Kunnskapsdepartementet (KD)

Prop. 1 S

(2016–2017)

Innleiing

Finansieringssystemet for universitet og høgskolar blir endra frå 2017, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet og Innst. 12 S (2015–2016). Sjå òg programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

I Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet varsla regjeringa kva for indikatorar den resultatbaserte delen av finansieringssystemet skal ha frå 2017. Regjeringa sa at ho ville komme tilbake til insentivstyrken på indikatorane i statsbudsjettet for 2017.

Hovudinnretninga av finansieringssystemet blir ført vidare. Finansieringssystemet skal framleis skal vere samansett av ein basisdel og ein resultatbasert del, men med justeringar av dei resultatbaserte indikatorane. Den resultatbaserte delen blir slik i 2017:

  • Indikatoren for tal på studiepoeng blir ført vidare. Det vil framleis vere seks kategoriar for studiepoeng.

  • Det blir innført ein indikator for tal på kandidatar (med bachelorgradar, med mastergradar, høgskolekandidatar, kandidatar med praktisk-pedagogisk utdanning og enkelte vidareutdanningar i helsefag) innanfor dei same seks kategoriane som for studiepoeng.

  • Insentivet for utveksling blir ført vidare, og med særleg vekt på utveksling gjennom Erasmus+-programmet.

  • Doktorgradsinsentivet får open budsjettramme.

  • Det blir innført eit insentiv for bidrags- og oppdragsinntekter (BOA) med lukka budsjettramme.

  • Insentivet for EU-inntekter blir styrka ved å omfatte alle EU-inntekter og ved å auke den lukka budsjettramma.

  • Insentivet for inntekter frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond blir ført vidare, men med reduksjon i den lukka budsjettramma.

  • Insentivet for vitskapleg publisering blir ført vidare, med endring i berekningsmåten.

I dette kapitlet blir det forklart nærare korleis endringane i finansieringssystemet blir implementerte i 2017.

Regjeringas mål med endringane

Finansieringssystemet er eit nasjonalt system som gir ei samla rammeløyving til kvar institusjon. Rammeløyvinga består av ein basisdel og ein resultatbasert del. Finansieringa skal gi institusjonane handlingsrom for eigne strategiske val og prioriteringar. Det er opp til institusjonane sjølv å avgjere korleis rammeløyvinga, det vil seie basisdelen og den resultatbaserte delen, best skal nyttast for å nå dei nasjonale måla for sektoren.

Det at ein del av løyvinga er resultatbasert, skal stimulere institusjonane til å styrke utdannings- og forskingskvaliteten. Regjeringa vil over tid auke den resultatbaserte delen av rammeløyvinga, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og Innst. 348 S (2014–2015). Konkurranse om midlar skal gi institusjonane insentiv til å arbeide for høgre kvalitet.

Med endringane i finansieringssystemet ønsker regjeringa særleg å stimulere til betre gjennomføring i utdanningane, til at utdanninga og forskinga blir meir internasjonalt retta, og til å auke bidraget frå institusjonane til innovasjon og verdiskaping i samfunnet.

Kvalitet i utdanning

Framleis gjennomfører godt under halvparten av studentane på normert tid. Finansieringssystemet skal stimulere institusjonane til å arbeide med auka utdanningskvalitet slik at fleire fullfører utdanninga. Tal på studiepoeng blir ført vidare som indikator, og ein ny indikator for tal på kandidatar blir innført for å stimulere til betre gjennomføring av gradsstudium. Systemet vil dermed ha insentiv for at institusjonane arbeidar både for at studentane har god progresjon, og for at dei fullfører ein grad.

Kvalitet i forsking

Gjennomstrøyminga i doktorgradsutdanninga er framleis for svak. Indikatoren for tal på doktorgradskandidatar blir derfor ført vidare, og indikatoren får open budsjettramme. Vitskapleg publisering er eit viktig forskingsresultat, og regjeringa ønsker å stimulere til at publiseringsaktiviteten ved universitet og høgskolar framleis er høg. Berekningsmetoden for publiseringspoeng er endra i tråd med tilrådinga frå Det nasjonale publiseringsutvalet under Universitets- og høgskolerådet. Indikatoren for inntekter frå Noregs forskingsråd (Forskingsrådet) og regionale forskingsfond (RFF) blir òg ført vidare. Samla skal desse indikatorane bidra til høgre kvalitet i forsking.

Kvalitet gjennom internasjonalisering

Inntektene frå EU har vakse i dei siste åra, men dei er framleis lågare enn i dei andre nordiske landa. Regjeringa har høge ambisjonar for norsk deltaking i Horisont 2020. Indikatoren for inntekter frå EU blir derfor ført vidare og utvida til å gjelde alle inntekter frå EU. Eit mål med endringa er å styrke fleire sider ved internasjonaliseringsarbeidet ved universitet og høgskolar. I tillegg ønsker regjeringa auka studentutveksling med særleg vekt på utveksling gjennom programmet Erasmus+ .

Samarbeid med samfunns- og næringsliv

For å fylle samfunnsrolla skal universitet og høgskolar ha eit tett samspel med samfunns- og næringsliv. Samspelet er avgjerande for innovasjon, utvikling og verdiskaping og for å møte store samfunnsutfordringar. Regjeringa innfører ein ny indikator for inntekter frå bidrags- og oppdragsverksemd (BOA-inntekter) for å stimulere til at institusjonane utviklar samfunnsrolla og aukar kontakten med samfunns- og arbeidsliv.

Resultatbaserte budsjettrammer og insentivstyrke

Den resultatbaserte finansieringa er på om lag 10,7 mrd. kroner i 2017. Dette er summen av resultatbasert utteljing med tidlegare finansieringssystem og om lag 300 mill. kroner som er flytta frå basisdelen til resultatdelen. 300 mill. kroner er flytta for å finansiere indikatoren for bidrags- og oppdragsinntekter (BOA). Den resultatbaserte utteljinga utgjer om lag 30 pst. av den samla rammeløyvinga til statlege og private universitet og høgskolar i 2017.

Den resultatbaserte finansieringa har indikatorar med både open og lukka budsjettramme. I den opne ramma får institusjonane utteljing ut frå sine eigne resultat på indikatorane. Det betyr at institusjonane får meir midlar dersom dei får fleire studiepoeng, kandidatar, doktorgradskandidatar og utvekslingsstudentar. Med faste satsar på indikatorane er det ein direkte samanheng mellom resultat og budsjettutteljing. Systemet er pårekneleg og gir insentiv til forbetring i og med at kvar institusjon på førehand vil vere kjent med dei budsjettendringane som følger av endring i resultata.

For indikatorane som har lukka budsjettramme , vil utteljinga til ein institusjon avhenge av om han har forbetra resultata sine samanlikna med dei andre institusjonane. Med lukka budsjettramme vil satsane i eit år vere lik ramma delt på summen av resultata på indikatoren, og satsane kan dermed variere frå år til år.

For indikatorane for studiepoeng, doktorgradskandidatar, vitskapleg publisering, inntekter frå EU, inntekter frå Forskingsrådet og regionale forskingsfond og BOA-inntekter, er resultatbasert utteljing i 2017 fastsett på bakgrunn av eit gjennomsnitt av resultata på indikatorane frå 2013 til 2015. Gjennomsnitt av tre år er nytta for å spegle den faktiske aktiviteten ved institusjonane over tid og for å redusere effekten av svært høge eller låge verdiar som kan oppstå i eitt år. For kandidatindikatoren og indikatoren for studentutveksling er resultatbasert utteljing fastsett på bakgrunn av resultat frå 2015. Datakvaliteten på kandidatar og utvekslingsstudentar gjennom programmet Erasmus+ er vurdert å vere for dårleg tilbake i tid til å kunne bli nytta som berekningsgrunnlag.

Indikatorar med open budsjettramme

Satsane til indikatorane for studiepoeng, kandidatar og utveksling er sette slik at den samla utteljinga for desse tre indikatorane i 2017 blir på same nivå som utteljinga ville ha vore dersom dagens system med berre studiepoeng og utveksling hadde blitt ført vidare. Det inneber ei resultatbasert utteljing for studiepoeng, kandidatar og utvekslingsstudentar på om lag 8,5 mrd. kroner i 2017. Kandidatindikatoren og høgre sats for utvekslingsstudentar blir finansierte ved at satsane for studiepoeng er sett ned samanlikna med i 2016.

Om lag 80 pst. av 8,5 mrd. kroner blir fordelte til institusjonane etter resultat for studiepoeng . Det inneber at om lag 6,8 mrd. kroner er fordelte i 2017 til universitet og høgskolar på grunnlag av talet på studiepoeng. Hovudvekta vil dermed framleis ligge på studiepoeng, som er den enklaste målbare indikatoren for utdanningsresultat. Indikatoren medverkar til å halde oppe omfanget av utdanning og gir insentiv til å arbeide med kvalitet og gode læringsmiljø.

Om lag 20 pst. av 8,5 mrd. kroner, det vil seie om lag 1,6 mrd. kroner, blir fordelte til institusjonane på grunnlag av talet på kandidatar . Ekspertgruppa som vurderte endringar i finansieringssystemet i 2015, foreslo å fordele om lag ti pst. av midlane til kandidatindikatoren, jf. rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill – Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler . Kunnskapsdepartementet meiner at insentivstyrken bør vere høgre enn dette for å ha effekt. Samtidig bør han ikkje settast for høgt, fordi det vil gi for store omfordelingar mellom institusjonane. Med kandidatindikatoren blir insentivet til å arbeide for høg kvalitet i utdanningane styrka. Samla vil indikatorane for studiepoeng og kandidatar stimulere institusjonane til god dimensjonering av studieplassar og høgre kvalitet.

Satsane for kandidatindikatoren følger same mønster som for studiepoeng med seks kategoriar, A–F. Det er gitt utteljing med enkel sats for ferdige kandidatar etter høvesvis eitt, eitt og eit halvt, to eller tre år, samt fireårig grunnskolelærarutdanning (GLU) i ei overgangsperiode. Det er gitt dobbel sats for kandidatar på integrerte femårige mastergradsprogram og andre gradsutdanningar med lengde på fem eller seks år. Eit alternativ som er vurdert, er å differensiere satsane etter alle utdanningslengdene. Eit slikt system ville hatt 42 satsar (seks kategoriar, sju utdanningslengder). Departementet meiner at dette ville blitt for komplisert, og at forslaget om éin enkel og éin dobbel sats møter behovet for insentiv til korte og lange utdanningsløp, samtidig som det er enklare og meir oversiktleg.

Internasjonalisering medverkar til å gjere norsk utdanning og forsking betre. Regjeringa ønsker at institusjonane skal legge til rette for meir utveksling, og satsane for utvekslingsstudentar blir derfor styrka. Utveksling mellom europeiske land er eit særleg prioritert område, og utreisande studentar gjennom programmet Erasmus+ får særleg høg sats. I 2017 er om lag 134 mill. kroner fordelte til institusjonane på grunnlag av talet på utvekslingsstudentar.

Regjeringa ønsker å stimulere til auka gjennomstrøyming i doktorgradsutdanninga . Styrken på insentivet blir ført vidare på om lag same nivå som i 2016, det vil seie same sats som i 2016, prisjustert til 2017-kroner. Dermed blir om lag 550 mill. kroner fordelte til institusjonane i 2017 på grunnlag av talet på doktorgradskandidatar. Doktorgradsindikatoren får òg open budsjettramme frå 2017, noko som medverkar til styrking av insentivet.

Tabellen nedanfor gir ei oversikt over satsane på indikatorane som har open budsjettramme.

Tabell 13.1 Oversikt over satsar på indikatorar med open budsjettramme, 2017

Indikatorar

Satsar i kroner

A

B

C

D

E

F

Studiepoeng 1

126 000

96 000

64 000

47 000

38 000

32 000

Kandidatar

95 000

72 000

48 000

36 000

29 000

24 000

Kandidatar på integrerte mastergradar og fem og seksårige utdanningar

190 000

144 000

96 000

72 000

58 000

48 000

Doktorgradskandidatar

367 000

Studentutveksling

10 000

Utreisande studentar på Erasmus+

15 000

1 Ved oppretting, flytting eller nedlegging av studieplassar vil departementet legge til grunn dei gjeldande, prisjusterte satsane i basisdelen.

Indikatorar med lukka budsjettramme

Publiseringsindikatoren, EU-indikatoren, indikatoren for inntekter frå Forskingsrådet og regionale forskingsfond og den nye BOA-indikatoren vil ha kvar si lukka ramme med midlar som institusjonane konkurrerer om. Samla sett utgjer dei fire lukka rammene 1,65 mrd. kroner i 2017. Dei fire rammene blir fordelte kvar for seg med bakgrunn i resultata til institusjonane på indikatorane. Storleiken på rammene og resultata avgjer insentivstyrken til den enkelte indikatoren.

Ramma til EU-indikatoren er fastsett til 500 mill. kroner i 2017. Midlar til EU-indikatoren er auka med om lag 100 mill. kroner samanlikna med det tidlegare finansieringssystemet for å stimulere til meir samarbeid med EU, og fordi berekningsgrunnlaget er utvida til å gjelde alle inntekter frå EU. Med fleire inntekter frå EU som grunnlag for berekning av utteljing i EU-indikatoren, må ramma til indikatoren auke for at den resultatbaserte utteljinga per krone i inntekt frå EU ikkje skal gå ned.

Ramma til indikatoren for inntekter frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond er redusert tilsvarande med om lag 100 mill. kroner og utgjer 300 mill. kroner i 2017.

Det har vore ein auke i talet på vitskaplege publikasjonar. Insentivstyrken blir ført vidare på same nivå som i 2016 for å stimulere til framleis gode forskingsresultat. Ramma for publiseringsindikatoren er dermed fastsett til 550 mill. kroner i 2017.

Ramma til BOA-indikatoren er fastsett til 300 mill. kroner i 2017, noko som er vurdert å gi insentivet god effekt. Institusjonane som deltar i indikatoren har fått ein reduksjon i rammeløyvinga på om lag 300 mill. kroner i 2017. Reduksjonen er berekna ut frå den enkelte institusjonen sin del av rammeløyvinga i 2016 (for dei institusjonane som deltar på den nye indikatoren). Midlane er deretter fordelte til desse institusjonane på bakgrunn av resultata i BOA-indikatoren.

Tabellen nedanfor gir ei oversikt over satsane for dei indikatorane som har lukka budsjettrammer. For kvart publiseringspoeng får institusjonen ei utteljing på 25 550 kroner i 2017. For kvar EU-krone institusjonen mottar, får han 1,374 kroner i resultatbasert utteljing. Rammene til BOA-indikatoren og indikatoren for Forskingsrådet og regionale forskingsfond (RFF) er like store, men utteljinga per krone frå Forskingsrådet og RFF er høgre enn utteljinga per krone frå BOA-verksemd. Indikatoren for Forskingsrådet og RFF har dermed noko sterkare insentiv enn BOA-indikatoren. Dette er hensiktsmessig fordi det er større grad av kvalitetssikring gjennom fagfellevurdering bak inntektene frå Forskingsrådet og RFF.

Tabell 13.2 Oversikt over satsar på indikatorar med lukka budsjettramme, 2017

Indikatorar

Satsar

Publiseringspoeng

25 550

Inntekter frå EU

1,374

Inntekter frå Forskingsrådet og regionale forskingsfond

0,120

Inntekter frå bidrags- og oppdragsverksemd (BOA)

0,102

Nokre institusjonar er unntatte frå enkelte indikatorar, sjå omtale under Unntak .

Figur 13.1 viser endringane i resultatindikatorane i finansieringssystemet. Alle beløpa er avrunda og i 2017-kroner.

Figur 13.1 Oversikt over resultatindikatorar i finansieringssystemet

Figur 13.1 Oversikt over resultatindikatorar i finansieringssystemet

Budsjettverknad i 2017

Universitet og høgskolar får ei rammeløyving på 34,4 mrd. kroner i 2017, noko som er ein realvekst på 2,6 pst. frå 2016 til 2017. Veksten er både i basisdelen og i den resultatbaserte delen. Basis utgjer om lag 23,7 mrd. kroner i 2017. Auken i basisdelen samanlikna med 2016 kjem av blant anna nye studieplassar, rekrutteringsstillingar og utstyr. Resultatbasert del utgjer om lag 10,7 mrd. kroner i 2017. Auken i resultatbasert del frå 2016 er 218 mill. kroner som følge av auken i utdanningsinsentiva i tidlegare finansieringssystem (vekst i studiepoeng og utvekslingsstudentar frå 2014 til 2015) og om lag 300 mill. kroner som er flytte frå basisdelen til den nye BOA-indikatoren. Tabell 13.3 viser utvikling i rammeløyvinga per institusjon frå 2016 til 2017. Midlane til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåing er halde utanfor i 2016 og 2017, sidan dei ikkje er fordelte per institusjon for 2017. Det same gjeld auken i satsinga på Lærerløftet på 150 mill. kroner i 2017. For 2017 er heller ikkje 75 mill. kroner til oppgradering av universitetsbygg inkludert.

Tabell 13.3 Løyving per institusjon, 2016 og 2017, i 1 000 kroner

Institusjon

Rammeløyving 2016 (saldert budsjett, i 2017-kroner)

Rammeløyving 2017 med justert finansieringssystem

Vekst i kroner

Vekst i pst.

Nord universitet

1 289 335

1 313 188

23 853

2,0 pst.

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

1 216 669

1 194 224

-22 445

-1,8 pst.

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

6 080 625

6 116 472

35 847

0,6 pst.

Universitetet i Agder

1 236 529

1 281 946

45 417

3,8 pst.

Universitetet i Bergen

3 283 797

3 387 202

103 405

3,1 pst.

Universitetet i Oslo

5 317 995

5 316 875

-1 120

0 pst.

Universitetet i Stavanger

1 319 784

1 383 659

63 875

4,9 pst.

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

3 007 395

3 291 559

284 164

9,5 pst.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

171 991

172 874

883

0,5 pst.

Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk

203 873

205 921

2 048

1,0 pst.

Noregs handelshøgskole

432 783

438 669

5 886

1,4 pst.

Noregs idrettshøgskole

260 567

263 509

2 942

1,1 pst.

Noregs musikkhøgskole

259 529

256 148

-3 381

-1,3 pst.

Høgskolen i Hedmark

601 436

603 512

2 076

0,5 pst.

Høgskolen i Lillehammer

415 641

400 302

-15 339

-3,7 pst.

Høgskolen i Oslo og Akershus

2 174 357

2 207 771

33 414

1,6 pst.

Høgskolen i Søraust-Noreg

1 687 294

1 707 898

20 604

1,3 pst.

Høgskulen på Vestlandet

1 749 857

1 790 434

40 577

2,6 pst.

Høgskulen i Volda

330 968

333 637

2 669

1,1 pst.

Høgskolen i Østfold

603 990

601 750

-2 240

-0,2 pst.

Samisk høgskole

83 241

83 938

697

1,3 pst.

Kunsthøgskolen i Oslo

339 278

333 471

-5 807

-1,7 pst.

Det teologiske Menighetsfakultet

83 303

84 969

1 666

2,0 pst.

Handelshøyskolen BI

285 274

302 897

17 623

6,2 pst.

VID vitenskapelige høgskole

248 739

254 136

5 397

2,2 pst.

Ansgar Teologiske Høgskole

15 149

14 729

-420

-2,8 pst.

Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter

25 553

25 264

-289

-1,1 pst.

Bergen Arkitekthøgskole

16 372

17 126

754

4,6 pst.

Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning

119 331

118 027

-1 304

-1,1 pst.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

10 009

9 960

-49

-0,5 pst.

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

2 380

2 598

218

9,2 pst.

Høyskolen Diakonova

51 117

50 779

-338

-0,7 pst.

Høyskolen for Ledelse og Teologi

10 657

10 027

-630

-5,9 pst.

Høyskolen Kristiania

57 530

61 906

4 376

7,6 pst.

Lovisenberg diakonale høgskole

87 687

86 889

-798

-0,9 pst.

NLA Høgskolen

158 282

168 438

10 156

6,4 pst.

Norges Dansehøyskole

10 245

10 379

134

1,3 pst.

Rudolf Steinerhøyskolen

11 869

11 954

85

0,7 pst.

Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology

120 141

112 116

-8 025

-6,7 pst.

Tabell 13.4 viser resultatbasert utteljing med tidlegare og justert finansieringssystem, og endringar per institusjon. Alle løyvingane er i 2017-kroner. I tidlegare resultatbasert system inngår ikkje 300 mill. kroner til BOA-indikatoren. For å kunne samanlikne resultatbasert utteljing mellom tidlegare og justert finansieringssystem, har vi tatt omsyn til dette. I tabell 13.4 er det derfor tatt med ei kolonne som viser 300 mill. kroner som er flytta frå basis- til resultatdelen med det justerte finansieringssystemet. Endringstala viser dermed differansen mellom utteljing slik han ville ha vore i 2017 med det tidlegare systemet, og utteljing i 2017 med det justerte systemet. Med endringane i finansieringssystemet får nokre institusjonar ein større del av rammeløyvinga på bakgrunn av resultat på indikatorane, andre får ein mindre del av ramma etter resultat.

Tabell 13.4 Resultatbasert utteljing 2017 med tidlegare og justert finansieringssystem, i 1 000 kroner

Tidlegare system

Justert system

Endring

Institusjon

Resultatbasert utteljing i 2017 med tidlegare system

300 mill. kr i basis med tidlegare system 1

Resultatbasert utteljing i 2017 med justert system

Endring mellom tidlegare og justert system, i kroner

Endring mellom tidlegare og justert system, i pst.

Nord universitet

375 076

12 344

371 147

-16 273

-4 pst.

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

392 124

11 667

409 775

+5 984

+1 pst.

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

2 025 516

58 284

2 117 736

+33 936

+2 pst.

Universitetet i Agder

408 002

11 846

398 880

-20 968

-5 pst.

Universitetet i Bergen

985 552

29 562

1 014 639

-474

0 pst.

Universitetet i Oslo

1 599 448

50 994

1 710 988

+60 546

+4 pst.

Universitetet i Stavanger

417 343

12 644

411 125

-18 862

-4 pst.

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

730 543

28 826

779 687

+20 318

+3 pst.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

64 360

0

66 389

+2 029

+3 pst.

Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk

71 247

1 955

67 771

-5 432

-7 pst.

Noregs handelshøgskole

149 159

4 150

166 196

+12 886

+8 pst.

Noregs idrettshøgskole

54 354

2 499

60 381

+3 528

+6 pst.

Noregs musikkhøgskole

64 155

0

63 677

-478

-1 pst.

Høgskolen i Hedmark

221 717

5 756

219 812

-7 661

-3 pst.

Høgskolen i Lillehammer

157 654

3 986

162 509

+868

+1 pst.

Høgskolen i Oslo og Akershus

694 185

20 827

687 551

-27 461

-4 pst.

Høgskolen i Søraust-Noreg

545 849

16 160

551 460

-10 549

-2 pst.

Høgskulen på Vestlandet

528 384

16 741

526 321

-18 804

-3 pst.

Høgskulen i Volda

120 997

3 166

117 909

-6 254

-5 pst.

Høgskolen i Østfold

178 581

5 780

177 050

-7 311

-4 pst.

Samisk høgskole

6 783

794

6 765

-812

-11 pst.

Kunsthøgskolen i Oslo

376

0

612

+236

+63 pst.

Det teologiske Menighetsfakultet

49 254

799

41 250

-8 803

-18 pst.

Handelshøyskolen BI

137 453

2 735

174 633

+34 445

+25 pst.

VID vitenskapelige høgskole

119 531

2 385

116 841

-5 075

-4 pst.

Ansgar Teologiske Høgskole

7 668

0

6 770

-898

-12 pst.

Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter

7 173

0

6 824

-349

-5 pst.

Bergen Arkitekthøgskole

10 801

0

13 017

+2 216

+21 pst.

Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning

42 981

0

42 951

-30

0 pst.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

4 756

0

4 425

-331

-7 pst.

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

953

0

903

-51

-5 pst.

Høyskolen Diakonova

23 622

0

21 976

-1 646

-7 pst.

Høyskolen for Ledelse og Teologi

7 469

0

7 290

-179

-2 pst.

Høyskolen Kristiania

63 901

0

52 726

-11 175

-17 pst.

Lovisenberg diakonale høgskole

35 195

0

30 226

-4 970

-14 pst.

NLA Høgskolen

66 013

0

66 372

+359

+1 pst.

Norges Dansehøyskole

9 096

0

9 653

+557

+6 pst.

Rudolf Steinerhøyskolen

6 064

0

5 299

-765

-13 pst.

Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology

15 054

0

12 638

-2 416

-16 pst.

1 Med tidlegare finansieringssystem i 2017 ville resultatbasert utteljing ha vore om lag 10,4 mrd. kroner. 300 mill. kroner ville ikkje ha blitt flytta frå basis til resultatbasert utteljing for å finansiere BOA-indikator. Beløpa i denne kolonnen viser midlar som derfor ikkje ville ha blitt trekt frå den einskilde institusjon sin basis for å finansiere BOA-indikatoren.

Resultatbasert del utgjer om lag 10,7 mrd. kroner i 2017. Desse midlane er fordelte på nytt per institusjon i tråd med endra finansieringssystem. 2017 blir dermed eit nytt startpunkt (utgangsposisjon) for finansieringssystemet.

Kunnskapsdepartementet har vurdert å innføre endringane i finansieringssystemet med uendra budsjettrammer i 2017 for kvar enkelt institusjon. Ei slik løysing ville betydd at basismidlar ville blitt nytta til å utlikne effektane som følge av endringar i resultatbasert del. Dei institusjonane som hadde fått meir resultatbasert utteljing, ville fått tilsvarande mindre basis. Institusjonar som hadde fått mindre resultatbasert utteljing, ville fått tilsvarande meir basis. Budsjetteffekten samla sett for den enkelte institusjon hadde blitt uendra.

Da resultatbasert finansiering blei innført første gongen i 2002, var det utan budsjettverknad i innføringsåret. Den gongen var innføring av prinsippet om resultatbasert finansiering heilt nytt, og finansieringa blei gjort avhengig av resultat bakover i tid. Institusjonane hadde ikkje føresetnad for å påverke eller betre resultata i tida før innføring av det nye systemet.

No er situasjonen annleis. Institusjonane er godt kjente med resultatbasert finansiering. Endringane frå og med 2017 har òg blitt varsla på førehand. Det justerte systemet med nye og endra indikatorar blei lagt fram i statsbudsjettet for 2016, og regjeringa varsla innføring frå og med 2017. Dei satsane som regjeringa legg fram for indikatorane, inneber òg i stor grad ei vidareføring av insentivstyrken samla sett.

I åra etter 2002 har det òg vore diskusjonar i sektoren om systemet den gongen likevel burde ha vore innført med budsjettverknad. Noko av bakgrunnen for dette var at institusjonane som hadde gode resultat, ikkje fekk utteljing for dette i 2002. Desse institusjonane fekk òg mindre potensial for framtidig vekst enn dei med dårlegare resultat.

Med bakgrunn i argumenta over har departementet ikkje valt alternativet med uendra budsjettrammer i innføringsåret. Endringane i finansieringssystemet blir derfor innførte med budsjettverknad i 2017. Den resultatbaserte delen er fordelt mellom institusjonane med bakgrunn i dei resultata, satsane og indikatorane som gjeld for 2017. Å innføre endringane med budsjettverknad inneber at institusjonar med gode resultat får utteljing for dette i 2017 i form av høgre budsjettramme. Denne løysinga gir gode insentiveffektar samla sett, både for dei institusjonane som kjem godt ut av endringane i 2017 og for dei som kjem dårleg ut. Dei som får redusert resultatutteljing som følge av endringane i 2017, vil ha føresetnader for å auke resultatbasert utteljing i åra framover ved å betre resultata sine.

Den nye utgangsposisjonen inneber i utgangspunktet ei omfordeling mellom institusjonane på samla sett om lag 180 mill. kroner i resultatbasert utteljing i 2017 med det justerte finansieringssystemet, samanlikna med tidlegare finansieringssystem. Regjeringa meiner dette inneber ei for stor omfordeling i 2017 og ønsker ei gradvis innfasing over to år for kvar enkelt institusjon. Det gjer at institusjonane får eitt år ekstra på å tilpasse seg effektane av endra resultatbasert system. Regjeringa foreslår derfor å halvere budsjetteffekten av det justerte finansieringssystemet for kvar enkelt institusjon i 2017. Det vil seie at institusjonar som får betre resultatbasert utteljing med det justerte finansieringssystemet samanlikna med tidlegare system, får halvparten av denne effekten i 2017. Det motsette vil gjelde for institusjonar som får redusert utteljing. Samla blir det såleis omfordelt om lag 90 mill. kroner i 2017 i sektoren. Budsjetteffektane vil få full verknad frå og med 2018.

Halvering av desse effektane i 2017 blir gjord ved å korrigere basisdelen til institusjonane. Dei institusjonane som får auka resultatbasert utteljing i 2017 samanlikna med kva dei ville fått med tidlegare finansieringssystem, får redusert basisdelen tilsvarande halvparten av beløpet. Dei som får redusert resultatbasert utteljing i 2017, får auka basisdelen tilsvarande halvparten av dette beløpet. Til dømes får Nord universitet om lag 16 mill. kroner mindre i resultatbasert utteljing i 2017 samanlikna med tidlegare finansieringssystem. Kunnskapsdepartementet halverer denne effekten i 2017 ved å auke basisdelen til Nord universitet med 8 mill. kroner. I motsetning får Noregs miljø- og biovitskaplege universitet om lag 6 mill. kroner meir i resultatutteljing, og departementet halverer denne effekten ved å redusere basisdelen tilsvarande i 2017.

Justering av budsjetteffektane som følge av endringar i resultatbasert finansieringssystem skjer berre i 2017. I 2018, når finansieringssystemet får full effekt, blir midlane flytte tilbake til eller trekte ut frå basisdelen av rammeløyvinga til institusjonane. Tabell 13.5 gir ei oversikt over effektane og endringar i basismidlar i 2017 per institusjon.

Tabell 13.5 Justeringar av budsjetteffektar i 2017 av endra resultatbasert system, i 1 000 kroner

Institusjon

Endring i resultatbasert utteljing 2017 justert versus tidlegare system 1

Justering i basis i 2017 for å halvere budsjetteffekten av resultatbasert system

Samla budsjetteffekt, tidlegare versus justert system

Nord universitet

-16 273

+8 136

-8 136

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

+5 984

-2 992

+2 992

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

+33 936

-16 968

+16 968

Universitetet i Agder

-20 968

+10 484

-10 484

Universitetet i Bergen

-474

+237

-237

Universitetet i Oslo

+60 546

-30 273

+30 273

Universitetet i Stavanger

-18 862

+9 431

-9 431

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

+20 318

-10 159

+10 159

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

+2 029

-1 015

+1 015

Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk

-5 432

+ 2 716

-2 716

Noregs handelshøgskole

+12 886

-6 443

+6 443

Noregs idrettshøgskole

+3 528

-1 764

+1 764

Noregs musikkhøgskole

-478

+239

-239

Høgskolen i Hedmark

-7 661

+3 830

-3 830

Høgskolen i Lillehammer

+868

-434

+434

Høgskolen i Oslo og Akershus

-27 461

+13 730

-13 730

Høgskolen i Søraust-Noreg

-10 549

+5 275

-5 275

Høgskulen på Vestlandet

-18 804

+9 402

-9 402

Høgskulen i Volda

-6 254

+3 127

-3 127

Høgskolen i Østfold

-7 311

+3 656

-3 656

Samisk høgskole

-812

+406

-406

Kunsthøgskolen i Oslo

+236

-118

+118

Det teologiske Menighetsfakultet

-8 803

+4 402

-4 402

Handelshøyskolen BI

+34 445

-17 223

+17 223

VID vitenskapelige høgskole

-5 075

+2 538

-2 538

Ansgar Teologiske Høgskole

-898

+449

-449

Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter

-349

+175

-175

Bergen Arkitekthøgskole

+2 216

-1 108

+1 108

Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning

-30

+15

-15

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

-331

+166

-166

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

-51

+25

-25

Høyskolen Diakonova

-1 646

+823

-823

Høyskolen for Ledelse og Teologi

-179

+89

-89

Høyskolen Kristiania

-11 175

+5 587

-5 587

Lovisenberg diakonale høgskole

-4 970

+2 485

2 485

NLA Høgskolen

+359

-179

+179

Norges Dansehøyskole

+557

-278

+278

Rudolf Steinerhøyskolen

-765

+382

-382

Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology

-2 416

+1 208

-1 208

1 Resultatbasert utteljing 2017 med endra system inkluderer om lag 300 mill. kroner frå basis til BOA-indikatoren.

Tabell 13.6 viser korleis rammeløyvinga er fordelt på basis og resultatbasert løyving per institusjon i 2017.

Tabell 13.6 Rammeløyving 2017, i 1 000 kroner

Institusjon

Basis

Resultatbasert utteljing open ramme

Resultatbasert utteljing lukka ramme

Rammeløyving 2017

Nord universitet

942 041

349 464

21 683

1 313 188

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

784 449

320 030

89 745

1 194 224

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

3 998 736

1 684 537

433 199

6 116 472

Universitetet i Agder

883 066

370 008

28 872

1 281 946

Universitetet i Bergen

2 372 562

779 853

234 787

3 387 202

Universitetet i Oslo

3 605 887

1 254 347

456 641

5 316 875

Universitetet i Stavanger

972 534

362 685

48 440

1 383 659

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

2 511 872

641 644

138 043

3 291 559

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

106 485

66 389

0

172 874

Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk

138 150

64 581

3 190

205 921

Noregs handelshøgskole

272 473

154 754

11 442

438 669

Noregs idrettshøgskole

203 128

49 654

10 727

263 509

Noregs musikkhøgskole

192 471

63 677

0

256 148

Høgskolen i Hedmark

383 700

202 900

16 912

603 512

Høgskolen i Lillehammer

237 793

155 198

7 311

400 302

Høgskolen i Oslo og Akershus

1 520 219

645 299

42 253

2 207 771

Høgskolen i Søraust-Noreg

1 156 438

518 072

33 388

1 707 898

Høgskulen på Vestlandet

1 264 112

500 719

25 603

1 790 434

Høgskulen i Volda

215 728

112 650

5 259

333 637

Høgskolen i Østfold

424 701

170 884

6 165

601 750

Samisk høgskole

77 173

4 965

1 800

83 938

Kunsthøgskolen i Oslo

332 859

612

0

333 471

Det teologiske Menighetsfakultet

43 719

37 867

3 383

84 969

Handelshøyskolen BI

128 264

156 331

18 302

302 897

VID vitenskapelige høgskole

137 295

110 954

5 887

254 136

Ansgar Teologiske Høgskole

7 960

6 297

472

14 729

Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter

18 440

6 824

0

25 264

Bergen Arkitekthøgskole

4 109

13 017

0

17 126

Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning

75 076

41 456

1 495

118 027

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

5 536

3 836

588

9 960

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

1 695

877

26

2 598

Høyskolen Diakonova

28 802

21 731

246

50 779

Høyskolen for Ledelse og Teologi

2 737

7 141

149

10 027

Høyskolen Kristiania

9 180

51 994

732

61 906

Lovisenberg diakonale høgskole

56 664

29 755

470

86 889

NLA Høgskolen

102 067

64 558

1 813

168 438

Norges Dansehøyskole

726

9 653

0

10 379

Rudolf Steinerhøyskolen

6 655

5 248

51

11 954

Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology

99 479

11 708

929

112 116

Unntak

I dag er Kunsthøgskolen i Oslo, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Noregs musikkhøgskole og nokre private høgskolar unntatte frå delar av det resultatbaserte finansieringssystemet. Dei private høgskolane deltar i prinsippet på alle indikatorane i dagens system, men fleirtalet har ingen eller svært låge inntekter frå EU og Forskingsrådet, det vil seie at dei i praksis ikkje deltar på desse indikatorane. Departementet har drøfta med desse institusjonane kva for endringar som er formålstenlege for dei.

Kunnskapsdepartementet fører i store trekk vidare dagens unntak. Unntak blir innførte for to grupper av institusjonar:

  • statlege og private høgskolar med kunstfagleg profil

  • private høgskolar (unntatt dei vitskaplege private høgskolane).

For dei statlege og private høgskolane med kunstfagleg profil blir dagens unntak ført vidare, men kandidatindikatoren blir innført for institusjonar som deltar på studiepoengsindikatoren i tidlegare finansieringssystem. Det inneber at Kunsthøgskolen i Oslo og nåverande Kunst- og designhøgskolen i Bergen framleis berre deltar på doktorgradsindikatoren. Departementet vil vurdere endringar i deltakinga i finansieringssystemet i 2018 for Kunst- og designhøgskolen i Bergen, som blir eit fakultet ved Universitetet i Bergen i 2017. Noregs musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen deltar på indikatorane studiepoeng, kandidatar, utveksling og doktorgradskandidatar. Dei tre private høgskolane med kunstfagleg profil, Barratt Due musikkinstitutt, Bergen Arkitekthøgskole og Norges Dansehøyskole deltar på indikatorane studiepoeng, kandidatar og utveksling.

Dei private høgskolane, unntatt dei tre høgskolane med kunstfagleg profil, deltar på studiepoeng, kandidatar, utveksling, doktorgradskandidatar og vitskapleg publisering. Fleire av dei private høgskolane har ingen eller liten aktivitet når det gjeld publisering og doktorgradskandidatar, men indikatorane blir innførte for å gi insentiv til fagleg utvikling og meir samarbeid med andre høgskolar og universitet. Fleire av dei private institusjonane har ingen eller svært låge eksterne inntekter frå EU, Forskingsrådet og andre aktørar. Dette mønsteret har vore stabilt over fleire år. Indikatorane for inntekter frå EU, Forskingsrådet, regionale forskingsfond og BOA kan gi svingingar i tilskottet frå år til år som kan vere uheldige for institusjonane. Kunnskapsdepartementet meiner derfor at desse indikatorane ikkje skal gjelde for dei private høgskolane.

Dei private vitskaplege høgskolane, Det teologiske Menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI og VID vitenskapelige høgskole, har i tidlegare år hatt eit visst omfang av eksterne inntekter. Kunnskapsdepartementet har forventningar om at dei tre private vitskaplege høgskolane over tid aukar inntektene frå EU og Forskingsrådet og samarbeider meir med samfunns- og næringslivet. Dei tre private vitskaplege høgskolane deltar i alle indikatorane i finansieringssystemet.

Det er lagt til grunn ein lågare tilskottssats for utteljing på indikatorane studiepoeng, kandidatar og utveksling for dei private høgskolane Handelshøyskolen BI (30 pst.), Bergen Arkitekthøgskole (70 pst.), Høyskolen Kristiania (50 pst.) og Westerdals Høyskole - Oslo School of Arts, Communication and Technology (50 pst.). Dette er ført vidare frå tidlegare finansieringssystem.

Kunnskapsdepartementet har starta eit arbeid med å vurdere tilskottsordninga for private høgskolar, sjå òg programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Andre vurderingar

Forskingsformidling

I samband med handsaminga av strukturmeldinga bad kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen regjeringa vurdere om forskingsformidling kan gi utteljing i finansieringssystemet, jf. Innst. 348 S (2014–2015).

Tidlegare utgreiingar har vist at det er vanskeleg å lage ein formelbasert indikator for formidling, fordi formidling varierer mykje mellom fag og institusjonar. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fekk våren 2016 i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å vurdere om det er mogleg å etablere ein smalare indikator som inneheld formidling som er fagfellevurdert.

Fagfellevurderingar er uavhengige ekspertvurderingar som er baserte på vitskaplege kvalitetskriterium. Desse vurderingane blir nytta i dag i samband med vitskapleg publisering, ved tildeling av forskingsmidlar eller ved tilsetting av forskarar og evaluering av forsking. Formidling omfattar mellom anna vitskaplege artiklar, bøker, lærebøker, foredrag, bidrag til massemedia og publikumsarrangement. NIFU finn at omgrepet fagfellevurdert formidling i seg sjølv ikkje speglar nokon viktig eller verkeleg aktivitet ved lærestadene. Bokutgivingar på norske forlag med vurderingar frå forskarar er det som ligg nærast å inkludere i omgrepet. Slike vurderingsoppdrag blir gjerne honorerte, og vurderingane er derfor å rekne som konsulentytringar, ikkje fagfellevurderingar. Å lage ein indikator basert på bokutgivingar vil lage insentiv av svært ulik styrke mellom faga, og bidra til skeiv fordeling av midlar mellom institusjonane. Store delar av det kunstnarlege utviklingsarbeidet og museumsutstillingane ved universitet og høgskolar er ikkje vurderte av eksterne fagfellar. Ein indikator for fagfellevurdert formidling på dette området vil derfor fange opp aktiviteten på ein tilfeldig måte.

NIFU konkluderer med at når forskarane formidlar, er det sjeldan gjort fagfellevurderingar på førehand. Fagfellevurdert formidling er derfor ikkje ei avgrensing som bør nyttast i finansieringssystemet. Kunnskapsdepartementet tilrår at det ikkje blir innført ein indikator i finansieringssystemet for fagfellevurdert formidling.

Sitering

Ekspertgruppa som vurderte endringar i finansieringssystemet i 2015, foreslo at ein indikator for sitering blir vurdert. Ekspertgruppa understreka at ein slik indikator ikkje bør komme i staden for, men i tillegg til, ein publiseringsindikator. Departementet varsla i Prop. 1 S (2015-2016) for Kunnskapsdepartementet at ein slik indikator for sitering ville bli vurdert nærare.

NIFU har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomført ei utgreiing av ein siteringsindikator som kan nyttast i finansieringssystemet. NIFU foreslår at dagens indikator for publiseringar blir utvida til òg å omfatte siteringar. NIFU foreslår ein berekningsmetode for innføring av ein kombinert publiserings- og siteringsindikator som tar omsyn til at institusjonane har ulike faglege profilar, at siteringsfrekvensen er ulik frå fag til fag, og at faga har ulike tradisjonar for rapportering av siteringar. Dagens indikator for publiseringar stimulerer til auka produksjon, særleg i mykje siterte tidsskrift. Likevel blir ikkje alle artiklar i høgt siterte tidsskrift mykje sitert. Høge siteringstal krev meir enn vanleg originalitet, dristigheit, tolmod, presisjon, tid og ressursar. Ein siteringsindikator vil rette merksemda mot eigenskapar ved den einskilde artikkelen, ikkje berre mot sjølve tidsskriftet. Kombinert med publiseringsindikatoren vil ein siteringsindikator derfor kunne bidra til eit meir balansert insentiv til produksjon og kvalitet.

Berekningsmetoden for publiseringsindikatoren blir endra i samband med statsbudsjettet for 2017. Anbefalinga frå NIFU om ein siteringskomponent i publiseringsindikatoren vil bli vurdert nærare, og departementet vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2018.

Utviklingsavtalar

Ekspertgruppa som vurderte endringar i finansieringssystemet i 2015, foreslo å innføre ein fleirårig utviklings-, kvalitets- og profilavtale mellom departementet og kvar enkelt institusjon. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge fram forslag til utviklingsavtalar med økonomiske verkemiddel i Prop. 1 S for 2018. Sjå programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.