Fordelingsvirkning

Om lag 88 prosent av skattyterne får lavere eller om lag uendret skatt med forslaget, mens om lag 12 prosent av skattyterne får økt skatt. Andelen personer som får skatteskjerpelse, er størst i de høyeste inntektsgruppene, hovedsakelig som følge av økt skatt på utbytte. Beregningene tar ikke hensyn til virkninger på fordelingen av lavere selskapsskatt. I de laveste inntektsgruppene får en stor andel av personene om lag uendret skatt. Det må ses i sammenheng med at disse betaler relativt lite skatt. Samlet anslås det at om lag 2 prosent av skattyterne får en skatteøkning på mer enn 2 000 kroner. Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 1,1 millioner kroner og får i gjennomsnitt økt skatten med i overkant av 7 000 kroner.

Beregningene inkluderer alle endringer i inntekts- og formuesbeskatningen av personer som det er mulig å regne på i SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, til sammen en netto skattelettelse på 1,6 milliarder kroner påløpt. I beregningene av hvordan skatteopplegget slår ut for ulike grupper, sammenlignes skatten som følger av regjeringens forslag, med skatten som følger av referansesystemet for 2018.

Noen av forslagene som gjelder skatt på inntekt for personer, har det ikke vært mulig å ta inn i fordelingsberegningene. Det gjelder innstramminger i reglene for fradrag for merutgifter for kost og losji, avvikling av særskilt rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen, redusert beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap og skattlegging av korttidsutleie av egen bolig. Disse forslagene øker provenyet samlet med om lag 865 millioner kroner påløpt i 2018. Virkninger av endringer i næringsbeskatningen, avgifter, toll og sektor-avgifter og overprisede gebyrer inngår heller ikke i analysen.

Beregning av fordelingsvirkninger utføres på dagens skattegrunnlag. Anslagene må derfor forstås som virkningene på kort sikt. 

Tabellen viser hvordan skatteendringene i regjeringens skatteopplegg for 2018 på kort sikt slår ut i gjennomsnitt for ulike grupper. Alle inntektsgrupper får skattelettelser. Vel halvparten av lettelsene går til personer med bruttoinntekt under 600 000 kroner.

Skattelettelsen som andel av bruttoinntekten utgjør om lag 0,1 prosent i gjennomsnitt, men noe mer for de to nest laveste inntektsgruppene med inntekt i intervallet 150 000 – 250 000 kroner. Gjennomsnittlig lettelse målt i kroner er nokså lik for de fleste inntektsgruppene, men stiger noe for de to øverste inntektsgruppene.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 400 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 200 kroner. Formuesskattelettelsene i dette budsjettet er en oppfølging av stortingsflertallets enighet om skattereform, jf. Innst. 273 S (2015 – 2016). Videre er bunnfradraget i formuesskatten nominelt videreført.

Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen for alle personer som er 17 år eller eldre. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2018

Bruttoinntekt              

Antall

Gjennomsnittlig
skatt i referansealternativet.
Prosent

Gjennomsnittlig
skatt i referansealternativet.
Kroner

Gjennomsnittlig
endring i skatt

Endring i pst. av bruttoinntekten

Herav: Gjennomsnittlig
endring i formuesskatt

0 – 150 000 kr

560 200

4,9

3 000

-100

-0,1

-100

150 000 – 200 000 kr

236 500

6,2

11 000

-300

-0,2

0

200 000 – 250 000 kr

307000

9,4

21 100

-400

-0,2

0

250 000 – 300 000 kr

337 800

14,0

38 500

-300

-0,1

0

300 000 – 350 000 kr

356 600

17,1

55 700

-300

-0,1

0

350 000 – 400 000 kr

340000

19,6

73 300

-300

-0,1

-100

400 000 – 450 000 kr

341 500

21,4

91 000

-300

-0,1

-100

450 000 – 500 000 kr

314 900

22,6

107 300

-300

-0,1

-100

500 000 – 600 000 kr

526 500

24,0

131 300

-300

-0,1

-100

600 000 – 750 000 kr

445 900

26,3

174 600

-400

-0,1

-200

750 000 – 1 mill. kr

302 400

29,6

252 800

-600

-0,1

-200

1 mill. kr og over

242 500

35,7

571 600

-1 700

-0,1

-1 800

I alt

4 312 000

24,7

114 900

-400

-0,1

-200

Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Selvstendig næringsdrivende kommer som gruppe godt ut av skatteendringene. Samlede lettelser for denne gruppen utgjør om lag 170 millioner kroner. Dette innebærer en gjennomsnittlig lettelse på om lag 1 600 kroner, hvorav 700 kroner kan tilskrives formuesskattelettelsene.

For gruppen lønnstakere anslås samlet lettelse til om lag 880 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på 400 kroner, herav om lag 200 kroner i redusert formuesskatt.

Alderspensjonister får samlet sett en skattelettelse på om lag 210 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 200 kroner hvorav over 80 prosent kan tilskrives formuesskattelettelsene.

Trygdede får samlet sett en skattelettelse på om lag 200 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 400 kroner, hvorav lettelsene i formuesskatten kun utgjør en liten andel