Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Nordland

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold
  • E6 Helgeland sør
    180 millioner kroner er foreslått til prosjektet E6 Helgeland sør. Av dette beløpet forutsettes 130 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet har en kostnadsramme på vel 4,5 milliarder kroner og utgjør andre etappe av den planlagte utbyggingen av E6 på Helgeland.

    Prosjektet omfatter utbygging av til sammen 80 kilometer veg, fordelt på ni delstrekninger. For sju av delstrekningene vil utbyggingen bli lyst ut samlet i en konkurranse der samme entreprenør skal stå for utbygging og også for drift og vedlikehold i en periode på inntil 15 år, såkalt vegutviklingskontrakt. Tiltakene på disse delstrekningene omfatter utviding av vegbredde, utretting av svinger, styrking av bæreevne i dagens trasé, utbedring av bruer og tunneler og bygging av gang- og sykkelveger.

    For utbygging av delstrekningene Kapskarmo – Brattåsen og Brattåsen – Lien vil det bli benyttet tradisjonelle konkurranseformer, der drift og vedlikehold ikke inngår. E6 skal legges i ny trasé vest for tettstedene Trofors og Grane over en strekning på om lag 22 kilometer. Det skal blant annet bygges en tunnel og to bruer for kryssing av Vefsna og Svenningdalseleva. I tillegg inngår ombygging av lokalt vegnett.

    Med forbehold om Stortingets tilslutning til foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering, er det lagt opp til anleggsstart for vegutviklingskontrakten høsten 2016. Tidspunktet for anleggsstart på strekningen Kapskarmo – Brattåsen – Lien må vurderes nærmere.

  • E6 Helgeland nord
    358 millioner kroner er foreslått til prosjektet E6 Helgeland nord. Av dette forutsettes 78 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet har en kostnadsramme på vel 1,9 milliarder kroner og omfatter utbedring av en 62 kilometer lang strekning mellom Korgen og Bolna, fordelt på ti delstrekninger. På store deler av strekningene vil utbyggingen skje gjennom utviding av vegbredden, utretting av svinger og forsterking av bæreevnen i dagens vegtrasé. For legge til rette for en effektiv gjennomføring av utbedringsarbeidene, vil det bli utprøvd en type kontrakt som betyr at samme entreprenør får ansvaret for både utbedringsarbeidene og det meste av drift og vedlikehold mellom Korgen og Bolna. En slik vegutviklingskontrakt får en varighet på 15 år. Det ligger an til kostnadsøkninger for prosjektet, gitt at prosjektet gjennomføres i uendret omfang. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med dette.

  • E6 Hålogalandsbrua og skredsikring E10 Trældal – Leirvik
    692 millioner kroner er foreslått til prosjektet "E6 Håloglandsbrua og skredsikring E10- Trældal – Leirvik" i Narvik kommune. Av dette beløpet forutsettes 40 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet og 15 millioner kroner av Narvik kommune som tilskudd.

    Prosjektet omfatter bygging av 6,4 kilometer ny veg fra Ornes like nord for Narvik sentrum via en 220 meter lang tunnel til Karistranda. Herfra bygges ei ny hengebru over Rombaken med gang- og sykkelfelt over til Øyjord. Brua bygges som hengebru med samlet lengde 1533 meter. På Øyjord går deler av ny veg gjennom en 300 meter lang tunnel til Stormyra, der den knyttes til eksisterende E6/E10. Vegen bygges ut som tofelts veg med 10 meter vegbredde og forsterket midtoppmerking. Prosjektet korter inn E6 med 18 kilometer og reduserer kjøretiden med 15-20 minutter mellom Narvik og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

    I prosjektet inngår også rassikring av 1,5 kilometer av E10 på strekningen Trældal – Leirvik. 1,1 kilometer av denne strekningen skal legges i tunnel.

    Anleggsarbeidene startet i februar 2013. Skredsikringsprosjektet ble åpnet for trafikk i februar 2015. Hålogalandsbrua ventes åpnet for trafikk høsten 2017.

  • Riksveg 77 Tjernfjellet
    113 millioner kroner er foreslått til riksveg 77 Tjernfjellet i Saltdal kommune. Prosjektet har en kostnadsramme på 555 millioner 2016-kroner og omfatter bygging av en om lag 3.4 kilometer lang tunnel gjennom Tjernfjellet. Bygging av nytt kryss med E6 og ny atkomstveg mellom dagens riksveg 77 og ny riksveg 77 inngår også i prosjektet. Anleggsarbeidet starter i oktober 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018.

    Riksveg 80 Hunstadmoen – Thallekrysset
    510 millioner kroner er foreslått til prosjektet riksveg 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø. Av dette forutsettes 460 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet har en kostnadsramme på vel 2,5 milliarder kroner. Samlet lengde for prosjektet er 5,4 kilometer, medregnet en 2,8 kilometer lang toløps tunnel mellom Hunstadmoen og Bodøelv. Tunnelen vil fjerne køproblemene på dagens veg, samtidig som trafikksikkerhet og miljø blir bedre for beboerne i området og for de myke trafikantene. Strekningen Bodøelv – Thallekrysset og Bodøelv – Gamle riksveg (riksvegarmen mot flyplassen) bygges om til firefelts veg med rundkjøringer. Parallelt med riksvegen skal det bygges nye gang- og sykkelveger. Anleggsarbeidene startet i januar i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019.

  • Utbedring av tunneler på E6
    Innenfor foreslått bevilgning til fornying av riksvegnettet er det satt av midler til utbygging av seks tunneler på E6 ved Korgfjell, Finnfjordeid, Nesset, Illhølia, Saksenvik og Kvænfloget. Arbeidet startet i år.

  • Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
    Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015, det vil si 3 milliarder kroner. Investeringsrammen for Nordland blir med dette 205,8 millioner kroner og rentekompensasjon på 14 819 000 kroner.

  • Nordlandsbanen
    170 millioner er satt av til fornying av infrastrukturen på Nordlandsbanen. Midlene skal i hovedsak brukes til tiltak for å fornye kjørevegens underbygning. I tillegg prioriteres det å forberede for seinere ballastrensning og fornying av vegsikringsanlegg på planoverganger.

    31 millioner kroner er foreslått til å videreføre arbeidet med å forlenge krysningssporet ved Oteråga, 24 kilometer øst for Bodø. Krysningssporet skal forlenges fra 290 til 600 meter, noe som gir økt kapasitet for lengre godstog og mer effektiv persontransport. Prosjektet omfatter i tillegg bygging av holdeplass ved Reitan/Oteråga, for reisende til og fra forsvarsanlegget på Reitan. Prosjektet er foreløpig anslått å koste 133 millioner kroner. Arbeidet med hovedplan startet høsten 2014. I 2016 legges det opp til å utarbeide detaljplan og med mulig oppstart av forberedende anleggsarbeider. Det tas sikte på at prosjektet skal være ferdig i 2017. Midlene er foreslått bevilget over en egen budsjettpost for jernbanetiltak som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene.

  • Ofotbanen
    I alt 282 millioner kroner er foreslått til kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Beløpet er fordelt slik:
    -33 millioner kroner til å forsterke strømforsyningen på Ofotbanen. Prosjektet omfatter utskifting av kraftledningen mellom Narvik og Bjørnfjell og bygging av anlegg for 50Hz-forsyning til drift av lavspentanlegg for strekningen Rombak-Bjørnfjell. Økt godstrafikk på Ofotbanen har ført til behov for å forsterke banestrømforsyningen på strekningen.
    -28 millioner kroner til sluttføring av prosjektet Rombak krysningsspor.
    -195 millioner kroner til Djupvik krysningsspor. Byggestart er planlagt i 2016, med ferdigstilling av krysningssporet i 2017. Kostnadene for prosjektet er anslått til 370-380 millioner kroner.
    -26 millioner kroner til kapasitetsøkende tiltak ved Narvik stasjon. For å kunne øke kapasiteten på Ofotbanen må blant annet sporkapasiteten på Narvik stasjon økes, slik at sporene blir lange nok for 750 meter lange tog. I tillegg er det behov for å skille malmtrafikken til Luossavarra-Kiirunavaara AB (LKAB)/Malmtrafikk AS (MTAS) og godstrafikken til Narvikterminalen. Jernbaneverket ser på muligheten for å inngå en avtale om anleggsbidrag fra LKAB for dette tiltaket. Mulig byggestart er 2016, med sluttføring i 2021. Revidert hovedplan for tiltaket viser en sluttkostnad på 600 millioner kroner. Samferdselsdepartementet kommer i så fall tilbake med forslag til kostnadsramme når dette er avklart.
    -40 millioner er satt av til fornying av infrastrukturen på Ofotbanen. I 2016 prioriteres fornying av underbygning og skinner.

 

  • Kystforvaltning
    Innenfor en foreslått bevilgning på 341,4 millioner kroner til farledsutbedringer er det satt av midler til å videreføre prosjektet "Innseiling til Bodø", i Bodø kommune. Prosjektet blir ferdig i 2017. I tillegg er det også satt av midler i 2016 til å starte utbedring av Grøtøyleden i Steigen kommune.

    I alt 76,1 millioner kroner er foreslått til tiltak i til sammen sju fiskerihavner. Tre av havnene ligger i Nordland. Deler av den foreslåtte bevilgningen skal gå til å videreføre arbeid med disse prosjekter som alle blir ferdig i 2016: 
    -
    Napp fiskerihavn i Flakstad kommune
    - Myre fiskerihavn i Øksnes kommune
    - Hovden fiskerihavn i Bø kommune.

  • Miljø/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen
    Regjeringen foreslår 41,1 millioner kroner til å etablere en miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen. Samferdselsdepartementet har ansvaret for å utvikle prosjektet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

    I 2015 blir det etablert et midlertidig sekretariat for oljevern-/miljøsentret i Lofoten/Vesterålen. Sekretariatets oppgave blir å utrede og utvikle et konsept med forslag til lokalisering, arbeidsoppgaver, organisering og finansiering av sentret. Sekretariatet skal lage en foreløpig rapport innen 1. juli 2016 og en endelig rapport innen 1. januar 2017. Sekretariatets arbeid skal skje i dialog med Nordland fylkeskommune, andre lokale, regionale og sentrale aktører og myndigheter. Det midlertidige sekretariatet skal foreløpig ha arbeidssted i Kystverkets lokaler i Kabelvåg.

  • Våren 2016 skal nye kontrakter for ruteflyging i Nord-Norge og Nord-Trøndelag, som skal gjelde fra 1. april 2017, lyses ut på anbud.

  • Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna vil fusjonere fra 1. januar 2016. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fusjonert institusjon (UiN) med: 
    - 5,1 millioner kroner til 13 nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag.
    - 2,1 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.
    - 7,6 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet.
    - 5,1 millioner kroner til Center for High North Logistics for å videreføre pengene som kom i revidert nasjonalbudsjett 2015.

  • Høgskolen i Narvik vil fusjonere med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) fra 1. januar 2016. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UiT med: 
    - 5,1 millioner kroner til ni nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag, tre rekrutteringsstillinger i maritime fag og en rekrutteringsstilling i sykepleieutdanningen.
    - 1,5 millioner kroner til fem nye studieplasser i psykologi og 10 nye studieplasser i medisin.
    - 4,6 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.
    - 3,8 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet.

  • Narviksenterets nye lokaler skal stå ferdig våren 2016. Regjeringen foreslår å bevilge 0,7 millioner kroner til å følge opp byggeprosessen i 2016. Videre foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Narviksenteret med 3 millioner kroner for at senteret skal kunne ta de nye lokalene i bruk.

  • Regjeringen foreslår å avvikle Sameskolen i Midt-Norge fra skoleåret 2016-17. Forslaget innebærer en innsparing på 3,3 mill. kroner. Avviklingen skyldes at skolen ikke har hatt faste elever siden våren 2011. At skolen nedlegges betyr ikke at retten til opplæring i samisk språk eller kultur endres. I de tilfeller der opplæringen ikke kan gis av egne lærere, har elevene rett til alternativ opplæring. Det kan for eksempel være fjernundervisning. Sameskolen for Midt-Norge er ikke den eneste aktøren som gir fjernundervisning i sør-samisk. Det tilbys også av grunnskoler i både Snåsa og Røros.

  • Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg blir økt med 1,5 milliarder kroner, som innebærer at kommunene totalt sett får rentefritak for nye godkjente lån til skoler og svømmeanlegg for 1,5 milliarder kroner i 2016. I tillegg foreslår regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene som er en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen.

  • Den historiske satsningen på videreutdanning for lærere videreføres i 2016. Etter å ha tredoblet satsningen på videreutdanningen er vi på det nivået vi ønsker. Totalt legges det til grunn 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 og 2016. 316 av plassene ble tilbudt lærere i Nordland høsten 2015.

  • Regjeringen foreslår at det skal gis 2 200 nye tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i Norge neste år. Regjeringen viderefører dermed det rekordhøye nivået fra 2015. I 2015 ble det gitt tilsagn om 196 nye studentboliger i Nordland. Studentsamskipnaden vil kunne søke om midler også neste år, som vil bli fordelt tidlig på året.

  • Økt tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene
    Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner i 2016. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene fra 2020. Tilskuddsordningen foreslås lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016 inntil lovplikten trer i kraft. Dette legger til rette for til 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016.

  • Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 millioner kroner til å dekke første års utbetaling av tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen utgjør 4,1 milliarder kroner. Alle kommuner kan søke.

  • Statlig finansiering av omsorgstjenestene
    Det foreslås 156 millioner kroner til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2016. Forsøket skal omfatte alle pasient- og brukergrupper og kommunale omsorgstjenester for å avklare om statlig finansering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og bedre behovsdekning. Forsøket skal omfatte to modeller, inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016.

  • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
    Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom økning av kommunenes frie inntekter på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med ytterligere 200 millioner kroner. Disse kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner, som gir en total økning for disse årene på 667,7 millioner kroner i 2016-kroner.

  • Kriminalomsorgen
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 6,6 millioner kroner til drift av 41 nye fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå i fengslene Bodø, Bergen, Hustad og Kongsvinger. 

  • Arctic Race of Norway
    Regjeringen foreslår å støtte sykkelrittet Arctic Race of Norway med inntil 15 millioner kroner per år i 2016, 2017 og 2018, med forbehold om at den økonomiske støtten kan tildeles i tråd med regelverket i EØS-avtalen. Arctic race of Norway er et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager/etapper på landeveissykkel i Nord-Norge. Sykkelrittet ble arrangert for tredje gang i 2015.

  • Brønnøysundregistrene
    Regjeringen foreslår å bevilge 205 millioner kroner til nytt datasystem for Brønnøysundregistrene. Prosjektet har en total kostnadsramme på 1,2 milliarder kroner. Samtidig reduseres gebyrene til Brønnøysundregistrene med 78 millioner kroner. Dette er et ledd i en generell gjennomgang av gebyr- og avgiftssatser.

  • Etablerertilskudd
    Regjeringen foreslår å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen med i alt 150 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

    Etablerertilskudd er et tilbud til gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Gründere i Nordland kan søke på disse midlene.

  • Forskning og innovasjon i næringslivet
    Regjeringen foreslår å øke støtten til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner kroner. BIA er Forskningsrådets største program for næringsrettet forskning. Av den samlede økningen i BIA er 50 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Bedrifter i Nordland kan søke på disse midlene.

  • Maritim næring
    Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og å myke opp fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I 2014 var 1177 sjøfolk i Nordland omfattet av tilskuddsordningen.

  • Miljøteknologi Regjeringen foreslår å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med i alt 134,5 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner fra regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Ordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og skal over tid både fremme norsk industris konkurranseevne og bidra til å realisere regjeringens miljømål. Bedrifter i Nordland kan søke på disse midlene.  

  • Til Nordnorsk Filmsenter foreslås en økning på 1,2 millioner kroner, slik at den samlede bevilgningen blir på 9,4 millioner kroner i 2016. Nordnorsk filmsenter dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

  • Over posten Nasjonale kulturbygg foreslår regjeringen et tilskudd til Norsk luftfartsmuseum på 6 millioner kroner, med tilsagn om 4 millioner kroner til senere år, til en ny utstilling om sivil luftfart. Videre foreslås det bevilget 4 millioner kroner til Nordlandsmuseet, med tilsagn om 29,7 millioner kroner til senere år, til nytt formidlingsbygg for båten Anna Karoline ved Norsk jektefartsmuseum i Bodø. Museum Nords nye arena for formidling av MS Finnmarken ved Hurtigrutemuseet i Stokmarknes, foreslås bevilget 24 millioner kroner slik at det dermed gjenstår 12 millioner kroner til senere år av det totale tilskuddet til dette prosjektet på 40 millioner kroner.

  • Knutepunktordningen opphører i sin nåværende form. All støtte videreføres på dagens nivå i 2016. Kulturrådet har fått i oppdrag å utvikle en mer dynamisk og differensiert festivalordning i dialog med feltet. 13 av 16 knutepunktfestivaler overføres til Norsk kulturråd, kapittel 322, 323 og 324. Kortfilmfestivalen i Grimstad legges under Norsk filminstitutt, kap. 334. Festpillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge beholdes under Kulturdepartementets budsjett, kap. 323.

  • Festspillene i Nord-Norge ble arrangert for første gang i 1965, og 51 år presentere ulike uttrykk innen musikk, scenekunst og visuell kunst. Festspillene kom inn under knutepunktordningen i 1995. Tilskuddet i 2015 er 13, 6 mill. kroner. Støtten til festspillene foreslås videreført med egen post på statsbudsjettet, kapittel 323.

  • Nordnorsk Kunstnersenter kom inn under knutepunktordningen i 1995. Kunstbiennalen Lofoten International Art Festival ble lagt til Nordnorsk Kunstnersenter i 2009. Biennalen presenterer internasjonal og nasjonal visuell kunst og har oppnådd internasjonal status. Tilskuddet i 2015 er 6,9 millioner kroner. Festivalen foreslås overført til Norsk kulturråd.

  • I statsbudsjettet for 2016 videreføres den store satsingen på folkebibliotekene gjennom utviklingsmidler på nærmere 50 millioner kroner. I oppfølgingen av Nasjonal bibliotekstrategi styrkes i tillegg Nasjonalbibliotekets utvikling av gratis felles digital infrastruktur som frigjør ressurser i folkebibliotekene med 5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,1 milliarder kroner under Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets-sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Narvik.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 441 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 331 millioner kroner til sikringstiltak mot flom og skred. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Nordland vil bli prioritert i 2016, herunder oppstart av sikring mot kvikkleireskred i Farvikbekken i Fauske kommune.

  • Regjeringen foreslår 10 millioner kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Foreløpige beregninger viser at to distribusjonsnett i Nordland vil omfattes av ordningen i 2016 – Rødøy-Lurøy Kraftverk AS og Bindal Kraftlag SA.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner for å øke antall og lengde på toktene med maritime patruljefly fra Andøya samt 62,1 millioner kroner til fast stasjonering av en ubåt med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon. Dette er en del av regjeringens satsning på økt aktivitet og beredskap i nordområdene. Tiltaket vil øke evnen til å ivareta pålagte oppgaver knyttet til overvåking og informasjonsinnhenting for Forsvaret, samt suverenitetshevdelse

  • 132 luftving i Bodø blir lagt ned i løpet av 2016, og restaktiviteten i Bodø blir organisatorisk underlagt 138 luftving på Ørland.

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 80 millioner kroner på investeringer i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Nordland i 2016. Det pågår prosjekter ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. I tillegg videreføres planlegging av investeringsprosjekter knyttet til Luftforsvarets omstilling. I Ramsund videreføres prosjektet for å etablere økt befalsforlegningskapasitet.

  • Melbu/Haugtuva skytefelt er lagt ned og planlegges miljøsanert i 2016. Det er planlagt å bruke 14 millioner kroner på tiltaket i 2016.

  • Regjeringen foreslår å sette av 10 millioner kroner til frivillige omstillingstiltak for dyreeiere med utmarksbasert sauehold.

  • Regjeringen foreslår videre å iverksette en ny risikobasert erstatningsordning for tamrein fra 1. april 2016.

  • Regjeringen viderefører i 2016 et pilotprosjekt for skogplanting som klimatiltak på nye arealer, med totalt 15 millioner kroner. Ordningen ble startet opp i 2015 og skal gå over tre år. Fylkene Nordland, Rogaland og Nord-Trøndelag deltar i pilotprosjektet.

  • Regjeringen viderefører det betydelige løftet til brannsikring av noen av våre mest sårbare kulturminner (stavkirker og tette trehusmiljøer) i 2016.

  • Regjeringen foreslår å sette av 40 millioner kroner til en ettårig tiltakspakke for istandsetting/vedlikehold av fredete og verneverdige fartøy. Dette vil bidra til økt aktivitet i verftsindustrien.

  • Regjeringen foreslår å sette av 10 millioner kroner til restaurering av myr som en del av arbeidet med å forsterke klimaforliket. Tiltak kan komme i alle fylker. Et pilotprosjekt ble startet opp i 2015 og der deltar fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Rogaland og Akershus.

  • Regjeringen foreslår å sette av 324 millioner kroner til skogvern. Nye verneområder kan komme i alle fylker, avhengig av hvor det kommer tilbud fra private skogeiere om frivillig skogvern og av framdriften i den enkelte sak.

  • Nordland fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 176 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillings utfordringer (11 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Nordland deltar.

  • Regjeringen har fra 1. juli 2014 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for 31 kommuner i tillegg til de som fikk gjeninnført ordningen fra 2007. Dette berører ingen av kommunene i Nordland slik at det fortsatt kun er Bodø kommune i dette fylket som skal kompenseres. Kompensasjonsmidlene (kapittel 551, post 61) blir fordelt i første kvartal når departementet har fått beregnet kostnadsøkningen som følge av ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 er anslått til 4,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2016 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2014. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2015. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2015 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2016 anslått til 1,4 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2016 på 2,7 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2015–2016), Grønt hefte for 2016 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent.

I Nordland har 9 av 44 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Træna kommune med 6,5 prosent, mens Evenes kommune har lavest vekst med 0,7 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2014 utgiftskorrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Nordland hadde 40 av 44 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Nordland hadde i 2014 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 1,3 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 57 927 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2014. Landsgjennomsnittet var 54 588 kroner per innbygger.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 3,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2015) i 2016, som er 1,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Nordland fylkeskommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 4,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,1 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 951 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 9 512 kroner per innbygger.

Nordland

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2014*

Netto

lånegjeld

2014*

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2014**

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2016

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2015-2016

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

Kommune 

1

2

3

4

5

6

1804 Bodø

-0,7

64 571

102

2 488 380

122 110

5,2

1805 Narvik

2,8

49 698

99

961 074

42 222

4,6

1811 Bindal

1,7

40 100

108

104 823

3 908

3,9

1812 Sømna

-1,0

62 429

106

132 887

4 957

3,9

1813 Brønnøy

-3,6

65 150

99

446 801

14 985

3,5

1815 Vega

2,4

125 684

114

83 559

1 947

2,4

1816 Vevelstad

1,5

57 694

121

44 889

888

2,0

1818 Herøy

2,6

100 283

107

108 778

3 605

3,4

1820 Alstahaug

0,4

104 557

99

388 604

14 820

4,0

1822 Leirfjord

0,1

56 677

105

137 925

4 833

3,6

1824 Vefsn

-1,1

15 448

101

713 796

27 040

3,9

1825 Grane

-0,6

32 643

110

103 387

2 459

2,4

1826 Hattfjelldal

7,9

35 232

108

103 245

5 526

5,7

1827 Dønna

-2,6

81 963

109

102 764

1 340

1,3

1828 Nesna

2,0

80 104

108

119 747

4 424

3,8

1832 Hemnes

6,3

89 864

100

268 800

7 519

2,9

1833 Rana

1,9

43 776

100

1 316 833

46 876

3,7

1834 Lurøy

9,3

41 678

106

174 701

9 748

5,9

1835 Træna

-0,1

123 154

129

47 651

2 922

6,5

1836 Rødøy

2,5

67 617

108

108 178

2 536

2,4

1837 Meløy

-2,7

54 882

101

386 343

11 241

3,0

1838 Gildeskål

6,8

91 300

107

143 047

5 811

4,2

1839 Beiarn

12,1

72 137

115

76 089

2 011

2,7

1840 Saltdal

-1,8

52 662

100

266 121

14 505

5,8

1841 Fauske

-2,5

53 375

99

501 903

17 567

3,6

1845 Sørfold

-2,2

80 459

111

135 269

3 151

2,4

1848 Steigen

-1,7

90 751

106

159 978

3 524

2,3

1849 Hamarøy

0,8

64 780

106

126 306

5 354

4,4

1850 Tysfjord

-5,1

67 302

111

136 077

5 966

4,6

1851 Lødingen

1,9

45 734

107

142 069

5 409

4,0

1852 Tjeldsund

1,9

60 977

120

95 094

1 605

1,7

1853 Evenes

1,3

48 968

114

97 460

661

0,7

1854 Ballangen

-4,3

70 102

104

158 515

4 297

2,8

1856 Røst

2,7

107 694

134

45 306

940

2,1

1857 Værøy

-5,4

53 955

114

60 241

1 764

3,0

1859 Flakstad

0,7

51 591

112

91 281

2 200

2,5

1860 Vestvågøy

-6,0

44 121

101

602 845

17 593

3,0

1865 Vågan

-0,8

40 255

100

499 739

24 188

5,1

1866 Hadsel

-3,2

60 746

100

439 006

16 987

4,0

1867 Bø

3,1

82 607

106

173 650

4 461

2,6

1868 Øksnes

0,5

60 951

101

252 801

8 332

3,4

1870 Sortland

1,3

67 794

101

547 892

16 781

3,2

1871 Andøy

-0,5

43 382

102

285 665

8 955

3,2

1874 Moskenes

-4,2

133 081

111

72 369

1 773

2,5

Fordeles gjennom året

     

52 739

 

 

Nordland

0,0

57 927

102

13 504 625

505 786

3,9

Nordland fylkeskommune

4,7

9 951

128

4 739 128

95 905

2,1

*Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS)

** Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2014
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2014 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2014
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2016, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominell prosentvis vekst