Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2017–2018)

Skatter, avgifter og toll 2018

Regjeringen ønsker å legge til rette for norsk eierskap i næringslivet. Formuesskatten betales i all hovedsak av norske, private eiere. Formuesskatten må dessuten betales selv om formuesgjenstanden ikke har gitt avkastning eller overskudd det aktuelle året. Dette kan gjøre formuesskatten særlig problematisk for selskaper i en oppstartsfase. Formuesskatten kan i slike tilfeller føre til at prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og gir nye arbeidsplasser, ikke gjennomføres. Videre vil skjev verdsettelse av ulike formueskomponenter vri investeringene bort fra næringsvirksomhet og over til bolig. Det er også uheldig at formuesskatten kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge.

4.1 Verdsettelsesrabatt

4.1.1 Innledning og sammendrag

Som en del av enigheten om skattereform ba et flertall på Stortinget regjeringen om å innføre en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld innen 2018. I 2017 ble det innført en rabatt for aksjer og driftsmidler på 10 pst. Departementet foreslår at denne rabatten økes til 20 pst. i 2018, og at bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt.

Siden 2013 er formuesskattesatsen redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst. Bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 mill. kroner per formuesskattepliktige. Samtidig er formuesverdi som andel av beregnet markedsverdi for næringseiendom og sekundærbolig økt fra 50 pst. til hhv. 80 pst. og 90 pst., og det er innført en egen verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler. Endringene bidrar til å styrke norsk privat eierskap og øke avkastningen av den samlede sparingen.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler kommer norske eiere til gode og gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Verdsettelsesrabatten bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet.

Aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsettelse samt driftsmidler omfattes av verdsettelsesrabatten.

For å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag, reduseres verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler ytterligere, fra 90 pst. av full verdi i 2017 til 80 pst. i 2018. Den tilordnede gjelden utgjør en andel av samlet gjeld som er lik andelen som de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi før verdsettelsesrabatt utgjør av skattyters samlede bruttoformue.

Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes derfor av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå at næringseiendom eid gjennom selskap får rabatt i både formuesverdien av selve eiendommen og i aksjeverdien, avvikles verdsettelsesrabatten for slik eiendom med virkning fra 2018. Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige opprettholdes på hhv. 10 pst. og 20 pst.

Samlet sett anslås det at økt verdsettelsesrabatt til 20 pst. for aksjer og driftsmidler og nominell videreføring av bunnfradraget vil redusere provenyet med om lag 765 mill. kroner påløpt og 610 mill. kroner bokført i 2018.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 4-12 med tilhørende overgangsregel, §§ 4-13, 4-17, 4-19 og 4-40. Departementet foreslår at noen av forslagene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017 og noen med virkning straks fra og med inntektsåret 2018.

4.1.2 Gjeldende rett

Skattepliktig formue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

I utgangspunktet plikter alle personer bosatt i Norge å betale formuesskatt, jf. skatteloven § 2-1. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er ikke formuesskattepliktige, jf. skatteloven § 2-36. Formuen i slike selskap skattlegges hos aksjonærene. Tilsvarende gjelder for verdipapirfond. Formue i selskap med deltakerfastsettelse skattlegges hos deltakerne, jf. skatteloven §§ 2-2 tredje ledd og 4-40.

Etter skatteloven § 4-12 første ledd skal børsnoterte aksjer som hovedregel verdsettes til 90 pst. av kursverdien 1. januar i skattefastsettelsesåret.

Ikke-børsnotert aksje i norske selskaper verdsettes til 90 pst. av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar i inntektsåret, jf. skatteloven § 4-12 andre ledd.

Ikke-børsnotert aksje i utenlandske selskaper verdsettes til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettelsesåret, jf. § 4-12 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom skattyteren krever fastsettelse etter § 4-12 andre ledd og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. Ved fastsettelse av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 4-12-2, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter reglene i skatteloven kapittel 4. Næringseiendom medregnes likevel til 89 pst. av full verdi.

Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 90 pst. av kursverdien 1. januar i skattefastsettelsesåret, jf. skatteloven § 4-12 femte ledd. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdien.

Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettelsesåret, jf. skatteloven § 4-12 sjette ledd. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 90 pst. av aksjeandelens verdi.

Aksjer i nystiftede selskap og selskap hvor aksjekapitalen er endret året før skattefastsettelsesåret verdsettes etter særlige regler, jf. skatteloven § 4-13, og er ikke omfattet av reglene i skatteloven § 4-12 syvende ledd.

Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum, verdsettes til 90 pst. av skattemessig formuesverdi.

Næringseiendom verdsettes til 80 pst. av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. skatteloven § 4-10 fjerde ledd og FSFIN kapittel 4.

For deltakere i selskap med deltakerfastsettelse som omfattes av skatteloven § 10-40 (ansvarlig selskap mv.), settes verdien av deltakerens selskapsandel til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter ved formuesfastsettelsen, jf. skatteloven § 4-40. Ved fastsettelsen av selskapets nettoformue medregnes eiendeler og gjeld til full verdi. Næringseiendom medregnes likevel til 89 pst. av skattemessig formuesverdi. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 90 pst. av nettoformuen beregnet etter første til tredje punktum.

Skattyters fradrag for gjeld reduseres forholdsmessig etter reglene i skatteloven § 4-19 når skattyter har eiendeler med verdsettelsesrabatt.

4.1.3 Vurderinger og forslag

Departementet viser til Innst. 273 S (2015–2016), hvor det i punkt 1.2.3 nr. 2 fremgår at et flertall på Stortinget ber regjeringen om følgende:

«Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.»

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt på 10 pst. for aksjer og driftsmidler. Rabatten omfatter slike eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte. I samsvar med enigheten om skattereform foreslår departementet at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes til 20 pst. for inntektsåret 2018. Rabatten på 20 pst. omfatter også egenkapitalbevis, aksjeandeler i verdipapirfond og andeler av formue i selskap med deltakerfastsettelse. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12, 4-13, 4-17 og 4-40.

Ikke-børsnotert aksje verdsettes som hovedregel til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettelsesåret. Det vil si at en ikke-børsnotert aksje i inntektsåret 2017 får fastsatt formuesverdi ut fra selskapets fastsatte formuesverdi for inntektsåret 2016. Bakgrunnen for tidsforskjellen er blant annet at aksjonærens skattemelding skal være forhåndsutfylt med en formuesverdi, og at aksjonæren skal kunne kontrollere verdien. Før verdsettelsesrabatten på 10 pst. for aksjer ble innført, ble næringseiendommer verdsatt med en rabatt på 20 pst. Regjeringen ønsket at næringseiendommer skulle beholde denne verdsettelsesrabatten. For å sikre at næringseiendommer eid av ikke-børsnoterte selskap hadde tilnærmet lik rabatt som personlig eide næringseiendommer, ble det innført en regel om at næringseiendom eid av et ikke-børsnotert selskap medregnes til 89 pst. av full verdi ved fastsettelsen av selskapets skattemessige formuesverdi. Sammen med aksjerabatten på 10 pst. for den skattepliktige eieren får næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap en verdsettelsesrabatt på tilnærmet 20 pst. Når ikke-børsnoterte aksjer etter forslaget skal få en verdsettelsesrabatt på 20 pst., er det ikke lenger behov for en særskilt rabatt for næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap. Ettersom selskapets formuesverdi i inntektsåret 2017 som hovedregel brukes ved fastsettelsen av aksjenes formuesverdi i inntektsåret 2018, foreslår departementet å oppheve skatteloven § 4-12 syvende ledd andre punktum om 89 pst. verdsettelse av næringseiendom straks med virkning fra og med inntektsåret 2017. Det vil si at næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap fastsettes til full verdi i selskapenes formuesoppstilling for inntektsåret 2017, uten at det får betydning for formuesskatten i inntektsåret 2017. For inntektsåret 2018 vil imidlertid aksjonærene få 20 pst. rabatt på aksjene i selskapet, som blir verdsatt basert på formuesoppstillingen for selskapet forrige inntektsår. Departementet legger til grunn at næringseiendom som har fått nedsatt formuesverdien til 96 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi ved bruk av sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd, skal legge den nedsatte verdien til grunn som «full verdi» etter skatteloven § 4-12 syvende ledd. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-12 syvende ledd.

Løsningen som ble valgt for å sikre alle næringseiendommer omtrent 20 pst. verdsettelsesrabatt i inntektsåret 2017, kan føre til en ekstra rabatt i tilfeller hvor et selskap eier et ansvarlig selskap eller aksjer i ett eller flere selskap i kjede, gitt at selskapene eier næringseiendommer. Etter gjeldende regler vil verdsettelsesrabatten for næringseiendom inngå i selskapets formuesverdi for inntektsåret 2016, som er grunnlag for aksjenes formuesverdi i inntektsåret 2017. På grunn av verdsettelsesreglene i skatteloven § 4-12 andre ledd vil rabatten på næringseiendom først «nå frem til» den personlige skattyteren i et inntektsår der aksjerabatten er 20 pst. På den måten vil skattyter i praksis ha fått en større rabatt på næringseiendommen enn tilnærmet 20 pst. Departementet foreslår likevel ikke at den fastsatte formuesverdien for inntektsåret 2016 for ikke-børsnoterte selskap skal endres fra og med inntektsåret 2018. Det har sammenheng med at problemet er midlertidig og vil fases ut av seg selv med de foreslåtte endringene. En slik korrigering vil dessuten komplisere regelverket og arbeidet for Skatteetaten og de skattepliktige. Departementet antar også at provenyeffekten av manglende korrigering er begrenset.

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i løpet av inntektsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i skattefastsettelsesåret til grunn ved skattefastsettelsen istedenfor 1. januar i året før skattefastsettelsesåret. Det samme gjelder dersom selskapet i løpet av inntektsåret har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller er strøket fra børs eller notering på SMB-listen. For å sikre at næringseiendom samlet blir verdsatt til omtrent 80 pst. ved skattefastsettelsen i inntektsåret 2017 når skatteloven § 4-12 syvende ledd endres med ikrafttredelse fra og med samme inntektsår, foreslås en overgangsbestemmelse om at næringseiendom eid av selskap med kapitalendringer skal verdsettes til 89 pst. ved fastsettelsen av formuen for aksjonærene i inntektsåret 2017. Departementet foreslår å presisere i overgangsregelen at næringseiendom eid av slike selskap likevel skal verdsettes til full verdi ved fastsettelsen av selskapets formuesverdi til bruk for å verdsette aksjene i inntektsåret 2018. Departementet viser til forslag til overgangsregel til endringer i skatteloven § 4-12 syvende ledd.

Andeler i selskap med deltakerfastsettelse får fastsatt formuesverdi som om selskapet var skattyter. Det vil si at formuen ved inntektsårets utgang avgjør formuesskatten for deltakerne. Verdsettelsen av selskapets eiendeler, gjeld og næringseiendom skjer likevel tilsvarende som for ikke-børsnoterte aksjer, jf. skatteloven § 4-40 andre og tredje punktum. Når rabatten for andelen øker til 20 pst. fra og med inntektsåret 2018, foreslår departementet å oppheve skatteloven § 4-40 tredje punktum om 89 pst. verdsettelse av næringseiendom. Ettersom verdsettelse av slike selskapsandeler skjer ved utgangen av inntektsåret, foreslår departementet at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-40 tredje punktum.

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før skattefastsettelsesåret, følger det av skatteloven § 4-13 første ledd at aksjeverdien settes til summen av aksjens pålydende beløp og overkurs. Ordlyden kan skape tvil om aksjer i nystiftede selskap skal ha samme verdsettelsesrabatt som aksjer i skatteloven § 4-12. Hensikten har imidlertid vært at alle aksjer skal ha rabatt, jf. Prop. 1 LS (2016–2017). Departementet foreslår at det presiseres i skatteloven § 4-13 at aksjer i nystiftede selskap skal ha 10 pst. rabatt i inntektsåret 2017 og 20 pst. rabatt fra og med inntektsåret 2018. Når aksjerabatten presiseres i skatteloven § 4-13 første ledd første punktum, bør det også presiseres i skatteloven § 4-19 første ledd at gjeldsreduksjonen også omfatter nystiftede selskap. Departementet foreslår at skatteloven § 4-19 første ledd får en ny bokstav c som hjemler gjeldsreduksjon for aksjer som blir verdsatt etter skatteloven § 4-13 første ledd første punktum. Ettersom skatteloven § 4-12 annet ledd gjelder tilsvarende for de andre typetilfellene som er omfattet av skatteloven § 4-13, legger departementet til grunn at de allerede er omfattet av skatteloven § 4-19. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-13 og 4-19.

Skatteloven § 4-19 regulerer gjeldsreduksjonen for eiendeler med verdsettelsesrabatt. Første ledd bokstav a i bestemmelsen viser til eiendel som nevnt i skatteloven § 4-10 første ledd tredje og fjerde punktum, som er bestemmelsene om sikkerhetsventil for næringseiendom og sekundærbolig. Henvisningen bør heller være til hovedreglene om verdsettelse av sekundærbolig og næringseiendom, og departementet foreslår derfor at henvisningen endres til skatteloven § 4-10 fjerde ledd og andre ledd om sekundærbolig. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-19.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 med tilhørende overgangsregel, 4-13, 4-17, 4-19 og 4-40.

4.1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare, favoriserer investeringer i bolig fremfor i næringsvirksomhet og svekker det norske eierskapet i næringslivet. Å øke rabatten for aksjer og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige, vil dempe noen av de uheldige virkningene av formuesskatten. Den skattemessige favoriseringen av fast eiendom sammenlignet med næringsrelatert kapital reduseres. Det kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet. Forslaget kan dermed ha en langsiktig positiv virkning på økonomien.

Nominell videreføring av bunnfradraget på 1,48 mill. kroner vil innebære en lettelse. Det skyldes at gjennomsnittlig nettoformue anslås å bli redusert fra 2017 til 2018 som følge av en forventet svakt negativ boligprisutvikling.

Det anslås at forslagene, inkludert nominell videreføring av bunnfradraget, samlet sett vil redusere provenyet med om 765 mill. kroner påløpt og 610 mill. kroner bokført i 2018. Provenyanslaget tar ikke hensyn til langsiktige positive virkninger eller at verdsettelsesrabatten kan gi insentiver til å legge private eiendeler i ikke-børsnoterte selskap for å redusere formuesskatten.

4.1.5 Ikrafttredelse

Det foreslås at forslaget om å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld fra 10 til 20 pst. trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018, se forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 første, andre, tredje, femte og sjette ledd, 4-13 første ledd og 4-17 andre ledd. Endringene i skatteloven § 4-12 syvende ledd med tilhørende overgangsregel, § 4-13 første ledd første punktum om å innføre rabatt på 10 pst. og tilsvarende gjeldsreduksjon i § 4-19 første ledd foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

4.2 Verdsettelse av hoteller

Verdsettelsesrabatten for hoteller og overnattingssteder har, i likhet med annen næringseiendom, blitt redusert fra 50 pst. til 20 pst. i løpet av perioden 2013–2017. Verdien av gjeld tilordnet næringseiendom eid av formuesskattepliktige er redusert med 20 pst. Med regjeringens forslag for 2018 vil næringseiendom, andre driftsmidler og aksjer (og gjeld tilordnet disse eiendelene) ha en felles verdsettelsesrabatt på 20 pst. Disse endringene gir økt likebehandling i formuesskatten av ulike investeringer i næringsvirksomhet.

Samtidig er satsen i formuesskatten redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst. Den effektive formuesskattesatsen (den nominelle skattesatsen redusert med verdsettelsesrabatten) på hoteller og annen næringseiendom er økt fra 0,55 pst. i 2013 til 0,68 pst. med forslaget for 2018. Den effektive formuesskattesatsen tar ikke hensyn til verdsettelsen av gjeld. Redusert verdsettelse av gjeld tilordnet næringseiendom vil isolert trekke i retning av at personer med slik eiendom og som har gjeld og er i formuesskatteposisjon (eller som kommer i formuesskatteposisjon med redusert verdsettelse av gjeld tilordnet slik eiendom), får økt formuesskatt. Økt bunnfradrag i formuesskatten trekker i motsatt retning.

Samlet sett kan endringene siden 2013 ha ført til økt formuesskatt blant eiere av hoteller. I Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (Reiselivsmeldingen) ble det varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tar sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Departementet vurderer at en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller og overnattingssteder kan være EØS-rettslig problematisk. Departementet vil gå i dialog med ESA for å forsøke å avklare om og eventuelt hvordan en slik verdsettelsesrabatt kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av denne dialogen.