Statsbudsjettet 2018

Statsbudsjettet på 1-2-3

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn.

Det er god økonomisk vekst i Norge, og stadig flere kommer i arbeid. I statsbudsjettet for 2018 er derfor veksten i bruk av oljeinntekter mindre enn de siste årene. Slik støtter finanspolitikken opp under omstillingen og legger til rette for at den positive utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.

Regjeringen prioriterer vekstfremmende skattelettelser og fortsetter satsingen på kunnskap, samferdsel, helse og velferd i kommunene.

Norsk økonomi

• Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet. Anslaget for den økonomiske veksten i år er justert opp med 0,4 prosentenhet til 2 prosent sammenlignet med Revidert nasjonalbudsjett 2017.
• Fallet i petroleumsinvesteringene, som særlig har trukket aktiviteten ned på Sør- og Vestlandet, er i ferd med å snu til ny vekst. I 2018 ventes det en vekst på 2,2 prosent.
• Arbeidsmarkedet er i bedring, og arbeidsledigheten faller over hele landet. Veksten i sysselsettingen øker, og nedgangen i sysselsettingsandelen ser ut til å ha stoppet opp. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet.
• Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018.
• Bruken av oljeinntekter anslås til 2,9 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018. Det er lavere enn den langsiktige rettesnoren på 3 prosent.

Skatter og avgifter
Regjeringen prioriterer skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillinger og skaper nye arbeidsplasser.

Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 3 milliarder kroner påløpt og om lag 0,7 milliarder kroner bokført i 2018.

Med forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2018 gjennomfører regjeringen sentrale deler av skattereformen som et bredt stortingsflertall sluttet seg til i 2016.

Regjeringen foreslår å:

• Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent i 2018 både for selskap og personer.
• Justere særskattene for petroleum og vannkraft innenfor en provenynøytral ramme.
• Justere trinnskatten, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone.
• Oppjustere utbytte innenfor alminnelig inntekt slik at samlet marginalskatt på utbytte, inkludert selskapsskatten, holdes om lag uendret.
• Øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 10 til 20 prosent.

Øvrige viktige skatte- og avgiftsendringer som regjeringen foreslår:

• Fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og -installasjoner, med en overgangsordning over fem år fra og med 2019.
• Redusere maksimal sats på eiendomsskatt i innføringsåret fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten bare økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.
• Innføre en ny ordning med gunstigere skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap.
• Fjerne fradraget for merutgifter til kost hvis det kan tilberedes mat i pendlerboligen. Pendlere som ikke har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen, vil fortsatt få fradraget.
• Gjeninnføre reduserte satser for transport- og energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
• Avvikle den særskilte fordelen for elbiler i firmabilbeskatningen.
• Avvikle skatteklasse 2.
• Fjerne skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig. For utleieforhold over 30 dager vil skattleggingen være uendret.
• Øke den lave satsen i merverdiavgiften fra 10 til 12 prosent.
• Fjerne enkelte fritak og lave satser i CO₂-avgiften.
• Årsavgiften erstattes av trafikkforsikringsavgift.
• Redusere satsen for vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler fra 26 til 23 prosent fra 1. januar 2018.
• Differensiere engangsavgiften for ladbare hybridbiler etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018.
• Fjerne fritaket for engangsavgift for elbiler og innføre samme vektfradrag som for ladbare hybridbiler. Dette innebærer at bare de aller tyngste elbilene får engangsavgift.
• Frita elbiler for trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift.

Regjeringens viktigste satsinger
I statsbudsjettet for 2018 fortsetter Regjeringen satsingen på kunnskap, samferdsel, helse og velferd i kommunene. Det satses også på forsvar, justis og beredskap og et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Her er utvalgte tiltak:

Kunnskap

• Nær 1,5 milliarder kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere. Det vil gi om lag 5 500 lærere tilbud om videreutdanning i 2018.
• Oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fortsetter med satsinger på over en halv milliard kroner. 40 millioner kroner til yrkesfagene, blant annet til å innføre en lektor 2-ordning for yrkesfagene.
• Midler til over 600 nye fagskoleplasser og opptrapping av 500 IKT-studieplasser.
• Fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte ved å utvide studiestøtten for heltidsstudenter med en kvart måned i 2018.
• Startbevilgning for Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.

Samferdsel

• Nær 61 milliarder kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan. Det er en økning på om lag 3 milliarder kroner fra 2017.
• Øke tilskuddet til selskapet Nye Veier AS til 5,3 milliarder kroner årlig fra 2018.
• 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål.
• Øke tilskuddet til viktige kollektivprosjekter i de største byene.

Helse

• Legge til rette for en vekst i pasientbehandlingen ved sykehusene på om lag to prosent.
• Gi investeringslån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, modernisering av sykehuset i Haugesund og nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet.
• Legge til rette for investeringstilskudd til 1 800 heldøgns omsorgsplasser.
• Starte et forsøk med primærhelseteam i 2018. Teamet vil bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Målet er å sørge for mer tilgjengelige og bedre koordinerte tjenester for pasienten.
• Innføre et nasjonalt program for screening av tarmkreft, som skal være på plass i 2019.

Kommunene

• En realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2018 på 4,6 milliarder kroner. Realveksten i de frie inntektene anslås til 3,8 milliarder kroner.
• For kommunene begrunnes 300 millioner kroner med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 millioner kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 millioner kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier.
• For fylkeskommunene skal 100 millioner kroner gis en særskilt fordeling til fergefylkene, slik at de kan sørge for god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten.

Forsvar

• Øke bevilgningene til ulike formål i langtidsplanen for forsvarssektoren med 2,5 milliarder kroner i 2018.
• Blant satsingene er økte bevilgninger til de operative funksjonene i Forsvaret. Dette gir rom for økt bemanning, mer trening og kortere reaksjonstid i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Øke satsingen på Nasjonal sikkerhetsmyndighet og E-tjenesten.

Justis og beredskap

• 660 millioner kroner i 2018 til etablering av et nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet.
• 102,8 millioner kroner til kjøp av tre nye politihelikoptre med transportkapasitet.
• Til sammen 798 millioner kroner i 2018 til nytt fengsel i Agder og bemanning av dette.

Sosialt sikkerhetsnett

• Videreføre den økte bevilgningen på 26 millioner kroner til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2017.
• Øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i den kommunale barnevernet med 35 millioner kroner i 2018.
• 40 millioner kroner til bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.
• Øke satsingen på tidlig innsats i barnehage og skole med til sammen 100 millioner kroner i 2018.
• Videreføre den særskilte innsatsen for unge arbeidsledige under 30 år som trenger et arbeidsrettet tilbud.
• Videreføre satsingen på bedre oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.