Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Finnmark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold
  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) har studiested i Alta. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UiT med 1,6 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger i 2017-budsjettet.
  • Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 2,5 millioner kroner fra posten Nasjonale kulturbygg til fellesmagasin for Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark ved museets lokaler i Hammerfest. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 2 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir til sammen 4,5 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å gi 15,4 millioner kroner til sykkelrittet Arctic Race of Norway i 2017. Rittet ble i 2016 arrangert for fjerde gang. I løpet av de kommende årene skal alle regioner i Nord-Norge være vertskap for rittet, og bevilgningen blir håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.
  • E6
    Regjeringen foreslår at det settes av 260 millioner kroner i statlige midler til utbygging av Tana bru i Tana kommune. Prosjektet omfatter bygging av en ny bru over Tanaelva, samt utbygging av tilgrensende veinett inkl. gang- og sykkelveier.
  • Anleggsarbeidene startes i oktober 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019, mot tidligere forutsatt i 2018.
  • Regjeringen foreslår at det settes av 240 millioner kroner i statlige midler til utbygging av Storsandnes-Langnesbukt i Alta kommune. Dette er siste etappe av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Den nye veien korter inn E6 med om lag 4 km.
  • Anleggsarbeidene startet i desember 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2017.
  • Regjeringen foreslår at det settes av 88,7 millioner kroner i statlige midler til utbygging av Halselv-Møllnes i Alta kommune. Prosjektet er en del av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Den nye veien vil korte inn E6 med om lag 2 km.
  • Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2016 (tidligere forutsatt ferdig i oktober 2016). Midlene i 2017 går til restarbeider inkluderer etablering av rasteplass og tiltak på eksisterende E6.
  • E105
    Regjeringen foreslår at det settes av 135 millioner kroner i statlige midler til utbygging av E105 Elvenes-Hesseng i Sør-Varanger kommune. Prosjektet omfatter utbedring av vei samt en bru over Pasvikelva og en omlegging av eksisterende vei forbi Elvenes sentrum. Anleggsarbeidene startet i august 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i september 2017.
  • E69
    Forberedende arbeid på skredsikringsprosjektet E69 Skarvbergtunellen med sikte på anleggsstart i 2018.
  • Tiltak på riksvei 93 og riksvei 94
    • - Bygging av gang- og sykkelveg samt trafikksikkerhetstiltak på riksvei 93 mellom Salkobekken og Øvre Alta i Alta kommune – har fått midler til anleggsstart i 2016, men er forsinket på grunn av problemer med kvikkleire. Forventet anbudsutlysing i månedsskiftet oktober-november 2016.
    • - Videreføre utbedringen av riksvei 94 på strekningen Skaidi – Hammerfest i Kvalsund og Hammerfest kommuner.
    • - Videreføre byggingen av gang- og sykkelvei på riksvei 94 ved Skaidi i Kvalsund kommune.
  • Kjøp av innenlandske flyruter
    Samferdselsdepartementet inngår i 2016 nye kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Finnmark for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022:
    • - Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta.
    • - Hasvik – Tromsø v.v. og Hasvik – Hammerfest v.v.
    • - Lakselv – Tromsø v.v.
  • Fiskerihavner
    I alt er 90 millioner kroner er foreslått til tiltak i to fiskerihavner i Finnmark:
    • - Mehamn fiskerihavn, Gamvik kommune, oppstart i 2017
    • - Båtsfjord fiskerihavn, Båtsfjord kommune, videreføres i 2017
  • Farleder
    Regjeringen har foreslått 88,5 millioner kroner til tiltak på kystområdet for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene. Tiltakene skal bidra til å redusere transportkostnader for næringsvirksomhet som bruker skip. Hele bevilgningen på posten vil nyttes til å bedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen i Tana kommune. Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping ned til -9 meter. Kostnadsrammen er totalt på 124 millioner kroner.
  • Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg
    Regjeringen har foreslått å bevilge 60,5 millioner kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. Av dette går 15,5 millioner kroner til havner i Finnmark.
  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge 93,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.
  • Regjeringen har økt støtten til næringsrettet forskning og innovasjon med nærmere 2,8 milliarder kroner siden de tok over i 2013, dette er inkludert beregnet skattefradrag fra skattefunnordningen. Omlag 1,1 milliard kroner av denne økning er styrking av programmer og ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Ordningene som er styrket er landsdekkende, og bedrifter i Finnmark kan søke på disse midlene. Mer forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å skape nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.
  • Regjeringen foreslår å styrke Fiskeridirektoratets tilsynsaktivitet med 12,5 millioner kroner i 2017. Det økte behovet skyldes nytt system for regulering av produksjonsvekst i havbruksnæringen. Det foreslås også en tilsvarende styrking av Mattilsynets tilsynsaktivitet mot havbruksnæringen.
  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2015 var om lag 180 sjøfolk i Finnmark omfattet av tilskuddsordningen.
  • Regjeringen foreslår å sette av to millioner kroner til overvåking av laksebestandene i Tanavassdraget.
  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 350 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav 310 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Finnmark vil bli prioritert i 2017, herunder sikring mot kvikkleireskred i Alta kommune.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 57 millioner kroner til kartlegging, seismikk­undersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet i 2017. Utgiftene omfatter geologisk kartlegging i nordområdene, herunder innsamling av seismikk i Barentshavet nord med fokus på sentrale og vestlige deler.
  • Regjeringen foreslår å styrke Grensevakten i Sør-Varanger med et jegerkompani. Etableringen av jegerkompaniet vil starte i 2017. Det foreslås å bevilge 32 millioner kroner til formålet.
  • Regjeringen foreslår å bruke om lag fem millioner kroner til å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Finnmark i 2017. Midlene er planlagt benyttet til å videreføre prosjektene for å få fastlagt rammebetingelsene knyttet til skytefeltene på Halkavarre og Høybuktmoen.
  • Kvenvikmoen skytefelt er lagt ned og planlegges miljøsanert i 2017. Det er forslått å bruke 36 millioner på tiltaket i 2017.
  • Finnmark fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 61 millioner kronertil regional utvikling under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Inkludert er en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Finnmark deltar, og en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (4 millioner kroner).
  • I tillegg foreslås det 20 millioner kroner i statlig tilskudd til omstilling i Sør-Varanger kommune, som følge av konkurs i Sydvaranger Gruve.

Anslag på vekst i frie inntekter  

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2016 til 2017 er anslått til 2,6 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2016 med 3,8 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2017 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2015. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2016. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2016 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2017 anslått til 0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2017 på 2,5 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016–2017), Grønt hefte for 2017 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017

Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2016). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,2 prosent.

I Finnmark har 7 av 19 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nesseby kommune med 5,6 prosent, mens Loppa kommune har lavest vekst med -1,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2016.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2015 utgiftskorrigerte frie inntekter på 117 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde 19 av 19 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Finnmark hadde i 2015 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 100 759 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2015. Landsgjennomsnittet var 59 368 kroner per innbygger.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017

Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2016). Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2016) i 2017.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Finnmark fylkeskommune hadde i 2015 et netto driftsresultat på 1,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,6 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 18 315 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 10 165 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2015*

Netto

lånegjeld

2015*

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2015**

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2017

(1000 kr)

Vekst fra anslag
på regnskap 2016-2017

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

2002 Vardø

7,7

159 900

125

152 475

7 285

5,0

2003 Vadsø

2,9

126 824

111

364 051

5 934

1,7

2004 Hammerfest

8,6

185 963

113

621 959

12 468

2,0

2011 Kautokeino

4,5

56 405

122

219 876

7 520

3,5

2012 Alta

1,8

61 401

111

1 227 700

27 029

2,3

2014 Loppa

2,9

40 242

152

94 582

-1 240

-1,3

2015 Hasvik

8,6

39 731

140

92 442

2 641

2,9

2017 Kvalsund

5,6

90 587

137

95 600

972

1,0

2018 Måsøy

-0,8

100 199

137

103 277

2 214

2,2

2019 Nordkapp

3,8

85 549

115

211 959

4 819

2,3

2020 Porsanger

5,1

61 429

113

248 754

8 616

3,6

2021 Karasjok

-0,4

48 517

123

187 836

2 286

1,2

2022 Lebesby

-0,4

138 539

133

119 290

1 934

1,6

2023 Gamvik

1,3

102 228

145

96 288

3 007

3,2

2024 Berlevåg

5,1

113 908

139

88 356

3 617

4,3

2025 Tana

-1,7

109 126

122

210 575

2 457

1,2

2027 Nesseby

1,0

140 046

143

90 701

4 823

5,6

2028 Båtsfjord

0,2

115 098

125

152 616

3 507

2,4

2030 Sør-Varanger

0,5

107 081

111

599 814

9 836

1,7

Fordeles gjennom året

     

10 000

  

 

Finnmark

3,2

100 759

117

4 988 151

107 725

2,2

Finnmark fylkeskommune

1,4

18 315

122

1 583 841

38 878

2,5

*Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
** Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter


Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2015
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2015 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2015
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2017, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2016 til 2017, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2016 til 2017, nominell prosentvis vekst