Finansdepartementet (FIN)

Meld. St. 1

(2017–2018)

Nasjonalbudsjettet 2018

6.1 Innledning

I år 2000 lanserte FN åtte tusenårsmål som gjaldt frem til 2015. Utviklingen under tusenårsmålene var svært positiv, blant annet ble det sentrale målet om å halvere inntektsfattigdom nådd. Et viktig bidrag til dette er utviklingen i Kina, der hele 700 millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom de siste 30 årene. Den positive utviklingen under tusenårsmålene viser med all tydelighet at markedsøkonomi og internasjonal handel er helt sentrale forutsetninger for bekjempelse av fattigdom.

I 2015 vedtok FN nye ambisiøse bærekraftsmål. I alt er det 17 hovedmål og 169 delmål, se boks 6.1. Intensjonen bak målene er å legge til rette for et godt og trygt liv uten fattigdom for alle mennesker, og det er en ambisjon om å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030. Med Agenda 2030 har verden også forpliktet seg til å sikre at ingen skal utelates i gjennomføringen av bærekraftsmålene. Målene er globale og alle land har ansvar for å bidra. En rekke land har lagt frem planer for status og for hvordan de vil arbeide for å nå målene.

Boks 6.1 Bærekraftsmålene er:

  1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

  3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

  4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

  5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

  6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

  7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

  8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

  9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

  10. Redusere ulikhet i og mellom land

  11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

  12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

  13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

  14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

  15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

  16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

  17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Norge var blant de første landene som i 2016 rapporterte til FN om status for egen oppfølging. Vi har et velutviklet samfunn og har gjennomført mange tiltak som bidrar til at de fleste av målene enten allerede er nådd, eller vil kunne bli realisert innen 2030. Noen mål vil imidlertid være krevende å oppfylle også for oss. En ny norsk statusrapport «One Year Closer» ble utarbeidet i 2017.

I regi av FN arbeides det internasjonalt med å utvikle indikatorer for de enkelte delmålene. Eurostat sikter mot å legge frem et sett med om lag 100 bærekraftsindikatorer som anses mest relevant for EU. Det vil bli presentert data for alle land som deltar i det europeiske statistikksamarbeidet, herunder for Norge. Finansdepartementet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppgave å lage en oversikt over norske data for FNs bærekraftsindikatorer.

Regjeringen har lagt vekt på at oppfølgingen av de nye bærekraftsmålene skal integreres i regjeringens ordinære politiske arbeid og valgt en modell som passer inn i vårt politiske og administrative system. Regjeringen har utpekt et ansvarlig departement for hvert av de 17 bærekraftsmålene. De ansvarlige departementene følger opp sine mål og delmål som ledd i sin løpende virksomhet. Alle departementene rapporterer om oppfølgingen av målene de har ansvar for i sine budsjettdokumenter. Utenriksdepartementet koordinerer oppfølgingen internasjonalt og Finansdepartementet summerer opp hovedpunktene i nasjonalbudsjettet. Nedenfor beskrives status for arbeidet med å følge opp de ulike målene. I tillegg gis en nærmere omtale av målene 8 (om økonomisk vekst og sysselsetting) og 10 (om å redusere ulikhet i og mellom land) som Finansdepartementet har koordineringsansvar for.

6.2 En samlet fremstilling av arbeidet med bærekraftsmålene

Mål 1 – om å utrydde fattigdom

I et internasjonalt perspektiv har de fleste i Norge høy levestandard, og vi er blant landene med minst inntektsforskjeller. Alle inntektsgrupper i Norge har nytt godt av mange år med stigende inntekter. Tilgang til gratis eller sterkt subsidierte helsetjenester, utdanning og andre velferdsgoder bidrar til å redusere forskjellene i levekår og livsmuligheter.

En indikator for hvor mange som er i risiko for fattigdom, er andelen som gjennom en treårsperiode har inntekt under 60 pst. av medianinntekten. Med en slik tilnærming lå andelen med vedvarende lavinntekt på 9,3 pst. i perioden 2013–2015, som er den siste perioden vi har tall for. En relativt stor del av denne gruppen var innvandrere fra ikke-vestlige land. Forekomsten av lavinntekt er relativt liten i Norge sammenliknet med i de fleste andre land. Den viktigste årsaken til lavinntekt er manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Det er imidlertid svakheter knyttet til å bruke et relativt fattigdomsbegrep låst til medianinntekten. En studie indikerer at den tallfestede fattigdommen i Norge om lag halveres dersom gratis eller subsidierte offentlige tjenester regnes med. Universell tilgang til utdanning og en inkluderende arbeidsmarkedspolitikk legger til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Inntektssikringsordningene gir økonomisk trygghet for de som ikke kan arbeide, og det er få som over tid har lav inntekt. Regjeringen legger vekt på å utforme virkemidler og velferdsordninger slik at det skal lønne seg å arbeide.

I den internasjonale oppfølgingen av mål 1 legger Norge stor vekt på tiltak rettet mot å utrydde fattigdom gjennom støtte til utdanning og helse. Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og anti-korrupsjon er gitt status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk.

Mål 2 – om matsikkerhet

Matsikkerheten er høy i Norge. De viktigste bidragene til matsikkerhet i Norge er høy matvareproduksjon og god tilgang til markeder utenfor landet. Usunt kosthold er en risikofaktor for sykdom og tidlig død. Gjennom tverrsektorielle handlingsplaner arbeides det for bedre kosthold i befolkningen. Som en stor eksportør av sjømat bidrar vi til tilbudet av bærekraftig og næringsrik mat fra havet.

Svalbard Globale frøhvelv, som ble åpnet i 2008, er et av verdens største sikkerhetslager for frø. Her gis frø fra hele kloden sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller. Frøhvelvet bidrar til å ta vare på den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter.

Mål 3 – om å sikre god helse

Det norske helsesystemet er godt utviklet, og den generelle helsetilstanden for nordmenn er god. Forventet levealder er relativt høy både for menn og kvinner. God helse i befolkningen er avhengig av bl.a. ernæring, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet, lokal luftforurensing og eksponering mot skadelige stoffer.

I Norge er arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmålet konsentrert om delmålene om smittsomme og ikke smittsomme sykdommer, psykisk helse, forebygging og behandling av misbruk, reduksjon av rusmisbruk og røyking. Oppfølgingen av enkelte av de øvrige bærekraftsmålene vil også ha innvirkning på folkehelsen. Det gjeler blant annet ernæring (under bærekraftmål to), rent vann og gode sanitærforhold (mål seks), lik tilgang for alle til helsetjenester (mål ti) og ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens. Å begrense utviklingen av resistens mot antibiotika er viktig, men krevende både i Norge og internasjonalt.

Norge gir betydelig støtte til organisasjoner som arbeider for å fremme helse, inkludert helsearbeid som vaksinering. Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av det nye målsettet, inkludert i WHO og andre av FNs særorganisasjoner, som behandler helserelaterte problemstillinger.

Mål 4 – om å sikre god utdanning og livslang læring

Utdanning er et prioritert område for regjeringen både nasjonalt og i utviklingspolitikken. Norge har et høyt utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land. Alle barn i Norge fullfører 10-årig grunnskole, og nesten alle går direkte til videregående opplæring. I Pisaundersøkelsen 2015 oppnådde norske 15-åringer for første gang bedre resultater enn gjennomsnittet blant OECD-landene både i lesing, matematikk og naturfag.

Norge har imidlertid også noen utfordringer knyttet til utdanning. Frafallet i videregående utdanning er relativt høyt, særlig blant gutter. I perioden 2011–2015 hadde 73 pst. av elevene på videregående skole fullført og bestått etter 5 år. Gjennomsnittet i OECD-området er på 87 pst. Frafallet er særlig stort innenfor yrkesfaglig studieretning. Regjeringen har tatt flere initiativ for å redusere frafallet. Blant annet er det iverksatt tiltak for å gjøre fag- og yrkesopplæringen bedre tilpasset antatte fremtidige behov for arbeidskraft.

På verdensbasis er antall barn som ikke får skolegang sterkt redusert det siste tiåret. I inneværende regjeringsperiode har Norge doblet støtten til utdanning i bistandsarbeidet. Målgruppen er barn og ungdom, særlig jenter og unge kvinner. Utdanning i krise og konflikt er et særlig prioritert område i regjeringens satsning. Norge har inntatt en ledende rolle og bidrar til global mobilisering av ressurser. Norsk bistand til utdanning har i perioden 2013–2016 blant annet bidratt til at over 3,1 millioner jenter og gutter fikk støtte til skolegang hvert år, 140 000 lærere fikk opplæring og flere enn 5 400 klasserom ble bygget eller oppgradert i sårbare og konfliktrammede områder.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Norge har høy grad av likestilling mellom kjønnene. Flere universelle velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for foreldre å kombinere familieliv og arbeid. Omfattende ordninger for statlig betalt permisjon for nybakte foreldre og god tilgang til rimelige barnehageplasser har bidratt til at Norge er blant de land som har høyest yrkesdeltagelse for kvinner. Jenter oppnår klart bedre skoleresultater enn gutter på de fleste nivåer.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, for seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og avdekke slike overgrep, blant annet gjennom oppfølging av en rekke handlingsplaner på feltet.

Norge er en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter internasjonalt. Prioriterte områder er jenters utdanning, politisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse av vold og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Mål 6 – om å sikre tilgang på vann og avløp

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann. Utslipp av farlige stoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengt regulert. Omfattende regulering av avfallshåndtering bidrar også til å beskytte drikkevannet. Andelen av spillvann som ikke behandles er redusert til om lag 20 pst., og andelen er synkende.

Tilgangen på drikkevann er meget god i Norge. Enkelte steder er det begrensinger i kapasitet og standard på det lokale ledningsnettet for vann og avløp. Gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner har som mål å sikre god kjemisk og økologisk tilstand i de fleste vannforekomster innen 2033.

Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i en rekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Hovedinnsatsen er rettet inn mot tiltak for å støtte tilgang til vann, sanitær og hygiene gjennom humanitær organisasjoner. Videre deltar Norge i aktiviteter rettet inn mot utvikling av mekanismer for felles forvaltning av grenseoverskridende vassdrag.

Mål 7 – om å sikre tilgang på energi for alle

Energimålet og de tilhørende delmålene er enten oppnådd nasjonalt eller ventes å bli nådd innen 2030. Nesten alle i Norge er sikret tilgang på energi. Det aller meste av produksjonen av elektrisitet i Norge er basert på fornybare kilder, i hovedsak vannkraft. Medregnet transportsektoren utgjør fornybar energi om lag 69 pst. av samlet energiforbruk. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng. Omfattende virkemiddelbruk på både tilbuds- og forbrukssiden legger til rette for ytterligere overgang fra fossil til fornybar energi, og for energieffektivisering nasjonalt. Det er høye avgifter på bruk av fossil energi.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme tilgang til fornybar energi og for å redusere utslipp av klimagasser. Støtten er rettet mot institusjonsutvikling og kapasitetsbygging, ny fornybar kraftproduksjon, særlig vannkraft, bygging av kraftnettet og landsbygdelektrifisering. Innsatsen har de senere årene dreid mer i retning av private investeringer, blant annet ved økt kapitaltilførsel til Norfund til investeringer i fornybar energi i samarbeid med privat sektor.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Gjennom de siste 25 årene har Norge hatt høyere økonomisk vekst, høyere sysselsettingsgrad og lavere arbeidsledighet enn de fleste andre industriland. God makroøkonomisk styring og et fleksibelt arbeidsmarked, med en høy deltagelse av kvinner, har bidratt til dette. Samtidig har norsk økonomi mottatt sterke impulser fra petroleumssektoren. Fremover må økonomien i større grad finne vekstimpulser i andre markeder.

Stabile og oversiktlige samfunnsansvarlige rammevilkår for næringslivet, almen tilgang til utdanning og et velfungerende arbeidsmarked er bærebjelker i politikken for å fremme økonomisk vekst og sysselsetting. Stor grad av åpenhet mot internasjonale markeder øker konkurransen for næringslivet, gir grunnlag for å utnytte egne komparative fortrinn, og gir tilgang til teknologi og kompetanse. Et enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lavere satser gir insentiver til å arbeide og investere i nye arbeidsplasser.

For å holde høy sysselsetting er det særlig viktig at unge ikke faller ut av arbeidslivet. Delmål 8.6 sikter mot å redusere andelen unge utenfor skole eller arbeid betydelig. En ny ungdomsinnsats skal fra 2017 erstatte dagens ungdomsgarantier. Målgruppen er unge arbeidssøkere under 30 år som har vært mer enn åtte uker utenfor arbeid eller utdanning.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme godt styresett og næringslivets samfunnsansvar. Norge søker å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingsland. Privat sektor må være en drivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser for å løfte mennesker ut av fattigdom. Samtidig lider mange lavinntektsland under svakt utbygd infrastruktur. Dette henger ofte sammen med et lite effektivt system for å inndrive skatter. Norge søker å bidra til at lavinntektsland kan bedre systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Et eksempel er bistandsprogrammet Olje for utvikling, som skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland. Arbeidet med å følge opp mål 8 er nærmere omtalt i avsnitt 7.3.

Mål 9 – om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon

Norge har gjennomgående en godt utbygd infrastruktur. Infrastruktur for transport, tilgang på energi og vann og effektiv formidling av informasjon har stor betydning for et velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur og fremme innovasjon og utvikling av ny teknologi.

Internasjonalt bidrar Norge til støtte til utbygging av fornybar energi, vann og avløp. De internasjonale utviklingsbankene er viktige kilder for infrastrukturinvesteringer i lavinntektsland, og Norge bidrar til finansiering av disse og har prosjektbasert samarbeid med dem.

Mål 10 – redusere ulikhet i og mellom land

Sammenliknet med de fleste alle andre land har Norge små inntektsforskjeller. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet innebærer at en stor andel av befolkningen deltar i inntektsskapende arbeid. Overføringer for å kompensere for tap av inntekt ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet bidrar også til å redusere ulikhet i inntekt. Det samme gjør utformingen av skattesystemet, men skattenes viktigste bidrag til utjevning er å finansiere helse, utdanning og inntektssikringsordninger. Samtidig må skattesystemet utformes slik at det oppmuntrer til høy yrkesdeltagelse og verdiskaping. Et eksempel er nye regler i 2015 som har gjort det lettere å kombinere uføretrygd og arbeid. For å holde inntektsforskjellene nede er det viktig å unngå at unge faller ut av skole og arbeidsmarked og at innvandrere raskt integreres i arbeidsmarkedet. Det krever også kontroll med det samlede innvandringsnivået.

Norge er blant de land som gir mest bistand, regnet per innbygger, til utviklingsland. En stor del av bistanden går til verdens fattigste land. Videre gir Norge prioritet til de fattigste landene i utenrikshandelen. Norge arbeider også for utvikling og redusert ulikhet gjennom å støtte internasjonale organisasjoner, herunder Verdensbankens arbeid for å redusere fattigdom. I tillegg bidrar Norge til finansiering av Den afrikanske utviklingsbankens arbeid for inkluderende og grønn vekst i fattige land i Afrika, se omtale under mål 17. Oppfølgingen av mål 10 er nærmere omtalt i avsnitt 7.4 nedenfor.

Mål 11 – om å fremme robuste og bærekraftige byer

Nesten alle som bor i norske byer har tilgang til tilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfungerende avløp, offentlig transport og pålitelige energiforsyning. Norge har få hjemløse, relativt lav kriminalitet og trygge byområder.

Forventet videre vekst i og rundt de største byene vil kreve en relativt sterk utbygging av alle typer infrastruktur i disse områdene.

Regjeringen har redusert byggekostnadene gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven, og dette tådte i kraft 1. juli 2017. Ifølge Bygganalyse AS vil lempingene kunne bidra til å redusere byggekostnadene med 100 000–130 000 kroner per bolig. Strategien «Bolig for velferd» er et viktig verktøy for å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får et godt boligtilbud. Regjeringen har også styrket arbeidet med områdesatsinger i levekårsutsatte byområder.

Luftkvaliteten i norske byer har blitt gradvis bedre de siste tiårene. Regjeringen har skjerpet forurensingsforskriftens grenseverdier for utslipp av partikler og satt nye, mer ambisiøse, nasjonale mål for luftkvalitet.

Regjeringen la i februar 2017 frem en stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter. Meldingen legger vekt på å sikre vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i alle deler av landet. Gjenom byvekst- og byutviklingsavtaler i de store byområdene bidrar regjeringen til mer effektiv og samlet arealbruk og transport. Dette skal bidra til en mer bærekraftig bystruktur og redusere behovet for personbiltransport.

Regjeringen arbeider for å verne om og sikre nasjonal kultur- og naturarv. Riksantikvaren har utarbeidet en strategi for god forvaltning av kuturminner i byer.

Et flertall av verdens befolkning bor i byer, og andelen er økende. Denne utviklingen skaper utfordringer og muligheter for myndighetene i mange land. Norge støtter arbeid for robuste og bærekraftige byer gjennom en rekke internasjonale utviklingsbanker og organisasjoner.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Målet innebærer at produsenter og forbrukere må ta hensyn til kostnader for miljøet av produksjon og forbruk. Myndighetene kan bidra til det ved bruk av avgifter eller andre reguleringer.

Siden 1970-tallet har forurensing fra farlige kjemikalier og avfall blitt sterkt redusert i Norge. Materialgjenvinning har økt sterkt de siste tiårene. Farlig avfall blir samlet inn og håndtert særskilt.

Nesten en tredel av maten som produseres i verden blir ikke spist. Mindre matsvinn vil gjøre mer mat tilgjengelig for verdens voksende befolkning og mindre press på miljøet. Ulike initiativer internasjonalt og i Norge har som mål å redusere matsvinn og matavfall. Norske myndigheter har sammen med aktørene i matverdikjeden signert en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Norge finansierier også utviklingen av internasjonale FAO-retningslinjer for reduksjon av matsvinn i verdikjeden for fisk.

Mål 13 – om klima

Den nasjonale oppfølgingen av Parisavtalen vil danne grunnlag for oppfylling av FNs bærekraftsmål 13. Norge har en betinget forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser i 2030 med minst 40 pst. sammenliknet med 1990. Norge forhandler med EU om felles oppfyllelse av forpliktelsen.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser i Norge er avgifter på utslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift. På toppen av de mulighetene som ligger i EU/ETS ønsker regjeringen at Norge også skal samarbeide med andre europeiske land om utslippsreduksjoner innenfor sektorer som ikke er omfattet av kvotesystemet. Norge er blant landene med de høyeste avgiftene på fossil energi. I tillegg til prising benyttes også direkte reguleringer, standarder og stønader for å redusere utslippene.

Norge er blant landene som har lavest utslipp av klimagasser per produsert enhet. Bruk av virkemidler har over tid hatt betydelig effekt på utslipp av klimagasser i Norge.

Internasjonalt prioriterer Norge arbeidet for å sette en pris på utslipp av klimagasser. Uten en pris på utslipp vil det ikke være mulig å redusere utslipp betydelig og effektivt. En utslippspris vil også stimulere utvikling og bruk av klimavennlig teknologi.

Norge vil fortsette å være en langsiktig og betydelig bidragsyter til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Siden 2009 har Norge bidratt med om lag 20 mrd. kroner til tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Regjeringen har en intensjon om å videreføre dette programmet frem mot 2030. Energi og landbruk er andre viktige satsingsområder.

Mål 14 – om bærekraftig forvaltning av hav

Norge har omfattende reguleringer og systemer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt våre kyster. Flere næringer som petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett, skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av ressurser i og ved havet. Av de marine områdene er det kystområdene som er mest intensivt utnyttet. Regjeringen la i 2017 frem en Havstrategi. Strategien skal bidra til størst mulig bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. I tillegg har regjeringen lagt frem en stortingsmelding om Hav i utenriks- og utviklingspolitikken i 2017 (Meld. St. 22 (2016–2017). Meldingen tydeliggjør hvordan utenriks- og utviklingspolitikken kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking knyttet til havområder. Norske utslipp av miljøfarlige kjemikalier til hav er sterkt redusert de siste tiårene. Norge har etablert vernesoner i noen av de mest sårbare områdene. De helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, viser at miljøtilstanden i Barentshavet og Norskehavet er god. For Nordsjøen og Skagerak er imidlertid tilstanden mindre god selv om tilstanden er bedret de siste tiårene.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger stor vekt på en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn. Kystvakten samarbeider med russiske myndigheter, og i løpet av det siste tiåret har uregistrert og ulovlig fiske i Barentshavet blitt sterkt redusert. Regjeringen vil fra 2018 etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen.

Internasjonalt er overfiske, forurensning, forsøpling og ødeleggelser av viktige leveområder for marine organismer de viktigste truslene mot bærekraftige havområder. Marin forsøpling og mikroplast i havene er en kilde til økt bekymring. Årsaken til slike problemene er ofte utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge er aktiv i internasjonale organisasjoner som arbeider for bærekraftig forvaltning av verdenshavene. Gjenom Fisk for utvikling bistår Norge utviklingsland med kompetanse til å forvalte sine havressurser.

Norge har også bistått utviklingsland i å forberede saker for å fastslå grensen for landenes kontinentalsokkel.

Mål 15 – om å sikre bærekraftige økosystemer og stanse tap av artsmangfold

Norge har gjort mye for å ivareta naturen, og norske økosystemer har en relativt god tilstand. Likevel står også vi overfor utfordringer, og for å opprettholde god tilstand i økosystemene må god forvaltning videreføres.

Norge gjennomfører en nasjonal strategi for naturmangfold. Strategier er det viktigste redskapet for å nå de nasjonale målene og Aichi-målene under konvensjonen om naturmangfold. I Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold beskrives Norges politikk for å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av norske økosystemer.

Delmålet om å stanse spredning av nye arter anses å være krevende for Norge å oppnå. Nye reguleringer vurderes for å kunne nå dette delmålet.

Norge er en pådriver i det internasjonale samarbeidet om naturmangfold. Vi bidrar til å fremme forskning og kapasitet i partenerland. Norges klima- og skogsatsing bidrar til å bevare tropiske skoger med et svært stort artsmangfold.

Mål 16 – om å fremme rettsvern og gode institusjoner

Norge har et velfungerende rettsvesen og godt utbygde og velfungerende institusjoner. Demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet er en bærebjelke i det norske samfunnet. Grunnloven er et sentralt fundament for å sikre ytringsfrihet og grunnleggende rettsvern.

Både i Norge og internasjonalt legger regjeringen vekt på å stanse misbruk av og vold mot barn og kvinner. En handlingsplan mot menneskehandel ble lagt frem høsten 2016. Forlag til ny lov om hvitvasking har vært på høring i 2017. En ny lov vil innføre strengere standarder og kontroller.

Norge deltar i arbeid mot korrupsjon gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner, bl.a. OECD. Gjennom programmet Olje for utvikling tilbyr Norge fattige oljestater hjelp med å bygge opp systemer for god forvaltning av ressursene og inntektene fra uttappingen. Korrupsjon er straffbart for norske borgere både i Norge og i utlandet.

Fred og sikkerhet er forutsetninger for økonomisk fremgang. Norge støtter arbeid for å forebygge og megle i konflikter både bilateralt og gjennom FN. Norge bidrar også til internasjonal sikkerhet gjennom deltagelse i FN-støttete militære operasjoner. Utvikling av velfungerende og ansvarlige demokratiske institusjoner følges opp gjennom bilateralt og multilateralt engasjement.

Mål 17 – om å styrke gjennomføringsevne og globalt partnerskap

For noen land vil det være krevende å nå flere av bærekraftsmålene uten bistand utenfra. Norge er blant de landene som gir størst andel av inntekten i bistand, om lag 1 pst. av brutto nasjonalinntekten. Gjennomsnittet blant OECD-land er om lag 0,3 pst. Vi vil fortsette å gi betydelige støtte til utvikling i fattige land, og øke oppmerksomheten om resultatene av bistanden.

Bistand kan bare være en begrenset kilde til finansiering av tiltak for å nå bærekraftsmålene. Økonomisk fremgang gjennom bedre utnyttelse av egne ressurser er den viktigste bidragsyter til å nå målene. Velfungerende statsstyre og markeder for arbeidskraft og investeringer er svært viktig.

En fri internasjonal handel er en forutsetning for at land skal kunne utnytte sine komparative fortrinn, og det bidrar til tilgang til ny teknologi. Norge støtter arbeidet for å liberalisere handel med varer og tjenester i globale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon og Det internasjonale pengefondet (IMF). I tillegg gir Norge tollpreferanser til de minst utviklede landene for å bidra til å integrere disse bedre i verdenshandelen.

6.3 Nærmere om oppfølgingen av mål 8

Bærekraftsmål 8 sikter mot å opprettholde økonomisk vekst per innbygger og samtidig unngå at veksten fører til skade på miljøet. Gjennom de siste 25 årene har Norge hatt høyere økonomisk vekst, høyere sysselsettingsandel og lavere ledighet enn de fleste andre industriland. God makroøkonomisk styring, et fleksibelt arbeidsmarked og balansert samarbeid mellom arbeidslivets parter har understøttet denne utviklingen. Samtidig har vi fått betydelige vekstimpulser fra oljevirksomheten. I kjølvannet av det sterke prisfallet på olje har utviklingen i oljenæringen bidratt til å redusere veksten i norsk økonomi. Ekspansiv finanspolitikk, en betydelig svekkelse av norske kroner og noe lavere lønnsvekst enn tidligere har dempet utslaget. Den siste tiden har veksten tatt seg opp og arbeidsledigheten gått ned.

Innenlandsk oppfølging

Høy økonomisk vekst og full sysselsetting oppnås best med åpenhet mot andre økonomier, konkurransebaserte markeder og stabile rammevilkår for næringsliv og enkeltpersoner som gir insentiver til innovasjon, teknologiutvikling, kompetansebygging og arbeidsinnsats. Fri handel med varer og tjenester gir land mulighet til å utnytte sine relative fortrinn og er en viktig drivkraft for vekst i inntekter og levestandard. Sterk konkurranse, både mellom nasjonale og internasjonale aktører, fremmer høyere produktivitet og god utnyttelse av våre ressurser. Et enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lave satser gjør det mer lønnsomt å arbeide og investere i ny teknologi og arbeidsplasser. Universelle stønadsordninger fanger opp de faller utenfor, men må utformes slik at de ikke undergraver incentiver til utdanning og arbeid.

Regjeringen ønsker å redusere tid og kostnader som bedrifter må bruke på å rapportere til offentlige myndigheter. Regjeringens forenklingsarbeid bidrar til dette. Reduksjonen i formuesskatten bidrar til økt sparing og lettere tilgang til kapital for bedrifter som er avhengig av det norske kapitalmarkedet. Lavere skatt på bedriftenes overskudd vil gjøre det mer lønnsomt å investere i norske bedrifter.

Et delmål handler om å bryte koblingen mellom vekst og miljøskader. I Norge er over 80 pst. av utslipp av klimagasser underlagt en pris. Det er også tiltak rettet mot å redusere utslipp fra kilder uten utslippspris. For andre miljøproblemer, er utfordringene gjennomgående mindre i Norge enn i de fleste andre industriland, se omtale av mål 11.

Fire av delmålene dreier seg om full sysselsetting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for likt arbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerrettigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked og god makroøkonomisk styring støtter også opp under disse målene. Den norske arbeidslivsmodellen, samt lover og forskrifter, beskytter arbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygt arbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norske arbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men i noen deler av arbeidslivet er det utfordringer knyttet til blant annet sosial dumping og svart arbeid. Regjeringens har styrket innsatsen mot de useriøse aktørene i arbeidslivet. Det bidrar til likere konkurransevilkår for bedrifter og til å gi migranter og flykninger et bedre arbeidsliv.

Migrasjon av høykompetent arbeidskraft med nøkkelkompetanse kan i teorien bidra til økonomisk utvikling, mens irregulær og ukontrollert migrasjon har negativ virking på utviklingen og fører dessuten til økt ulikhet. Regjeringen arbeider for å begrense migrasjon fra land utenfor Schengenområdet.

Regjeringen vil legge til rette for at utsatte unge raskt får den bistanden de trenger for å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. Det siste tiåret har en relativt høy andel av unge falt utenfor skole eller arbeid. Norge er blant de OECD-land som har lavest gjennomføring. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å øke andelen som gjennomfører, se omtale av mål 4. Det er også gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vil komme unge til gode. Unge prioriteres blant annet ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Et konkurransekraftig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for å sikre vekstkraft og likeverdige levekår i hele landet. Regjeringen satser på vekstfremmende skattelettelser, utbygging av infrastruktur, forskning og innovasjon som vil fremme næringslivets konkurranseevne.

Norges internasjonale oppfølging

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting blant annet ved å fremme fri internasjonal handel. Mange fattige land lider under svakt utbygd rettssystem, mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett, svakt utbygd infrastrukturer, utbredt korrupsjon, et lite effektivt system for å inndrive skatter og lav produktivitet i offentlig forvaltning. Norge arbeider for å fremme godt styresett i fattige land. Dette skjer dels gjennom målrettede partnerskap i bistandspolitikken og dels gjennom utforming av vår deltagelse i internasjonale institusjoner som for eksempel FN, herunder ILO som er FNs særorgansisasjon for arbeidslivsspørsmål, og IMF.

6.4 Nærmere om oppfølgingen av mål 10

Inntektsulikheten i Norge målt ved Gini-indeksen er blant de laveste i OECD-området. Det gjelder både fordeling av inntekt opptjent i markedet og disponibel inntekt etter overføringer og skatt. Sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten lav. En stor andel av befolkningen deltar i inntektsskapende arbeid. Norge har gode ordninger for å kompensere for tap av inntekt pga. arbeidsledighet, sykdom og uførhet. Sammen med høy sysselsetting bidrar det til å jevne ut ulikhet i inntekt. Også skattesystemet bidrar til å jevnere inntektsfordeling, ved at skattebyrden stiger med økt inntekt og formue.

Tilgang på offentlig finansierte tjenester som gratis helsetjenenester og utdanning fanges ikke opp av vanlige mål på inntektsulikhet, men det bidrar i stor grad til å redusere forskjeller i muligheter og levekår.

Inntektsulikheten i OECD-landene har økt noe de siste tiårene. Fallende lønnsandeler, endringer i arbeidsmarkedet og endringer i demografi og husholdningsstruktur har gitt større ulikhet i markedsinntekt i mange land, inklusive Norge. Studier, basert på noe usikre data, antyder likevel at forskjellene på individnivå trolig ikke har økt i perioden, for verden sett under ett. Det skyldes at sterk inntektsvekst i mange fattige og fremvoksende økonomier har motvirket økte forskjeller innen de enkelte landene.

Inntektsfordelingen i Norge og de andre nordiske landene er blant de jevneste i Europa. Selv om inntektsulikheten, målt med Gini-koeffisienten, også i Norge har økt siden midten av 1980-tallet, har økningen vært mer moderat enn i land som Sverige, USA og Finland.

OECD definerer lavinntekt som inntekt under 50 pst. av medianinntekten, mens EU setter lavinntektsgrensen ved 60 pst. Norge har ikke noen offisiell lavinntektsdefinisjon, og de internasjonale definisjonene blir brukt til å belyse tilstanden. Beregnet med utgangspunkt i 60 pst. av medianinntekten har andelen med vedvarende lavinntekt, definert som gjennomsnittsinntekt de siste tre år, vært relativt stabil på om lag 8 pst. i Norge siden slutten av 1990-årene, men med en økning gjennom det siste tiåret til drøyt 9 pst. Beregnet med utgangspunkt i 50 pst. av medianinntekten har andelen gjennom det siste tiåret økt fra rundt 3 ½ pst. til vel 4 pst. Økningen fra 2009 må ses i sammenheng med noe økt arbeidsledighet i kjølvannet av finanskrisen, høy arbeidsinnvandring, familiegjenforening og nye asylsøkere. Blant personer med flyktningebakgrunn har mer enn fire av ti vedvarende lavinntekt.

Innenlandsk oppfølging

Skal vi redusere ulikhet på lengre sikt, må vårt utdanningssystem gi barn og unge god kompetanse. Skattesystemet og stønadsordningene må utformes slik at de understøtter verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Økt deltakelse i arbeid er det viktigste virkemidlet for ytterligere å forebygge varig lavinntekt og øke inntektene i lavinntektsgruppene. I et internasjonalt perspektiv har Norge høy sysselsetting og relativt lav arbeidsledighet. Ny uføretrygd fra 2015 gjør det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og er et skritt i riktig retning. God makroøkonomisk styring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og koordinert lønnsdannelse bidrar også til å jevne ut inntektsforskjeller.

Skattesystemet er utformet slik at det bidrar til å redusere forskjeller. Skattesystemets viktigste utjevnende rolle er likevel bidraget til å finansiere utdanning, helse og omsorg og inntektssikring gjennom folketrygden. Også i et fordelingsmessig perspektiv er det derfor viktig at skattesystemet fremmer produktivitet og god ressursbruk.

Den store innvandringen fra EØS-området de siste ti årene har bidratt til sterk økonomisk vekst ved å redusere flaskehalser i økonomien og bedre tilgangen på knapp kompetanse. Norge har også hatt høy innvandring fra lavinntektsland. Mange av disse migrantene har klart lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig, blant annet som følge av manglende utdanning og svakere norskkunnskaper. Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene. Det kan også bidra til press nedover på lønninger til personer med lav utdanning. Norge fører en streng, men rettferdig flyktning- og migrasjonspolitikk ved å regulere innvandringen, men gir opphold og beskyttelse til personer som har krav på det etter folkerettslige forpliktelser. For å motvirke økte inntektsforskjeller er det særlig viktig å få til en rask integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. I 2015 innførte regjeringen en ordning med gratis kjernetid i barnehager for lavinntektsfamilier. Dessuten ble det innført en grense for hvor stor andel av husholdningens inntekt som skulle gå til foreldrebetaling i barnehage. Ordningen med gratis kjernetid ble utvidet i 2016 og 2017.

Frafallet i den videregående skolen gir økt risiko for arbeidsledighet og svak tilknytning til arbeidslivet. Risikoen forsterkes av en vedvarende utvikling mot økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet, blant annet som følge av automatisering og raskt økende bruk av IKT. For å fremme arbeidslinjen og motvirke varig lavinntekt har regjeringen innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til personer under 30 år som mottar økonomisk stønad.

Norges internasjonale oppfølging

Internasjonalt bidrar Norge til å redusere ulikhet gjennom vårt arbeid for et fritt internasjonalt økonomisk samkvem. Vår bistand har samme mål, og Norge er blant de land som regnet per innbygger gir mest bistand til utviklingsland. Norge gir dessuten preferanser til de minst utviklede land i vår utenrikshandel, bl.a. tollpreferanser for import. Norge arbeider også for utvikling og redusert ulikhet gjennom støtte til internasjonale organisasjoner, blant andre Verdensbanken.

6.5 Bærekraftsmål og livskvalitet

Arbeidet for å oppfylle bærekraftsmålene skal bidra til bedre levestandard og dermed bedre livskvalitet for mennesker over tid. God inntekt er viktig for høy livskvalitet. Men den enkeltes livskvalitet avhenger også av viktige faktorer som helse, familieforhold, sosiale relasjoner, miljø, trygghet og demokratiske rettigheter.

Flere internasjonale organisasjoner har utviklet statistikk som belyser ulike aspekter ved livskvalitet og levekår. Norge kommer generelt godt ut når slik statistikk sammenliknes mellom land. FNs indikator for menneskelig utvikling (Human development index) inkluderer forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger i en helhetlig vurdering av et lands utvikling. I de to siste tilgjengelige sammenstillingene, for 2014 og 2015, er Norge rangert som land nummer 1.