Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2016 – 2017)

Skatter, avgifter og toll 2017

8.1 Avvikling av startavskrivningene

8.1.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår å avvikle bestemmelsen om 10 pst. startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Avviklingen innebærer at eiendeler i saldogruppe d ikke kan avskrives skattemessig ut over ordinær sats på 20 pst. i anskaffelsesåret. Endringen skal sikre at de skattemessige avskrivningene i størst mulig grad følger driftsmidlers faktiske økonomiske verdifall. Forslaget er en del av oppfølgingen av Skattemeldingen, Meld. St. 4 (2015 – 2016), og skatteforliket på Stortinget.

Provenyøkningen ved å avvikle startavskrivningene i saldogruppe d anslås til om lag 1 840 mill. kroner påløpt og 300 mill. kroner bokført i 2017.

Det foreslås at skatteloven § 14-43 femte ledd oppheves.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

8.1.2 Vurderinger og forslag

Etter gjeldende rett avskrives personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. i saldogruppe d maksimalt med en avskrivningssats på 20 pst. Driftsmidler i saldogruppe d kan i tillegg avskrives med ytterligere 10 pst. i anskaffelsesåret. Forhøyet startavskrivning gjelder tilsvarende for årets påkostning på eldre driftsmidler i saldogruppe d, som etter de alminnelige regler skal føres på saldo. Startavskrivning i saldogruppe d ble innført i 2014 for å stimulere til investeringer i fastlandsindustrien.

Med utgangspunkt i regjeringens forslag i Skattemeldingen er et bredt flertall på Stortinget enige om reduksjoner i selskapsskattesatsen fram mot 2018. I Skattemeldingen la regjeringen også opp til at noe av satsreduksjonen skulle finansieres innenfor selskapssektoren. I tillegg til å skape rom for en lavere selskapsskattesats vil et bredere og riktigere skattegrunnlag bidra til en bedre utnyttelse av ressursene.

I Skattemeldingen fremmet regjeringen derfor en rekke forslag med sikte på å bringe skattemessige avskrivninger nærmere faktisk verdifall for ulike typer eiendeler, herunder avvikling av startavskrivninger i saldogruppe d. Formålet med forslagene er å oppnå større grad av skattemessig likebehandling av ulike driftsmidler. Dersom skattemessige avskrivningssatser for enkelte driftsmidler ligger over det faktiske verdifallet, vil det være bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere mer i slike driftsmidler enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv om skattelettelser i form av høyere avskrivningssats på et driftsmiddel kan forbedre den enkelte nærings konkurransekraft, kan for høye avskrivningssatser redusere den samlede avkastningen av investeringene og dermed svekke konkurranseevnen i økonomien. Ved behandlingen av Skattemeldingen sluttet et flertall i finanskomiteen seg til disse vurderingene, jf. Innst. 273 S (2015 – 2016).

I Skattemeldingen ble det varslet at startavskrivningene på maskiner skal avvikles i 2017. Bakgrunnen er at departementet ikke finner holdepunkter for at verdifallet for eiendeler i saldogruppe d er så mye høyere det første året at det er grunnlag for en egen startavskrivning. Startavskrivninger skaper også insentiver til skattemotiverte transaksjoner ved at det kan lønne seg å selge driftsmidler og kjøpe dem tilbake. På denne måten kan skattyter oppnå startavskrivning flere ganger for samme driftsmiddel, og ressursbruken vris mot mindre lønnsomme investeringer.

Det foreslås derfor at eiendeler i saldogruppe d maksimalt kan avskrives skattemessig med ordinær sats i anskaffelsesåret.

Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 14-43 femte ledd.

8.1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Provenyøkningen ved å avvikle startavskrivning i saldogruppe d anslås til om lag 1 840 mill. kroner påløpt og 300 mill. kroner bokført i 2017. Reduserte avskrivninger i 2017 vil øke avskrivningsgrunnlagene senere år. Den reelle skatteskjerpelsen tilsvarer skattyters rentetap ved framskyndet skattebetaling. Denne skatteskjerpelsen anslås til å utgjøre 400 – 650 mill. kroner årlig, avhengig av hvor stor andel av skattyternes framtidige avskrivninger som kommer til effektivt fradrag. Dette er den langvarige, årlige økningen i statens inntekter som uttrykker endringen i skatte- og avgiftsnivået.

Departementet antar at regelendringen er administrativt lite krevende å gjennomføre og vil medføre en forenkling av skattesystemet.

8.1.4 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

8.2 Økte avskrivningssatser for kjøretøy

8.2.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår å øke avskrivningssatsen for alle driftsmidler i saldogruppe c til 24 pst. Forslaget er ment å kompensere for økt veibruksavgift på diesel og bensin. Forslaget antas å redusere provenyet med om lag 300 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i 2017.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-43 første ledd bokstav c og opphevelse av § 14-43 fjerde ledd.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

8.2.2 Vurdering og forslag

Etter gjeldende rett plasseres vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede i saldogruppe c hvor de kan avskrives med maksimalt 20 pst. årlig. Med virkning fra og med inntektsåret 2015 ble det innført en forhøyet sats på inntil 22 pst. for vogntog, lastebiler og busser.

Regjeringen foreslår at maksimal avskrivningssats for driftsmidler i saldogruppe c økes til 24 pst. for alle driftsmidler i saldogruppen. Dette innebærer at avskrivningssatsen for vogntog, lastebiler og busser øker med to prosentenheter og at avskrivningssatsen for varebiler og drosjebiler mv. øker med fire prosentenheter.

Forslaget er ment å kompensere for økt veibruksavgift på diesel og bensin, se punkt 10.5.

I det norske skattesystemet skal skattemessige avskrivninger i utgangspunktet tilsvare eiendelers faktiske verdifall. Departementet antar at en avskrivningssats for alle driftsmidler i saldogruppe c på 20 pst. er mest i tråd med dette prinsippet. En avskrivningssats ut over 20 pst. vil dermed innebære en særlig fordelaktig skattemessig behandling av investeringer i kjøretøy i saldogruppe c.

For vogntog, lastebiler og busser som har blitt avskrevet med forhøyet sats etter skatteloven § 14-43 fjerde ledd, innebærer endringen at en kan slå sammen de respektive saldoene for de to kjøretøygruppene i saldogruppe c per 1. januar 2017.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-43 første ledd bokstav c og opphevelse av § 14-43 fjerde ledd.

8.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Å øke avskrivningssatsen for alle eiendeler i saldogruppe c til 24 pst. antas å gi et provenytap på om lag 300 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i 2017.

Økte avskrivninger i 2017 vil redusere avskrivningsgrunnlagene senere år. Den reelle skattelettelsen utgjør renteeffekten av skattekreditten som oppnås ved høy avskrivningssats. Denne skattelettelsen anslås å utgjøre om lag 70 – 100 mill. kroner årlig, avhengig av hvor stor andel av skattyternes framtidige avskrivninger som kommer til effektivt fradrag. Dette er den langvarige, årlige reduksjonen i statens inntekter som uttrykker endringen i skatte- og avgiftsnivået.

Departementet antar at regelendringen er administrativt lite krevende å gjennomføre. Lik skattemessig behandling av tunge og lette kjøretøy i saldogruppen vil medføre en forenkling av skattesystemet.

8.2.4 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

8.3 Skattefritak for tilskudd til investering i distriktene

8.3.1 Innledning og sammendrag

Som hovedregel er offentlige tilskudd skattepliktige. Unntatt fra dette er tilskudd til investeringer i distriktene finansiert med investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket (IBU-midler) under Landbruks- og matdepartementets budsjettområde og distriktsrettet investeringsstøtte under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde.

Departementet foreslår at skattefritak for begge typer tilskudd oppheves. Forslaget øker provenyet med 8 mill. kroner påløpt og bokført i 2017. Forslaget vil forenkle skattereglene og skattemessig likebehandle offentlige investeringstilskudd. Forslaget ble fremmet i Skattemeldingen (Meld. St. 4 (2015 – 2016) punkt 10.4).

Det vises til forslag om å oppheve skatteloven §§ 5-31 bokstav a, 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum og 14-44 første ledd annet punktum.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

8.3.2 Gjeldende rett

Hovedregelen er at offentlige tilskudd er skattepliktig inntekt for mottakeren, jf. skatteloven § 5-1. For tilskudd fra staten, en kommune eller et selskap med offentlig støtte til erverv av driftsmiddel skal beskatningen gjennomføres ved at støtten trekkes fra kostprisen på driftsmidlet, jf. skatteloven § 14-42 annet ledd bokstav a annet punktum. Beskatningen av tilskuddet skjer dermed gjennom reduserte årlige avskrivninger på driftsmidlet, eventuelt ved høyere gevinst ved realisasjon.

Investeringstilskudd i distriktene finansiert med IBU-midler og distriktsrettet investeringsstøtte er unntatt fra skatteplikten, jf. skatteloven § 5-31 bokstav a. Tilskuddet skal heller ikke trekkes fra saldogrunnlaget for driftsmidlet som det er investert i, jf. skatteloven § 14-42. Når driftsmidlet selges innen fem år etter at det er ervervet, skal tilskuddet regnes som en del av vederlaget og kommer til beskatning på den måten, jf. skatteloven § 14-44 første ledd.

8.3.3 Vurderinger og forslag

Formålet med midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping samt å bidra til sysselsetting, bosetting og et variert landbruk i alle deler av landet med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Formålet med distriktsrettet investeringsstøtte er å stimulere til investeringer i bedrifter i distrikter der utfordringene for lønnsom næringsvirksomhet er størst.

I tillegg til den direkte støtten som gis gjennom investeringstilskuddene, gis det støtte ved at disse midlene ikke inntektsbeskattes, men likevel kan avskrives. En ytterligere skattelettelse oppstår ved at verdiene som midlene har finansiert, og som ennå ikke er avskrevet, vil inngå i skjermingsgrunnlaget i foretaksmodellen. En noe større del av næringsinntekten vil dermed bli skjermet fra trygdeavgift og eventuelt trinnskatt.

Støtte gjennom skattesystemet vil ikke framgå på statsbudsjettets utgiftsside og vil dermed lettere unndra seg løpende vurdering og prioritering sammenlignet med andre offentlige tiltak. Ordningen bidrar også til at skatteregnskapet ikke gir et korrekt uttrykk for den faktiske avkastningen av skattyters virksomhet. En annen virkning er at skattyterne opparbeider seg lavere trygderettigheter.

Departementet foreslår at de særskilte skatteordningene for investeringstilskudd i distriktene finansiert med IBU-midler og for distriktsrettede investeringstilskudd avvikles. Tilskuddene vil dermed bli omfattet av den generelle regelen om offentlig støtte til erverv av driftsmiddel og vil komme til beskatning ved at de årlige avskrivningene reduseres, eventuelt ved en høyere gevinst når driftsmidlet realiseres. Forslaget vil forenkle skatteregelverket og skattemessig likebehandle offentlig investeringstilskudd.

Det vises til forslag om å oppheve skatteloven §§ 5-31 bokstav a, 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum og 14-44 første ledd annet punktum.

8.3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Avvikling av skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene finansiert med IBU-midler anslås å øke provenyet med 8 mill. kroner påløpt og bokført i 2017. Over tid anslås verdien av skatteøkningen i 2017 å være 60 mill. kroner. Avvikling av skattefritaket for distriktsrettet investeringsstøtte anslås å øke provenyet med 4 mill. kroner påløpt og bokført i 2017. Verdien av skatteøkningen i 2017 anslås over tid å utgjøre 30 mill. kroner.

Opphevelse av de særlige skattereglene for slike tilskudd vil forenkle skatteregelverket.

8.3.5 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

8.4 Skattefunn

Gjennom Skattefunn får næringslivet skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats.

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) er regulert i skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift. Skattefradraget vil i utgangspunktet innebære ulovlig statsstøtte. Skattefunn er imidlertid meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til FoU.

Det er foretakene selv som velger ut prosjekter og søker Norges forskningsråd om å få disse godkjent som støtteberettigede. Ordningen er rettighetsbasert. Dette innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, har rett til skattefradrag. I tilfeller hvor det beregnede skattefradraget overstiger den utlignede skatten, skal det overskytende beløpet utbetales ved skatteoppgjøret.

Det beregnede skattefradraget er begrenset til 20 pst. av de berettigede kostnadene til godkjent FoU-prosjekt for små og mellomstore foretak (SMB) og 18 pst. for øvrige foretak. Skattyters kostnader til egenutført FoU-prosjekt er begrenset til 20 mill. kroner per inntektsår, mens skattyters kostnader til FoU-prosjekt som er utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd, er begrenset til 40 mill. kroner. I tilfeller hvor skattyter både bidrar med egenutført FoU og kjøper inn FoU fra godkjent forskningsinstitusjon, er det totale fradragsgrunnlaget begrenset til 40 mill. kroner, hvorav egenutført FoU maksimalt kan utgjøre 20 mill. kroner.

Departementet anslår på usikkert grunnlag at ordningen i 2016 vil gi samlede skattefradrag på om lag 3,1 mrd. kroner. De siste årene har i underkant av 80 pst. av fradraget blitt utbetalt som følge av at fradraget overstiger utlignet skatt. Skattefunn er derfor i første rekke en tilskuddsordning.

Regjeringen ønsker å øke støtten til næringslivets egen FoU-innsats ved å utvide Skattefunn-ordningen. I 2016 ble det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) hevet, både for egenutført FoU og innkjøpt FoU, se punkt 7.2 i Prop. 1 LS (2015 – 2016) Skatter, avgifter og toll 2016. Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensene ytterligere i 2017. Beløpsgrensen for egenutført FoU foreslås økt fra 20 mill. kroner til 25 mill. kroner, mens beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner foreslås økt fra 40 mill. kroner til 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår samtidig at summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU ikke kan overstige 50 mill. kroner. Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere større prosjekter blir gjennomført, og til at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere.

Forslaget til endringer i Skattefunn anslås å gi et provenytap på om lag 60 mill. kroner påløpt i 2017. Ettersom de fleste som benytter seg av Skattefunn, er etterskuddspliktige, bokføres hele provenytapet i 2018.

Forslaget ventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Norges forskningsråd eller Skatteetaten.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-40 annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Det er igangsatt en ekstern evaluering av Skattefunn. Evalueringen skal blant annet se på de gjennomførte utvidelsene og vurdere måloppnåelse, innretningen av støtten og mulig misbruk av ordningen. Evalueringen gjennomføres av Samfunnsøkonomisk analyse AS og skal etter planen ferdigstilles sommeren 2018.

8.5 Reduksjon i friinntekten i særskatten for petroleumsvirksomhet

8.5.1 Innledning og sammendrag

I Skattemeldingen, Meld. St. 4 (2015 – 2016), varslet regjeringen at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres ytterligere når selskapsskatten settes videre ned, se også Innst. 273 S (2015 – 2016). Som omtalt i punkt 3.2 foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet samtidig som friinntekten reduseres fra 5,5 pst. til 5,4 pst. av kostpris for driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav b (produksjonsinnretninger og rørledninger). Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret, og vridningene i petroleumsskatten forsterkes ikke.

Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen skal tre i kraft med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2017. For kostnader pådratt før denne datoen skal gjeldende friinntektssats fortsatt benyttes for resten av friinntektsperioden.

Ved realisasjon av driftsmiddel bør det være symmetri i skattebehandlingen hos kjøper og selger. Det foreslås derfor en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,4 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel. Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning for realisasjon og uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2017.

Endringene som foreslås her, berører ikke kostnader omfattet av overgangsreglene til friinntektsendringen i 2013, se lov 21. juni 2013 nr. 66. For investeringer som faller innenfor disse overgangsreglene, skal friinntektssatsen på 7,5 pst. fortsatt benyttes.

Endringen i friinntektssatsen har begrensede administrative konsekvenser. Målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2017 – 2050 er endringene i petroleumsskatten samlet sett provenynøytrale.

Departementet viser til forslag til endring i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd første punktum og femte ledd fjerde punktum. Det foreslås at endringen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd første punktum trer i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2017. Det foreslås at endringen i petroleumsskatteloven § 5 femte ledd fjerde punktum trer i kraft straks med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2017.

8.5.2 Gjeldende rett

Selskaper som driver petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkelen, skattlegges etter særregler i petroleumsskatteloven. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt med 25 pst. svares særskatt med en sats på 53 pst. Det gis et eget inntektsfradrag, friinntekten, ved fastsettingen av grunnlaget for særskatten, jf. petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd. Formålet med friinntekten er å kompensere for verditapet ved at investeringer må avskrives over tid i særskatten. Friinntekten utgjør 5,5 pst. av kostprisen for driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav b (produksjonsinnretninger og rørledninger), og gis i 4 år fra og med det året kostnadene ble pådratt, det vil si til sammen 22 pst.

Petroleumsskatteloven § 5 femte ledd inneholder særregler om realisasjon og uttak av driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b. Reglene skal sikre symmetrisk behandling av friinntekten hos kjøper og selger ved realisasjon mv. Etter petroleumsskatteloven § 5 femte ledd skal friinntekten inntektsføres eller fradras med 5,5 pst. over 4 år når driftsmidlet realiseres eller tas ut av særskattepliktig virksomhet.

Ved endringen av friinntektssatsen i 2013 ble det gitt overgangsregler for visse kostnader til erverv av driftsmidler som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, se lov 21. juni 2013 nr. 66. For investeringer som faller innenfor disse overgangsreglene, skal den tidligere friinntektssatsen på 7,5 pst. fortsatt benyttes.

8.5.3 Vurderinger og forslag

Regjeringen foreslår å redusere friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd fra 5,5 pst. til 5,4 pst. av kostpris for driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav b (produksjonsinnretninger og rørledninger). Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret og vridningene i petroleumsskatten forsterkes ikke, se punkt 3.2. Friinntektsperioden på 4 år er uendret. Samlet friinntekt etter forslaget utgjør dermed 21,6 pst. av kostprisen for driftsmidlet.

I § 5 femte ledd i petroleumsskatteloven er det gitt en regel om beregning av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som avskrives etter § 3 bokstav b. Formålet er å ha symmetri i skattebehandlingen av kjøper og selger ved realisasjon mv. av driftsmidlet. Departementet foreslår derfor en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,4 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel.

Endringene som foreslås her, berører ikke kostnader omfattet av overgangsreglene til friinntektsendringen i 2013, se lov 21. juni 2013 nr. 66. For investeringer som faller innenfor disse overgangsreglene, skal friinntektssatsen på 7,5 pst. fortsatt benyttes.

Departementet viser til forslag til endring i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd første punktum og femte ledd fjerde punktum.

8.5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen i friinntektssatsen har begrensede administrative konsekvenser. Forslaget vil motvirke effekten av reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt med 1 prosentenhet. Sammen med 1 prosentenhets økning i særskattesatsen er reduksjonen i friinntekten provenynøytral målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2017 – 2050. Samlet gir forslaget et provenytap på om lag 230 mill. kroner påløpt i 2017 fordi friinntektsreduksjonen fases inn gradvis og derfor har mindre provenyeffekt de første årene. Skatteinntektene på kontinentalsokkelen inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til Statens pensjonsfond utland.

8.5.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd skal tre i kraft med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2017. For kostnader pådratt før denne datoen skal gjeldende friinntektssats fortsatt benyttes for resten av friinntektsperioden.

Departementet foreslår at endringen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 femte ledd trer i kraft med virkning for realisasjon og uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2017.

Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.

8.6 Vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen

8.6.1 Innledning og sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 90 (2015 – 2016):

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»

Etter gjeldende regler kan det være små forskjeller som avgjør om vindmøllefartøyer anses for å falle utenfor eller innenfor rederiskatteordningen. Regjeringen foreslår å utvide rederiskatteordningen slik at alle vindmøllefartøyer som brukes i virksomhet tilknyttet oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs, blir tillatte eiendeler i ordningen.

Skattefritaket antas ikke å redusere provenyet nevneverdig i 2017, men kan innebære et provenytap på lengre sikt.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 8-11 og 8-13.

Regjeringen tar i utgangspunktet sikte på at endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 2017. Tiltaket må imidlertid notifiseres til ESA og kan ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

8.6.2 Gjeldende rett

Foruten «skip i fart» (transport av personer og gods) er hjelpefartøyer til bruk i petroleumsvirksomhet lovlige og kvalifiserende eiendeler innenfor rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a og b. Skip i stasjonær virksomhet utenfor petroleumsvirksomhet er ikke lovlige og kvalifiserende eiendeler etter ordningen.

Fartøyer som deltar i virksomhet i forbindelse med etablering av havvindmøller, kan etter forholdene anses å drive transportvirksomhet og derfor omfattes av dagens rederiskatteordning. Det kan være små forskjeller som avgjør om slik virksomhet anses for å falle utenfor eller innenfor ordningen.

Fartøyer for montering av vindmøller til havs er i praksis ikke ansett som «skip i fart». Fartøyer som frakter og plasserer vindmøller til havs, kan derimot falle inn under begrepet «skip i fart» når plasseringen av vindmøllene anses som lossing av skipet og derved en naturlig del av fraktoppdraget. En virksomhet som går ut over det å losse skipet, vil derimot representere en virksomhet som ikke er forenlig med begrepet «skip i fart».

8.6.3 Vurderinger og forslag

Med dagens regler kan det være små forskjeller som avgjør om virksomhet med vindmøllefartøyer anses for å falle utenfor eller innenfor rederiskatteordningen. Avanserte fartøyer til bruk i tilknytning til offshoreinstallasjoner i petroleumsvirksomhet kan ikke uten videre tas i bruk innenfor vindmøllevirksomhet dersom fartøyene fortsatt skal være undergitt særskilt rederibeskatning under gjeldende regelverk.

Departementet foreslår å utvide rederiskatteordningen til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs. Dette innebærer at grensedragningen mellom vindmøllefartøyer innenfor og utenfor ordningens virkeområde blir klargjort.

Fartøyer som ikke driver annen virksomhet enn transport av personer og/eller deler til vindmøller fram til offshore vindmølleparker, er tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen allerede etter gjeldende rett, se punkt 8.6.2. Fartøyer som i tillegg til eller istedenfor slik virksomhet brukes til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av havvindmøller, blir med forslaget tillatte eiendeler innenfor ordningen. Forslaget omfatter med dette også fartøyer som ligger som ekstra kapasitet ved anleggsstedet. Disse fartøyene benyttes til midlertidig innkvartering av mannskap mens arbeidet pågår, til verksted eller til oppbevaring av reservedeler, verktøy mv.

Etter skatteloven § 8-20 kan departementet i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i skatteloven §§ 8-10 til 8-18. I Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14) er det med hjemmel i skatteloven § 8-20 gitt utfyllende bestemmelser blant annet om begrepet «skip i fart» i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a. Departementet vil vurdere om det er behov for utfyllende bestemmelser om vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen.

Rederiskatteordningen skal etter forslaget bare omfatte vindmøllefartøyer som benyttes i virksomhet som drives utenfor Norge («riket»), mens inntekt fra slik virksomhet som drives «i riket» fremdeles skal være skattepliktig etter de alminnelige reglene. Det innebærer at skattefritaket ikke vil gjelde for vindmøllefartøyer som opererer i norsk territorialfarvann. Territorialfarvannet (også kalt sjøterritoriet) er området mellom norsk indre farvann (alt farvann innenfor grunnlinjen) og sjøterritoriets yttergrense (territorialgrensen). Norge har en territorialgrense som ligger 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at en utenlandsk skattyter som driver slik virksomhet i norsk territorialfarvann, vil være ordinært skattepliktig til Norge etter skatteloven. Da bør heller ikke norske selskaper ha skattefritak for virksomhet i norsk territorialfarvann. Det finnes i liten grad vindmøller i norsk territorialfarvann i dag.

Danmark har vedtatt en utvidelse av sin rederiskatteordning slik at også vindmøllefartøyer skal være omfattet av ordningen. Endringen må godkjennes av Kommisjonen før den kan gis virkning. Utvidelsen av den norske ordningen må notifiseres til ESA før den kan iverksettes, se punkt 8.6.5.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 8-11 og 8-13.

8.6.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Skattefritak for fartøyer som bidrar til å utvikle eller vedlikeholde offshore vindmølleparker, antas ikke å redusere provenyet nevneverdig i 2017, men kan innebære et provenytap på lengre sikt.

I dag finnes det i liten grad offshore vindmølleparker i Norge. Et skattefritak kan imidlertid føre til at skattytere innenfor den norske rederiskatteordningen velger å drive virksomhet på vindmølleparker andre steder. For en del skip som er egnet til denne typen virksomhet, vil alternativ virksomhet allerede være skattefri (eksisterende offshorefartøyer). På lengre sikt vil investeringer og valg av driftsmidler kunne bli påvirket av et skattefritak.

Forslaget antas ikke å medføre administrativt merarbeid av betydning for Skatteetaten eller skattyterne.

8.6.5 Ikrafttredelse

Departementet tar i utgangspunktet sikte på at endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 2017. Tiltaket må imidlertid notifiseres til ESA og kan ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

8.7 Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hvalfangst- og selfangstnæringene foreslås redusert fra 2,5 pst. til 2,3 pst. for 2017.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

I brev av 2. august 2016 tilrår Nærings- og fiskeridepartementet at produktavgiften reduseres til 2,3 pst. for 2017. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2017 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke. Reduksjonen skyldes forventninger om økt verdi på førstehåndsomsetningen neste år samt at innbetalinger de seneste årene har vært høyere enn utgiftene avgiften er ment å dekke. I tabell 8.1 angis prognosene som ligger til grunn for fastsetting av nivået på produktavgiften for 2017.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hvalfangst- og selfangstnæringene for 2017.

Tabell 8.1 Anslag som ligger til grunn for forslag om produktavgift for 2017. Mill. kroner

2016

2017

Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av

15 562,0

17 489,0

Anslag på pensjonsgivende inntekt

5 997,0

6 739,0

Differanse trygdeavgift (3,2 pst. av inntekt)

191,9

215,7

Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt)

12,0

13,5

Dagpenger ved arbeidsløshet

75,0

80,0

Kollektiv tilleggstrygd for sykepenger

114,0

114,9

Sum utgifter

392,0

424,0

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, NAV og Garantikassen for fiskere.

8.8 Forslag til vedtak om avgifter til folketrygden for 2017

Ved lov 18. desember 2015 nr. 114 vedtok Stortinget at Stortingets kompetanse etter folketrygdloven § 23-4 til å gi særlige bestemmelser om avgifter og tilskudd for visse grupper kunne delegeres til departementet, jf. Prop. 1 LS (2015 – 2016) kapittel 14.

I samsvar med dette foreslås det i § 9 første ledd i vedlagte forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017 at kompetansen delegeres til departementet.

Videre er det foreslått en mindre, teknisk endring sammenlignet med det tilsvarende vedtaket for 2016.

Endringen har sammenheng med at man ved innføringen av a-ordningen fra 1. januar 2015 gikk bort fra tomåneders rapporteringsterminer for blant annet forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. I stedet ble arbeidsgivers rapporteringsplikt for ansettelses- og inntektsforhold knyttet til hver enkelt kalendermåned. Samtidig ble folketrygdloven § 24-2 om arbeidsgiverens plikter endret slik at plikten til å beregne og innrapportere arbeidsgiveravgift gjelder for hver kalendermåned. Fra 1. januar 2015 skal således arbeidsgiveravgiften beregnes og innrapporteres for hver måned. Innbetaling skjer fortsatt etter tomånedersterminer.

I reglene om beregning av differensiert arbeidsgiveravgift i stortingsvedtakene for 2015 og 2016 § 1 fjerde og femte ledd samt § 4 femte ledd er likevel begrepene «termin» og «avgiftstermin» brukt. Terminbegrepet i stortingsvedtaket har imidlertid blitt tolket i samsvar med endringen i blant annet folketrygdloven § 24-2, slik at termin har blitt forstått som kalendermåned.

I vedlagte forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017 er begrepsbruken harmonisert med folketrygdloven § 24-2, slik at det også i vedtaket brukes «kalendermåned» i stedet for «termin» og «avgiftstermin».

Endringene har ingen materielle konsekvenser, og arbeidsgiveravgiften skal beregnes på samme måte i 2017 som i 2016.