Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2017–2018)

Skatter, avgifter og toll 2018

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved bevilgninger over statsbudsjettet. Enkelte statlige tjenester finansieres imidlertid helt eller delvis av brukerne gjennom gebyr eller sektoravgift. Disse betalingsordningene fastsettes av det enkelte departement som har ansvar for tjenesten. Finansdepartementet har utarbeidet overordnede bestemmelser for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering, som setter krav til innføring og gjennomføring av slike betalingsordninger.

Gebyrer kan kreves for en klart definert tjeneste overfor betaleren og skal ikke finansiere noe annet eller mer enn kostnaden av tjenesten. Dersom gebyret overstiger kostnaden, innebærer det en ekstra skattlegging av betaleren, såkalt overprising. Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer ved at det ikke er en direkte sammenheng mellom betalingen for og leveringen av tjenesten, og ved at flere betaler enn de som mottar tjenesten. Det er imidlertid et krav at sektoravgifter avgrenses til den sektoren eller næringen som nyter godt av tjenesten, for eksempel til enhetene innenfor et tilsynsområde. Ifølge bestemmelsene bør det utvises stor tilbakeholdenhet med å innføre sektoravgifter for å finansieres statlige utgifter.

Enkelte statlige betalingsordninger er de siste årene tatt inn på statsbudsjettet som gebyr eller sektoravgift. Det gjelder blant annet påslaget på nettariffen til Energifondet og forskningsavgiften på landbruksprodukter. Med sektoravgift og tilhørende utgiftsbevilgning kan Stortinget pålegge aktørene i en næring eller sektor å finansiere fellestiltak. Etter bestemmelsene om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering bør andre nærings- og sektorspesifikke betalingsordninger som hovedregel unngås. Ved at slike ordninger tas inn på statsbudsjettet som sektoravgift vil den totale skatte- og avgiftsbelastningen bedre synliggjøres i statsbudsjettet. Videre vil endringer i sektoravgifter inngå i skatte- og avgiftsopplegget.

Statens inntekter fra gebyrer og avgifter med sektorformål er redusert over en tiårsperiode. Fortsatt er gebyr- og avgiftsfinansiering en betydelig finansieringskilde for statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Figur 12.1 viser utviklingen i statens inntekter fra henholdsvis gebyrer, sektoravgifter og betalingsordninger utenfor statsbudsjettet. Også inntektene fra avviklede sektoravgifter fremkommer i figuren.

Gebyrinntektene har gått markert ned siden 2006, mens avgiftsfinansieringen er bare svakt redusert. Av en samlet gebyr- og avgiftsfinansiering på vel 9,2 mrd. kroner i 2016 stod gebyrinntektene for halvparten, mens sektoravgifter utgjorde vel 2,4 mrd. kroner og avgifter utenfor statsbudsjettet knapt 2,2 mrd. kroner. Bompengefinansiering, lufthavnavgifter, kringkastingsavgiften, egenandeler i helsevesenet, låne- og garantigebyrer og mulkt eller straffegebyrer inngår ikke i disse tallene.

Siden 2006 er overprisede gebyrer redusert med vel 1,8 mrd. kroner. Samtidig er det innført nye gebyrordninger med inntekter på til sammen 150 mill. kroner. Med vekst i økonomien vokser også gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Underliggende vekst i eksisterende gebyrer fra 2006 til 2016 utgjør i størrelsesorden 850 mill. kroner. En underliggende realvekst på 2,5 pst. årlig er noe høyere enn veksten i BNP Fastlands-Norge. En forklaring er at noen gebyrer som lå under kostnaden av tjenesten, er satt opp. Totalbildet er at statlige gebyrer nå er fastsatt langt mer kostnadsriktig enn for ti år siden. For 2018 foreslår regjeringen at gebyr for statsborgerskap settes ned til selvkost. På noen områder gjenstår fortsatt en del overprising, blant annet for gebyrer til Brønnøysundregistrene og enkelte gebyrer på rettsområdet.

Figur 12.1 Inntekter fra gebyrer, sektoravgifter og avgifter utenfor statsbudsjettet 2006–2017. Mrd. 2017-kroner

Figur 12.1 Inntekter fra gebyrer, sektoravgifter og avgifter utenfor statsbudsjettet 2006–2017. Mrd. 2017-kroner

* Anslag.

Kilde: Finansdepartementet.

Det er i perioden 2006–2017 avviklet sektoravgifter for til sammen rundt 1 mrd. kroner, blant annet matavgiftene og kystavgiften. Samlede inntekter fra sektoravgiftene er likevel ikke redusert fordi det har vært en betydelig inntektsvekst i flere av de gjenværende sektoravgiftene, blant annet for tilsynsavgift til Finanstilsynet og losavgiftene. I 2017 ble påslaget på nettariffen og forskningsavgift på landbruksprodukter tatt inn på statsbudsjettet. I figur 12.1 fremkommer det som vekst i sektoravgiftene og tilsvarende inntektsreduksjon fra avgifter utenfor statsbudsjettet dette året.

Oppgaver som i dag finansieres helt eller delvis av sektoravgifter er blant annet sektorrettet tilsyn og kontroll, energisparing og klimatiltak, sektorrettet forskning og ressursovervåkning, lostjenesten, vilt- og fiskepleie, miljøtiltak på Svalbard og tiltak for å beskytte kulturminner. Statens inntekter fra sektoravgifter anslås til vel 3,4 mrd. kroner i 2018. Tabell 12.1 gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2016 og anslag for inntektene i 2017 og 2018.

Totalisatoravgiften

Totalisatoravgiften har vært budsjettert som sektoravgift, men har ikke et sektorpolitisk formål. Regjeringen foreslår derfor å omgjøre totalisatoravgiften til særavgift fra 2018, se punkt 9.19.

Legemiddelomsetningsavgiften

Inntektene av gebyrer og sektoravgifter på legemiddelområdet overstiger kostnadene av de tjenestene som brukerfinansieringen er ment å dekke. Overprisingen skyldes blant annet at legemiddelomsetningen, som er avgiftsgrunnlaget, har økt mer enn forutsatt og et visst etterslep i tilpasning av satsene. 1. januar 2017 ble legemiddelomsetningsavgiften satt ned fra 0,55 til 0,45 pst. Regjeringen foreslår ytterligere reduksjon av satsen til 0,3 pst. fra 1. januar 2018. Provenytapet anslås til 29 mill. kroner påløpt og 22 mill. kroner bokført i 2018. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2017−2018) Helse- og omsorgsdepartementet .

Sektoravgifter Kystverket

Kystverket gjennomfører effektiviseringstiltak for å redusere kostnadene innen lostjenesten. Regjeringen ønsker at innsparingene skal tilfalle næringen, og foreslår å redusere losavgiftene tilsvarende. Kostnadene i tilbringertjenesten reduseres i henhold til en tiårig avtale fra 2017, som gir en avgiftsreduksjon på 11 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2018. For nærmere omtale av avgiftene under Kystverket vises det til Prop. 1 S (2017−2018) Samferdselsdepartementet .

Sektoravgift Petroleumstilsynet

Utviklingen i petroleumsnæringen, blant annet ved økt digitalisering og endring i trusselbildet, gjør IKT-teknologi til en økende strategisk sikkerhetsutfordring. Operatørene har det overordnede ansvaret for blant annet IKT-sikkerhet i næringen. I tillegg er det nødvendig med økt kunnskaps- og kompetanseutvikling på området og oppfølging fra Petroleumstilsynet, blant annet for å avklare utfordringer og utarbeide risikobilde, gjennomføre tilsynskampanjer og styrke beredskap og hendelseshåndtering. Regjeringen foreslår at dette finansieres ved å sette opp sektoravgiften til Petroleumstilsynet med knapt 6 mill. kroner påløpt og bokført i 2018. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2017−2018) Arbeids- og sosialdepartementet .

Tilsynsavgift Finanstilsynet

Finanstilsynets virksomhet er finansiert fullt ut av tilsynsobjektene med sektoravgift (tilsynsavgift) ved siden av enkelte gebyrfinansierte tjenester. De siste årene har budsjettet vært så godt som reelt uendret, men likevel med en viss økning i 2017. Både nasjonale og internasjonale tilsynskrav har imidlertid økt. Som konsekvens av en styrking av Finanstilsynets budsjett og en teknisk justering av utligningsgrunnlaget, foreslår regjeringen å øke tilsynsavgiften med knapt 32 mill. kroner påløpt og bokført i 2018. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2017−2018) Finansdepartementet .

Tabell 12.1 Bokførte inntekter fra sektoravgifter, regnskap og anslag. Mill. kroner

Kap.

Post

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

5568

Kulturdepartementet

71

Årsavgift – stiftelser

24,4

24,2

24,3

72

Vederlag TV2 1

11,1

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

38,4

39,5

43,0

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

4,6

5,5

5,5

75

Kino- og videogramavgift

27,6

34,0

34,0

5571

Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

84,5

85,0

106,6

5572

Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

107,8

90,0

68,0

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

6,0

4,9

4,9

73

Legemiddelkontrollavgift

120,9

125,0

159,0

74

Tilsynsavgift Statens legemiddelverk 2

3,8

3,8

5574

Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

158,1

151,0

163,0

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

27,0

29,6

29,6

73

Årsavgift Merkeregisteret

8,2

8,6

8,6

74

Fiskeriforskningsavgift

250,7

236,0

247,0

75

Tilsynsavgift Justervesenet

42,3

46,6

46,6

5576

Landbruks- og matdepartementet

71

Totalisatoravgift 3

141,8

135,0

72

Forskningsavgift landbruksprodukter 2

150,0

160,0

5577

Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket

745,9

789,8

767,6

75

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 2

196,2

210,2

5578

Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter Svalbards miljøvernfond

19,8

14,7

17,7

71

Jeger- og fellingsavgifter

79,0

84,8

91,0

72

Fiskeravgifter

14,5

16,1

16,5

5580

Finansdepartementet

70

Tilsynsavgift Finanstilsynet

342,4

357,5

389,2

5582

Olje- og energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern 4

0,0

0,3

0,4

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

154,1

156,0

164,3

72

Påslag på nettariffen til Energifondet 2

630,0

670,0

Sum sektoravgifter

2 409,2

3 413,9

3 430,7

1 Avviklet 31. desember 2016.

2 Budsjettert som sektoravgift fra 1. januar 2017.

3 Foreslås budsjettert som særavgift fra 1. januar 2018, jf. kap. 5562 post 70.

4 Bidraget innkreves ved fornyelse eller revisjon av den enkelte konsesjon. Innbetalt beløp vil variere i tråd med dette.

Kilde: Finansdepartementet.