Nr.:

46/2016

Dato:

06.10.2016

Kontakt:  

Finansdepartementets pressetelefon, Telefon +47 22 24 44 11

 PDF versjon for utskrift

Bedre skatteordninger for næringslivet

– Regjeringen  vil bedre rammebetingelsene for næringslivet. Vi følger opp skatteforliket og legger til rette for at det skal lønne seg å arbeide og investere mer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Økt internasjonalisering og behov for omstilling setter høyere krav til skattesystemet. For å trygge arbeidsplasser og styrke den økonomiske veksten gjennomfører regjeringen en skattereform. Reformen skal fases inn over treårsperioden 2016-2018.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen flere endringer i næringsbeskatningen. Endringene er en del av skattereformen og i tråd med vårens skatteforlik i Stortinget.

Redusert selskapsskatt
Fra 2013 til 2016 har regjeringen redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 25 prosent.  I 2017 reduseres skattesatsen for selskaper fra 25 til 24 prosent. Dette gir selskapene en skattelettelse i 2017 på om lag 2,7 milliarder kroner. Ifølge skatteforliket skal satsen reduseres ytterligere til 23 prosent innen 2018. Lavere selskapsskatt gjør det mer lønnsomt å investere i Norge, og norsk næringslivs konkurransekraft styrkes. Samtidig reduseres faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge. 

Grunnrentenæringene vannkraft og petroleum er basert på naturressurser som tilhører fellesskapet, og det er liten risiko for at aktivitetene flyttes ut. I en åpen økonomi er det særlig viktig å verne om skatteinntekter fra lite flyttbare naturressurser. I Skattemeldingen varslet regjeringen at redusert selskapsskatt skal kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen slik at skatteinntektene fra disse næringene ikke  reduseres. 

I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen justeringer i grunnrenteskattene for å opprettholde samlede skatteinntekter fra vannkraft- og petroleumsnæringen. For petroleum økes særskatten med én prosentenhet til 54 prosent og friinntekten reduseres fra 5,5 til 5,4 prosent. Samlet marginalskatt og fradragsverdien av friinntekten holdes dermed uendret. For vannkraftnæringen økes satsen for grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter til 34,3 prosent.

Lettelser i kapitalbeskatningen
Lettelser i kapitalbeskatningen for personer øker avkastningen av husholdningenes sparing. Lettelsene kan også bedre næringslivets tilgang på kapital.

Regjeringen foreslår flere endringer i kapitalbeskatningen for 2017, blant annet i formuesskatten og utbytteskatten.

Endringene må vurderes i sammenheng med skattereformen som helhet:

  • Regjeringen foreslår ytterligere lettelser i formuesskatten. Det innføres en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler og tilknyttet gjeld. Verdien av gjeld tilknyttet næringseiendom og sekundærbolig reduseres med 20 prosent i tråd med verdsettingen av disse objektene. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1 480 000 kroner. Endringene reduserer den skattemessige favoriseringen av investeringer i fast eiendom. De kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.
  • Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017. Ordningen gjelder personlige eiere av regnskapspliktig virksomhet som går med underskudd i kalenderåret før inntektsåret, jf. Prop. 2 L (2016-2017).
  • Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte i alminnelig inntekt blir økt fra 1,15 til 1,24. Den samlede marginalskatten opprettholdes dermed om lag på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng.
  • Skjermingsrenten i utbytteskatten øker med 0,5 prosentenheter. Det innføres en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond.

Regjeringen foreslår også at den skattefrie grensen for kjøp av aksjer i bedriften hvor den ansatte jobber dobles til 3 000 kroner. 

Utvidet Skattefunn-ordning
Regjeringen foreslår å utvide Skattefunn-ordningen ytterligere. Målet er å stimulere til forskning og utvikling (FoU) i bedriftene. Beløpsgrensen for egenutført FoU økes fra 20 millioner kroner til 25 millioner kroner. Beløpsgrensen for innkjøpt FoU økes fra 40 millioner kroner til 50 millioner kroner. Dette kommer på toppen av regjeringens tidligere endringer. Endringene har bidratt til at Skattefunn-ordningen er mer enn doblet fra 2013, til om lag 3,1 milliarder kroner i 2016. 

Bedre innretning av skattesystemet
Skattereduksjoner kan gi grunnlag for økt økonomisk vekst. Det er likevel ikke uvesentlig hva slags skattereduksjoner det er tale om. Regjeringens skattereform og skatteopplegget for 2017 er i tråd med faglig godt forankrede anbefalinger om hvilke typer skattelettelser som bedrer ressursbruken og stimulerer økonomien. Slike skattelettelser har en høy selvfinansieringsgrad. En del av det direkte inntektstapet kommer tilbake som følge av en styrking av skattegrunnlagene på lengre sikt.

Som en del av den samlede skattereformen foreslår regjeringen også enkelte innstramminger i næringsbeskatningen for 2017. I tillegg til å finansiere andre vekstfremmende skattereduksjoner bidrar disse endringene til en riktigere innretning av skattesystemet. Regjeringen foreslår blant annet å avvikle startavskrivningene for maskiner. Regjeringen følger også opp Stortingets vedtak om å innføre en særskilt skatt for finanssektoren, se eget faktaark om finansskatt.