Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2017–2018)

Skatter, avgifter og toll 2018

1.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.

Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er å finansiere fellesgoder så effektivt som mulig. Regjeringen vil dessuten redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og for å gi større frihet for familiene og den enkelte. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd. Forbedringer av skatte- og avgiftssystemet er derfor en sentral del av regjeringens økonomiske politikk og et viktig virkemiddel for å fremme økonomisk vekst.

Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer vil bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Disse retningslinjene har vært førende for utformingen av skattesystemet siden skattereformen i 1992. Reformen bidro til at Norge fikk et mer vekstfremmende skattesystem. Skattegrunnlagene samsvarte bedre med selskapenes faktiske inntjening, og avkastningen på investeringene ble høyere. Stortinget har gjennom behandlingen av Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst (skattemeldingen) sluttet seg til disse grunnleggende prinsippene.

Norges konkurranseevne avhenger av at vi har en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Dette oppnås ved gode generelle rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i Norge. Særordninger og unntak i skatte- og avgiftssystemet vil ofte kanalisere ressurser til anvendelser som er mindre produktive.

Hovedresultater fra regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen har redusert samlede skatter og avgifter med om lag 22,9 mrd. kroner påløpt siden den tiltrådte. Regjeringen har blant annet gjennomført følgende endringer til og med 2017:

  • Inntektsskatten for personer og selskap er redusert. Nedsettelsen av skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra 28 til 24 pst. bidrar til å stimulere sparing og investeringer og gjøre økonomien mer vekstkraftig. Reduksjon i marginalskattesatsene for personer og redusert fradrag i skatteklasse 2 styrker arbeidsinsentivene. Ved også å øke minstefradraget i lønn og trygd og pensjon har brede grupper av befolkningen fått del i skattelettelsene.

  • Formuesskatten er redusert med om lag 5,4 mrd. kroner. Lettelsene bidrar til å stimulere sparingen, tilførselen av norsk egenkapital og investeringer i næringsvirksomhet. Satsen er redusert fra 1,1 til 0,85 pst., og bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 mill. kroner. Det er innført en verdsettelsesrabatt på 10 pst. for askjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Samtidig er formuesverdien av næringseiendom økt fra 50 til 80 pst. av anslått markedsverdi, formuesverdien av sekundærboliger er økt fra 50 til 90 pst., og formuesverdiene av fritidsbolig er økt med 10 pst. Det har bidratt til økt likebehandling av formuesobjekter.

  • Skattefunnordningen, som stimulerer til forskning og innovasjon i næringslivet, er utvidet betydelig. Beløpsgrensen for egenutført FoU er hevet fra 5,5 mill. kroner til 25 mill. kroner, mens samlet beløpsgrense for egenutført FoU og FoU innkjøpt fra godkjente forskningsinstitusjoner er hevet fra 11 mill. kroner til 50 mill. kroner. I tillegg er den maksimale timesatsen for egne ansatte økt fra 530 kroner til 600 kroner.

  • Skatt på næringsvirksomhet, herunder redusert selskapsskatt, er redusert med om lag 6,1 mrd. kroner.

  • Arveavgiften er fjernet. Det letter likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte og er en stor forenkling.

  • Det har vært en klar dreining i retning av miljøbegrunnede avgifter.

  • Bilavgiftene er til sammen redusert med om lag 1,6 mrd. kroner.

  • Engangsavgiften er lagt om i miljøvennlig retning, og effektkomponenten er fjernet. Dette har bidratt til økende andel null- og lavutslippsbiler i nybilparken, slik at Stortingets mål for 2020 om gjennomsnittlig CO 2 -utslipp på 85 gram per km kan nås tre år før tiden. Samtidig er gjennomsnittlig engangsavgift per ny personbil (medregnet elbiler) redusert med om lag 35 000 kroner i løpet av stortingsperioden.

  • Båtmotoravgiften, årsavgiften for campingvogner, engangsavgiften for veteranbiler og amatørbygde kjøretøy er fjernet.

1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2018

Norsk økonomi er i bedring, jf. omtale i Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 . Den ekspansive finanspolitikken og en offensiv skatte- og avgiftspolitikk med brede skattelettelser til næringslivet og personer har gitt resultater.

For å underbygge den positive utviklingen prioriterer regjeringen skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser. Skattebyrden forskyves ytterligere fra selskapsskatt og skatt på sparing og arbeid til andre skatter og avgifter, mens inntektene fra grunnrentenæringene opprettholdes. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra blant annet OECD.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap er særlig vekstfremmende. Sammen med økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler i formuesskatten gir dette et tydelig signal om at det skal lønne seg å investere i Norge. Regjeringen fremmer også flere forslag som bidrar til å utvide skattegrunnlagene og forbedre skattesystemet.

Samlede nye skattelettelser i 2018 som følge av regjeringens forslag er om lag 3,0 mrd. kroner påløpt og 0,7 mrd. kroner bokført. Dynamiske virkninger av forslaget til skatteopplegg for 2018 er nærmere omtalt i punkt 1.3.

Skatter

Regjeringen legger vekt på at skattereformen følges opp i tråd med enigheten i Stortinget. Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer foreslås redusert fra 24 til 23 pst. Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme. Dette innebærer at særskatten for petroleum økes med 1 prosentenhet til 55 pst., og friinntektssatsen reduseres fra 5,4 til 5,3 pst. per år. For vannkraftproduksjon økes grunnrenteskatten med 1,4 prosentenheter til 35,7 pst. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33, slik at den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes omtrent på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng. Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 pst.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter, og minst for lavere inntekter. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 44 til 45 pst.

Regjeringen følger også opp enigheten om skattereformen ved at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten foreslås økt fra 10 til 20 pst. i 2018.

For å fremme omstilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Regjeringen foreslo derfor i Revidert nasjonalbudsjett 2017 en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. For å styrke små oppstartsbedrifters evne til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft foreslås nå endringer i reglene for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold, slik regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Det foreslås også flere endringer som vil forenkle skattesystemet og bidra til å finansiere vekstfremmende lettelser i beskatningen av virksomheter og personer. Dette gjelder blant annet endringer i fradragsreglene for kost og losji, avvikling av skatteklasse 2 og avvikling av den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.

Regjeringen følger opp Delingsøkonomiutvalgets (flertallets) anbefaling om å avvikle gjeldende skattefritak for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig.

Regjeringen har arbeidet opp mot Europakommisjonen og ESA for å få vedtatt endringer i EØS-regelverket som tillater differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for energi- og transportsektoren. Slike endringer er nå vedtatt i EU/EØS. Derfor fremmer regjeringen forslag om å gjeninnføre differensierte satser for transport og energi fra årsskiftet.

Regjeringen foreslår også flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres verdsettelsesreglene for «verk og bruk» i eiendomsskatten slik at produksjonsutstyr og -installasjoner som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Avgifter

Regjeringen foreslår flere endringer som forsterker klima- og miljøinnretningen på avgiftssystemet. Flere av forslagene fra Grønn skattekommisjon følges opp, slik at miljøskader prises på en bedre måte. Regjeringen foreslår blant annet at CO 2 -avgiften gjøres mer kostnadseffektiv ved å fjerne fritak og lave satser.

Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget foreslås det at vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler differensieres etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018. Elbiler gis også fullt vektfradrag når fritaket for elbiler i engangsavgiften nå foreslås opphevet. Med forslaget vil det bare være tunge elbiler, med vekt over to tonn, som vil få engangsavgift. Elbiler vil fremdeles ha betydelige fordeler sammenlignet med biler som bruker fossilt drivstoff. Regjeringen foreslår i tillegg at elbiler fritas fra omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift. Trafikkforsikringsavgiften erstatter årsavgiften fra 2018.

Den lave satsen i merverdiavgiften foreslås økt fra 10 til 12 pst. Dette bidrar til å styrke merverdiavgiften som en generell avgift på forbruk.

Andre forslag til endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsreglene med provenyvirkning i 2018:

  • Personfradraget lønnsjusteres.

  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.

  • Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk økes fra 2,2 til 2,3 pst.

  • Bunnfradraget i formuesskatten på 1,48 mill. kroner videreføres nominelt.

  • Forhøyet avskrivningssats for elvarebiler avgrenses til bare å gjelde elvarebiler anskaffet fra og med 20. desember 2016.

  • Bergings- og redningsfartøy under 15 meter fritas for merverdiavgift.

  • Unntaket i merverdiavgiften for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides.

  • Fritaket for merverdiavgift for elektrisk kraft til Nord-Norge utvides.

  • Omsetningskravet for biodrivstoff økes.

  • Kjøp av driftsmidler i reindriften gis avgiftsfritak.

  • Losavgiftene og legemiddelomsetningsavgiften reduseres, mens tilsynsavgift for Finanstilsynet og sektoravgiften for Petroleumstilsynet økes.

  • Gebyret for statsborgerskap, som har vært overpriset, reduseres.

1.3 Dynamiske virkninger

Lavere skattesatser kan bidra til bedre ressursbruk og styrke grunnlaget for økonomisk vekst. Deler av det umiddelbare provenytapet vil da motvirkes av at skatte- og avgiftsgrunnlagene vokser. Skattelettelsen kan dermed ha en viss grad av selvfinansiering. En økning av skattegrunnlagene kan skje over mange år. Det kan derfor ikke budsjetteres med den tilhørende provenyøkningen i budsjettåret. Etter hvert som grunnlagene vokser og nivået på skatte- og avgiftsinntektene øker, vil handlingsrommet i budsjettene øke.

Ulike skatter og avgifter har ulik virkning på ressursbruken i økonomien. Enkelte skatter og avgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelder blant annet avgifter som fører til at helse- og miljøskadelige aktiviteter prises riktigere. Andre skatter kan virke nøytralt, slik som skatt på grunnrente. De fleste skatter fører derimot til at personer og bedrifter endrer sine beslutninger slik at ressursene utnyttes mindre effektivt. For eksempel gjør skatt på arbeid det mindre lønnsomt å arbeide. Tilsvarende blir det mindre lønnsomt å betale ned gjeld eller å sette penger i banken eller i aksjer dersom en del av avkastningen trekkes inn i form av skatt. Skatt på selskapsoverskudd fører til at færre investeringer i Norge blir lønnsomme.

Mesteparten av skatteinntektene må komme fra skatter som virker negativt på økonomien. For et gitt skattenivå blir de negative virkningene minst mulig dersom en legger størst vekt på skatter som i liten grad påvirker personers og bedrifters beslutninger, og dersom en har lave skattesatser på brede grunnlag fremfor høye satser på smale grunnlag. Høye skattesatser gir sterke motiver til å endre atferd og gjør det lønnsomt å omgå eller unndra skatten. Det hemmer den økonomiske veksten.

Skattereduksjoner kan derfor bidra til bedre ressursbruk og gi grunnlag for økt vekst. Noen skattereduksjoner vil virke mer positivt enn andre. Dette finnes det en del kunnskap om. For eksempel antyder økonomisk forskning at særlig lavere skattesatser på selskapsoverskudd og arbeid kan ha vesentlige positive virkninger. Skatteutvalget viser til internasjonal forskning og legger til grunn at eiendomsskatt og konsumskatter hemmer den økonomiske veksten mindre enn andre typer skatter, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi . Utvalget peker på at tradisjonell selskapsskatt og personlige inntektsskatter (skatt på arbeid og skatt på kapitalinntekter) reduserer den økonomiske veksten mest.

Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2018 er i tråd med faglig godt forankrede anbefalinger om hvilke skattelettelser som vil bedre ressursbruken og styrke grunnlaget for økonomisk vekst. Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap med 1 prosentenhet i tråd med enigheten på Stortinget om en skattereform. Det vil støtte opp under vekstevnen i fastlandsøkonomien ved å stimulere til at investeringer og arbeidstilbud øker over tid. Særlig antas lavere selskapsskattesats å ha positiv virkning. Anslag fra Skatteutvalget tilsier at de gjennomførte endringene i selskapsskatten kan ha en selvfinansieringsgrad over tid på 20–40 pst.

Redusert skattesats på alminnelig inntekt for personer kombinert med en noe høyere trinnskatt vil redusere marginalskattesatsen på både arbeid og sparing. Samlet marginalskattesats på arbeid vil med regjeringens forslag reduseres med mellom 0,1 og 0,5 prosentenheter for de som betaler trinnskatt. Forslaget vil derfor stimulere til arbeid og kan ha en viss selvfinansiering over tid.

Det er stor usikkerhet om graden av selvfinansiering, men beregninger foretatt med SSBs simuleringsmodell LOTTE-Arbeid tyder på at kombinasjonen av redusert skattesats på alminnelig inntekt, ny trinnskatt og øvrige elementer av skatteopplegget som kan beregnes i modellen, kan ha en selvfinansieringsgrad på om lag 14 pst.

Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer vil isolert sett redusere marginalskatten på kapitalinntekter med 1 prosentenhet. Det vil øke renten etter skatt, øke verdien av renteinntekter og redusere verdien av rentefradraget. Empirisk forskning antyder at høyere avkastning etter skatt samlet sett øker sparingen, men det er usikkert hvor stor effekten er.

Den foreslåtte reduksjonen i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten vil også øke avkastningen etter skatt av å investere i aksjer og driftsmidler for de som er i formuesskatteposisjon. Videre dempes favoriseringen i formuesskatten av investeringer i næringseiendom framfor investering i annen næringsvirksomhet. Forslaget kan bidra til at en større del av sparingen kanaliseres mot investeringer i næringsvirksomhet. Det kan også bidra til økte investeringer blant virksomheter som er avhengige av norsk egenkapital for å få gjennomført sine prosjekter. Regjeringens forslag om lavere formuesskatt antas på denne bakgrunn å ha en positiv langsiktig virkning på norsk økonomi og arbeidsplasser.

Departementet antar at det tar tid før dynamiske virkninger av regjeringens forslag til endringer i inntekts- og formuesskatt påvirker skatteinntektene. Departementet budsjetterer derfor ikke med dynamiske virkninger av disse endringene i 2018-budsjettet. Derimot antas det at endringer i avgifter påvirker priser og etterspørsel allerede i 2018. I provenyanslagene for endringer i de fleste særavgiftene er det derfor tatt hensyn til at avgiftsgrunnlaget endres når avgiftssatsene endres.

1.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 gir en oversikt over provenyvirkningene av regjeringens forslag. Provenyvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forhold til referansesystemet for 2018. Referansesystemet for 2018 er basert på 2017-regler oppjustert med i hovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst.

Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen er i referansesystemet i hovedsak justert til 2017-nivå med anslått lønnsvekst på 3,0 pst. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er hovedsakelig justert med anslått konsumprisvekst fra 2017 til 2018 på 1,6 pst. En skattyter som kun har ordinære fradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3,0 pst., får da om lag samme gjennomsnittlig inntektsskatt i referansesystemet for 2018 som i 2017. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått vekst i konsumprisene fra 2017 til 2018. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2017 til 2018.

Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2018. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2018. Mill. kroner

Påløpt

Bokført

Skatt på inntekt for personer

2

0

Redusere inntektsskatten for personer til 23 pst., inkl. justert utbytteskatt 1

-11 315

-9 050

Øke trinnskatten 2

10 230

8 185

Øke satsen i minstefradraget for lønn og trygd til 45 pst.

-125

-100

Redusere beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap

-100

-80

Stramme inn reglene for fradrag for kost og losji

750

600

Avvikle skatteklasse 2

285

230

Avvikle særskilt rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen

210

168

Lønnsjustere personfradraget

-80

-65

Skattlegge korttidsutleie av egen bolig

6

5

Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkl. samspill og avrundinger

141

107

Formuesskatt

-765

-610

Øke verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 20 pst. Videreføre bunnfradraget nominelt

-765

-610

Næringsbeskatning

-2 684

-485

Redusere satsen på alminnelig inntekt for selskap til 23 pst.

-2 700

0

Justere petroleumsskatten provenynøytralt 3

-

-

Justere skatten for vannkraft provenynøytralt 4

0

0

Skattesatsen på overskudd holdes på 25 pst. for finansskattepliktig virksomhet

600

0

Redusere avskrivningssatsen for elvarebiler anskaffet før 20. desember 2016

1

3

Gjeninnføre differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for energi- og transportsektoren 5

-585

-488

Merverdiavgift

675

508

Øke den lave satsen i merverdiavgiften fra 10 til 12 pst. 6

700

530

Utvide unntaket for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner

-5

-4

Innføre merverdiavgiftsfritak for redningsfartøy

-15

-14

Utvide fritaket for elektrisk kraft til Nord-Norge

-5

-4

Miljø- og bilavgifter

-199

-99

Innføre lik CO 2 -avgift i ikke-kvotepliktig sektor 7

123

108

Endre engangsavgiften for hybridbiler og avvikle fritak for engangsavgift for elbiler mv

460

420

Øke omsetningskravet for biodrivstoff

0

0

Øke veibruksavgiften på LPG

3

3

Frita elbiler for trafikkforsikringsavgift

-75

-55

Frita elbiler for omregistreringsavgift

-80

-80

Legge om årsavgiften til trafikkforsikringsavgift

-600

-470

Innføre avgiftsfritak på kjøp av driftsmidler i reindriften

-30

-25

Legge om svovelavgiften

0

0

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-9

-1

Redusere losavgiftene

-11

-10

Redusere legemiddelomsetningsavgiften

-29

-22

Øke tilsynsavgift Finanstilsynet

32

32

Øke sektoravgift Petroleumstilsynet

6

6

Redusere gebyret for statsborgerskap

-7

-7

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2018

-2 980

-687

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2017

-10

-1 571

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjettet 2017

0

-1 455

Samlede foreslåtte og vedtatte skatte- og avgiftsendringer i 2018

-2 990

-3 713

1 Oppjusteringsfaktoren for utbyttes økes frå 1,24 til 1,33.

2 Trinnskattesatsene økes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 og 15,4 pst. i trinn 4. Skattefradraget for pensjonister er nedjustert for å opprettholde innslagspunktet for å betale inntektsskatt for pensjonister.

3 Målt som nåverdi av fremtidige skatteinntekter er endringen provenynøytral. Provenyet reduseres med 200 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2018. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende. Handlingsrommet i budsjettet for 2018 påvirkes dermed ikke av denne endringen.

4 Økt grunnrenteskattesats gir et merproveny på om lag 165 mill. kroner påløpt i 2018, bokført i 2019. Virkningen er provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.

5 Samtidig avvikles tilskuddsordninger på budsjettets utgiftsside på til sammen 300,5 mill. kroner.

6 Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden i henhold til inngåtte offentlige avtaler om kjøp av persontransporttjenester som tog-, buss-, fly- og ferjeruter samt regelstyrte kompensasjonsordninger for kommunesektoren og statsforvaltningen. Kompensasjonene utgjør 298 mill. kroner.

7 Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester. Kompensasjonene utgjør 71 mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2017 samt anslag for 2016 og regnskapstall for 2015, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2017

Kap.

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett

Anslag NB 2018

Forslag 2018

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv

42 177

54 040

55 300

66 400

72

Fellesskatt

197 911

184 027

194 400

178 100

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

-

1 790

1 790

1 840

71

Skatt på overskudd

-

-

-

460

5506

70

Avgift på arv og gaver

206

-

80

-

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

16 034

20 200

26 700

31 300

72

Særskatt på oljeinntekter

25 059

31 900

43 300

52 900

74

Arealavgift mv.

1 403

1 700

1 400

1 300

5508

70

Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5 108

5 400

5 400

5 600

5509

70

Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

2

3

5

5

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 176

3 100

3 200

3 200

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

194

240

180

250

5521

70

Merverdiavgift

266 172

270 300

266 700

291 500

5526

70

Avgift på alkohol

13 503

13 500

13 600

13 800

5531

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 254

7 300

7 100

7 100

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

16 867

17 255

16 300

16 000

72

Trafikkforsikringsavgift

10 526

9 700

9 600

7 100

73

Vektårsavgift

344

360

340

350

75

Omregistreringsavgift

1 404

1 445

1 480

1 450

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

5 517

5 560

5 400

5 200

71

Veibruksavgift på autodiesel

9 630

10 735

10 000

10 200

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

5

3

5

8

5541

70

Avgift på elektrisk kraft

10 117

10 500

10 600

11 100

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv

1 906

2 030

1 750

1 700

71

Avgift på smøreolje mv

110

118

112

115

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO 2 -avgift

6 565

6 984

7 000

7 300

71

Svovelavgift

11

15

10

10

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

8

37

1

1

71

Tetrakloreten (PER)

1

2

1

1

5548

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

404

467

490

515

5549

70

Avgift på utslipp av NO X

50

52

50

50

5550

70

Miljøavgift plantevernmiddel

73

50

50

65

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1

1

1

1

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

3

2

2

2

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer mv

1 421

1 385

1 450

1 500

5556

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv

2 026

1 900

2 300

2 350

5557

70

Avgift på sukker mv

203

205

205

210

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

1 718

1 725

1 880

1 950

71

Miljøavgift på kartong

54

50

40

40

72

Miljøavgift på plast

39

40

35

35

73

Miljøavgift på metall

8

5

10

10

74

Miljøavgift på glass

102

100

75

80

5561

70

Avgift på flyreiser

927

1 625

1 800

1 850

5562

70

Totalisatoravgift

-

-

-

135

5565

70

Dokumentavgift

8 501

8 600

9 000

9 300

Sektoravgifter 1

2 409

3 414

3 418

3 431

5583

70

Avgifter på frekvenser mv

297

295

293

294

5584

70

Utgåtte avgifter

1

-

-

-

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

133 599

139 524

138 400

144 600

72

Arbeidsgiveravgift

171 325

177 134

175 800

182 200

Sum skatter og avgifter til statsbudsjettet

964 368

994 818

1 017 053

1 062 908

1 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene, som berører flere kapitler og poster. Se tabell 12.1 for nærmere oversikt.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 viser bokførte virkninger som følge av nye forslag til regelendringer i 2018, fordelt på kapittel og post. Summen av endringer fordelt på kapittel og post avviker noe fra summen av bokførte virkninger av nye skatte- og avgiftsendringer i tabell 1.1. Det skyldes at det i tabell 1.1 er trukket fra kompensasjoner på utgiftssiden.

Tabell 1.3 Anslåtte bokførte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2018 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2018. Mill. kroner

Kap.

Post

Betegnelse

Endring

5501

Skatter på formue og inntekt 1

70

Trinnskatt, formuesskatt mv

7 262

72

Fellesskatt

-8 046

73

Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene

0

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

0

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

0

72

Særskatt på oljeinntekter

0

74

Arealavgift mv

0

5508

70

Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

0

5509

70

Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

0

5511

Tollinntekter

70

Toll

0

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

0

5521

70

Merverdiavgift

738

5526

70

Avgift på alkohol

0

5531

70

Avgift på tobakkvarer mv

0

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

403

72

Trafikkforsikringsavgift

-465

73

Vektårsavgift

0

75

Omregistreringsavgift

-80

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

0

71

Veibruksavgift på autodiesel

37

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

3

5541

70

Avgift på elektrisk kraft

0

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv

0

71

Avgift på smøreolje mv

0

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO 2 -avgift

142

71

Svovelavgift

0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

0

71

Tetrakloreten (PER)

0

5548

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

0

5549

70

Avgift på utslipp av NO X

0

5550

70

Miljøavgift plantevernmiddel

0

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

0

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

0

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer mv.

0

5556

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv

0

5557

70

Avgift på sukker mv

0

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

0

71

Miljøavgift på kartong

0

72

Miljøavgift på plast

0

73

Miljøavgift på metall

0

74

Miljøavgift på glass

0

5561

70

Flypassasjeravgift

0

5562

70

Totalisatoravgift

0

5565

70

Dokumentavgift

0

Sektoravgifter 2

6

5583

70

Avgift på frekvenser mv

0

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

158

72

Arbeidsgiveravgift

-469

Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til statsbudsjettet 3

-311

1 Virkninger gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 5.9 for omtale av de kommunale skatteørene.

2 For spesifisering av hvilke sektoravgifter som endres, vises det til tabell 12.1.

3 Avvik fra tabell 1.1 skyldes at kompensasjoner på utgiftssiden og endring i gebyr, totalt 376 mill. kroner, er trukket fra.

Kilde: Finansdepartementet.

1.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget

Skattesystemet bidrar til omfordeling blant annet ved at gjennomsnittsskatten stiger med inntekten. Utbytteskatten, som ble innført ved skattereformen 2006, bidrar til å øke den gjennomsnittlige skatten i prosent av inntekt for de øverste inntektsgruppene, jf. punkt 2.6.

Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes av vekstfremmende lettelser som brede grupper av befolkningen har fått del i.

Regjeringens skatteopplegg for 2018 gir lettelser til brede grupper av befolkningen. Om lag 88 pst. av skattyterne får lavere eller om lag uendret skatt med forslaget, mens om lag 12 pst. av skattyterne får økt skatt. Andelen personer som får skatteskjerpelse, er størst i de høyeste inntektsgruppene, hovedsakelig som følge av økt skatt på utbytte. Beregningene tar ikke hensyn til virkninger på fordelingen av lavere selskapsskatt. I de laveste inntektsgruppene får en stor andel av personene om lag uendret skatt. Det må ses i sammenheng med at disse betaler relativt lite skatt. Samlet anslås det at om lag 2 pst. av skattyterne får en skatteøkning på mer enn 2 000 kroner. Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 1,1 mill. kroner og får i gjennomsnitt økt skatten med i overkant av 7 000 kroner.

Beregningene inkluderer alle endringer i inntekts- og formuesbeskatningen av personer som det er mulig å regne på i SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, til sammen en netto skattelettelse på 1,6 mrd. kroner påløpt. I beregningene av hvordan skatteopplegget slår ut for ulike grupper, sammenlignes skatten som følger av regjeringens forslag, med skatten som følger av referansesystemet for 2018.

Noen av forslagene som gjelder skatt på inntekt for personer, har det ikke vært mulig å ta inn i fordelingsberegningene. Det gjelder innstramminger i reglene for fradrag for merutgifter for kost og losji, avvikling av særskilt rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen, redusert beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap og skattlegging av korttidsutleie av egen bolig. Disse forslagene øker provenyet samlet med om lag 865 mill. kroner påløpt i 2018. Virkninger av endringer i næringsbeskatningen, avgifter, toll og sektoravgifter og overprisede gebyrer inngår heller ikke i analysen.

Beregning av fordelingsvirkninger utføres på dagens skattegrunnlag. Anslagene må derfor forstås som virkningene på kort sikt. Det er en utfordring at en med anslag kun på kortsiktige fordelingsvirkninger ikke får tallfestet virkningene av tilpasninger over tid. Et hovedmål med regjeringens skattepolitikk har vært å gjøre det mer lønnsomt å investere, arbeide og spare. En rekke skatteendringer vil gi tilpasninger som har betydning for fordelingen over tid. Det er en fare for at tiltak som enkelt lar seg regne på, får for stor oppmerksomhet, på bekostning av positive virkninger av en skattepolitikk som øker investeringer og arbeidstilbud. Disse virkningene vil komme gradvis og lar seg ikke like lett tallfeste.

Det oppstår dermed en forskjell mellom fordelingseffektene på noe lengre sikt, når den samlede virkningen av en skatteendring er fullt uttømt, og på helt kort sikt for det enkelte budsjettåret. Skatteendringer som stimulerer arbeidstilbudet, kan derfor bidra til utjevning. Avvikling av skatteklasse 2 styrker insentivene til arbeid og vil over tid bidra til jevnere fordeling om flere hjemmeværende kommer i arbeid. Det er mange innvandrerkvinner i denne gruppen, og økt yrkesdeltakelse blant disse kan bidra til å redusere barnefattigdom. Lavere selskapsskatt tilfaller i første omgang eierne som følge av at overskuddet øker. Over tid er det imidlertid rimelig å anta at selskapsskattelettelsen gir økte investeringer. Økte investeringer bidrar til å gjøre arbeidskraften mer produktiv og dermed til økt reallønn. Over tid er det derfor rimelig å anta at en andel av selskapsskattelettelsen tilfaller arbeidstakerne.

Tabell 1.4 viser hvordan skatteendringene i regjeringens skatteopplegg for 2018 på kort sikt slår ut i gjennomsnitt for ulike grupper. Alle inntektsgrupper får skattelettelser. Vel halvparten av lettelsene går til personer med bruttoinntekt under 600 000 kroner.

Skattelettelsen som andel av bruttoinntekten utgjør om lag 0,1 pst. i gjennomsnitt, men noe mer for de to nest laveste inntektsgruppene med inntekt i intervallet 150 000–250 000 kroner. Gjennomsnittlig lettelse målt i kroner er nokså lik for de fleste inntektsgruppene, men stiger noe for de to øverste inntektsgruppene.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 400 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 200 kroner. Formuesskattelettelsene i dette budsjettet er en oppfølging av stortingsflertallets enighet om skattereform, jf. Innst. 273 S (2015–2016). Videre er bunnfradraget i formuesskatten nominelt videreført.

Tabell 1.4 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen for alle personer som er 17 år eller eldre. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2018

Bruttoinntekt

Antall

Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Prosent

Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Kroner

Gjennom-snittlig endring i skatt

Endring i pst. av bruttoinntekten

Herav: Gjennomsnittlig endring i formuesskatt

0–150 000 kr

560 200

4,9

3 000

-100

-0,1

-100

150 000–200 000 kr

236 500

6,2

11 000

-300

-0,2

0

200 000–250 000 kr

307 000

9,4

21 100

-400

-0,2

0

250 000–300 000 kr

337 800

14,0

38 500

-300

-0,1

0

300 000–350 000 kr

356 600

17,1

55 700

-300

-0,1

0

350 000–400 000 kr

340 000

19,6

73 300

-300

-0,1

-100

400 000–450 000 kr

341 500

21,4

91 000

-300

-0,1

-100

450 000–500 000 kr

314 900

22,6

107 300

-300

-0,1

-100

500 000–600 000 kr

526 500

24,0

131 300

-300

-0,1

-100

600 000–750 000 kr

445 900

26,3

174 600

-400

-0,1

-200

750 000–1 mill.kr

302 400

29,6

252 800

-600

-0,1

-200

1 mill.kr og over

242 500

35,7

571 600

-1 700

-0,1

-1 800

I alt

4 312 000

24,7

114 900

-400

-0,1

-200

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Selvstendig næringsdrivende kommer som gruppe godt ut av skatteendringene. Samlede lettelser for denne gruppen utgjør om lag 170 mill. kroner. Dette innebærer en gjennomsnittlig lettelse på om lag 1 600 kroner, hvorav 700 kroner kan tilskrives formuesskattelettelsene.

For gruppen lønnstakere anslås samlet lettelse til om lag 880 mill. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på 400 kroner, herav om lag 200 kroner i redusert formuesskatt.

Alderspensjonister får samlet sett en skattelettelse på om lag 210 mill. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 200 kroner hvorav over 80 pst. kan tilskrives formuesskattelettelsene.

Trygdede får samlet sett en skattelettelse på om lag 200 mill. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 400 kroner, hvorav lettelsene i formuesskatten kun utgjør en liten andel.

Enkelte forslag som gjelder skatt på inntekt for personer er ikke inkludert i fordelingsberegningene, jf. omtale ovenfor. Disse endringene utgjør i gjennomsnitt om lag 200 kroner fordelt på alle skattytere over 17 år, men endringene kan ikke fordeles etter bruttoinntekt eller sosioøkonomiske gruppe.

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Tabell 1.5 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og med regjeringens forslag for 2018. Etter justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller pris fra 2017 til 2018 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene. Lønnsveksten anslås til 3,0 pst., konsumprisveksten til 1,6 pst. og veksten i ordinær alderspensjon til 2,2 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i denne proposisjonen og til oversikt over fradrag og beløpsgrenser på departementets internettside.

Tabell 1.5 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og forslag for 2018

2017-regler

Forslag 2018

Endring 2017–2018

Skatt på alminnelig inntekt

Personer 1

24 pst.

23 pst.

-1 pst.enhet

Bedrifter 2

24 pst.

23 pst.

-1 pst.enhet

Skatt på grunnrentenæringer

Petroleum (særskatt) 3

54,0 pst.

55,0 pst

1 pst. enhet

Vannkraft (grunnrenteskatt)

34,3 pst.

35,7 pst.

1,4 pst. enhet

Trinnskatt

Trinn 1

Innslagspunkt

164 100 kr

169 000 kr

3,0 pst.

Sats

0,93 pst.

1,4 pst.

0,47 pst.enheter

Trinn 2

Innslagspunkt

230 950 kr

237 900 kr

3,0 pst.

Sats

2,41 pst.

3,3 pst.

0,89 pst.enheter

Trinn 3

Innslagspunkt

580 650 kr

598 050 kr

3,0 pst.

Sats 4

11,52 pst.

12,4 pst.

0,88 pst.enheter

Trinn 4

Innslagspunkt

934 050 kr

962 050 kr

3,0 pst.

Sats

14,52 pst.

15,4 pst.

0,88 pst.enheter

Trygdeavgift

Nedre grense for å betale trygdeavgift

54 650 kr

54 650 kr

-

Opptrappingssats

25,0 pst.

25,0 pst.

-

Sats

Lønnsinntekt

8,2 pst.

8,2 pst.

-

Fiske, fangst og barnepass 5

8,2 pst.

8,2 pst.

-

Annen næringsinntekt

11,4 pst.

11,4 pst.

-

Pensjonsinntekt mv.

5,1 pst.

5,1 pst.

-

Arbeidsgiveravgift

Sone I

14,1 pst.

14,1 pst.

-

Sone Ia 6

14,1/10,6 pst.

14,1/10,6 pst.

-

Sone II

10,6 pst.

10,6 pst.

-

Sone III

6,4 pst.

6,4 pst.

-

Sone IV

5,1 pst.

5,1 pst.

-

Sone IVa

7,9 pst.

7,9 pst.

-

Sone V

0,0 pst.

0,0 pst.

-

Maksimale effektive marginale skattesatser

Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift

46,7 pst.

46,6 pst.

-0,1 pst. enheter

Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift

53,3 pst.

53,2 pst.

-0,1 pst. enheter

Pensjonsinntekt 7

43,6 pst.

43,5 pst.

-0,1 pst. enheter

Næringsinntekt 8

49,9 pst.

49,8 pst.

-0,1 pst. enheter

Utbytte 8

46,6 pst.

46,6 pst.

-

Personfradrag

Klasse 1

53 150 kr

54 750 kr

3,0 pst.

Klasse 2

78 300 kr

-

avviklet

Minstefradrag i lønnsinntekt

Sats

44,0 pst.

45,0 pst.

1 pst. enhet

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

-

Øvre grense 9

94 750 kr

97 610 kr

3,0 pst.

Minstefradrag i pensjonsinntekt

Sats

31,0 pst.

31,0 pst.

-

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

-

Øvre grense

81 200 kr

83 000 kr

2,2 pst.

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 10

31 800 kr

31 800 kr

-

Særfradrag for enslige forsørgere

51 804 kr

51 804 kr

-

Særskilt skattefradrag for pensjonister

Maksimalt beløp

29 940 kr

29 950 kr

0,0 pst.

Nedtrapping, trinn 1

Innslagspunkt

188 700 kr

193 250 kr

2,4 pst.

Sats

15,3 pst.

15,3 pst.

-

Nedtrapping, trinn 2

Innslagspunkt

284 350 kr

290 700 kr

2,2 pst.

Sats

6,0 pst.

6,0 pst.

-

Skattebegrensningsregelen

Avtrappingssats

55,0 pst.

55,0 pst.

-

Skattefri nettoinntekt

Enslig

143 150 kr

147 450 kr

3,0 pst.

Gift

131 600 kr

135 550 kr

3,0 pst.

Formuestillegget

Sats

1,5 pst.

1,5 pst.

-

Enslig

200 000 kr

200 000 kr

-

Gift

100 000 kr

100 000 kr

-

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1

15 500 kr

15 500 kr

-

Klasse 2

15 500 kr

-

avviklet

Sjømannsfradraget

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

-

Øvre grense

80 000 kr

80 000 kr

-

Fiskerfradraget

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

-

Øvre grense

150 000 kr

150 000 kr

-

Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

63 500 kr

63 500 kr

-

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

38,0 pst.

38,0 pst.

-

Maksimalt samlet fradrag

166 400 kr

166 400 kr

-

Særfradrag for store sykdomsutgifter 11

Nedre grense

9 180 kr

9 180 kr

-

Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning 12

40 000 kr

40 000 kr

-

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats per km

1,56/0,76 kr

1,56/0,76 kr

-

Nedre grense for fradraget

22 000 kr

22 350 kr

1,6 pst.

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

30 000 kr

30 000 kr

-

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

3 850 kr

3 850 kr

-

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20,0 pst.

20,0 pst.

-

Maksimalt årlig sparebeløp

25 000 kr

25 000 kr

-

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

300 000 kr

300 000 kr

-

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

25 000 kr

-

Tillegg per barn utover det første

15 000 kr

15 000 kr

-

Formuesskatt 13

Kommune

Innslagspunkt

1 480 000 kr

1 480 000 kr

-

Sats

0,7 pst.

0,7 pst.

-

Stat

Innslagspunkt

1 480 000 kr

1 480 000 kr

-

Sats

0,15 pst.

0,15 pst.

-

Verdsettelsesrabatter 13

Primærbolig

75 pst.

75 pst.

-

Sekundærbolig (og tilordnet gjeld)

10 pst.

10 pst.

-

Aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld

10 pst.

20 pst.

-

Finansskatt

Finansskatt på lønn

5 pst.

5 pst.

-

Avskrivningssatser

Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)

30 pst.

30 pst.

-

Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) 15

24/30 pst.

24/30 pst.

-

Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)

14 pst.

14 pst.

-

Saldogruppe f (fly, helikopter)

12 pst.

12 pst.

-

Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)

5 pst.

5 pst.

-

Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 16,17

4 (6/10) pst.

4 (6/10) pst.

-

Saldogruppe i (forretningsbygg)

2 pst.

2 pst.

-

Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg)

10 pst.

10 pst.

-

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark reduseres satsen fra 20,5 pst. i 2017 til 19,5 pst. i 2018.

2 Skatt på alminnelig inntekt for finansskattepliktige virksomheter er 25 pst. i 2017 og foreslås videreført på samme nivå i 2018.

3 Friinntekten i særskatten foreslås redusert fra 5,4 pst. i 2017 til 5,3 pst. 2018.

4 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 9,52 pst. i trinn 3 i 2017 og økes til 10,4 pst. i 2018.

5 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. trygdeavgift.

6 I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket betaler i arbeidsgiveravgift etter denne satsen, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst, er lik fribeløpet. For det overskytende avgiftsgrunnlaget brukes satsen på 14,1 pst. I 2018 er fribeløpet 500 000 kroner per foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000 kroner.

7 For personer som omfattes av skattefradraget for pensjonsinntekt, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 46,7 pst. med regjeringens forslag.

8 Inkluderer selskapsskatt og oppjusteringsfaktor for utbytte mv. I 2017 er selskapsskatten 24 pst. og oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. 1,24. I 2018 er selskapsskatten 23 pst. og oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. 1,33.

9 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 97 610 kroner for 2018.

10 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

11 Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2017-regler.

12 I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 er det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Maksimalt fradragsbeløp i den nye ordningen er 40 000 kroner. Den gamle IPS-ordningen videreføres med 15 000 kroner i maksimalt fradrag (samordnes med innskudd i den nye ordningen slik at samlet fradrag ikke kan overstige 40 000 kroner) for de som allerede sparer i ordningen.

13 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktet det dobbelte av hva tabellen viser.

14 Verdsettelsesrabattene gjelder for eiendeler eid direkte av formuesskattepliktige.

15 Ordinær avskrivningssats for saldogruppe c er 24 pst., med forhøyet sats på 30 pst. for varebiler som bare bruker elektrisk kraft til fremdrift.

16 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

17 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.6 viser gjeldende satser for merverdiavgift og særavgifter samt forslag til satser for 2018. Alle særavgiftene er i utgangspunktet oppjustert med 1,6 pst. for å ta hensyn til forventet prisvekst. Små avvik kan skyldes avrundinger av satsene. For øvrig vises det til avgiftsvedtak i denne proposisjonen.

Tabell 1.6 Avgiftssatser i 2017 og foreslåtte satser for 2018

Avgiftskategori

2017-regler

Forslag 2018

Endring i pst.

Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien

Generell sats

25

25

-

Redusert sats

15

15

-

Lav sats

10

12

2 1

Avgift på alkoholholdige drikkevarer

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter

7,46

7,58

1,6

Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter

4,86

4,94

1,6

Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter

a) 0,0–0,7 vol.pst.

-

-

-

b) 0,7–2,7 vol.pst.

3,34

3,39

1,5

c) 2,7–3,7 vol.pst.

12,54

12,74

1,6

d) 3,7–4,7 vol.pst.

21,72

22,07

1,6

Avgift på tobakksvarer

Sigarer, kr/100 gram

255

259

1,6

Sigaretter, kr/100 stk.

255

259

1,6

Røyketobakk, kr/100 gram

255

259

1,6

Snus, kr/100 gram

103

105

1,9

Skrå, kr/100 gram

103

105

1,9

Sigarettpapir, kr/100 stk .

3,90

3,96

1,5

Engangsavgift på kjøretøy

Personbiler mv. Avgiftsgruppe a, 2

Egenvekt, kr/kg

første 350

0

0

-

neste 850 kg

26,51

26,93

1,6

neste 200 kg

66,05

67,11

1,6

neste 100 kg

206,41

209,71

1,6

resten

240,06

243,90

1,6

NO X -utslipp, kr per mg/km

70,93

72,06

1,6

CO 2 -utslipp, kr per g/km

første 75 g/km

0

0

-

neste 25 g/km

914,70

929,34

1,6

neste 30 g/km

995,49

1 011,42

1,6

neste 70 g/km

2 685,98

2 728,96

1,6

resten

3 449,80

3 505,00

1,6

fradrag for utslipp under 75 g/km, gjelder ned til 40 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 75 g/km

937,20

952,20

1,6

fradrag for utslipp under 40 g/km, gjelder kun kjøretøy

med utslipp under 40 g/km

1 102,65

1 120,29

1,6

Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b, 3

egenvekt, pst. av personbilavgift

20

20

-

NO X -utslipp, pst. av personbilavgift

75

75

-

CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift

varierer

varierer

-

Campingbiler. Avgiftsgruppe c, 4

pst. av personbilavgift

22

22

-

Beltebiler. Avgiftsgruppe e,

pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

36

36

-

Motorsykler. Avgiftsgruppe, 5

Slagvolum, kr/cm 3

første 125 cm 3

0

0

-

neste 775 cm 3

33,60

34,14

1,6

resten

73,68

74,86

1,6

CO 2 -utslipp, kr per g/km

første 75 g/km

0

0

-

neste 65 g/km

630

640,08

1,6

resten

800

812,80

1,6

Snøscootere. Avgiftsgruppe g

Egenvekt, kr/kg

første 100 kg

13,79

14,01

1,6

neste 100 kg

27,58

28,02

1,6

resten

55,14

56,02

1,6

Motoreffekt, kr/kW

første 20 kW

22,15

22,50

1,6

neste 20 kW

44,30

45,01

1,6

resten

88,58

90,00

1,6

Slagvolum, kr/cm 3

første 200 cm 3

2,43

2,47

1,6

neste 200 cm 3

4,86

4,94

1,6

resten

9,69

9,85

1,7

Drosje. Avgiftsgruppe h, 6

egenvekt, pst. av personbilavgift

40

40

-

NO X -utslipp, pst. av personbilavgift

100

100

-

CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift

varierer

varierer

-

Minibusser. Avgiftsgruppe j, 7

pst. av personbilavgift

40

40

-

Årsavgift , kr/år

Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter

2 820

-

-

Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter

3 290

-

-

Motorsykler

1 960

-

-

Traktorer, mopeder mv.

455

-

-

Trafikkforsikringsavgift , kr/døgn 8

Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter

7,73

7,85

1,6

Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter

9,01

9,15

1,6

Motorsykler

5,37

5,46

1,7

Traktorer, mopeder mv .

1,25

1,27

1,6

Vektårsavgift, kr/år

varierer

varierer

-

Omregistreringsavgift

varierer

varierer

-

Veibruksavgift på drivstoff

Bensin, kr/liter 9

5,19

5,27

1,5

Autodiesel, kr/liter 10

3,80

3,86

1,6

Bioetanol som omfattes av omsetningskravet, kr/liter

5,19

5,27

1,5

Biodiesel som omfattes av omsetningskravet, kr/liter

3,80

3,86

1,6

Naturgass, kr/Sm 3

0

0

-

LPG, kr/kg

1,43

2,23

55,9

Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh

Generell sats

16,32

16,58

1,6

Redusert sats

0,48

0,48

0

Grunnavgift på mineralolje mv.

Mineralolje, kr/liter

1,603

1,63

1,7

Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter

0,147

0,20

36,1

Avgift på smøreolje, kr/liter

2,17

2,20

1,4

CO 2 -avgift

Bensin, kr/liter

1,04

1,06

1,9

Mineralolje

generell sats, kr/liter

1,20

1,22

1,7

kvotepliktig innenriks luftfart, kr/liter

1,10

1,12

1,8

annen innenriks luftfart, kr/liter

1,10

1,17

6,4

fiske og fangst i nære farvann, kr/liter

0,29

0,29

0

Innenlandsk bruk av gass

naturgass, kr/Sm 3

0,90

0,91

1,1

LPG, kr/kg

1,35

1,37

1,5

redusert sats naturgass, kr/Sm 3

0,057

0,057

0

Kontinentalsokkelen

mineralolje, kr/liter

1,04

1,06

1,9

naturgass, kr/Sm 3

1,04

1,06

1,9

naturgass som slippes ut til luft, kr/Sm 3

7,16

7,30

2,0

Svovelavgift, kr/liter

0,136

0,131

-3,7

Avgift på utslipp av NO X , kr/kg

21,59

21,94

1,6

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg

71,15

72,29

1,6

Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO 2 -ekvivalenter

450

457

1,6

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg

20,19

20,51

1,6

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Ferdigvare, kr/liter

3,34

3,39

1,5

Konsentrat (sirup), kr/liter

20,32

20,65

1,6

Saft basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker, kr/liter

1,67

1,70

1,8

Konsentrat (sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker), uten tilsatt sukker, kr/liter

10,16

10,32

1,6

Sukkeravgift, kr/kg

7,81

7,93

1,5

Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.

Grunnavgift, engangsemballasje

1,17

1,19

1,7

Miljøavgift

a) Glass og metall

5,70

5,79

1,6

b) Plast

3,44

3,50

1,7

c) Kartong og papp

1,41

1,43

1,4

Flypassasjeravgift , kr/passasjer

82

83

1,2

Totalisatoravgift 11 , pst. av bruttoomsetning

-

3,7

-

Dokumentavgift, pst. av salgsverdi

2,5

2,5

-

1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe b, nest høyeste trinn er på 25 pst. av avgiften for personbiler og øvrige trinn er på 30 pst. av avgiften for personbiler.

4 Gruppe c: Campingbiler. Ilegges ikke NO X -komponent.

5 Gruppe f: Motorsykler. Kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke er registrert, ilegges stykkavgift og avgift på motoreffekt.

6 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. De to høyeste trinnene i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe h.

7 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NO X - komponent.

8 Satsene i trafikkforsikringsavgiften gjelder fra dato for inngåelse eller fornyelse av forsikringen og et år frem i tid. For forsikringer som tegnes eller har hovedforfall før 1. mars 2018 gjelder 2017-satser. For forsikringer som tegnes eller har hovedforfall etter 1. mars 2018 gjelder 2018-satser.

9 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

11 Sektoravgift som foreslås omgjort til særavgift fra 2018.

Kilde: Finansdepartementet.

1.7 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.7 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 275 mrd. kroner i 2017. Av dette tilfaller om lag 84 pst. staten, i overkant av 13 pst. kommunene og om lag 3 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 30 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 38 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 20 pst. kommer fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 8 pst. av statens inntekter i 2017 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter inkludert finansskatt utgjør om lag 4 pst.

Tabell 1.7 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. Anslag for 2017. Mrd. kroner

I alt

Stat

Kommune

Fylke

Personlige skattytere

488,0

303,2

153,0

31,8

Skatt på alminnelig inntekt

286,6

113,5

141,4

31,8

Trinnskatt

49,5

49,5

-

-

Trygdeavgift

137,8

137,8

-

-

Formuesskatt

14,0

2,5

11,6

-

Bedrifter (etterskuddspliktige)

71,0

69,4

1,3

0,2

Inntektsskatt (medregnet kraftverk)

70,7

69,1

1,3

0,2

Formuesskatt

0,3

0,3

-

-

Finansskatt

2,3

2,3

Skatt på lønn

1,8

1,8

Skatt på overskudd

0,5

0,5

Eiendomsskatt

12,6

-

12,6

-

Arbeidsgiveravgift

177,4

177,4

-

-

Avgifter

387,7

387,7

-

-

Merverdiavgift

279,8

279,8

-

-

Særavgifter og toll

107,9

107,9

-

-

Petroleum

96,5

96,5

-

-

Skatt på inntekt

89,6

89,6

-

-

Avgift på utvinning mv.

6,9

6,9

-

-

Andre skatter og avgifter

39,3

38,5

0,7

-

Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper 1

26,7

26,7

-

-

Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

2,4

2,4

-

-

Andre skatter og avgifter 2

10,1

9,4

0,7

-

Samlede skatter og avgifter

1 274,6

1 075,0

167,6

32,0

Herav direkte skatter

886,9

687,3

167,6

32,0

1 Blant annet Statens pensjonskasse.

2 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekt i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.