Kunnskapsdepartementet (KD)

Prop. 1 S

(2016–2017)

Innleiing

Regjeringa har høge ambisjonar for det norske kunnskapssamfunnet og satsar målretta på forsking og høgre utdanning. Kunnskap og kompetanse legg til rette for verdiskaping, både i offentleg sektor og i næringslivet, og bidrar til naudsynt omstilling og nye løysingar for å møte store samfunnsutfordringar. Regjeringa er opptatt av at satsingar på forsking og høgre utdanning skal ha høg kvalitet. Dette inneber mellom anna å vurdere fortløpande korleis investeringar i forsking og utvikling er innretta. I 2016 sette regjeringa i gang ein områdegjennomgang av tildelingar til forsking gjennom Noregs forskingsråd, mellom anna som ei oppfølging av den andre rapporten til Produktivitetskommisjonen. Ei ekspertgruppe er sett ned, og skal levere ein rapport innan 1. februar 2017. For nærare omtale, sjå programkategori 07.70 Forsking.

Kunnskapsdepartementet har bedt om ein gjennomgang frå OECD av politikken for forsking og høgre utdanning. Denne landgjennomgangen vil vere ferdig i 2017, og inngå som eit ledd i arbeidet med rulleringa av langtidsplanen i 2018.

Det viktigaste verktøyet for å sørge for langsiktige og føreseielege satsingar på forsking og høgre utdanning av høg kvalitet er regjeringa sin langtidsplan for forsking og høgre utdanning. Oppfølging av langtidsplanen er omtalt under. I tillegg er det viktig å sørge for samsvar mellom nasjonale prioriteringar og internasjonale satsingar. Noreg har eit utstrakt internasjonalt samarbeid innanfor forsking og høgre utdanning, jf. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU og Panorama – Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020) .

Oppfølging av langtidsplanen

Langtidsplanen blei lagd fram i oktober 2014. I statsbudsjetta for 2015–17 er langtidsplanen følgd opp med over 2,3 mrd. kroner i auka løyvingar, jf. figurane 5.1 og 5.2. Regjeringa har særleg satsa på å utvikle fagmiljø av høg kvalitet og næringsretta forsking. I tillegg har regjeringa halde fram med opptrappinga av midlar til vitskapleg utstyr og laboratorium (forskingsinfrastruktur), til verkemiddel for god norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon (Horisont 2020) og til fleire rekrutteringsstillingar.

Figur 5.1 Samla vekst til opptrappingsplanane i Langtidsplanen for forsking og høgre utdanning, 2015–17

Figur 5.1 Samla vekst til opptrappingsplanane i Langtidsplanen for forsking og høgre utdanning, 2015–17

I 2017 foreslår regjeringa å halde fram med opptrappingsplanane i tillegg til å styrke forsking som særleg bidrar til grøn omstilling, fornying av offentleg sektor og omstilling i næringslivet. Desse satsingane følger opp fleire av dei langsiktige prioriteringane i langtidsplanen. Under følger ei oversikt over satsingane til oppfølging av langtidsplanen.

Rekrutteringsstillingar

Det er framleis etterspørsel etter folk med forskarkompetanse i arbeidslivet, også utanfor dei akademiske fagmiljøa. I langtidsplanen lovde regjeringa å trappe opp med 500 nye rekrutteringsstillingar innan 2018. I budsjettet for 2017 held regjeringa fram med opptrappinga og foreslår å opprette 120 nye rekrutteringsstillingar. Ein stor del av kandidatane må rettast inn mot næringslivet for å dekke behova i dei verksemdene og sektorane som særleg treng høg kompetanse. Midlar til 80 av desse rekrutteringsstillingane blir tildelte universitet og høgskolar. 15 rekrutteringsstillingar blir tildelte ordningane for nærings-ph.d. og offentleg sektor-ph.d. 25 rekrutteringsstillingar blir fordelte til instituttsektoren for å styrke institutta si rolle i doktorgradsutdanninga.

Forskingsinfrastruktur

For å bygge verdsleiande fagmiljø, auke rekrutteringa til forsking, styrke internasjonalt samarbeid og auke kvaliteten på utdanningane trengst det vitskapleg utstyr og laboratorium som er tidsriktige og oppdaterte. Denne typen utstyr blir kalla forskingsinfrastruktur. I langtidsplanen varsla regjeringa ei opptrapping av løyvingane til slikt utstyr med 400 mill. kroner innan 2018. I budsjetta for 2015 og 2016 har regjeringa følgt opp opptrappinga med til saman 125 mill. kroner. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringa å trappe opp vidare med 100 mill. kroner til forskingsinfrastruktur. Grunna store overføringar i Forskingsrådet er det foreslått ein eittårig reduksjon i løyvinga på 300 mill. kroner. Jf. omtale i programkategori 07.70 Forsking.

Tiltak for god norsk deltaking i Horisont 2020

Norsk deltaking i Horisont 2020 er høgt prioritert i norsk forskingspolitikk. I regjeringa sin strategi for norsk samarbeid med EU om forsking går det fram at deltakinga skal bidra til betre kvalitet i norsk forsking og innovasjon, auka innovasjonsevne, verdiskaping og meir berekraftig økonomisk utvikling, betre velferd og ei meir berekraftig samfunnsutvikling, og å utvikle vår eigen forskingssektor. Det er òg ein ambisjon at to pst. av midlane som blir lyste ut i Horisont 2020, skal gå til norske miljø. I langtidsplanen lovde regjeringa å trappe opp midlane til ordningar for å sikre god norsk deltaking i Horisont 2020 med 400 mill. kroner i perioden 2015–18. I 2015 og 2016 trappa Stortinget opp løyvingane med til saman over 240 mill. kroner. Midlane har gått til å få på plass ordningar som gir gode og føreseielege vilkår for deltakarar i akademia, næringsliv og andre samfunnsaktørar. I 2017 foreslår regjeringa å halde fram med opptrappinga og auke løyvinga med 75 mill. kroner som hovudsakleg skal gå til STIM-EU-ordninga i Forskingsrådet. STIM-EU er ei ordning retta mot å betre vilkåra for forskingsinstitutta.

Figur 5.2 Vekst i løyvingane til dei langsiktige prioriteringane i Langtidsplanen for forsking og høgre utdanning

Figur 5.2 Vekst i løyvingane til dei langsiktige prioriteringane i Langtidsplanen for forsking og høgre utdanning

Hav

Regjeringa foreslår å løyve 10 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet til prosjektet «Arven etter Nansen». «Arven etter Nansen» skal auke forståinga av den marine bio- og geosfæra i Barentshavet. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom universiteta i Tromsø, Bergen, Oslo og Trondheim, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Havforskingsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt. Prosjektet er planlagt å gå over seks år med oppstart i 2017. «Arven etter Nansen» medverkar til at det nye isgåande forskingsfartøyet «FF Kronprins Haakon», som blir klart til segling i 2018, kan brukast til forsking av god kvalitet frå starten av. I tråd med oppdatert fram-driftsplan, foreslår regjeringa å løyve 972,1 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og fiskeri-departementet til «FF Kronprins Haakon».

God og berekraftig bruk av marine ressursar er eit viktig grunnlag for verdiskaping. Ansvarleg forvaltning av havområda og ressursane i havet er ein føresetnad for blå vekst no og i framtida. Noreg skal vere i førarsetet internasjonalt som ein marin kunnskapsnasjon og ansvarleg forvaltar av havet. Regjeringa foreslår derfor ein auke på 10 mill. kroner over budsjettet til Klima- og miljø-departementet som skal gå til forsking på marine økosystem og reint hav.

Regjeringa foreslår å sette av 155,5 mill. kroner over budsjettet til Olje- og energidepartementet til programmet DEMO 2000 i Noregs forskingsråd. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til auka teknologieksport frå Noreg. DEMO 2000 bidrar til å halde oppe kompetansen i olje- og gassnæringa i ein periode med fallande aktivitetsnivå. Programmet rettar seg mot leverandørindustrien spesielt, fordi det er denne delen av næringa som skal utvikle teknologi for uttesting på norsk sokkel basert på behova til oljeselskapa.

Klima, miljø og miljøvennleg energi

Innanfor dette satsingsområdet prioriterer regjeringa særleg utvikling av norsk teknologi og omstilling til lågutsleppssamfunnet. Ei sterk satsing på utvikling av miljøvennleg energiteknologi er heilt naudsynt for å bidra til å realisere nasjonale og globale utsleppsreduksjonar utover det som kan forventast med eksisterande teknologi og løysingar. I budsjettet for 2017 foreslår derfor regjeringa ei satsing på til saman 106,5 mill. kroner over budsjetta til Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet til satsingar på grøn omstilling. 35 mill. kroner skal gå til å vidareutvikle og styrke dei mest marknadsnære og innovasjonsretta verkemidla i ENERGIX-programmet i Noregs forskingsråd. Satsinga skal særleg konsentrerast om tiltak som kan løfte ein ny teknologi frå utviklingsfasen og fram til uttesting og demonstrasjon. 71,5 mill. kroner skal gå til forsking på korleis vi skal klare å redusere utslepp av klimagassar i Noreg i tråd med nasjonale mål. Satsinga er retta mot store og viktige sektorar i samfunnet som møter særleg store krav til omstilling for å greie å kutte utslipp. Dette gjeld mellom anna transport og landbruk.

Fornying i offentleg sektor og betre og meir effektive velferds-, helse- og omsorgstenester

Norsk offentleg sektor møter store og komplekse utfordringar, mellom anna som følge av demografiske endringar. Meir enn nokon gang er det viktig å ha kunnskap og kompetanse i det norske samfunnet som kan bidra til å bruke ressursane meir effektivt. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til forskingsprogrammet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) i Noregs forskingsråd med 50 mill. kroner. Midlane blir foreslått løyvde over budsjetta til Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Innovativt og omstillingsdyktig næringsliv

Forsking og innovasjon kan bidra til eit meir lønnsamt og klimavennleg landbruk gjennom effektiv og berekraftig produksjon og utnytting av fornybare ressursar frå jord- og skogbruk. Regjeringa foreslår ei satsing på 30 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet og 20 mill. kroner over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet til forsking og teknologiutvikling som skal vidareutvikle biobasert næringsliv i Noreg. Satsinga skal samstundes legge grunnlaget for ny og innovativ bruk av biomasse.

Regjeringa foreslår å oppretthalde satsinga på næringsretta forsking gjennom Forskingsrådet frå 2016-budsjettet. Regjeringa har i sitt forslag vidareført prioriteringa av ordningar som er viktige for heile breidda av næringslivet. Forslaget omfattar også 25 mill. kroner til forsking for å auke verdiskapinga i havbaserte næringar gjennom å styrke kunnskapsoverføring mellom og frå desse næringane. Samstundes er det kutta i tematiske ordningar, regional forsking og internasjonalt forskingssamarbeid over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Som del av regjeringa sin eittårige tiltakspakke blir det foreslått å løyve 100 mill. kroner til innovasjonslån, 100 mill. kroner til oppgradering og utrusting av forskingsfartøy, 50 mill. kroner til Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA), 50 mill. kroner til Forny2020 og 30 mill. kroner til miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg. Alt dette over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringa foreslår å heve det maksimale frådragsgrunnlaget (beløpsgrensa) i Skattefunn for kostnader knytt til eigenutført FoU frå 20 mill. kroner til 25 mill. kroner. Samstundes foreslår regjeringa å heve den øvre grensa for innkjøpt FoU frå godkjende forskingsinstitusjonar frå 40 mill. kroner til 50 mill. kroner. Summen av kostnader til eigenutført og innkjøpt FoU kan ikkje overstige 50 mill. kroner.

Verdsleiande fagmiljø

Regjeringa foreslår å styrke to av dei viktigaste finansieringsordningane for langsiktig, grunnleggande forsking av framifrå kvalitet, Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og Senter for framifrå forsking (SFF). FRIPRO er ein open konkurransearena i Forskingsrådet for framifrå fagmiljø og unge talent. I 2015 oppretta Forskingsrådet FRIPRO Toppforsk, som er ei satsing som skal utvikle verdsleiande fagmiljø. FRIPRO Toppforsk blir finansiert gjennom eit felles løft mellom Kunnskapsdepartementet og universiteta og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Regjeringa foreslår å styrke løyvinga til FRIPRO med 50 mill. kroner i tråd med planane for opptrappinga til dette fellesløftet. I tillegg foreslår regjeringa å styrke FRIPRO-ordninga med ytterlegare 10 mill. kroner, som skal gå til satsinga på mobilitet og karriereutvikling blant yngre forskarar.

Senter for framifrå forsking (SFF) er ei ordning som særleg gir langsiktige rammer for framifrå forsking. Fagmiljø som søker om støtte til å etablere eit SFF, kan bli støtta i inntil ti år. SFF-ordninga er eit av verkemidla i Noreg som best legg til rette for å utvikle internasjonalt leiande fagmiljø. Regjeringa foreslår derfor å styrke ordninga med 17 mill. kroner for å finansiere neste generasjons SFF-ar.

Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd har ei sentral rolle i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Rådet har ei omfattande verksemd knytt til finansiering, rådgiving og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har etatsstyringsansvar for Forskingsrådet og ansvar for at rådet når dei måla som er sette for heile verksemda. For nærare omtale av rådets verksemd og styringssystemet for Forskingsrådet, sjå programkategori 07.70 Forsking, kap. 285 Noregs forskingsråd.

Noregs forskingsråd får løyvingar frå alle departementa. Tildelingane frå departementa omfattar både generelle faglege tildelingar, institutttildelingar og særskilde midlar til einskilde program eller aktivitetar. Tabellen nedanfor viser ei oversikt over løyvingsforslag for dei største bidragsytarane i statsbudsjettet for 2017.

Tabell 5.1 Foreslåtte løyvingar til Noregs forskingsråd frå dei største bidragsytarane

i 1 000 kroner

Kap. post

Departement

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

285.52/53/54

Kunnskapsdepartementet

3 343 336

3 405 903

285.55

Kunnskapsdepartementet – administrasjon

279 676

265 510

920.50

Nærings- og fiskeridepartementet

2 298 036

2 298 700

1830.50

Olje- og energidepartementet

848 612

896 200

1137.50/51

Landbruks- og matdepartementet

439 258

446 600

780.50

Helse- og omsorgsdepartementet

357 551

333 280

1410.51

Klima- og miljødepartementet

196 973

272 488

1301.50

Samferdselsdepartementet

140 026

143 200

601.50

Arbeids- og sosialdepartementet

136 724

159 850

Totalt

8 040 192

8 221 731

FoU-innsatsen i statsbudsjettet og utviklinga i FoU-innsatsen

Forsking og utvikling i statsbudsjettet for 2017

Hovudprioriteringane på forskingsområdet i statsbudsjettet for 2017 følger opp prioriteringane i langtidsplanen for forsking og høgre utdanning.

Med bakgrunn i statsbudsjettanalysen for 2016 frå Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser eit førebels overslag frå Kunnskapsdepartementet at dei samla løyvingane til forsking og utvikling i budsjettforslaget til regjeringa for 2017 er på om lag 34,5 mrd. kroner. Dette utgjer 1,05 pst. av overslaget for BNP i 2017. Dette er ein nominell auke på 1,9 mrd. kroner frå 2016. Dersom ein inkluderer Skattefunn-ordninga, blir den offentlege FoU-innsatsen på om lag 37,7 mrd. kroner i 2017. Inkludert provenyeffekten av Skattefunn utgjer FoU-innsatsen 1,15 pst. av overslaget for BNP i 2017. Tabellen nedanfor viser overslaget over løyvingane til FoU over statsbudsjettet fordelte på departement. Tala er usikre. NIFU vil legge fram endelege tal for FoU-løyvingane i juni 2017.

Tabell 5.2 Overslag over løyvingane til FoU over statsbudsjettet

i mill. kroner

Departement

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Endring 2016–2017

Arbeids- og sosialdepartementet

282

310

28

Barne- og likestillingsdepartementet

163

157

-6

Finansdepartementet

128

144

16

Forsvarsdepartementet

1 140

1 168

28

Helse- og omsorgsdepartementet

4 560

4 556

-4

Justis- og beredskapsdepartementet

84

112

28

Klima- og miljødepartementet

856

964

108

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 086

1 319

233

Kulturdepartementet

199

203

4

Kunnskapsdepartementet

16 240

16 724

484

Landbruks- og matdepartementet

661

801

140

Nærings- og fiskeridepartementet

3 812

4 809

997

Olje- og energidepartementet

1 046

1 018

-28

Samferdselsdepartementet

332

349

17

Statsbankane

534

501

-33

Utanriksdepartementet

1 568

1 406

-162

Totalt

32 691

34 541

1 850

Auken i løyvingane til forsking svarer til ein realvekst på 3,1 pst. Auken i FoU-løyvingane skriv seg delvis frå ein auke i løyvingane på postar med FoU-del og delvis frå konkrete FoU-satsingar, sjå nedanfor.

Auken i budsjettet til Kunnskapsdepartementet skriv seg særleg frå auka løyvingar til universitet og høgskolar og satsingar på stimuleringsmidlar til auka deltaking i Horisont 2020, Fri prosjektstøtte og rekrutteringsstillingar.

Auken i budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet skriv seg i hovudsak frå kostnader knytte til bygging av det isgåande forskingsfartøyet «FF Kronprins Haakon» på om lag 1 mrd. kroner.

Reduksjonen på budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet skriv seg hovudsakleg frå kutt i løyvingane til Forskingsrådet.

Auken i budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv seg frå auka løyvingar til bygg i universitets- og høgskolesektoren.

Auken i budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet og reduksjonen på budsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet kjem frå flytting av midlar frå budsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet i samband med overføring av ansvaret for integreringsfeltet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Auken i budsjettet til Landbruks- og matdepartementet kjem frå innlemming av forskingsavgifta på landbruksprodukt i statsbudsjettet frå og med 2017, og satsing på forsking på biobaserte næringar.

Auken i budsjettet til Klima- og miljødepartementet kjem frå satsingar på forsking på lågutsleppssamfunnet, ny forskingsinfrastruktur i Ny-Ålesund og forsking på marine økosystem og reint hav.

Reduksjonen i budsjettet til Olje- og energidepartementet skriv seg frå reduksjon på posten for forsking, utvikling og demonstrasjon av CO 2 handtering.

Reduksjonen i løyvingar på budsjettet til Utanriksdepartementet kjem av reduserte løyvingar til forskingsfartøy, som var ferdig bygd i 2016.

Reduksjonen i budsjettet til Statsbankane skriv seg frå bortfall av eittårige innovasjonssatsingar i Innovasjon Noreg.

FoU-statistikk

Dei samla FoU-utgiftene i Noreg i 2014 var på 53,9 mrd. kroner. Dette inneber ein realauke på tre pst. frå 2013 og ein gjennomsnittleg realauke per år på 2,5 pst. frå nivået i 2004. Realauken er den største sidan 2008. FoU-utgiftene i 2014 utgjorde 1,71 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er den nest høgste delen FoU-utgifter i høve til BNP som er målt etter 2009. I høve til Fastlands-BNP er nivået på FoU-utgiftene i 2014 det høgste som er målt, på 2,13 pst.

Figur 5.3 Samanlikning med OECD-landa på ulike indikatorar for FoU-intensitet

Figur 5.3 Samanlikning med OECD-landa på ulike indikatorar for FoU-intensitet

Verdiane i figuren er viste som pst. av den høgste verdien på indikatoren blant OECD-landa. Punktmerka viser verdien for Noreg og OECD-landa samla. Den svarte horisontale linja viser medianverdien, altså den verdien som skil OECD-landa i to like store grupper. Den grå boksen skil mellom kvartilane, altså slik at halvparten av OECD-landa har verdiar på indikatoren ein plass inni boksen. Dataa er for siste tilgjengelege år, som for dei fleste landa er 2014 (tal for finansiering frå 2013 for Noreg). FoU-utgifter per innbyggar er i kjøpekraftsjusterte dollar i faste 2010-prisar.

Kjelde: OECD Main Science and Technology Indicators 2016:1

FoU-intensiteten målt i høve til BNP er mindre i Noreg enn gjennomsnittet i OECD (2,38 pst. i 2014), og under medianen blant OECD-landa (sjå figur 5.3). Ser vi på FoU-personale per sysselsette eller FoU-utgifter per innbyggar, ligg Noreg noko over OECD-gjennomsnittet. Rangeringa er ulik om vi ser på FoU-utgifter finansierte av offentlege kjelder eller av føretakssektoren. Per innbyggar og justert for forskjellar i kjøpekraft er Noreg blant landa i OECD som har dei høgste FoU-utgiftene finansierte av offentlege kjelder, medan FoU-utgiftene finansierte av føretakssektoren er lågare enn OECD-gjennomsnittet. I Noreg er om lag 45 pst. av FoU-utgiftene finansierte av det offentlege, medan næringslivet finansierer om lag 41 pst.

Figur 5.4 Utvikling i FoU-intensitet i Noreg og FoU-løyvingar i statsbudsjettet

Figur 5.4 Utvikling i FoU-intensitet i Noreg og FoU-løyvingar i statsbudsjettet

Det grå feltet viser utviklinga i løyvingar til FoU i statsbudsjettet (ikkje medrekna Skattefunn) i faste prisar (høgre akse). Den stipla linja viser dette talet i pst. av BNP (venstre akse). Dei heiltrekte linjene viser tal frå FoU-statistikken over FoU utført i Noreg i pst. av BNP (venstre akse).

Kjelde: NIFU/SSB (FoU-statistikk) og NIFU (statsbudsjettanalyse)

I tillegg til FoU-statistikken, som er basert på oppgåver frå dei FoU-utførande sektorane om faktisk utført FoU i Noreg, blir det også gjort ein analyse av løyvingane til FoU i statsbudsjettet. Denne analysen blir utført av forskingsinstituttet NIFU, og sidan han tar utgangspunkt i formålet med løyvingane, kan han produserast tidlegare enn FoU-statistikken. FoU-løyvingane i 2016 har NIFU talfesta til 32,7 mrd. kroner. I tillegg kjem støtta til FoU gjennom Skattefunn-ordninga, talfesta til 3,1 mrd. kroner i 2016. FoU-løyvingane i statsbudsjettet er viste i faste prisar i det grå feltet i figur 5.4. Den stipla linja i figuren viser FoU-løyvingane i pst. av BNP. FoU-løyvingane i 2016 er talfesta til 1,04 pst. av prognosen for BNP, som vil vere det høgste nokon gang. FoU-løyvingane var 0,86 pst. av BNP i 2013.

Næringslivet er den største FoU-utførande sektoren målt i utgifter og årsverk brukte på FoU. Næringslivet utførte FoU for 24,8 mrd. kroner i 2014, og stod dermed for 46 pst. av dei totale FoU-utgiftene i Noreg. Universitet og høgskolar stod for 26 pst. med 14 mrd. kroner, instituttsektoren (unntatt helseføretak og private, ideelle sjukehus) stod for 22 pst. med 11,6 mrd. kroner, og helseføretaka stod for seks pst. med 3,4 mrd. kroner.

Frå 2013 til 2014 auka FoU-utgiftene i næringslivet med 6,7 pst. i faste prisar. Blant universitet og høgskolar auka FoU-utgiftene med 2,3 pst., medan FoU-utgiftene i forskingsinstitutta gjekk ned med 1,9 pst. Sidan 2007 har helseføretaka hatt den største auken, med ein gjennomsnittleg årleg realauke på om lag tre pst. til nivået i 2014. Næringslivet hadde ein gjennomsnittleg årleg auke på to pst. i same periode, medan forskingsinstitutt, universitet og høgskolar hadde ein årleg auke på om lag ein pst.