Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2016 – 2017)

Skatter, avgifter og toll 2017

Regjeringen ønsker å legge til rette for gründervirksomhet og norsk eierskap i næringslivet. Formuesskatten gjør det vanskeligere å holde virksomhet under norsk eierskap fordi den bare rammer norske private eiere. Videre må formuesskatten betales selv om formuesgjenstanden ikke har gitt avkastning eller overskudd det aktuelle året.

Formuesskatten kan være særlig problematisk for eiere av virksomheter som er avhengige av norsk egenkapital for å få finansiert sine investeringer. Det kan blant annet gjelde gründervirksomheter i en oppstartsfase. Formuesskatten kan i slike tilfeller føre til at prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og gir nye arbeidsplasser, ikke gjennomføres. Det er videre problematisk at den skjeve verdsettingen av ulike formueskomponenter bidrar til å vri investeringene bort fra næringsvirksomhet og over til bolig og fritidseiendom. Det er også uheldig at formuesskatten kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge.

4.1 Verdsettingsrabatt

4.1.1 Innledning og sammendrag

Som en del av forliket om skattereform har et flertall på Stortinget bedt regjeringen om å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld innen 2018. Regjeringen foreslår å innføre en rabatt på 10 pst. i 2017.

Regjeringen har siden 2013 redusert formuesskatten med om lag 4,8 mrd. 2016-kroner netto. Formuesskattesatsen er redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst., og bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,4 mill. kroner per skattyter. Samtidig er formuesverdi som andel av beregnet markedsverdi økt fra 50 pst. til 80 pst. for næringseiendom og sekundærbolig. Endringene bidrar til å styrke norsk privat eierskap og øke avkastningen av den samlede sparingen.

Regjeringen varslet i Skattemeldingen at den ville vurdere hvordan ytterligere formuesskattelettelser i større grad kan målrettes mot næringsrelatert kapital. Det ble vist til at formuesskatten kan være en belastning for norske eiere som er avhengige av norsk egenkapital for å få finansiert sine prosjekter, og at den gjør det vanskeligere å holde virksomhet under norsk eierskap. Verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler som foreslås, vil komme norske eiere til gode. Når hele rabatten på 20 pst. er faset inn fra 2018, vil det være lik rabatt for næringsvirksomhet, herunder næringseiendom, og sekundærbolig.

Verdsettingsrabatten vil også dempe skattefavoriseringen av primærbolig relativt til næringsvirksomhet og gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet.

Regjeringen foreslår at rabatten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskap samt driftsmidler. Rabatten skal bare omfatte slike eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte. Aksjer mv. eid av aksjeselskap eller andre foretak som ikke er formuesskattepliktige, er ikke omfattet.

Verdien av gjelden som tilordnes eiendelene som omfattes av rabatten, reduseres også med 10 pst. i 2017. Den tilordnede gjelden skal utgjøre en andel av samlet gjeld som er lik andelen de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi før verdsettingsrabatt utgjør av skattyters samlede bruttoformue.

Sekundærboliger vil beholde verdsettingsrabatten på 20 pst. Regjeringen foreslår videre å redusere verdsettingen av gjeld tilordnet sekundærbolig med 20 pst.

Næringseiendom er et driftsmiddel og vil være omfattet av den nye rabatten på 10 pst. i 2017 og 20 pst. i 2018. Regjeringen ønsker imidlertid ikke å øke formuesverdiene for næringseiendommer midlertidig fra 80 pst. i 2016 til 90 pst. i 2017. Det foreslås derfor at også næringseiendom skal beholde dagens rabatt på 20 pst. i 2017. Det krever at reglene for verdsetting av eiendeler i ikke-børsnoterte aksjeselskap og deltakerlignede selskap justeres. Verdsetting av sekundærbolig i slike selskap justeres på samme måte.

Verdsettingen av gjeld tilordnet næringseiendom eid av formuesskattepliktig skattyter reduseres med 20 pst., slik som for sekundærbolig.

Det anslås at forslagene samlet sett vil redusere provenyet med om lag 500 mill. kroner påløpt og 400 mill. kroner bokført i 2017.

Det foreslås at endringen av reglene for verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2016, slik at den får virkning for aksjonærene for inntektsåret 2017. Øvrige endringer skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2017.

Det vises til forslag til skatteloven § 4-12 nytt syvende ledd og ny § 4-19. Videre vises det til forslag til endring av skatteforvaltningsloven § 16-3 nr. 22 som endrer skatteloven § 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd, § 4-17 og § 4-40.

Det foreslås at skatteloven § 4-12 nytt syvende ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016 og at øvrige endringer trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

4.1.2 Gjeldende rett

Skattepliktig formue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien per 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

I utgangspunktet plikter alle personer bosatt i Norge å betale formuesskatt, jf. skatteloven § 2-1. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er ikke formuesskattepliktige, jf. skatteloven § 2-36. Formuen i slike selskap skattlegges hos aksjonærene. Tilsvarende gjelder for verdipapirfond. Formue i deltakerlignede selskap skattlegges hos deltakerne, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd og § 4-40.

Skatteplikten etter skatteloven § 4-1 omfatter i utgangspunktet alle eiendeler og all gjeld. Enkelte typer eiendeler er likevel unntatt fra formuesskatteplikt, jf. skatteloven § 4-2. Dette gjelder blant annet visse rettigheter, forretningsverdi (goodwill) og teknisk kunnskap (knowhow). Videre er noen kategorier forpliktelser ikke fradragsberettigede, jf. skatteloven § 4-3.

Formuesverdien for driftsløsøre (saldogruppene a, c og d) settes til den ligningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret, jf. Skattedirektoratets takseringsregler.

Fast eiendom verdsettes etter særskilte regler. Verdien av primærbolig og sekundærbolig settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 80 for sekundærbolig.

Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. Det er angitt særskilte regler for beregning av slik utleieverdi i skattelovforskriften §§ 4-10-2 flg. Boliger (primærboliger og sekundærboliger) verdsettes alltid etter verdsettingsreglene for bolig, selv om de inngår i næringsvirksomhet. Fritidsboliger kan være å anse som næringseiendom i formuesskatterettslig sammenheng dersom det foreligger virksomhet. Fritidseiendom som ikke er å anse som næringseiendom, følger særskilte regler i Skattedirektoratets takseringsregler.

Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Tilsvarende grense for sekundærbolig og næringseiendom er 96 pst.

Børsnoterte aksjer og aksjer i ikke-børsnoterte selskap verdsettes etter ulike metoder. Børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Denne verdien kommer en fram til ved å summere skattemessig formuesverdi for alle formuesskattepliktige eiendeler og trekke fra den formuesskattemessige verdien av selskapets forpliktelser. Bakgrunnen for at ikke-børsnoterte aksjer verdsettes på denne måten er at en ofte ikke kjenner aksjenes markedsverdi, og at det i praksis ikke er mulig med en løsning som forutsetter en individuell verdsetting av aksjer eller aksjeselskap. Ved ligningen av aksjonæren settes verdien på aksjene som hovedregel lik formuesskattemessig verdi på aksjene 1. januar året før ligningsåret.

Aksjer har hatt verdsettingsrabatt i en årrekke. Rabatten ble redusert til 20 pst. fra 2006 og til 15 pst. fra 2007 før den ble opphevet fra og med inntektsåret 2008.

Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsv erdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter regelen for norske ikke-børsnoterte aksjer når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdien. Andeler i verdipapirfond verdsettes til andelens verdi per 1. januar i ligningsåret. Verdsettingen skal skje til full markedsverdi. Verdipapirfondet kan omfatte børsnoterte og/eller ikke-børsnoterte aksjer. Grunnfondsbevis og andeler i det som ble ansett som aksjefond etter tidligere regler, var før 2008 gjenstand for tilsvarende verdsettingsrabatt som aksjer.

Det gjelder særlige verdsettingsregler for formuesgoder i primærnæringer.

4.1.3 Vurderinger og forslag

Regjeringen viser til Innst. 273 S (2015 – 2016), hvor det i punkt 1.2.3 nr. 2 framgår at et flertall på Stortinget ber regjeringen om at:

«Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.»

Regjeringen foreslår på dette grunnlaget at det innføres en slik verdsettingsrabatt på 10 pst. for 2017.

Utforming av rabatten

Stortingets anmodning om en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler har bakgrunn i spørsmålet om formuesskatt på arbeidende kapital, jf. Innst. 273 S (2015 – 2016) punkt 6.2.2.

Departementet har vurdert hvordan den nye verdsettingsrabatten kan avgrenses. Ved vurderingen er det blant annet tatt hensyn til skattemessig likebehandling. Departementet foreslår at rabatten også skal omfatte grunnfondsbevis og andel av formue i deltakerlignede selskap. Grunnfondsbevis og andeler i det som var å anse som aksjefond etter tidligere skatteregler, var også omfattet av verdsettingsrabatten som ble avviklet 1. januar 2008.

I gjeldende skatteregler benyttes begrepet «verdipapirfond». Slike fond kan investere i aksjer og andre verdipapirer, herunder obligasjoner. Skattlegging av verdipapirfond og andelseierne er regulert i skatteloven § 10-20. Det følger av denne bestemmelsen at aksjeandelen i et verdipapirfond beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Er fondet etablert i løpet av inntektsåret, beregnes aksjeandelen ut fra forholdet ved inntektsårets slutt. Departementet mener at aksjeinvesteringer gjennom verdipapirfond bør verdsettes etter samme regler som andre aksjeinvesteringer for formuesskatteformål. Det foreslås derfor at verdsettingsrabatten også skal omfatte aksjeandelen i verdipapirfond, beregnet etter reglene i skatteloven § 10-20 basert på forholdene ved inntektsårets slutt.

Omtalen av aksjer nedenfor vil derfor gjelde tilsvarende for grunnfondsbevis, andeler i verdipapirfond og andeler av formue i deltakerlignede selskap.

Verdsettingsrabatten for aksjer vil bli beregnet av aksjens formuesverdi. For andeler i deltakerlignede selskap vil rabatten bli beregnet av deltakerens andel av selskapets skattemessige formue.

Stortinget har også anmodet om rabatt i verdsetting av driftsmidlene . Driftsmidler er eiendeler som hovedsakelig er anskaffet til, eller faktisk brukt i, skattyters inntektsgivende aktivitet og må skilles fra omløpsmidler som bankinnskudd, fordringer og varelager.

I enkeltpersonforetak kan det være vanskelig å skille mellom foretakets midler og skattyters private midler. Det er i dag nødvendig å skille mellom driftsmidler og eiendeler av privat karakter, blant annet fordi kostnader knyttet til private eiendeler ikke er fradragsberettigede. En rabatt avgrenset til driftsmidlene vil være praktiserbar for Skatteetaten samtidig som premisset om eiendelens tilknytning til virksomhet ivaretas. Det følger av praksis at når en eiendel er ervervet både av private og virksomhetsmessige formål, skal hovedformålet legges til grunn. Denne praksisen kan også legges til grunn ved avgrensning av verdsettingsrabatten.

En rabatt på driftsmidlene i enkeltpersonforetak vil imidlertid være mindre omfattende enn rabatten som foreslås for øvrige foretaksformer, hvor alle formuesskattepliktige eiendeler, herunder varelager, fordringer og bankinnskudd, i praksis blir gjenstand for rabatt. Det skyldes at rabatten gis på eierandelen i selskapet og ikke på hver enkelt eiendel i selskapet. En avgrensning som gir rabatt på alle eiendeler som på en eller annen måte har virket i næringen, er imidlertid vanskelig å lovregulere og ville også være vanskelig å praktisere og kontrollere for Skatteetaten.

En regel om verdsettingsrabatt på alle aksjer og driftsmidler uavhengig av eierskap vil medføre at det gis rabatt to ganger på de samme verdiene når et selskap eier aksjer i et annet selskap. Eier et selskap aksjer i andre selskap gjennom en eierkjede, vil det oppstå kjederabatt. Departementet foreslår derfor at rabatten bare skal omfatte aksjer og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige skattytere. Aksjer og driftsmidler eid indirekte gjennom selskap mv. vil dermed ikke være omfattet av forslaget. Dette er i samsvar med de tidligere reglene om verdsettingsrabatt, da det følger av skattelovforskriften § 4-12-2 fjerde ledd at aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond ved beregningen av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi skal «medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13 uten prosentvis reduksjon som der bestemt».

En aksjes formuesverdi beregnes med utgangspunkt i summen av den formuesskattemessige verdien av hver enkelt eiendel og forpliktelse i selskapet. Det samme gjelder beregningen av formuesverdien på en andel i et deltakerlignet selskap. Når rabatten beregnes av aksjenes formuesverdi, innebærer det at den formuesskattemessige verdsettingen av hver enkelt eiendel og forpliktelse i selskapet vil ha betydning for beregningen av rabatten.

Sekundærbolig og næringseiendom verdsettes i dag til 80 pst. av formuesverdien. Dette gjelder også sekundærbolig og næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskap og i deltakerlignede selskap. Det er ikke i samsvar med formålet med forslaget at disse eiendommene skal være gjenstand for to rabatter samtidig, det vil si både på aksjeverdien og i forbindelse med fastsettingen av selskapets formuesskattegrunnlag. I utgangspunktet er det derfor i tråd med forslaget at gjeldende rabatt for sekundærbolig og næringseiendom oppheves for slik eiendom i ikke-børsnoterte selskap. For å unngå økt formuesverdi i 2017, før hele rabatten er faset inn, foreslås det imidlertid at det opprettholdes en samlet rabatt på 20 pst. på slike eiendommer, når det tas hensyn til den nye verdsettingsrabatten på 10 pst. Dette oppnås ved å verdsette sekundærbolig og næringseiendom til 89 pst. i beregningen av selskapets formuesskattegrunnlag og i tillegg gi 10 pst. rabatt på aksjene. Samlet rabatt for sekundærbolig og næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte selskap blir dermed 20 pst.

Ettersom den skattemessige formuesverdien av en ikke-børsnotert aksje ved ligningen av aksjonæren for 2017 er beregnet på grunnlag av selskapets skattemessige formuesverdi ved utgangen av 2016, må endringen av reglene for verdsetting av sekundærboliger og næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskap endres med virkning for inntektsåret 2016. Denne endringen vil ikke få betydning for formuesskatten til aksjonærene i 2016.

Når rabatten for aksjer økes til 20 pst. i 2018, kan verdsettingsrabatten for næringseiendom eid gjennom selskap avvikles. Næringseiendom eid av formuesskattepliktig skattyter opprettholder gjeldende rabatt på 20 pst.

Når det gjelder personlig eide sekundærboliger, er det vanskelig for Skatteetaten å skille mellom sekundærboliger som benyttes som ledd i skattyters næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak) og sekundærboliger skattyter bruker privat/utenfor virksomhet. Disse bør derfor være gjenstand for samme verdsettingsrabatt uavhengig av om de benyttes i virksomhet eller ikke. De fleste sekundærboligene som eies av privatpersoner, benyttes ikke i næringsvirksomhet. Det foreslås derfor at sekundærboliger eid av formuesskattepliktige skattytere ikke skal være omfattet av rabatten på driftsmidler. Slike sekundærboliger vil i stedet fremdeles være gjenstand for dagens rabatt på 20 pst.

Verdsetting av gjeld

I samsvar med Stortingets anmodning i Innst. 273 S (2015 – 2016) om sjablongmessig reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld, foreslås det at gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler reduseres med 10 pst. Gjeldsreduksjonen vil motvirke at rabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag. Det er ikke praktisk mulig for skattekontorene å kontrollere eller fastsette nøyaktig hvordan en investering i aksjer eller driftsmidler er finansiert. Gjelden må derfor reduseres sjablongmessig. Departementet foreslår at gjelden tilordnes forholdsmessig etter forholdet mellom verdien av skattyters aksjer og driftsmidler og verdien av skattyters samlede bruttoformue. For at sjablongen skal bli riktigst mulig, må beregningen baseres på formuesverdier uten formelle verdsettingsrabatter. Det vil også si at aksjer og driftsmidler skal medregnes uten rabatten som foreslås i denne proposisjonen. Videre skal primærboliger, sekundærboliger og næringseiendom medregnes til 100 pst. av den beregnede markedsverdien, jf. skatteloven § 4-10, og ikke til bare henholdsvis 25, 80 og 80 pst. Våningshus på gårdsbruk verdsettes under ett med gårdsbruket, jf. skatteloven § 4-11.

Ektefeller lignes sammen og kan som hovedregel fritt fordele eiendeler og gjeld mellom seg i selvangivelsen. Grunnlag for beregning av gjeldsreduksjonen vil derfor være ektefellenes samlede eiendeler og gjeld, uavhengig av hvilken ektefelle som har ført aksjene eller driftsmidlene i sin selvangivelse.

Av hensyn til formuesskattemessig likebehandling foreslås det at gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom eid av formuesskattepliktig skattyter også skal reduseres tilsvarende som verdsettingsrabatten for slik eiendom. Det vil si at det foreslås et sjablongmessig fradrag i skattemessig gjeld på 20 pst. for gjeld tilordnet personlig eid sekundærbolig og næringseiendom og slik eiendom eid av andre formuesskattepliktige skattytere. Det foreslås dermed ikke gjeldsreduksjon for rabatten på sekundærbolig og næringseiendom i ikke-børsnotert selskap for 2017. Begrunnelsen er at den rabatten vil bli opphevet fra og med inntektsåret 2018, og at administrative hensyn tilsier at det ikke innføres en slik regel med bare ett års varighet. Dette innebærer at gjeldsreduksjonen for sekundærbolig og næringseiendom i ikke-børsnoterte selskap for 2017 i realiteten blir ca. 9 pst., mens den blir 20 pst. for tilsvarende eiendommer eid av formuesskattepliktige skattytere.

Det vises til forslag til skatteloven § 4-12 nytt syvende ledd og ny § 4-19. Videre vises det til forslag til endring av skatteforvaltningsloven § 16-3 nr. 22 som endrer skatteloven § 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd, § 4-17 og § 4-40.

Det foreslås at skatteloven § 4-12 nytt syvende ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016 og at øvrige endringer trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

4.1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare, favoriserer investeringer i eiendom framfor i næringsvirksomhet og svekker det norske eierskapet i næringslivet. Innføring av en rabatt for aksjer og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige, vil dempe noen av de uheldige virkningene av formuesskatten. Den skattemessige favoriseringen av fast eiendom sammenlignet med næringskapital reduseres. Det kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet. Forslaget kan dermed ha en langsiktig positiv virkning på økonomien.

Det anslås at forslagene samlet sett vil redusere provenyet med om lag 500 mill. kroner påløpt og 400 mill. kroner bokført i 2017. Anslaget inkluderer en økning av bunnfradraget til 1 480 000 kroner per skattyter (2 960 000 kroner for ektepar), som tilsvarer en oppjustering med om lag forventet formuesvekst. Provenyanslaget tar ikke hensyn til tilpasninger, verken langsiktige positive virkninger eller at verdsettingsrabatten vil kunne gi insentiver til å legge private eiendeler i ikke-børsnoterte selskap for å redusere formuesskatten.

4.1.5 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringen av reglene for fastsettelse av skattemessig formuesverdi i ikke-børsnoterte aksjeselskap skal tre i kraft med virkning for inntektsåret 2016. Øvrige endringer skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017.

4.2 Formuesskatt og likviditetsutfordringer for norske eiere

Departementet viser til følgende anmodningsvedtak i Innst. S (2015-2016):

«Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 gi en vurdering av problemet med formuesskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formuesskatten.»

I Revidert nasjonalbudsjett 2016 varslet regjeringen at den i budsjettet for 2017 ville foreslå en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd, jf. Meld. St. 2 (2015-2016) punkt 4.3. Det ble uttrykt at ordningen skal utformes slik at den blir praktikabel og mest mulig målrettet. Bakgrunnen for forslaget var at mange virksomheter nå opplever en periode med manglende etterspørsel og bortfall av oppdrag, som vil føre til underskudd i regnskapene. Regjeringen ønsker å gi en midlertidig likviditetshjelp til eierne av slike virksomheter, slik at de ikke trenger å ta kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt.

Det norske kapitalmarkedet fungerer godt. Det består av markeder og markedsplasser som er knyttet sammen i et globalt nettverk. Den internasjonale tilknytningen gjør at Norge kan frikoble løpende investeringer fra løpende sparing. Norske banker henter om lag 60 pst. av sin markedsfinansiering i utlandet, og denne kapitalen bidrar sammen med innskudd fra norske kilder til deres tilbud av kapital til norske foretak og husholdninger. Utenlandske banker tilbyr både innskudd og lån til norske kunder, og utlendinger investerer betydelige beløp direkte i norsk næringsliv.

Finansmarkedene er likevel ikke perfekt integrerte. Blant annet synes investorer ofte å foretrekke å investere «lokalt» («home bias»). Undersøkelser viser at det investeres mer i egenkapital fra bedrifter i hjemlandet enn det en globalt diversifisert investeringsportefølje skulle tilsi. Dette gjelder også i Norge, selv om undersøkelser tyder på at det ikke er et spesielt høyt «home bias» blant norske investorer. Kapitalmarkedene kan videre være preget av imperfeksjoner som følge av informasjonsskjevhet og tillitssvikt. Tillitssvikt i finanssektoren kan spre seg raskt. Finanskrisen viste at tillitssvikt kan ha betydelige negative konsekvenser for foretakenes tilgang til finansiering.

Verdipapirforetakenes Forbund har innhentet opplysninger om hvem som har kjøpt egenkapitalinstrumentene i et utvalg (74) egenkapitalemisjoner i perioden 2011-2015 for bedrifter på Oslo Børs. Andelen av egenkapitalen som kjøpes av utenlandske investorer, er generelt større jo større emisjonen er, se figur 4.1. I mindre emisjoner (under 200 mill. kroner) står norske eiere for det alt vesentlige av kapitalen, men det er stor spredning, se figur 4.2.

Figur 4.1 Andel av kapitalen som ble kjøpt av norske eiere i et utvalg egenkapitalemisjoner på Oslo Børs i perioden 2011-2015

Figur 4.1 Andel av kapitalen som ble kjøpt av norske eiere i et utvalg egenkapitalemisjoner på Oslo Børs i perioden 2011-2015

Kilde: Verdipapirforetakenes Forbund.

Figur 4.2 Andel av kapitalen som ble kjøpt av norske eiere i et utvalg mindre egenkapitalemisjoner (under 200 mill. kroner) på Oslo Børs i perioden 2011-2015

Figur 4.2 Andel av kapitalen som ble kjøpt av norske eiere i et utvalg mindre egenkapitalemisjoner (under 200 mill. kroner) på Oslo Børs i perioden 2011-2015

Kilde: Verdipapirforetakenes Forbund.

Tallene indikerer at egenkapital emittert av norske bedrifter er attraktive investeringsobjekter for utenlandske investorer, men også at norsk, privat eierskap er en viktig kilde til egenkapital for norsk næringsliv. Norsk kapital er den dominerende kilden til egenkapital for bedrifter som trenger å hente inn relativt små beløp i markedet. De aller fleste bedriftene i Norge er atskillig mindre enn de børsnoterte bedriftene som omfattes av de to figurene fra Verdipapirforetakenes Forbund.

Vi har vært inne i en krevende konjunktursituasjon, og utsiktene for framtiden er usikre. Tradisjonelle banklån er den viktigste kilden til fremmedkapital for norske foretak. Tilgangen på banklån er generelt god, men den kan være konjunkturavhengig. Gjennom en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt tar i praksis staten på seg rollen som långiver til eiere av de mest utsatte bedriftene, og slik sett bidrar til at de kan komme seg gjennom en krevende periode. Eierne kan da utsette utdeling av utbytte som ellers eventuelt var nødvendig for å betale formuesskatten.

På denne bakgrunn foreslår departementet en midlertidig regel for inntektsårene 2016 og 2017 om betalingsutsettelse av formuesskatten i to år for eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret. For at ordningen skal kunne få virkning for forskuddstrekk og forskuddsskatt i 2016, er det nødvendig å behandle endringene før siste betalingstermin forfaller 15. november. Forslaget fremmes derfor i en egen proposisjon, jf. Prop. 2 L (2016 – 2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt) .

Gitt at ordningen behandles før siste termin for innbetaling av forskuddsskatt, anslås på usikkert grunnlag provenytapet i 2016 til 290 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført. Bokført provenytap i 2017 blir 510 mill. kroner. Samlet utsatt skatt for 2016 og 2017, som skal betales tilbake i 2019 og 2020, blir dermed 580 mill. kroner.

4.3 Tidsbegrenset rabatt for gründere

Regjeringen er opptatt av at det skal lønne seg å starte og utvikle nye bedrifter. Derfor trenger vi gode gründere som kan starte nye, lønnsomme bedrifter.

I forbindelse med behandling av Meld. St. 4 (2015 – 2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 5 av 10. mai 2016), se Innst. 273 S (2015 – 2016) s. 53.

«Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap».

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket er at børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer verdsettes ulikt i formuesskatten. Børsnoterte aksjer verdsettes til omsetningsverdi (kursverdi), mens ikke-børsnoterte aksjer verdsettes med utgangspunkt i den skattemessige formuesverdien av eiendelene i selskapene. Lav verdsetting av enkelte eiendeler, som fast eiendom, forretningsverdi (goodwill) og egenutviklede immaterielle rettigheter, gjør at ikke-børsnoterte aksjer ofte verdsettes lavere enn sammenlignbare børsnoterte aksjer. Anmodningsvedtaket retter seg mot gründere i selskap som børsnoteres. Formålet med en eventuell rabatt synes dermed å være en mer lempelig overgang til formuesbeskatning basert på aksjenes kursverdi for gründere. Eiere av aksjeselskap som ikke kan anses som gründere, skal derimot ikke ha en særskilt rabatt i forbindelse med børsnoteringen.

Før en aksje kan tas opp til børsnotering, må minst 25 pst. av selskapets aksjer være spredt blant allmennheten, dvs. til aksjonærer som ikke er tilknyttet selskapet, jf. børsforskriften § 4. Ofte gjennomføres slik spredning av aksjene ved et spredningssalg i forkant av børsnoteringen, der de opprinnelige aksjonærene selger seg ned i selskapet. Det kan også skje ved kapitalutvidelse og tegning av nye aksjer. Resultatet er at det vil være forholdsvis mange aksjonærer i selskapet ved børsnoteringen som ikke tilhører en «gründerkrets».

Begrepet «gründer» («gründerbedrift»/«gründerselskap») har ikke et entydig eller presist innhold. I vanlig språkbruk er en gründer en person som alene eller sammen med andre starter en bedrift, gjerne basert på en ny forretningsidé, og som legger ned mye arbeid og kapital for å utvikle bedriften. Skatteetaten kan ikke, og bør ikke, foreta en kvalitativ vurdering av om en virksomhet, forretningsidé eller et produkt er nyskapende. En slik vurdering ligger utenfor Skatteetatens kompetanse. Det er også vanskelig eller umulig å fastsette hva innsatsen av arbeid og/eller kapital må være for at personer kan defineres som gründere. Flere personer kan være bidragsytere innenfor ulike områder for realisering av en virksomhet, for eksempel produktutvikling, produksjon, finansiering, markedsføring osv. Det er ikke uvanlig at ansatte i selskapet eier aksjer selv om de ikke har vært med fra starten. Et skille mellom personer som har startet en bedrift, og andre sentrale bidragsytere til bedriften som har kommet til senere, men i god tid før børsnoteringen, virker nokså tilfeldig.

Begrepet «gründer» gir uklare og skjønnsmessige avgrensninger som vil være vanskelig og arbeidskrevende å anvende og etterprøve for Skatteetaten. Regjeringen mener derfor at «gründer»-begrepet ikke egner seg for en skatteregel.

Dersom det skulle innføres en rabattordning, burde det eventuelt brukes objektive og etterprøvbare kriterier for å definere hvem som skal ha rett til rabatt. Uavhengig av utforming er det imidlertid vanskelig eller umulig å utforme en treffsikker regel som samtidig er enkel og praktikabel. Regelen vil enten treffe for vidt eller for snevert. Jo mer treffsikker regelen søkes utformet, jo mer komplisert vil den også bli.

Verdsetting av børsnoterte aksjer til kursverdi er en prinsipielt riktig metode, mens verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer uten å ta med egenutviklede immaterielle verdier er en systemsvakhet som skyldes problemer med å sette en verdi på immaterielle eiendeler. En eventuell introduksjonsrabatt ville etter departementets oppfatning innebære at man forsøker å rette opp denne svakheten ved også å la den få virke for børsnoterte aksjer i en periode.

Regjeringen mener på denne bakgrunn at det ikke bør innføres en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon.

Regjeringens skatteopplegg for 2017 inneholder en rekke forslag som er gode for norsk næringsliv og norske eiere. Det omfatter redusert selskapsskatt, verdsettingsrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler, ordning med aksjesparekonto og høyere skjermingsrente. Videre vil norske eiere, også gründere, få mulighet til å utsette betaling av formuesskatten dersom selskapet de eier, går med regnskapsmessig underskudd. Regjeringen peker også på at Innovasjon Norge har målrettede ordninger for gründere.

Det vises for øvrig til kapittel 21 om skatteinsentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskap.

4.4 Verdsetting av fritidseiendom

Stortingsflertallet har som en del av forliket om skattereform bedt regjeringen om å gjennomgå og forbedre systemet for verdsetting av fritidseiendom, jf. Innst. 273 S (2015 – 2016).

I 2010 ble det innført et nytt system for å fastsette ligningsverdi av bolig. Bakgrunnen var de store skjevhetene i ligningsverdier mellom boliger, som skapte en uholdbar forskjellsbehandling i skattleggingen. Verdsettingssystemet for bolig bygger på Statistisk Sentralbyrås beregnede markedsverdier av boliger. På grunn av mangelfull prisstatistikk har det hittil ikke vært vurdert et tilsvarende system for å fastsette ligningsverdi av fritidseiendom. Forskjellsbehandlingen i skattleggingen av ulike fritidseiendommer kan imidlertid være like stor som den var for boliger før 2010. Det har sammenheng med at formuesverdsettingen av fritidseiendom er tilfeldig og basert på historiske inngangsverdier.

Departementet vil utrede forbedringer i dagens verdsettingssystem for fritidseiendom. Et eventuelt nytt system for å fastsette ligningsverdier av fritidseiendom kan tidligst foreslås i budsjettet for 2018.