Budsjettspørsmål

Søk i spørsmål og svar

Begrens listen på kategori
Begrens listen på parti
Sortering



Resultat av søk etter «Tollfalk»

  • Svar på spørsmål 94 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 13.10.2017
    Bevilgninger til Tolletaten Publisert: 04.11.2017 14:47

    Hvor stor må bevilgningen i statsbudsjettet for 2018 være, dersom den anslåtte andelen beslaglagt hhv øl, vin, sprit og narkotika skal utgjøre hhv 50%, 70% og 100% av totalt ulovlig innført mengde?

    Ett av Tolletatens to hovedmål for 2018 er å beskytte samfunnet mot ulovlig inn og utførsel av varer. Det er ikke realistisk at Tolletaten skal stoppe all ulovlig inn- og utførsel av varer. Dette tas det høyde for i oppfølgingen av etaten, jf. Prop. 1 S for Finansdepartementet, side 73, hvor det også fremgår at dette er hovedmål som man aldri vil kunne nå fullt ut.

    Som det fremgår av svaret på Senterpartiets spørsmål nummer 92, foreligger det ikke tall på totalmengden av innsmuglede varer. Det er derfor ikke mulig å verken fastslå eller beregne nøyaktig hvor store beslag 50, 70 eller 100 prosent eventuelt innebærer. Et anslag på hva dette eventuelt forutsetter av bevilgninger er dermed heller ikke mulig å beregne.

    Dersom beslagstallene skal ligge i den størrelsesorden det vises til i spørsmålet vil Tolletaten nødvendigvis måtte utføre svært omfattende og vesentlig bredere og mer inngripende kontroller. Dette vil få meget uheldige og helt uakseptable konsekvenser for den legale varestrømmen. De kostnadene man eventuelt ville ha i Tolletaten vil samtidig trolig langt overgås av kostnadene for næringslivet, som følge av strengere rapporteringskrav og mindre smidig logistikk med svært mange flere forsinkelser som følge av omfattende og tidkrevende tollkrontroll.

    Å skulle stanse "100 prosent av totalt ulovlig innført mengde" vil innebære at absolutt alle reisende, transportmidler, containere, brev/pakker og så videre må stanses og kontrolleres på grensen. Samtidig må 2 366 kilometer grense mot Sverige og Finland stenges fysisk for å hindre at noen tar seg over grensen uten å bli kontrollert (grensen mot Russland er allerede stengt/kontrollert). Basert på kostnadsanslag for USAs mur mot Mexico kan prisen for Norges del bli alt mellom 120 og 800 milliarder kroner. Da er det ikke tatt høyde for at byggekostnadene i Norge trolig er høyere enn i USA. Og da har vi enda ikke begynt å bekymre oss for vår over 25 000 kilometer lange kystlinje (fire ganger så lang om vi teller med øyene). All post inn til Norge vil også måtte gjennomlyses og åpnes. Selv om vi trekker av for postkort fra ferierende nordmenn på de over 40 millioner postsendinger som hvert år distribueres av Posten (i tillegg kommer forsendelser med andre transportører), tilsier et uakademisk anslag at vi trenger i overkant av 10 000 tolltjenestemenn, bare for å kontrollere post og pakker. Tolletaten er godt kjent med at smuglere er kreative og oppfinnsomme. Det er derfor ikke usannsynlig at brevdueindustrien vil få en oppsving i et slikt regime. På dette området er det lite erfaring i dag, men man kan håpe at et eventuelt slikt problem kan løses med tollfalker eller droneteknologi. Hvor omfattende dette vil være kan også illustreres med at alle de nesten 3 500 trailerne som kjører inn i Norge hver dag, hvorav langt de fleste over Svinesund, vil måtte kontrolleres og skannes. Bare for å ta unna gjennomsnittstrafikken vil man trenge over 25 skannere på Svinesund for at ikke køene skal bygge seg opp, og det vil trolig være behov for omtrent det dobbelte for å kunne ta unna trafikken i pressperioder. I tillegg kommer om lag 9 millioner person- og varebiler som også vil måtte gjennom tilsvarende regime dersom 100 prosent-målet skal kunne nås. Når Tolletaten i dag har kontroller og stenger E6 slik at alle biler må innom tollstasjonen danner det seg raskt køer over grensen, selv om så godt som alle bilene bare får kjøre rett gjennom kontrollen. Hvor lange køene vil bli dersom alle bilene skal kontrolleres er vanskelig å se for seg. Alle personer vil dessuten måtte kroppsvisiteres ved grensepassering og bagasje må gjennomlyses og åpnes, og om man skal være 100 prosent sikker må reisende også gå gjennom en såkalt kropsskanner som viser om man smulger stoff inni kroppen. Med nesten 40 millioner reisende inn i Norge årlig sier det seg selv at dette ikke er praktisk gjennomførbart.

    Det er med andre ord umulig å sikre seg mot all smugling. Tolletaten arbeider likevel kontinuerlig med utvikling av mer avanserte verktøy og metoder, herunder teknologi- og sensorprosjekter, etterretning og systemunderstøttelse til grensekontrollen, samt konsepter for å kanalisere lavrisiko varestrømmer i egne løp. Dette vil medvirke til at treffprosenten kan økes uten at de legale varestrømmene (både næringslivet og reisende) opplever tilsvarende økning i tidsbruk, byråkrati og generell «heft og plunder».