miljøteknologi
    Regjeringen foreslår å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med i alt 134,5 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner fra regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Ordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og skal over tid både fremme norsk industris konkurranseevne og bidra til å realisere regjeringens miljømål. Bedrifter i Møre og Romsdal kan søke på disse midlene.

  • Til Vestnorsk filmsenter foreslås en økning på 0,3 millioner kroner, slik at det samlede tilskuddet blir på 10,2 millioner kroner i 2016. Vestnorsk filmsenter dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

  • Tilskuddet til Teatret Vårt – Regionteatret i Møre og Romsdal foreslås økt med 1,5 millioner kroner, hvorav 1 million kroner skal gå til barneteatret i Ålesund.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Romsdalsmuseet med 0,9 millioner kroner på bakgrunn av økte driftskostnader knyttet til at det nye utstillings- og magasinbygget Kronen på verket skal tas i bruk. Museet foreslås også bevilget 24,7 millioner kroner til dette bygget, som åpnes i 2016, og som tidligere har mottatt 24,8 millioner kroner. Det samlede tilskuddet på 48,5 millioner kroner vil dermed være utbetalt.

  • Knutepunktordningen opphører i sin nåværende form. All støtte videreføres på dagens nivå i 2016. Kulturrådet har fått i oppdrag å utvikle en mer dynamisk og differensiert festivalordning i dialog med feltet. 13 av 16 knutepunktfestivaler overføres til Norsk kulturråd, kapittel 322, 323 og 324. Kortfilmfestivalen i Grimstad legges under Norsk filminstitutt, kapittel 334. Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge beholdes under Kulturdepartementets budsjett, kapittel 323.

  • Molde Internasjonale Jazz Festival kom inn under knutepunktordningen i 2000. Tilskuddet i 2015 er 6,9 mill. kroner. Festivalen foreslås overført til Norsk kulturråd.

  • I statsbudsjettet for 2016 videreføres den store satsingen på folkebibliotekene gjennom utviklingsmidler på nærmere 50 millioner kroner. I oppfølgingen av Nasjonal bibliotekstrategi styrkes i tillegg Nasjonalbibliotekets utvikling av gratis felles digital infrastruktur som frigjør ressurser i folkebibliotekene med 5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 441 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 331 mill. kroner til sikringstiltak mot flom og skred. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Møre- og Romsdal vil bli prioritert i 2016, herunder hastetiltak etter flommen på Vestlandet i 2014 i flere kommuner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 320 millioner kroner ekstra i 2016 til vedlikehold i Sjøforsvaret. Dette vil sikre et høyt aktivitetsnivå, øke tilgjengeligheten på fartøyene og bidra til økt operativ evne. I tillegg vil det ha en positiv effekt på sysselsettingen og lokal industri i maritim sektor på Vestlandet. Erfaringsmessig vil en stor del av dette arbeidet tilfalle norsk verkstedindustri.

  • Ørskogfjellet skytefelt er lagt ned og planlegges miljøsanert i 2016. Det er planlagt å bruke 19 millioner kroner på tiltaket i 2016.

  • Regjeringen foreslår å sette av 10 millioner kroner til frivillige omstillingstiltak for dyreeiere med utmarksbasert sauehold.

  • Regjeringen viderefører det betydelige løftet til brannsikring av noen av våre mest sårbare kulturminner (stavkirker og tette trehusmiljøer) i 2016.

  • Regjeringen foreslår å sette av 40 millioner kroner til en ettårig tiltakspakke for istandsetting/vedlikehold av fredete og verneverdige fartøy. Dette vil bidra til økt aktivitet i verftsindustrien.

  • Regjeringen foreslår å sette av 31 mill kroner for å videreføre arbeidet med bygging av fiskesperre i Driva for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

  • Regjeringen foreslår å sette av 324 millioner kroner til skogvern. Nye verneområder kan komme i alle fylker, avhengig av hvor det kommer tilbud fra private skogeiere om frivillig skogvern og av framdriften i den enkelte sak.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til oppgradering av Høgskolen i Volda, som ledd i regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

  • Møre og Romsdal fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 74 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert er en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (4 millioner kroner).

  • Regjeringen har fra 1. juli 2014 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for 31 kommuner i tillegg til de som fikk gjeninnført ordningen fra 2007. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Etter 1. juli 2014 er det kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal som ikke har fått gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til 2003-satsene. Kompensasjonsmidlene (kapittel 551, post 61) blir fordelt i første kvartal når departementet har fått beregnet kostnadsøkningen som følge av ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 er anslått til 4,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2016 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2014. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2015. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2015 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2016 anslått til 1,4 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2016 på 2,7 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2015–2016), Grønt hefte for 2016 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent.

I Møre og Romsdal har 11 av 36 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Vanylven kommune med 5,7 prosent, mens Gjemnes og Norddal kommuner har lavest vekst med 2,4 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2014 utgiftskorrigerte frie inntekter på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 11 av 36 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2014 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 1,3 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 73 945 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2014. Landsgjennomsnittet var 54 588 kroner per innbygger.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 3,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2015) i 2016, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 0,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,1 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 12 783 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 9 512 kroner per innbygger.

 

Møre og Romsdal

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2014*

Netto

lånegjeld

2014*

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2014**

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2016

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2015-2016

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

Kommune 

1

2

3

4

5

6

1502 Molde

-1,7

94 256

98

1 269 518

49 105

4,0

1504 Ålesund

-1,9

69 483

99

2 236 864

104 333

4,9

1505 Kristiansund

-1,9

60 755

99

1 202 000

42 610

3,7

1511 Vanylven

2,1

62 772

103

190 976

10 318

5,7

1514 Sande

-0,5

67 847

106

157 033

6 891

4,6

1515 Herøy

-6,2

69 086

101

464 632

14 557

3,2

1516 Ulstein

1,8

130 488

103

440 766

20 944

5,0

1517 Hareid

1,8

61 149

96

261 439

10 579

4,2

1519 Volda

1,9

75 108

96

456 616

15 321

3,5

1520 Ørsta

2,6

56 128

97

550 145

18 109

3,4

1523 Ørskog

-4,5

62 517

101

133 069

5 119

4,0

1524 Norddal

-1,9

141 436

106

115 248

2 730

2,4

1525 Stranda

2,1

144 565

98

256 318

7 807

3,1

1526 Stordal

4,6

113 360

113

75 018

2 405

3,3

1528 Sykkylven

-1,1

59 223

96

393 340

16 080

4,3

1529 Skodje

-1,5

66 226

97

237 674

8 161

3,6

1531 Sula

0,1

63 611

97

477 040

23 257

5,1

1532 Giske

-3,4

109 226

97

413 345

15 387

3,9

1534 Haram

2,2

75 260

99

473 325

14 120

3,1

1535 Vestnes

1,3

56 544

97

323 733

14 821

4,8

1539 Rauma

-0,5

42 877

99

409 638

12 558

3,2

1543 Nesset

-0,6

77 206

103

171 136

7 365

4,5

1545 Midsund

0,0

65 176

107

130 453

4 533

3,6

1546 Sandøy

-1,3

81 029

110

89 757

2 829

3,3

1547 Aukra

18,2

97 033

98

194 943

9 301

5,0

1548 Fræna

1,6

57 990

98

509 592

18 766

3,8

1551 Eide

0,4

76 679

98

197 038

5 176

2,7

1554 Averøy

0,6

79 950

97

301 816

12 708

4,4

1557 Gjemnes

7,5

57 543

106

156 861

3 619

2,4

1560 Tingvoll

-1,1

92 261

99

185 901

5 302

2,9

1563 Sunndal

3,2

63 166

98

391 085

19 856

5,3

1566 Surnadal

-0,5

54 370

100

324 248

9 415

3,0

1567 Rindal

-1,8

64 403

103

126 162

3 463

2,8

1571 Halsa

4,7

87 088

104

106 561

2 578

2,5

1573 Smøla

-3,0

63 772

101

132 670

3 843

3,0

1576 Aure

2,2

56 619

112

232 715

5 844

2,6

Fordeles gjennom året

     

63 585

 

 

Møre og Romsdal

0,1

73 945

99

13 852 261

532 421

4,0

Møre og Romsdal fylkeskommune

0,5

12 783

111

3 850 305

114 782

3,1

*Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).

** Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2014
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2014 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2014
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2016, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominell prosentvis vekst