Kunnskapsdepartementet (KD)

Prop. 1 S

(2016–2017)

Arbeidet med likestilling og mot diskriminering er eit systematisk og langsiktig holdningsarbeid som startar i barnehagen, blir ført vidare i skolen og må ligge til grunn i universiteta og høgskolane og i forskinga. Målet er at alle skal ha like moglegheiter uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og religion.

Likestilling

Kunnskapsdepartementet viser til oppmodingsvedtak nr. 604, 14. april 2016, i samband med handsaminga av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).

«Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer på videregående skoler der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet vil gi eit oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å greie ut utforming av ekstrapoeng til søkarar på linjer i vidaregåande opplæring der det er klar overvekt av jenter eller gutar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Komité for kjønnsbalanse og mangfald i forsking (Kif) arbeider for å fremme likestilling mellom kjønna og mangfald ved universiteta, høgskolane og forskingsinstitutta. I inneverande periode, 2014 til 2017, har komiteen særskild merksemd på kjønn og etnisitet. Det er lite kunnskap om kva etnisk bakgrunn har å seie i akademia. Kif bestilte derfor undersøkinga Å være utlending er ingen fordel om mangfald frå Arbeidsforskingsinstituttet (2016:03). Komiteen har òg gitt likestilling særskild merksemd i samband med dei mange fusjonane i strukturprosessen i UH-sektoren.

I 2016 vil SSB og NIFU gi ut ein samla statistikk som belyser mangfaldet i landbakgrunn blant forskarar og fagleg personale i UH- og instituttsektoren ved hjelp av registerdata. Denne blir gjord tilgjengeleg for alle gjennom ein rapport og gjennom FoU-statistikkbanken til NIFU.

Ordninga med ekstra stipend og moglegheit for utdanningsstøtte om sommaren for studentar med nedsett funksjonsevne og funksjonshemming er gjennomgått av departementet. Ordninga ser ut til å i hovudsak fungere godt, men departementet vil foreslå nokre presiseringar for å gjere ordninga meir målretta. Krav til dokumentasjon og informasjon vil også bli forbetra.

Arbeid mot rasisme, antisemittisme og hatytringar

Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er eit undervisingsopplegg for skolar til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdningar. Dembra er også ein del av det breie arbeidet mot radikalisering og valdeleg ekstremisme. Frå 2016 starta ein prosess med nasjonal spreiing av dei læringsressursane som blei utvikla i pilotperioden frå 2012 til 2015. Dembra vil frå 2016 gradvis bli forankra nasjonalt som eit varig tiltak gjennom blant anna å engasjere dei nasjonale freds- og menneskerettssentera i arbeidet. Departementet vil styrke satsinga på Dembra i 2017 og set av 4 mill. kroner til tiltaket i løyvingsforslaget for kap. 226 post 21.

Det er eit mål for regjeringa å styrke lærarutdanningane og kompetanse til lærarane når det gjeld hatefulle ytringar. Læringsmiljøarbeidet speler også ei viktig rolle for å redusere førekomsten av hatefulle ytringar i opplæringssektoren. Departementet vil sette av 2 mill. kroner i løyvingsforslaget for kap. 226 post 21 i 2017 til utvikling av forskingsbaserte, pedagogiske ressursar om gruppebaserte fordommar. Læringsressursane skal brukast i lærarutdanningane, etterutdanningspakker og til skolebasert kompetanseheving. Læringsressursane som blir utvikla, skal dekke områda hatefulle ytringar, antisemittisme, rasisme, diskriminering av minoritetar og udemokratiske holdningar.

Kunnskapsdepartementet vil i 2017 nytte om lag 4 mill. kroner av løyvingsforslaget for kap. 226 post 21 på å styrke forskinga om antisemittisme og gruppebaserte fordommar gjennom Noregs forskingsråd. Satsinga er ein del av den kommande handlingsplanen mot antisemittisme og gruppebaserte fordommar. Midlane vil særleg gå til rekruttering av forskarar, inkludert både doktorgradsstillingar og postdoktorstillingar. I tillegg kjem midlar frå budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Likestilling og arbeidet mot diskriminering i verksemder under Kunnskapsdepartementet

Etter likestillingslova § 1a, diskrimineringslova § 3a og diskriminerings- og tilgjengelova § 3 er alle arbeidsgivarar pålagde å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering (aktivitets- og meldeplikta). Kunnskapsdepartementet skal gjere greie for tilstanden når det gjeld likestilling og diskriminering, i Prop. 1 S. Meldeplikta gjeld òg for verksemder og institusjonar under Kunnskapsdepartementet. I Prop. 1 S blir det gjort ei overordna vurdering av tilstanden. For rapporteringa frå kvar enkelt verksemd blir det vist til årsrapportane til verksemdene.

Ved Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea), i Utdanningsdirektoratet, ved dei samiske vidaregåande skolane i Karasjok og Kautokeino utgjer kvinner mellom 61 og 69 pst. av dei tilsette, mens det i Senter for IKT i utdanninga er ei jamnare fordeling mellom kjønna. I dei spesialpedagogiske kompetansesentera (Statped) og ved Sameskolen for Midt-Noreg utgjer kvinnene høvesvis 75 pst. og 72 pst. av dei tilsette. I sekretariatet for Foreldreutvalet for barnehagane og Foreldreutvalet for grunnopplæringa er det ni kvinner og ein mann.

Alle verksemdene arbeider aktivt med å sørge for likestilling når dei rekrutterer nye tilsette, ved fastsetting av lønn og i utforming av personalpolitiske tiltak.

I Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) er 68 pst. av dei tilsette kvinner. Kvinnelege søkarar er i fleirtal til utlyste stillingar. Ved å følge kvalifikasjonsprinsippet får NOKUT dermed eit kvinneoverskott. Dette gjeld i alle avdelingar av verksemda. For leiarstillingane var det 38,5 pst. kvinner i 2015.

Lånekassen har ei lita overvekt av kvinner blant dei tilsette, 55 pst. i 2015. Kvinnedelen gjekk ned med nokre prosentpoeng frå 2013 til 2014, og han gjekk vidare ned frå 2014 til 2015. Det kjem i første rekke av ei jamnare fordeling blant nytilsette. Kjønnsbalansen blir reflektert på dei ulike stillingsnivåa i organisasjonen.

I Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er 78 pst. av dei tilsette kvinner. Med omsyn til lønn tener menn noko meir enn kvinner blant førstekonsulentar, medan lønnsnivået er om lag det same på leiarnivå og for kvinnelege og mannlege rådgivarar og seniorrådgivarar.

Tabell 8.1 Delen menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (2015)

Verksemd

Tilsette

Del menn (pst.)

Del kvinner (pst.)

Utdanningsdirektoratet

310

35,5

64,5

Dei samiske vidaregåande skolane, Karasjok og Kautokeino

114

30,7

69,3

Sameskolen for Midt-Noreg

18

27,8

72,2

Spesialpedagogiske kompetansesenter

783

24,8

75,2

Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar

36

38,9

61,1

Sekretariatet for Foreldreutvalet for grunnopplæringa og Foreldreutvalet for barnehagane

10

10,0

90,0

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT)

96

32,3

67,7

Senter for IKT i utdanninga

76

46,1

53,9

Statens lånekasse for utdanning

323

44,6

55,4

Dei nasjonale forskingsetiske komitéane

11

54,5

45,5

Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

102

21,6

78,4

Kjelde: Tabell 1B Tilsette etter departementsområde inkludert etatar. Talmaterialet baserer seg på lønnsopplysningar som blir innhenta frå a-ordninga. Talmaterialet frå a-ordninga blir overført frå SSB til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som utarbeider talgrunnlag/statistikkrapportar for tilsette i staten (tariffområdet) per 1. oktober 2015

Tabell 8.2 Gjennomsnittleg månadsforteneste for menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (2015)

Verksemd

Gj.snittleg månadsforteneste, menn

Gj.snittleg månadsforteneste, kvinner

Lønn til kvinner i pst. av lønn til menn

Utdanningsdirektoratet

49 263

47 912

97,2

Dei samiske vidaregåande skolane, Karasjok og Kautokeino

44 384

42 145

95,0

Sameskolen for Midt-Noreg

43 938

34 064

77,5

Spesialpedagogiske kompetansesenter

44 119

43 585

98,8

Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar

42 821

40 672

95,0

Sekretariatet for Foreldreutvalet for grunnopplæringa og Foreldreutvalet for barnehagane

44 134

46 000

104,2

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT)

47 513

44 850

94,4

Senter for IKT i utdanninga

51 201

49 392

96,5

Statens lånekasse for utdanning

41 365

40 978

99,1

Dei nasjonale forskingsetiske komitéane

62 612

52 263

83,5

Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

46 626

46 885

100,6

Kjelde:  Pivottabell per 31. september 2015 utarbeidd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Likestilling og arbeid mot diskriminering i Kunnskapsdepartementet

Som arbeidsgivar er Kunnskapsdepartementet pliktig til å arbeide for å betre kjønnslikestillinga og for betre mangfald i samfunnet. Departementet har som mål å oppnå best mogleg kjønnsbalanse i organisasjonen og gi dei tilsette tilgang til utvikling, karriere og velferd uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsevne.

Per 1. oktober 2015 var 64,8 pst. av dei tilsette i departementet kvinner. Dette er ein liten nedgang samanlikna med 2014.

Tabell 8.3 Delen menn og kvinner og gjennomsnittleg lønn per årsverk omfatta av Hovedtariffavtalen og toppleiinga

Kjønn

Lønn

Menn (pst.)

Kvinner (pst.)

Totalt (N)

Menn (kr)

Kvinner (kr)

Tilsette i Kunnskapsdepartementet omfatta av Hovedtariffavtalen i staten

2015

35,2

64,8

298

54 157

51 492

2014

33,7

66,3

306

52 372

48 962

Toppleiing

Departementsråd/ekspedisjonssjef

2015

75,0

25,0

8

110 239

102 099

2014

75,0

25,0

8

106 194

98 667

Kjelde:  Uttrekk frå SAP per 31. desember 2015 og Tabell 3 utarbeidd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet på bakgrunn av tal frå Statens sentrale tenestemannsregister per 1. oktober 2014

Tabell 8.4 Delen menn og kvinner etter stillingskode i Kunnskapsdepartementet

Kjønn

Menn (pst.)

Kvinner (pst.)

Totalt (N)

Mellomleiarar

Avdelingsdirektør, direktør, kommunikasjonssjef

2015

43,9

56,4

39

2014

42,2

57,8

45

Sakshandsaming

Underdirektør, spesialrådgivar, prosjektleiar, fagdirektør

2015

38,5

61,5

13

2014

50,0

50,0

12

Seniorrådgivar

2015

39,7

60,3

179

2014

36,3

63,7

171

Rådgivar

2015

19,0

81,0

42

2014

28,6

71,4

49

Førstekonsulent

2015

22,2

78,8

9

2014

11,8

88,2

17

Administrativt personale

Seniorkonsulent

2015

0,0

100,0

11

2014

0,0

100,0

9

Lærling

2014

0,0

100,0

3

2014

0,0

100,0

3

Kjelde: Uttrekk frå SAP per 31. desember 2015 og Tabell 3 utarbeidd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet på bakgrunn av tal frå Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) per 1. oktober 2014

Per 1. oktober 2015 var 56,4 pst. av mellomleiarane i Kunnskapsdepartementet kvinner. Kvinnerepresentasjonen i toppleiargruppa var på 25 pst. Gjennom fleire år har departementet lagt vekt på å rekruttere, kvalifisere og motivere kvinner til leiande stillingar.

Dei lokale partane drøftar detaljert lønnsstatistikk ein gong i året, mellom anna med tanke på å avdekke om kvinner og menn er lønte ulikt. Partane er samde om at ein ikkje finn systematisk ulikskap som kan vere knytt til kjønn når ein samanliknar menn og kvinner innanfor same stillingskode. At snittlønna for kvinner er 95,1 pst. av snittlønna for menn, skyldast at kvinner er i fleirtal i dei lågt lønte stillingskodane (seniorkonsulent, førstekonsulent, rådgivar).

Statistikken for oktober 2015 syner at 8,4 pst. av kvinnene er lønte i deltidsstilling, medan det same gjeld for 1 pst. av dei mannlege tilsette. Tala for 2014 viser at høvesvis 18,2 pst. og 5,8 pst. var lønte i deltidsstillingar.

Overtida i departementet har blitt redusert med 976 timar samanlikna med i 2014, det vil seie 10,3 pst. I 2015 arbeidde ein kvinneleg tilsett i Kunnskapsdepartementet i snitt 28,7 timar overtid. Det tilsvarande timetalet for ein mannleg tilsett var 28,3 timar.

Likestillingstiltak i Kunnskapsdepartementet: kjønn, etnisk bakgrunn og nedsett funksjonsevne

Rekruttering

Det er personalpolitiske mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetting, å rekruttere personar med innvandrarbakgrunn og å legge til rette for personar med nedsett funksjonsevne. Kunnskapsdepartementet arbeider for å rekruttere tilsette med innvandrarbakgrunn, og for at talet på nytilsette med nedsett funksjonsevne skal auke. Det er sett i gang fleire administrative tiltak for å få til dette. Departementet har innført testverktøy i rekrutteringsprosessar for å sikre likebehandling av søkarar uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Departementet si personal- og leiarhandbok gjer greie for regelverket for innkalling av kandidatar med innvandrarbakgrunn til intervju og prioritering av kandidatar med nedsett funksjonsevne. Leiarhandboka har òg lenkje til Mangfoldsportalen og til inspirasjonsheftet Overser du kompetanse?, som er utvikla av det tidlegare Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, Helsedirektoratet og Likestillings- og diskrimineringsombodet. Kunnskapsdepartementet deltar aktivt på karrieredagar ved aktuelle utdanningsinstitusjonar, og prøver så langt det er mogleg å ha tilsette med ulik etnisk bakgrunn med på slike arrangement. Det er utvikla ei mentorordning blant anna med tanke på tilsette med annan etnisk bakgrunn enn norsk.

Departementet har få søkarar som skriv at dei har nedsett funksjonsevne, og som søker ordinære stillingar. Departementet vil søke å rekruttere fleire søkarar med nedsett funksjonsevne, mellom anna gjennom tiltak i IA-avtalen for departementet.

Lønns- og arbeidsvilkår, karriereutvikling

Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for gode arbeidsvilkår for ulike fasar i livet. Departementet drøftar mellom anna lønnspolitikken med vekt på likestilling med dei hovudtillitsvalde kvart år. Departementet har òg utarbeidd ein samla personalstatistikk for å sikre systematisk arbeid for å forbetre arbeidsvilkår, minske sjukefråvær, osv.

Kunnskapsdepartementet har eit breitt internt utviklings- og opplæringstilbod. Tiltaka medverkar til likestilling og like moglegheiter for alle tilsette. Departementet vil føre vidare ordningar med mellom anna intern coaching, mentorar, utvikling av leiarar og medarbeidarar, internasjonale og nasjonale hospiteringsordningar osv., med vekt på at tilboda skal bli gitte til alle tilsette.

Tiltak mot trakassering

Departementet har utvikla rutinar for varsling i tråd med reglane i arbeidsmiljølova. I tillegg har departementet regelmessige undersøkingar av arbeidsmiljøet, der tilsette kan gi varsel om mobbing anonymt.