Finansdepartementet (FIN)

5.1 Bakgrunn

Fremskrivingene for perioden 2019–2021 skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de fremtidige budsjettkonsekvensene av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018.

Hensikten med fremskrivingene er å legge til rette for en realistisk prioritering i tråd med politiske mål og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir fremskrivingene grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor dette handlingsrommet. Politiske ambisjoner om fremtidige satsinger, mål og varslede tiltak som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2018, omfattes ikke av budsjettfremskrivingene. Dette omfatter blant annet oppfølging av Nasjonal transportplan, Langtidsplanen for forsvarssektoren og byggeprosjekter som er under planlegging. Denne type ambisjoner omtales i avsnitt 5.4. Til sammen kan de legge betydelige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

5.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettfremskrivingene skal være helhetlige. Utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2019–2021 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

  • Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

  • Utgifter til store, enkeltstående investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplanen.

  • På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

  • Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

  • Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret fremskrives med helårsvirkningen.

  • Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2019–2021 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2018, målt i 2018-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i fremskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene fremskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30-49. De største er investeringer i riksveier, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Typisk vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt innebære lavere bevilgningsbehov det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Bevilgningene til igangsatte byggeprosjekter i Statsbygg med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel på bakgrunn av forventet fremdrift for byggeprosjektene. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i veier og jernbane som inngår i Nasjonal transportplan 2018–2029, og investeringer som gjelder Forsvaret, er det for fremskrivingene lagt til grunn at investeringsrammene videreføres reelt sett uendret.

Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Det er tatt hensyn til slike engangseffekter i fremskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år. Dette er hensynstatt i fremskrivingene.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2019–2021

Utgiftene

Tabellene 5.1 til 5.3 oppsummerer fremskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2019, 2020 og 2021 av regjeringens forslag til budsjett for 2018.

Fremskrivingene viser at utgiftene samlet øker kraftig de nærmeste årene. I 2021 vil utgiftene være 19,6 mrd. kroner høyere enn i 2018. Det er utgiftene under folketrygden som bidrar mest til denne utviklingen, med en vekst på i gjennomsnitt nær 10 mrd. kroner i året. Innenfor folketrygdens ordninger er det særlig utgiftene til alderspensjon som øker mye, og står for om lag 2/3 av utgiftsveksten i folketrygden frem til 2021.

Utgifter utenom folketrygden går ned gjennom perioden. Dette skyldes blant annet en kraftig reduksjon i antall asylankomster, noe som gir lavere anslag for utgifter til bosetting de kommende årene. I tillegg bidrar ferdigstillelse av pågående investeringsprosjekter til lavere utgifter. Fremskrivingene reflekterer kun prosjekter der endelig investeringsbeslutning allerede er tatt eller er foreslått i dette dokumentet. Flere prosjekter er under planlegging, og disse vil bidra til økte utgifter når de gjennomføres. Områder som gir økte utgifter er blant annet EØS-finansieringsordningene, anslag for Statens lånekasse, ressurskrevende tjenester i kommunene og merverdiavgiftskompensasjon.

Tabell 5.1 Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 2018, utgifter 1

Mill. 2018-kroner

2019

2020

2021

Utgiftsøkninger utenom folketrygden

848

-2 433

-8 814

Utgiftsøkninger i folketrygden

8 098

17 930

28 439

Utgiftsøkninger totalt

8 946

15 497

19 625

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 5.2 Flerårige budsjettkonsekvenser fordelt på drift, investeringer og overføringer 2019–2021 1 . Endringer i forhold til Gul bok 2018

Mill. 2018-kroner

2019

2020

2021

Driftsutgifter

92

-187

321

Nybygg, anlegg

-3 094

-5 828

-10 135

Overføringer til andre mv.

11 947

21 512

29 439

Sum

8 946

15 497

19 625

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 5.2 er fremskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre. Driftsutgifter knyttet til midlertidige prosjekter fases ut, mens utgiftene til Statens pensjonskasse og kjøp av klimakvoter øker. Samlet gir dette en variasjon i driftsutgiftene gjennom perioden.

Investeringene går betydelig ned gjennom perioden. Dette skyldes at mange prosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Dette gjelder igangsatte byggeprosjekter under Statsbygg, redningshelikopteranskaffelsen, nye kampfly til Forsvaret og IKT-prosjekter. Utgiftsveksten under Overføringer til andre mv. skyldes i all hovedsak vekst i folketrygdens utgifter.

Inntektene

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg i perioden. Inntektene forventes å øke med 2,7 mrd. kroner fra 2018 til 2019. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter fra salg av klimakvoter som trekker inntektene opp tidlig i perioden. Utover i perioden er økningen i inntektene mer moderat, og i 2021 er inntektene 0,2 mrd. kroner høyere enn i 2018.

Handlingsrommet i årene fremover

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene å styrke budsjettet med om lag 15 mrd. 2018-kroner per år. Anslaget har blitt satt litt ned de siste årene, noe som blant annet må ses i sammenheng med at omleggingen av bilavgiftene samt nye lav- og nullutslippsbiler har bidratt til lavere inntekter fra de bilrelaterte avgiftene.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 0,7 mrd. kroner i 2018. Blant annet settes selskapsskattesatsen ned fra 24 til 23 pst. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2017 på 3,0 mrd. kroner bokført. Helårsvirkningen av skatteopplegget i 2018 svekker balansen med 2 mrd. kroner bokført i 2019.

Bruken av oljeinntekter har økt markert siden 2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Nesten 14 pst. av utgiftene i offentlig forvaltning finansieres fra Statens pensjonsfond utland. I årene fremover er rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter trolig begrenset. Dersom det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser i takt med verdiskapingen i fastlandsøkonomien, gir det en økning i bruken av oljeinntekter på rundt 3 mrd. 2018-kroner i året de neste tre årene. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 .

Tallene i dette kapitlet viser at økte utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter samlet svekker budsjettbalansen med 6,3 mrd. kroner fra 2018 til 2019. Fra 2019 til 2020 svekkes budsjettbalansen med ytterligere 8,6 mrd. kroner og fra 2020 til 2021 med 4,6 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og usikkerheten øker utover i perioden. Dette gjelder spesielt utgiftsreduksjonen på innvandrings- og integreringsområdet, som i stor grad vil avhenge av fremtidige asylankomster. Legger vi anslagene for folketrygden til grunn, vil utgiftene øke med nær 10 mrd. kroner per år.

Fremskrivingene viser de fremtidige konsekvensene av regjeringens budsjettforslag for 2018. Effektiviseringstiltak som øker handlingsrommet, slik som videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ikke tatt med i fremskrivingene. Fremskrivingene omfatter heller ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Disse utgiftene kan anslås til 4-5 mrd. kroner årlig, jf. omtale i avsnitt 5.4. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2018. Flere av disse, slik som Nasjonal transportplan og Langtidsplanen for forsvarssektoren innebærer i sum vesentlige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Større planer er nærmere omtalt i avsnitt 5.4.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene fremover er usikkert og avhenger av politiske beslutninger, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss.

Tabell 5.3 Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter 2019–20211. Endringer i forhold til Gul bok 2018

Mill. 2018-kroner

2019

2020

2021

Utenriksdepartementet

2 257

2 875

3 416

EØS-finansieringsordningene 2014–2021

1 224

1 559

1 857

Den norske finansieringsordningen 2014–2021

1 033

1 315

1 559

Kunnskapsdepartementet

565

959

426

Fagskoleutdanning

64

101

112

EUs utdannings- og ungdomsprogram

66

135

-391

Universiteter og høyskoler

73

267

166

Statens lånekasse for utdanning

458

578

675

Studentboliger

-83

-100

-100

Øvrige endringer, netto

-13

-22

-36

Kulturdepartementet

-56

-111

-132

Den Nationale Scene og nytt scenekunsthus i Bergen

-61

-141

-161

Øvrige endringer, netto

5

30

29

Justis- og beredskapsdepartementet

-3 700

-6 604

-11 130

Redningshelikoptre

-644

-586

-2 523

Politiets nasjonale beredskapssenter

15

-245

-595

Politiet

157

-69

-69

Kriminalomsorgen

-93

-11

-41

Fagskole for brann og redning

75

84

84

Videreutvikling av ankomstsenterfunksjonen

-52

-121

-122

Bosetting av flyktninger - integreringstilskudd, norskopplæring mv.

-3 035

-5 553

-7 695

Øvrige endringer, netto

-123

-103

-168

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

-645

-692

-1 808

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

-191

-360

-990

Statsbygg, prosjektering

-186

-186

-186

Statsbygg, ordinære byggeprosjekter

-767

-1 943

-2 551

Statsbygg, kurantprosjekter

-182

-335

-443

Statsbygg, kjøp av eiendom

-171

-171

-171

Sikring av kongelige eiendommer

70

-12

-124

Kommunereformen

10

604

-56

Ressurskrevende tjenester

841

1 870

2 904

Øvrige endringer, netto

-70

-159

-191

Arbeids- og sosialdepartementet

6 554

14 657

23 533

Pensjoner mv. utenom folketrygden

204

402

583

Alderspensjon

6 226

12 612

19 568

Uføretrygd

740

1 490

2 220

Sykepenger

520

940

1 250

Arbeidsavklaringspenger

-680

-460

-240

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

123

297

491

Statens pensjonskasse

300

500

800

Endrede dagpengeregler

-297

-390

-390

IKT-modernisering i NAV

-512

-619

-619

Øvrige endringer, netto

-70

-115

-130

Helse- og omsorgsdepartementet

4 595

5 793

6 901

Folketrygdens helseutgifter

1 861

3 851

5 965

Investeringstilskudd, heldøgns omsorgsplasser mv.

-67

-768

-2 100

Investeringslån til helseforetakene

2 905

2 798

3 147

Øvrige endringer, netto

-104

-88

-111

Barne- og likestillingsdepartementet

-330

-240

-160

Barnetrygd og kontantstøtte

50

140

220

Folketrygden, foreldrepenger

-380

-380

-380

Nærings- og fiskeridepartementet

-150

-271

-906

Opprydding av SNSKs gruvevirksomhet i Svea og Lunckefjell på Svalbard

83

87

-93

Romvirksomhet

123

3

-337

Innovasjon Norge, såkornfond

-56

-56

-56

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

-67

-67

-67

Øvrige endringer, netto

-233

-238

-353

Landbruks- og matdepartementet

0

0

0

Samferdselsdepartementet

-334

-368

-368

Statens vegvesen, utfasing av kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

-248

-272

-272

Kystverket, utfasing av kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

-29

-39

-39

Kystruten Bergen-Kirkenes

-57

-57

-57

Klima- og miljødepartementet

131

274

564

Kjøp av klimakvoter

51

140

269

CO 2 -kompensasjonsordningen

80

134

295

Finansdepartementet

182

361

623

Skatteetaten, IKT-prosjekter

-104

-231

-307

Merverdiavgiftskompensasjon til kommunene

300

600

900

Øvrige endringer, netto

-14

-8

30

Forsvarsdepartementet

-125

-1 133

-1 333

Kampfly, midlertidig finansiering

-125

-1 133

-1 333

Olje- og energidepartementet

0

0

0

Totalsum, utgifter

8 946

15 497

19 625

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste sakene som fremkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene øker betydelig frem mot 2021. Det er særlig stor økning fra 2018 til 2019. Det forhandles høsten 2017 fremdeles om avtaler med enkelte land, og ordningen vil derfor være i en oppstartsperiode også neste år.

Fagskoleutdanning

Forslaget om etablering av 500 nye studieplasser innenfor fagskolene er forventet å medføre økte utgifter til opptak av nye kull og helårseffekter i kommende år.

EUs utdannings- og ungdomsprogram

Utgiftene til EUs utdannings- og ungdomsprogram antas å øke som følge av en planlagt årlig økning i kontingenten til Erasmus+ utover i programperioden (2014–2020).

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning forventes å øke gjennom hele perioden. Dette skyldes økt renteanslag og opprettingen av nye studieplasser. Nye studieplasser øker også overføringene til universitets- og høyskolesektoren som følge av økt resultatbasert uttelling.

Den Nationale Scene og nytt scenekunsthus i Bergen

Utgiftene til rehabilitering av Den Nationale Scene og nytt scenekunsthus i Bergen reduseres etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Det er foreslått å igangsette disse prosjektene i 2018.

Redningshelikoptre

I 2017 og 2018 mottas de åtte første nye redningshelikoptrene, og det er betydelige engangsutgifter knyttet til dette. Utgiftene til anskaffelsen forventes å nå en topp i 2018, med levering av fem helikoptre og betydelige utgifter til eiendom, bygg og anlegg. Utgiftene til anskaffelsen reduseres fra og med 2019 som følge av leveranse av færre helikoptre.

Politiet

Utgiftene knyttet til etablering av politiets nasjonale beredskapssenter øker noe i 2019. Etter hvert som prosjektet ferdigstilles, reduseres investeringsutgiftene. Driftsutgifter knyttet til senteret påløper delvis fra 2020. Videre øker utgiftene under politiet i 2019 til anskaffelse av tre nye politihelikoptre. Etter som leveransen fullføres, reduseres utgiftene. Tilpasningen til skjerpede grensekontroller for inn- og utreise av Schengen-området øker utgiftene i perioden.

Kriminalomsorgen

Utgiftene under kriminalomsorgen vil øke som følge av at nytt fengsel i Agder etter planen skal tas i bruk medio 2020. Videre vil utgiftene reduseres som følge av at avtalen med Nederland om leie av fengselsplasser fases ut i løpet av perioden.

Videreutvikling av ankomstsenterfunksjonen

Regjeringen foreslår å videreutvikle ankomstsenterfunksjonen, blant annet ved at Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet samlokaliseres. Dette forventes å gi en mer effektiv håndtering av asylsøknader i ankomstfasen. Utgiftene reduseres fra 2019 etter hvert som investeringene fullføres.

UDI

Utgiftene på asyl- og integreringsområdet forventes betydelig redusert i årene fremover. Reduksjonen skyldes at effekten av de økte asylankomstene høsten 2015 avtar. De fleste av asylsøkerne som ankom i 2015 vil etter 2018 ikke lenger være i mottak. Mange vil også i løpet av perioden 2019–2021 ha vært bosatt tilstrekkelig lenge til at utgiftene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap reduseres. Til grunn for anslagene ligger en årlig ankomstprognose på 6 000 asylsøkere. Til sammenligning kom det mer enn 31 000 asylsøkere i 2015, og nærmere 3 500 i 2016.

Byggeprosjekter

Det er blitt satt i gang mange nye byggeprosjekter de senere årene, og det samlede bevilgningsnivået er høyt. Innenfor Statsbyggs nåværende portefølje av byggeprosjekter, reduseres utgiftene til fremdrift i byggeprosjekter fra 2018 til 2019 og kommende år fordi flere bygg ferdigstilles, herunder Sikker teknisk infrastruktur (STI) og UiT Medisin og helse. I beregningene er det ikke tatt høyde for at det pågår forprosjektering av flere nye store byggeprosjekter som kan gi betydelige bindinger, herunder nytt regjeringskvartal, UiO Vikingskipssamlingen, Tromsø museum og UiO Odontologisk institutt.

Kommunereform

I 2017 dekker staten engangskostnader for kommuner som slår seg sammen i hovedløpet for kommunereformen. Det skal etter planen ikke være sammenslåinger som utløser engangskostnader etter 2017, men utgiftene til reformstøtte til kommunene vil øke frem mot 2020.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes å øke med gjennomsnittlig 1 mrd. kroner per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Anslagene er basert på samme årlige vekst som gjennomsnittet de siste fire årene (2013–2016).

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 10 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2019–2021, tilsvarende en samlet vekst på knappe 30 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med om lag 20 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Økningen skyldes i hovedsak at antall alderspensjonister øker.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Fremskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre frem til 2021. Veksten i antall uføre har vært særlig høy etter 2014, siden mange har hatt overgang fra arbeidsavklaringspenger. Det ventes derfor noe lavere vekst fremover enn de seneste årene. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å reduseres med 0,7 mrd. kroner fra 2018 til 2019, i hovedsak fordi det forventes færre mottakere ved inngangen til 2019 enn gjennomsnittet for 2018. Fra utgangen av 2019 til 2021 ventes det en gradvis økning i utgifter til AAP, hovedsakelig som følge av demografisk utvikling. Utgiftene til sykepenger ventes å øke med 13 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av økt sysselsetting. Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med om lag 0,6 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. Som følge av observert utvikling er likevel ventet utgiftsvekst høyere enn demografisk utvikling alene tilsier. I motsatt retning trekker utgiftene til etterlattepensjoner som forvente ventes å bli redusert med 0,3 mrd. kroner i løpet av perioden.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett å øke med om lag 6 mrd. kroner frem til 2021. Det er særlig utgifter til legemidler som forventes å øke i perioden.

Dagpenger

Regjeringen foreslår endringer i opptjeningsperioden for rett til dagpenger som skal gjelder for nye dagpengemottakere fra 2018, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet. Samlet innsparing anslås til om lag 695 mill. kroner etter full innfasing fra 2020.

IKT-modernisering

Prosjekt 2 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten har startet opp i år. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2019 og utgiftene fases dermed ut i løpet av perioden.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser mottar tilskudd over en femårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av tilskuddene to til tre år etter at tilsagn er gitt, dvs. i 2020 og 2021 for tilsagn gitt i 2018. Nye tilsagn i 2018 bidrar isolert sett til å øke utgiftene i årene fremover. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert. Tidligere gitte tilsagn til prosjekter som blir ferdigstilt, forklarer utgiftsreduksjonen fra 2019 til 2021.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. De siste årene har det kommet flere investeringsprosjekter i helseforetakene inn i ordningen med statlige investeringslån. I 2018 foreslås det nye investeringslån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus. Utbetalingene de kommende årene forventes å endres i tråd med fremdriften i prosjektene som nå er inne i ordningen. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd og kontantstøtte

På Barne- og likestillingsdepartementets område forventes det økte utgifter til barnetrygd og kontantstøtte i samsvar med SSBs befolkningsfremskrivinger. Innføring av botidskrav for mottakere av kontantstøtte vil dempe veksten i utgifter til kontantstøtte i perioden.

Opprydding av gruvevirksomhet i Svea og Lunckefjell på Svalbard

Opprydding etter Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) sin kulldrift i Svea og Lunckefjell på Svalbard ventes å ta om lag 4 år. Utgiftene vil variere med fremdriftsplanen.

Internasjonale romprogrammer

Utgifter til deltagelse i internasjonale romprogrammer påvirkes av fremdriften og varigheten til prosjektene. Utbetalinger til EUs romprogrammer forventes å gå ned etter hvert som forpliktelser inngått tidligere år innfris.

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Oppfølging av fartsområdeutvalgets forslag har medført vesentlige utvidelser i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk de senere år. Den planlagte endringen i NIS-registrerte passasjerskip i utenriksfart er utsatt på grunn av at ESA har opprettet sak mot Norge. Endringen ventes gjennomført i andre halvår 2018 og medfører reduserte utgifter.

Utfasing av kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Ved behandlingen av Prop. 118 S (2013–2014) Endring av statsbudsjettet 2014 (endring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak) ble det lagt til grunn kompensasjon for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen foreslår å gjeninnføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2018, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, og at tilhørende kompensasjonsordninger fjernes. Det er imidlertid lagt opp til at allerede planlagte investeringsprosjekter under Samferdselsdepartementet gjennomføres i tråd med det som er planlagt. Ettersom prosjektene ferdigstilles i 2018 og 2019, vil utgiftene reduseres.

Kjøp av klimakvoter

Utgiftene til kjøp av klimakvoter øker gjennom perioden. Økningen gjelder oppfølging av inngåtte kontrakter om kjøp av kvoter.

CO 2 -kompensasjonsordningen

Utgiftene til CO 2 -kompensasjonsordningen er ventet å øke i årene frem mot 2021, blant annet som følge av høyere forventet kvotepris.

IKT-prosjekter i Skatteetaten

Det pågår flere IKT-prosjekter i Skatteetaten, blant annet modernisering av folkeregisteret og prosjektet System for avgiftsforvaltning (SAFIR), som etter planen skal ferdigstilles de neste årene. Etter at prosjektene ferdigstilles vil utgiftene også reduseres.

Nye kampfly – midlertidig økning

I Langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn at det frem mot 2024 skal anskaffes inntil 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på 22-28 mrd. kroner (2012-priser) samlet over anskaffelsesperioden. Stortinget har tidligere gitt bestillingsfullmakt for totalt 40 kampfly for levering i perioden 2015–2022. Behovet for midlertid bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett knyttet til kampflyanskaffelsen nådde et toppunkt i 2017, og vil reduseres gradvis fra 2018 og fremover.

Inntekter

Som nevnt over forventes inntektene som inngår i fremskrivingene å øke med om lag 2,7 mrd. kroner fra 2018 til 2019, mens de fra 2020 forventes å gå ned med om lag 0,6 mrd. kroner sammenlignet med 2018. Det er i hovedsak økte inntekter fra salg av klimakvoter som trekker inntektene opp tidlig i perioden. Anslag for økte utbytter og avdrag på investeringslån trekker også inntektene opp. Endringer i anslagene på utlendingsområdet gir lavere refusjoner av ODA-godkjente utgifter og trekker i motsatt retning. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Tabell 5.4 Flerårige budsjettkonsekvenser, inntekter 2019–20211. Endringer i forhold til Gul bok 2018

Mill. 2018-kroner

2019

2020

2021

Justis- og beredskapsdepartementet

-63

-95

-95

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

-63

-95

-95

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

-5

5

12

Husbanken

-30

-40

-50

Kommunalbanken

25

45

62

Helse- og omsorgsdepartementet

55

107

112

Avdrag på investeringslån

59

114

123

Øvrige endringer, netto

-4

-7

-11

Klima- og miljødepartementet

2 611

426

0

Salg av klimakvoter

2 611

426

0

Olje- og energidepartementet

111

246

249

Utbytte Statnett

111

246

249

Øvrige departementer, netto

-42

-53

-64

Totalsum, inntekter

2 666

636

215

1 Skatter og avgifter, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

ODA-godkjente flyktningutgifter

Endringer i anslagene på utlendingsområdet bidrar til å redusere inntektene gjennom en nedgang i refusjon av ODA-godkjente utgifter. Nedgangen går noe ned utover i perioden. Denne inntektsreduksjonen motsvares av reduserte utgifter til mottaksdrift, stønader til asylsøkere mv.

Avdrag fra regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Det tildeles lån til enkeltprosjekter med fastsatte samlede lånerammer. Etter at prosjektene ferdigstilles, betales lånene tilbake og avdragene inntektsføres. Det legges til grunn at flere prosjekter vil bli ferdigstilt de neste årene og at innbetalte avdrag vil øke i årene frem til 2021.

Salg av klimakvoter

Norge skal slutte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen for EUs kvotesystem. Det forventes at dette vil skje først i 2019. Som følge av etterslepet i salg av kvoter forventes det inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i 2019.

5.4 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettfremskrivingene

I fremskrivingene tas det kun med fremtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag, er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder fremtidige bevilgningsbehov. I tillegg kommer bindinger som følger av investeringsprosjekter under planlegging, der de praktiske bindingene kan være betydelige. Dette gjelder for eksempel nytt regjeringskvartal og andre byggeprosjekter, eller håndtering av atomavfall.

Utenom regelstyrte ordninger slik som pensjonsutgiftene i folketrygden og barnetrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i fremskrivingene over. Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester som følger av flere innbyggere og en økende andel eldre. Det gis her en grov oversikt over hvordan disse områdene kan påvirke utgiftene fremover.

Nasjonal transportplan 2018–2029

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) angis det økonomiske planrammer for vei, jernbane og kystformål i perioden 2018–2029. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt til grunn en statlig ramme på 933 mrd. kroner og 131 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2017). I fremskrivingene ovenfor er det lagt til grunn at bevilgningene til NTP-formål videreføres reelt uendret fra 2018, slik at oppfølging av de økonomiske planrammene i NTP 2018–2029 ikke er hensyntatt. Det påregnes at oppfølging av igangsatte investeringsprosjekter innen vei, jernbane og kollektiv vil medføre behov for bevilgningsøkninger i kommende år. Ressursbruken til oppfølging av NTP i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Endringer i det budsjettmessige handlingsrommet fremover vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen. I 2018 foreslår regjeringen å bevilge nær 61 mrd. kroner til NTP-formål. Dette er om lag 3 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2017.

Langtidsplan for forsvarssektoren

Som følge av Stortingets behandling av langtidsplanen for forsvarssektoren legger regjeringen opp til at forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 8 mrd. 2018-kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved inngangen til langtidsplanen for 2017–2020. Denne budsjettbanen har vært referansen i det videre arbeidet med oppfølging av planen.

Vekst i kommunesektorens inntekter og helseforetakenes utgifter på grunn av befolkningsutviklingen

I fremskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2018. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i fremtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av befolkningsutviklingen. For de nærmeste årene er denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden 4-5 mrd. 2018-kroner per år ved videreføring av dagens standard og dekningsgrad og før en tar hensyn til at produksjonen kan bli mer effektiv og at befolkningens helse forbedres.

Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. omtale under avsnitt 5.3 og omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018.