Kunnskapsdepartementet (KD)

Prop. 1 S

(2016–2017)

Kunnskapsdepartementet planlegg å gjennomføre fleire tiltak som vil forenkle, modernisere og betre gjennomføringskrafta i kunnskapssektoren. I dette kapitlet vil vi presentere dei mest sentrale tiltaka som er planlagde eller starta opp allereie. I tillegg er det mykje kontinuerleg arbeid og småskalatiltak i departementet og i sektoren som del av utviklinga av den ordinære verksemdsa.

Tidstjuvar er unødvendig administrasjon. Det er tungvinte rutinar for arbeid, reglar og rapporteringar som stel tid frå dei brukarretta oppgåvene. Regjeringa har derfor bedt alle statlege verksemder om å melde inn tidstjuvar. Kunnskapsdepartementet har mottatt informasjon som gjeld om lag 400 tidstjuvar frå underliggande verksemder, men over halvparten gjeld tidstjuvar der ansvaret ikkje ligg i kunnskapssektoren, som til dømes innkjøpsregelverket. Difi har utarbeidd ein database som viser alle innrapporterte tidstjuvar. Kunnskapsdepartementet arbeider vidare med tidstjuvane i vår sektor, og har samla dei i 34 tiltak, slik at omfanget av unødvendig byråkrati blir redusert. Dei aller fleste tiltaka Kunnskapsdepartementet har ansvaret for, er gjennomførte eller inkluderte i det dagelege arbeidet.

Kunnskapsdepartementet gjennomgår organiseringa av kunnskapssektoren etter at Svein Gjedrem og Sven-Ole Fagernæs i rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra har vurdert organiseringa av sektoren. Rapporten har vore ute til høyring i sektoren tidleg i 2016. Målet med gjennomgangen er blant anna å vurdere om arbeidsdelinga mellom departementet, underliggande verksemder og andre einingar legg til rette for effektiv oppgåveløysing av høg kvalitet. Kunnskapsdepartementet vil arbeide vidare med organiseringa av kunnskapssektoren i 2017.

Regjeringa har i den politiske plattforma lovd å sikre likebehandling av alle barnehagar og forenkle finansieringsordninga for private barnehagar. Ny forskrift om tildeling av tilskott til private barnehagar er fastsett av Kunnskapsdepartementet og tredde i kraft 1. januar 2016. Endringane sikrar private barnehagar ei finansiering tilsvarande 100 pst. av det dei kommunale barnehagane får, og med dette er ein milepæl nådd. Den nye forskrifta gjer finansieringa meir pårekneleg for dei ikkje-kommunale barnehagane og forenklar arbeidet til kommunane med å utmåle tilskott.

Feide, Felles elektronisk identitet, skal bli den einaste løysinga for innlogging til nasjonale prøver frå hausten 2018 og for eksamen frå våren 2019. Senter for IKT i utdanninga skal saman med UNINETT vurdere og utvikle overgangsløysingar for dei kommunane som ikkje kjem i mål med Feide innan hausten 2018. Dette støttar opp under regjeringa si målsetting om effektiv digitalisering av offentleg sektor. Fellesløysingar for stat og kommune legg til rette for brukarvennlege og samanhengande digitale tenester i heile offentleg sektor. Sjå nærare omtale i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge.

Kunnskapsdepartementet og kommunesektorens organisasjon (KS) har gjennomført eit felles prosjekt der hovudmålet var å komme fram til tiltak som kunne redusere omfanget av dokumentasjon og rapportering på alle nivå i skolen. Sluttrapporten frå prosjektet, som blei utført av ideas2evidence og presentert i desember 2014, peiker blant anna på at omfanget av dokumentasjonen til skoleeigarane blir påverka av korleis statleg tilsyn med tilhøyrande rettleiing blir utforma. Kunnskapsdepartementet har saman med Utdanningsdirektoratet vurdert utforminga av det felles nasjonale tilsynet, og det er gjort fleire endringar som skal føre til at tilsynet ikkje medfører unødvendige dokumentasjonskrav.

Hausten 2014 sette Kunnskapsdepartementet i gang eit arbeid for å betre språket og forenkle strukturen i opplæringslova. Målet er å få ei klarare og meir presis lov og eit tydelegare og betre regelverk for sektoren og brukarane. Gjennomgangen av opplæringslova skjer i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT, Språkrådet og Justis- og beredskapsdepartementet som ein del av prosjektet Klart lovspråk under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet planlegg å sende forslag til ny språkleg utforming av lova ut til høyring hausten 2016.

Regjeringa ønsker finansiering som stimulerer til god måloppnåing i høgre utdanning og forsking og har derfor foreslått endringar i finansieringssystemet for universitet og høgskolar, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. Endringane blir innførte med budsjetteffekt frå 2017. For nærare omtale av forslaga til endringar i finansieringssystemet. Sjå del III kap. 13 Endringar i finansieringssystemet for universitet og høgskolar.

Arbeidet med å følge opp Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren vil halde fram i 2017, blant anna ved å gjennomføre og følge opp samanslåingar av universitet, høgskolar og andre verksemder. Gjennomføringa av strukturreforma har ført til færre og større universitet og høgskolar, og dette legg godt til rette for å nå målet om høg kvalitet i utdanning og forsking. Sjå programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Kunnskapsdepartementet har sett ned ei ekspertgruppe som skal gjennomgå systemet for tildeling av offentlege forskingsmidlar frå Noregs forskingsråd. Hovudmålet med gjennomgangen er å auke kvaliteten i forskinga og redusere administrasjonskostnadene. Ekspertgruppa skal levere ein rapport innan 1. februar 2017.

Eit nytt styringssystem for Noregs forskingsråd blei tatt i bruk i 2015. Styringssystemet er felles for alle departementa. Bakgrunnen er at både evalueringa av Forskingsrådet (Technopolis 2012) og Riksrevisjonen i forvaltningsrevisjonen av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskingspolitikken peikte på utfordringar knytte til det daverande mål- og resultatstyringssystemet for Forskingsrådet. Ambisjonane for det nye systemet er meir strategisk og langsiktig styring, auka merksemd på verknader og effekter av verksemda til Forskingsrådet og likare styringspraksis mellom departementa. Det er òg sentralt at Forskingsrådet får større fridom til å forvalte program og aktivitetar på tvers av departementsgrensene.

NOKUT har under utvikling eit IKT-system som skal gi kvalitets- og effektiviseringsgevinstar. På godkjenningsområdet er det eit mål å redusere ressursinnsatsen og korte ned saksbehandlingstida. Det skal etablerast ei ekstern nettløysing for digital kommunikasjon med sluttbrukarane, og løysingane skal òg gi betre informasjon for styring og leiing.

Det omfattande moderniseringsprogrammet i Lånekassen, LØFT, er avslutta. I 2015 sette Lånekassen i drift nye og betre kundesider for sjølvbetening. Både departementet og Lånekassen er opptatte av at effektane av programmet skal bli utvikla vidare i dei kommande åra, og det vil framleis vere sterk merksemd på omstilling og fornying av tenestene til Lånekassen.

Meteorologisk institutt er inne i ei krevjande omstilling. Instituttet gjennomfører strukturelle endringar mellom anna for å tilpasse verksemda til instituttet til krava til investeringar i observasjonssystemet og ny teknologi.

Frå januar 2017 blir Current Research Information System in Norway (CRIStin) slått saman med Felles studieadministrativt tenestesenter (FSAT). Målet med samanslåinga er å få tenester av betre kvalitet ved at ressursar kan utnyttast på tvers av verkeområda til desse to verksemdene. Samanslåing av FSAT og CRIStin skal føre til mest mogleg effektiv studieadministrasjon ved universitet og høgskolar. Sjå programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Kunnskapsdepartementet arbeider vedvarande med å effektivisere og forbetre arbeidsprosessane internt, og vil i denne samanhengen ta i bruk nye IKT-verktøy. Departementet arbeider også med å effektivisere internadministrasjonen.