Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2017–2018)

Skatter, avgifter og toll 2018

17.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen har besluttet at ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen) skal overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten. Overføringen gjelder innkreving av krav relatert til Arbeids- og velferdsetatens virksomhet, hvorav de største kravtypene er underholdsbidrag, feilutbetalte ytelser og etteroppgjør ved mottak av uføretrygd.Det tas sikte på at overføringen skal skje fra 1. april 2018.

Flyttingen av forvaltningsansvaret nødvendiggjør enkelte lovendringer for å sikre videreføring av gjeldende drift i Innkrevingssentralen når den innlemmes i Skatteetaten. Det foreslås blant annet lovendringer som følge av at Innkrevingssentralen endrer navn til « Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav ». Videre foreslås det å utvide bidragsinnkrevingslovens virkeområde slik at loven omfatter alle krav som Innkrevingssentralen innkrever. Det foreslås også en lovbestemmelse som viderefører gjeldende taushetsplikt for de ansatte i Innkrevingssentralen, og nye lovbestemmelser som skal sikre fortsatt informasjonsflyt mellom Innkrevingssentralen i Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten, slik at etatene kan utføre sine pålagte oppgaver. Lovendringene er nærmere omtalt nedenfor under punkt 17.2.

De administrative kostnadene for Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten som følge av overføringen er anslått til 35 mill. kroner og dekkes innenfor etatenes gjeldende bevilgninger.

Det vises til forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere § 17, barnelova § 83 b, barnevernloven § 9-2, folketrygdloven §§ 12-14, 21-11 a, 22-3a, 22-15, 22-15 a, 22-16 og 25-3, bidragsinnkrevingsloven §§ 1, 2, 4, 7, 21, ny 22a, 24, 29 og 31, arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 7 og 9, a-opplysningsloven § 8, § 3 i lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet og skatteforvaltningsloven § 7-9.

Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, med unntak av bidragsinnkrevingsloven § 21 første ledd nytt tredje punktum som foreslås å tre i kraft straks.

17.2 Nærmere om lovforslagene

17.2.1 Navneendring mv.

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral må ved innlemming i Skatteetaten gis nytt navn som organisatorisk enhet i Skatteetaten. Departementet foreslår at « Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral » endrer navn til « Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav ». Kortformen « Innkrevingssentralen » videreføres i de bestemmelser hvor denne er benyttet. Departementet foreslår videre å endre henvisninger fra « Arbeids- og velferdsetaten » til « Skattedirektoratet » eller « Skatteetaten ».

Det vises til forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere § 17, barnelova § 83b, barnevernloven § 9-2, folketrygdloven §§ 12-14, 21-11a, 22-3a, 22-15, 22-15a og 25-3, bidragsinnkrevingsloven §§ 1, 2, 4, 21, 24, 29 og 31, arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 9, § 3 i lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet og skatteforvaltningsloven § 7-9.

17.2.2 Utvidelse av bidragsinnkrevingslovens anvendelsesområde

Etter bidragsinnkrevingsloven § 1 skal underholdsbidrag som påhviler noen etter barneloven, ekteskapsloven eller barnevernloven, kreves inn etter bidragsinnkrevingsloven. Bidragsinnkrevingsloven kommer til anvendelse også på andre krav som etter bidragsinnkrevingsloven eller andre lover skal innkreves av Innkrevingssentralen, for eksempel krav om tilbakebetaling av feilaktig utbetaling etter bidragsinnkrevingsloven kapittel 5, folketrygdloven § 22-15, barnetrygdloven § 13 og kontantstøtteloven § 11. Disse kravene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. bidragsinnkrevingsloven § 7, og Innkrevingssentralen har særnamsmyndighet for kravene, hvilket innebærer at den kan nedlegge trekk i lønn mv. og stifte utleggspant for kravene, jf. bidragsinnkrevingsloven §§ 11 og 13.

Bidragsinnkrevingsloven gjelder ikke for krav som Arbeids- og velferdsdirektoratet etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5 har delegert til Innkrevingssentralen å innkreve, for eksempel krav om tilbakebetaling av lån til hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-7 og premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd etter folketrygdloven § 23-6. Andre eksempler hvor ansvar for oppfølgingen av krav er delegert, er krav til fordel for Arbeids- og velferdsetaten fastsatt ved dom og regresskrav og tilbakebetalingskrav etter lønnsgarantiloven §§ 6 og 8.

Når Innkrevingssentralen blir en del av Skatteetaten vil tildeling av myndighet ved delegasjon etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5 ikke gi Innkrevingssentralen behandlingsgrunnlag for kravene. Det må derfor etableres et nytt grunnlag for innkrevingen av kravene. Det foreslås at det etableres en bestemmelse i bidragsinnkrevingsloven § 1 nytt annet ledd som fastsetter at departementet i forskrift kan bestemme at Innkrevingssentralen skal innkreve andre krav enn de som er nevnt i første ledd.

Innkrevingssentralen har i dag en begrenset innkrevingsmyndighet for de delegerte kravene, for eksempel har Innkrevingssentralen ikke særnamsmyndighet for kravene. Det er med endringen i bidragsinnkrevingsloven § 1 nytt annet ledd ikke tilsiktet noen endringer i Innkrevingssentralens myndighet. Det er derfor behov for å regulere hvilke av bidragsinnkrevingslovens regler som skal gjelde ved innkrevingen av kravene. Departementet foreslår at det i bidragsinnkrevingsloven § 1 nytt annet ledd presiseres at slike regler kan gis i forskrift.

For å unngå at bidragsinnkrevingsloven § 7 om tvangsgrunnlag får et utvidet anvendelsesområde, foreslås det videre tatt inn en bestemmelse i bidragsinnkrevingsloven § 7 nytt annet ledd om at krav som nevnt i bidragsinnkrevingsloven § 1 annet ledd ikke har tvangsgrunnlag, med mindre det allerede følger av annet rettsgrunnlag.

Det vises til forslag til endringer i bidragsinnkrevingsloven §§ 1 og 7.

17.2.3 Taushetsplikt

Taushetsplikt for ansatte i Arbeids- og velferdsetaten, herunder i Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, reguleres i dag av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7. Denne bestemmelsen vil fortsatt gjelde for ansatte i Arbeids- og velferdsetaten, men ikke for ansatte i Innkrevingssentralen når sentralen overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten.

Etter en overføring til Skatteetaten vil de ansatte i Innkrevingssentralen ha taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven § 13 flg. som omfatter færre opplysninger enn taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Taushetsplikten etter forvaltningsloven omfatter, til forskjell fra arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. For at taushetsplikten skal ha samme omfang når oppgavene overføres til Skatteetaten, foreslås det en bestemmelse om taushetsplikt i ny § 22a første ledd i bidragsinnkrevingsloven som fastsetter at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Innkrevingssentralen, fortsatt skal ha taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7.

Det vises til forslag til ny § 22a første ledd i bidragsinnkrevingsloven.

17.2.4 Informasjonsdeling

For å sikre sikker og stabil drift slik at Innkrevingssentralen skal kunne gjennomføre sine innkrevingsoppgaver like effektivt som i dag etter at den er innlemmet i Skatteetaten, er det behov for å sikre ansatte i Innkrevingssentralen fortsatt tilgang til opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten. Tilsvarende må Arbeids- og velferdsetaten sikres fortsatt tilgang til opplysninger knyttet til innkrevingen av kravene fra Innkrevingssentralen.

Opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten til Innkrevingssentralen

Innkrevingssentralen vil ha behov for opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten slik at den kan utføre sine oppgaver knyttet til innkrevingen, for eksempel vil den trenge opplysninger om krav og kravsgrunnlaget. Slike opplysninger må gis i forkant av at arbeidet med innkrevingen starter, og de må gis uoppfordret fra Arbeids- og velferdsetaten til Innkrevingssentralen. Innkrevingssentralen vil også ha behov for andre opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten. Det kan være på senere stadier i innkrevingsprosessen, for eksempel for å identifisere hvilken sak en innbetaling som er mangelfullt merket tilhører, ved avstemming, eller i forbindelse med behandling av søknad om betalingsordning, behandling av klage på beslutning om utleggstrekk eller annet manuelt arbeid. Arbeids- og velferdsetaten vil ha en viss adgang til å utlevere opplysninger til Skatteetaten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 tredje til femte ledd, men disse reglene vil i noen tilfeller ikke være tilstrekkelige. For at Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt ikke skal være til hinder for at opplysninger fortsatt kan gis til Innkrevingssentralen, foreslår departementet derfor at det inntas en bestemmelse om unntak fra Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 nytt sjette ledd.

I dag kan ansatte i Innkrevingssentralen i stor grad selv slå opp og finne nødvendige opplysninger i systemer hos Arbeids- og velferdsetaten. Dagens ordning med direkte tilgang til Arbeids- og velferdsetatens systemer vil bli avløst av nye organisatoriske rutiner og systemstøtte for flyt av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og Innkrevingssentralen. Disse nye systemene vil ikke være på plass fra overføringstidspunktet. For at ansatte i Innkrevingssentralen skal kunne gjennomføre oppgaven på samme måte som i dag, må de i en overgangsperiode beholde sin tilgang til Arbeids- og velferdsetatens systemer. For å sikre Innkrevingssentralen fortsatt direkte tilgang til opplysninger i Arbeids- og velferdsetatens systemer, foreslår departementet at det i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 nytt sjette ledd fastsettes at departementet i forskrift kan fastsette på hvilken måte opplysningene skal gis.

Det vil være medarbeiderne ved Innkrevingssentralen som viderefører Innkrevingssentralens arbeid. Deres tilgang til systemer hos Arbeids- og velferdsetaten er styrt av Arbeids- og velferdsetaten, og det vil ikke være aktuelt å gi andre ansatte i Skatteetaten slik tilgang. Systemene hos Innkrevingssentralen vil være adskilte fra Skatteetatens øvrige systemer. Da endringene som foreslås kun tar sikte på å videreføre gjeldende drift i Innkrevingssentralen, legger departementet til grunn at forslaget til endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 ikke vil ha personvernmessige konsekvenser.

Det vises til forslag til endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7.

Opplysninger fra Innkrevingssentralen til Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten vil etter overføringen fortsatt ha behov for opplysninger om kravene fra Innkrevingssentralen. Dette gjelder for eksempel opplysninger om premien i forsikringsordningene etter folketrygdloven § 23-6 er betalt. Et annet eksempel er tilgang til opplysninger om stønadsregnskap og bidragsregnskap som viser status for kravene.

For at Innkrevingssentralens taushetsplikt ikke skal være til hinder for at slike opplysninger gis til Arbeids- og velferdsetaten, foreslås det en bestemmelse om unntak fra taushetsplikten i bidragsinnkrevingsloven ny § 22a annet ledd.

For å sikre Arbeids- og velferdsetaten fortsatt tilgang til nødvendige opplysninger i Innkrevingssentralens systemer, foreslås det videre i ny § 22a annet ledd en bestemmelse om at departementet i forskrift kan fastsette på hvilken måte opplysninger skal gis. Forslaget sikrer at den tilgangen Arbeids- og velferdsetaten og andre kraveiere har til opplysninger om kravene hos Innkrevingssentralen i dag, blir videreført ved en overføring av Innkrevingssentralen til Skatteetaten. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil ha nevneverdige personvernmessige konsekvenser.

Det vises til forslag til ny § 22a annet ledd i bidragsinnkrevingsloven.

17.2.5 Bidragsinnkrevingsloven § 21 – tilgang til Folkeregisteret

Innkrevingssentralen innhenter i dag opplysninger fra Folkeregisteret i forbindelse med saksbehandlingen. Opplysningene som hentes er i hovedsak navn og adresse på skyldner for å komme i kontakt med vedkommende. Når det er relevant vil det også være behov for blant annet opplysninger om familieforhold, som for eksempel barn og ektefelle eller registrert partner.

Hjemmel for Innkrevingssentralen til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret følger av forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering § 9-3. Forskriften, som er gitt i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering, oppheves fra 1. oktober 2017 som følge av at hjemmelsloven oppheves når ny folkeregisterlov trer i kraft.

Etter ny folkeregisterlov § 10-1 vil Innkrevingssentralen ha tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger. En persons fulle navn og adresse anses som ikke-taushetsbelagte opplysninger så fremt opplysningene ikke røper et klientforhold, jf. ny folkeregisterlov § 9-1. Derimot vil opplysninger om barn og ektefelle eller registrert partner, bli underlagt taushetsplikt.

I ny folkeregisterlov er det lagt opp til at bestemmelser om tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret skal hjemles i den enkelte særlov. Det foreslås derfor at Innkrevingssentralen gis en særskilt hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige for sentralens innkreving. Det vises i den sammenheng til at tilsvarende endringer er gjort både i skattebetalingsloven og SI-loven.

Det vises til forslag til endring i bidragsinnkrevingsloven § 21 første ledd.

17.2.6 A-opplysningsloven § 8 om tilgang til opplysninger

Hvilken tilgang Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har til opplysninger fra a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 8 henholdsvis første og annet ledd. Arbeids- og velferdsetatens tilgang omfatter opplysninger om innkreving av underholdsbidrag og feilutbetalte ytelser. Departementet foreslår at tilgangen til disse opplysningene skal følge med Innkrevingssentralen når den innlemmes i Skatteetaten.

Det vises til forslag til endringer i a-opplysningsloven § 8.

17.2.7 Folketrygdloven § 22-16 nytt fjerde ledd – avregning

Folketrygdloven § 22-16 har regler om avregning av feilutbetalinger som skyldes for høy inntekt. I dag foretas avregningen av Innkrevingssentralen. Det foreslås at det i bestemmelsen fastsettes at Innkrevingssentralen står for gjennomføringen av avregningen, slik at den fortsatt kan utføre denne oppgaven etter en overføring til Skatteetaten.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 22-16 nytt fjerde ledd.

17.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Overføringen av Innkrevingssentralen fra Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten innebærer at ansatte ved Innkrevingssentralen, samt enkelte ansatte i støttefunksjoner i Arbeids- og velferdsdirektoratet overføres til Skatteetaten. I Innkrevingssentralen er det totalt 156,7 årsverk fordelt på 164 ansatte. I tillegg kommer syv årsverk i Arbeids- og velferdsdirektoratet som utelukkende arbeider med oppgaver som skal overføres.

Overføringen av ansatte skal skje innenfor rammen av gjeldende lov og avtaleverk, og rammebetingelser for omstillingsprosesser i staten og Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser legges til grunn for arbeidet. Overføringen skal ikke i seg selv medføre oppsigelser eller relokalisering av etatenes innkrevingsvirksomhet og Innkrevingssentralen skal innlemmes i Skatteetaten som egen enhet.

Det må bygges ny infrastruktur og nye lisenser for integrasjonen med Skatteetaten, og med tilgang til nødvendige opplysninger i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten vil inntil videre drifte IT-systemene Elin og Predator, mens Skatteetaten vil overta forvaltningen av disse.

De administrative kostnadene for Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten som følge av overføringen, slik denne er foreslått ovenfor, er anslått til 35 mill. kroner og dekkes innenfor etatenes gjeldende bevilgninger.

En overføring gir på sikt muligheter for konsolidering av IT-systemer i begge etater. Etatene kan dermed rendyrke fremtidig systemutvikling mot sine kjerneområder.

Det forventes betydelige muligheter for effektivisering på IKT-området. Skatteetaten kan dra nytte av Arbeids- og velferdsetatens kompetanse og erfaring innen maskinell saksbehandling (robotisering). Samtidig kan Skatteetatens selvbetjeningsløsninger og digitale søknadsdialog på sikt gjøres tilgjengelig for Innkrevingssentralens brukere, noe som vil gi raskere og mer brukervennlig saksbehandling. En samlet IT-portefølje for innkreving i Skatteetaten vil også på sikt gi en helhetlig oversikt over skyldners utestående krav.

17.4 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringen i bidragsinnkrevingsloven § 21 første ledd nytt tredje punktum trer i kraft straks.

De øvrige lovendringene forutsettes å tre i kraft samtidig med at ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen) overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten. Departementet foreslår på denne bakgrunn at disse endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.