Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Oppland

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold
  • E6
    2010 millioner kroner er foreslått til prosjektet E6 Frya - Sjoa i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Sel. Av det foreslåtte beløpet forutsettes 310 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet som forskuttering av statlige midler. Prosjektet omfatter en om lag 34 kilometer lang strekning og er første etappe av den planlagte utbyggingen av E6 mellom Ringebu og Otta. Det skal bygges tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Vegen bygges i ny trasé på nesten hele strekningen og legges utenom tettstedene Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. I tillegg inngår planskilte kryss på Frya, Harpefoss, Vinstra, Kvam og Sjoa. En døgnhvileplass for tungtransporten og to tunneler, på 3,7 kilometer og 4,4 kilometer, er også deler av prosjektet. Anleggsarbeidene startet i juni i 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2016.

    Innenfor foreslåtte bevilgninger til investeringer er det prioritert midler til å starte bygging av gang- og sykkelveg på E6-strekningene Toftemo – Dovre og Dombås sentrum – kryss med fylkesveg 491, i Dovre kommune.

  • E16
    460 millioner kroner er foreslått til E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen i kommunene Vang i Oppland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Prosjektet er en del av den samlede utbyggingen av E16 over Filefjell og omfatter bygging av om lag 20 kilometer veg, medregnet om lag 6 kilometer i tunnel. Vegen i dagen følger stort sett eksisterende trasé, og legges høyt i terrenget, med slake skråninger for å redusere problemene med snødrev. Anleggsarbeidene startet i mai 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av 2017.

    60 millioner kroner er foreslått til E16 Øye – Eidsbru i Vang kommune. Prosjektet omfatter om lag fire kilometer veg i ny trasé utenom Øye sentrum. Omkring to kilometer av den nye vegen legges i tunnel. Prosjektet, som er siste etappe av den samlede utbyggingen av E16 over Filefjell, har en kostnadsramme 772 millioner 2016-kroner. Det legges opp til anleggsstart i juni 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018.

    220 millioner kroner er foreslått til prosjektet E16 Bagn – Bjørgo i kommunene Sør-Aurdal og Nord-Aurdal. Av dette beløpet forutsettes 170 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet inngår i en samlet utbygging på strekningen Fønhus – Bagn – Bjørgo. Prosjektet omfatter delvis omlegging og delvis utbedring av dagens veg til tofelts veg med 8,5 meter bredde. Utbyggingen vil føre til at dagens om lag 11 kilometer lange strekning Bagn – Bjørgo blir innkortet med 1,2 kilometer. Fra nord for Bagn sentrum skal det bygges en 4,3 kilometer lang tunnel. Videre følges i hovedsak dagens trasé med bygging eller ombygging av flere kryss, ei 150 meter lang bru over Begna og flere mindre bruer og underganger. I tillegg kommer tilpassinger til lokalt vegnett og gjennomføring av støytiltak.

    Med forbehold om Stortingets tilslutning til et foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering er det lagt opp til anleggsstart i juni 2016. Prosjektet, som ventes åpnet for trafikk i 2020, har en kostnadsramme på vel 1,6 milliarder 2016-kroner.

  • Riksveg 4
    Til prosjektet ”Riksveg 4 Lunner grense – Jaren og Lygna Sør”, i Gran kommune, er det foreslått 704 millioner kroner. Av dette forutsettes 164 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet, medregnet 81 millioner kroner som forskuttering av statlige midler. Strekningen Lunner grense – Jaren er om lag ni kilometer og bygges som firefelts veg. Prosjektet er første etappe av den planlagte utbyggingen av riksveg 4 mellom Roa og Jaren. Vegen legges i en 1,7 kilometer lang tunnel øst for Gran sentrum. Bygging av tre planskilte kryss og flere bruer og underganger inngår i prosjektet, sammen med om lag to kilometer gang- og sykkelveger. Utbyggingen startet i august 2013, og strekningen ventes åpnet for trafikk sommeren 2017, mot tidligere forutsatt høsten 2016. Utbyggingen på Lygna sør startet våren 2013, og den nye 3,4 kilometer lange strekningen med tofelts veg og midtrekkverk ble åpnet for trafikk i juli 2014.

  • Riksveg 15
    Regjeringen foreslår en statlig investeringsrammeramme på 132,3 millioner kroner for riksveg 15 Otta i Oppland – Måløy i Sogn og Fjordane.

    Innenfor investeringsrammen er det satt av midler til blant annet trafikksikkerhetstiltak og tilrettelegging for gående og syklende. I budsjettforslaget er det lagt til grunn oppstart for byggingen av gang- og sykkelveg på strekningen Lom vest – Nørdre Vike langs riksveg 15 i Lom kommune.

  • Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
    Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015, det vil si 3 milliarder kroner. Investeringsrammen for Oppland blir med dette 155,4 millioner kroner og rentekompensasjonen på 8 455 000 kroner.

  • Nye parkeringsanlegg for flere nye tog
    150 millioner kroner er foreslått til prosjektet "Hove hensetting" ved Lillehammer. Tiltakene skal legge til rette for hensetting (parkering) av flere togsett på Lillehammer. I 2016 legges det opp til å utarbeide byggeplan, med byggestart i 2016. Anlegget skal etter planen tas i bruk i 2017. Prosjektet er anslått å koste 320 millioner kroner.

  • Fornying av Dovrebanen
    Det er satt av 340 millioner kroner til fornying på Dovrebanen. Midlene brukes blant annet til å gjøre utsatte strekninger Lillehammer – Dombås i Oppland bedre rustet for å håndtere konsekvenser av ekstremvær og klimaendringer. Arbeid med tiltak for å redusere fare for solslyng skal videreføres. Stikkrenner og øvrig dreneringsanlegg med større dimensjoner skal utbedres. Midler er prioritert til sporfornying og til forberedelse til ballastrens. På deler av strekningen Lillehammer – Dombås skal det gjennomføres ballastrens.

  • Gjøvikbanen
    Regjeringen foreslår å videreføre arbeidet med Gjøvik omformerstasjon på Raufoss. Prosjektet gir økt strømforsyning på den nordlige delen av Gjøvikbanen. Gjøvik omformerstasjon vil gi økt kapasitet på hele Gjøvikbanen og skal stå ferdig i 2017. Sammen med byggingen av Solum omformerstasjon i Telemark er det satt av i alt 155 millioner kroner til de to prosjektene.

  • Nye tog
    Samferdselsdepartementet foreslår å gi NSB restverdisikring for 1 550 millioner kroner til anskaffelse av 26 nye togsett. Restverdisikringen innebærer at staten garanterer for 75 prosent av den bokførte verdien på materiellet. De nye togsettene skal blant annet erstatte de gamle persontogene som i dag trafikkerer Gjøvikbanen, i tillegg til at det skal settes inn nye tog på andre strekninger på Østlandet.

  • Beredskapstiltak for gods
    Det foreslås 45 millioner kroner for å utvikle beredskapsterminaler som omlastningssteder for vekselflak og containere, samt andre beredskapstiltak ved lange brudd på deler av jernbanenettet forårsaket av uønskede hendelser og ved planlagt vedlikehold. Det er identifisert fem stasjonsområder som kan utvikles til beredskapsterminaler. Kvam er ett av disse. Planlegging og analyse av disse er i gang. Tiltakene planlegges å være ferdig i 2016 og 2017.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til bygging av ny værradar på Hafjell i Øyer kommune. Værradaren på Hafjell vil øke sikkerheten og beredskapen i det indre østlandsområdet og de tilhørende nordlige fjelltraktene. Værradaren dekker en radius på 240 kilometer.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Lillehammer (HiL) med 1 million kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.

  • Høgskolen i Gjøvik vil fusjonere med Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1. januar 2016. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NTNU med:
    - 14 millioner kroner til 30 nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag, fire rekrutteringsstillinger i maritime fag og to rekrutteringsstillinger i sykepleieutdanningen.
    - 2,5 millioner kroner til 10 nye studieplasser i psykologi og 15 nye studieplasser i medisin.
    - 9,9 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.
    - 10,6 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet.

  • Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg blir økt med 1,5 milliarder kroner, som innebærer at kommunene totalt sett får rentefritak for nye godkjente lån til skoler og svømmeanlegg for 1,5 milliarder kroner i 2016. I tillegg foreslår regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene som er en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen.

  • Den historiske satsningen på videreutdanning for lærere videreføres i 2016. Etter å ha tredoblet satsningen på videreutdanningen er vi på det nivået vi ønsker. Totalt legges det til grunn 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 og 2016. 213 av plassene ble tilbudt lærere i Oppland høsten 2015.

  • Regjeringen foreslår at det skal gis 2 200 nye tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i Norge neste år. Regjeringen viderefører dermed det rekordhøye nivået fra 2015. I 2015 ble det gitt tilsagn om 67 nye studentboliger i Oppland. Studentsamskipnaden vil kunne søke om midler også neste år, som vil bli fordelt tidlig på året.

  • Økt tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene
    Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner i 2016. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene fra 2020. Tilskuddsordningen foreslås lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016 inntil lovplikten trer i kraft. Dette legger til rette for til 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016.

  • Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 millioner kroner til å dekke første års utbetaling av tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen utgjør 4,1 milliarder kroner. Alle kommuner kan søke.

  • Statlig finansiering av omsorgstjenestene
    Det foreslås 156 millioner kroner til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2016. Forsøket skal omfatte alle pasient- og brukergrupper og kommunale omsorgstjenester for å avklare om statlig finansering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og bedre behovsdekning. Forsøket skal omfatte to modeller, inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016.

  • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
    Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom økning av kommunenes frie inntekter på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med ytterligere 200 millioner kroner. Disse kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner, som gir en total økning for disse årene på 667,7 millioner kroner i 2016-kroner.

  • Sivilforsvaret
    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 4 millioner kroner til DSB til nødvendig oppgradering av fjernvarmeanlegget ved Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum, Østre Toten.

  • Etablerertilskudd
    Regjeringen foreslår å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen med i alt 150 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Etablerertilskudd er et tilbud til gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Gründere i Oppland kan søke på disse midlene.

  • Forskning og innovasjon i næringslivet
    Regjeringen foreslår å øke støtten til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner kroner. BIA er Forskningsrådets største program for næringsrettet forskning. Av den samlede økningen i BIA er 50 millioner kroner en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Bedrifter i Oppland kan søke på disse midlene.

  • Miljøteknologi
    Regjeringen foreslår å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med i alt 134,5 millioner kroner. Av dette er 100 millioner kroner fra regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Ordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og skal over tid både fremme norsk industris konkurranseevne og bidra til å realisere regjeringens miljømål. Bedrifter i Oppland kan søke på disse midlene.

  • Til Østnorsk filmsenter foreslås en økning på 0,6 millioner kroner, slik at det samlede tilskuddet blir på 4,3 millioner kroner i 2016. Østnorsk filmsenter dekker fylkene Oppland og Hedmark.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Kistefos-museet med 0,5 millioner kroner for å styrke formidling og drift av kunst- og industrihistorien på Kistefos.

  • Over posten Nasjonale kulturbygg foreslår regjeringen et tilskudd til Lillehammer museum på 15 millioner kroner til et nytt prosjekt som innebærer oppgradering og flytting av Norsk Olympisk Museum til Maihaugen.

  • Knutepunktordningen opphører i sin nåværende form. All støtte videreføres på dagens nivå i 2016. Kulturrådet har fått i oppdrag å utvikle en mer dynamisk og differensiert festivalordning i dialog med feltet. 13 av 16 knutepunktfestivaler overføres til Norsk kulturråd, kapittel 322, 323 og 324. Kortfilmfestivalen i Grimstad legges under Norsk filminstitutt, kapittel 334. Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge beholdes under Kulturdepartementets budsjett, kapittel 323. I Oppland betyr dette endring for to festivaler.

  • Peer Gynt-stemnet er en kulturfestival som omfatter blant annet Peer Gynt- forestilling ved Gålåvatnet og høgfjellskonsert på Kvamsfjellet. Stemnet kom inn under knutepunktordningen i 2008. Tilskuddet i 2015 er 4,1 mill. kroner. Festivalen foreslås overført til Norsk kulturråd.

  • Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene kom inn i knutepunktordningen i 2006. Tilskuddet i 2015 er 2,9 mill. kroner. Festivalen foreslås overført til Norsk kulturråd.

  • I statsbudsjettet for 2016 videreføres den store satsingen på folkebibliotekene gjennom utviklingsmidler på nærmere 50 millioner kroner. I oppfølgingen av Nasjonal bibliotekstrategi styrkes i tillegg Nasjonalbibliotekets utvikling av gratis felles digital infrastruktur som frigjør ressurser i folkebibliotekene med 5 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 441 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 331 millioner kroner til sikringstiltak mot flom og skred. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Oppland vil bli prioritert i 2016, herunder videreføring av arbeidet med bunnlastsperre II i Kvam i Nord-Fron kommune og flomsikringstiltak i Sel kommune

     
  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 3 millioner kroner til å ferdigstille pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Oppland i 2016.

  • Regjeringen planlegger å bruke 31,6 millioner kroner av forsvarsbudsjettet i 2016 på arbeidet med å tilbakeføre Hjerkinn skytefelt til sivile formål. Hele prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020.

  • Regjeringen foreslår å sette av 10 millioner kroner til frivillige omstillingstiltak for dyreeiere med utmarksbasert sauehold.

  • Regjeringen viderefører det betydelige løftet til brannsikring av noen av våre mest sårbare kulturminner (stavkirker og tette trehusmiljøer) i 2016.

  • Regjeringen foreslår å sette av 40 millioner kroner til en ettårig tiltakspakke for istandsetting/vedlikehold av fredete og verneverdige fartøy. Dette vil bidra til økt aktivitet i verftsindustrien.

  • Regjeringen foreslår å styrke midlene til implementering av ny merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene. Jotunheimen og Rondane nasjonalparker er blant nasjonalparkene det særlig satses på.

  • Regjeringen foreslår å sette av 10 millioner kroner til restaurering av myr som en del av arbeidet med å forsterke klimaforliket. Tiltak kan komme i alle fylker. Et pilotprosjekt ble startet opp i 2015 og der deltar fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Rogaland og Akershus.

  • Regjeringen foreslår å sette av 324 millioner kroner til skogvern. Nye verneområder kan komme i alle fylker, avhengig av hvor det kommer tilbud fra private skogeiere om frivillig skogvern og av framdriften i den enkelte sak.

  • Oppland fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 67 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert er en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (7 millioner kroner).

  • Regjeringen har fra 1. juli 2014 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for 31 kommuner i tillegg til de som fikk gjeninnført ordningen fra 2007. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir fortsatt kompensert. Etter 1. juli 2014 er det kun Gausdal kommune i Oppland som ikke har fått gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til 2003-satsene. Kompensasjonsmidlene (kapittel 551, post 61) blir fordelt i første kvartal når departementet har fått beregnet kostnadsøkningen som følge av ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 er anslått til 4,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2016 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2014. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2015. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2015 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2016 anslått til 1,4 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2016 på 2,7 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2015–2016), Grønt hefte for 2016 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent.

I Oppland har 6 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lunner kommune med 6,2 prosent, mens Søndre Land kommune har lavest vekst med 1,4 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2015.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2014 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Oppland hadde 12 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Oppland hadde i 2014 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 1,3 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 46 706 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2014. Landsgjennomsnittet var 54 588 kroner per innbygger.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 3,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2015). Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 prosent (fra anslag på regnskap for 2015) i 2016, som er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Oppland fylkeskommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 5,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,1 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 811 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 9 512 kroner per innbygger.

 

Oppland

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2014*

Netto

lånegjeld

2014*

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2014**

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2016

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2015-2016

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

Kommune 

1

2

3

4

5

6

0501 Lillehammer

-0,5

45 803

97

1 336 215

58 905

4,6

0502 Gjøvik

1,3

39 453

96

1 443 151

54 850

4,0

0511 Dovre

-1,1

49 966

100

159 718

5 550

3,6

0512 Lesja

2,0

50 897

101

132 202

3 334

2,6

0513 Skjåk

3,8

11 092

103

130 262

4 320

3,4

0514 Lom

-1,0

56 062

103

134 625

3 790

2,9

0515 Vågå

0,7

74 294

99

212 438

5 703

2,8

0516 Nord-Fron

1,1

47 509

99

311 108

8 699

2,9

0517 Sel

2,9

51 156

99

333 735

15 878

5,0

0519 Sør-Fron

1,9

44 363

100

179 826

5 558

3,2

0520 Ringebu

1,1

68 806

103

251 720

7 007

2,9

0521 Øyer

1,3

90 822

97

257 157

9 301

3,8

0522 Gausdal

1,8

60 046

99

327 314

9 632

3,0

0528 Østre Toten

0,7

43 917

96

756 707

41 747

5,8

0529 Vestre Toten

-0,9

58 829

96

647 643

25 366

4,1

0532 Jevnaker

1,3

44 195

96

326 171

13 727

4,4

0533 Lunner

0,9

42 379

96

452 405

26 228

6,2

0534 Gran

0,2

35 649

96

703 567

24 886

3,7

0536 Søndre Land

4,9

38 969

103

298 351

4 035

1,4

0538 Nordre Land

3,8

37 898

99

359 601

12 389

3,6

0540 Sør-Aurdal

-2,5

55 658

100

194 348

6 032

3,2

0541 Etnedal

8,5

25 650

104

99 875

2 758

2,8

0542 Nord-Aurdal

4,6

51 586

96

336 669

11 497

3,5

0543 Vestre Slidre

-7,7

39 017

101

127 535

5 574

4,6

0544 Øystre Slidre

1,2

47 758

101

179 796

5 225

3,0

0545 Vang

6,0

3 130

106

104 473

2 829

2,8

Fordeles gjennom året

 

 

 

21 700

 

 

Oppland

1,1

46 706

98

9 818 311

376 519

4,0

Oppland fylkeskommune

5,8

5 811

99

2 443 457

90 456

3,8

* Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).

** Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2014
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2014 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2014
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2016, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2015 til 2016, nominell prosentvis vekst