Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2017–2018)

Skatter, avgifter og toll 2018

19.1 Innledning og sammendrag

A-meldingen skal som hovedregel leveres elektronisk. Det er gjort unntak for enkelte private arbeidsgivere som åpner for levering på papir. Det er kun en liten andel av de opplysningspliktige som benytter seg av papirinnlevering, og antallet reduseres hvert år. Departementet foreslår nå å oppheve adgangen til å levere a-meldingen på papir, og viser til at ordningen med papirinnlevering kun var ment å gjelde i en overgangsperiode.

Elektronisk innlevering for alle opplysningspliktige vil bidra til å bedre datakvaliteten på innsendte opplysninger, hvilket er en fordel for de opplysningspliktige, lønnsmottagerne og de offentlige instansene som behandler opplysningene. For Skatteetaten vil forslaget om avvikling av ordningen med papirinnlevering medføre at etaten ikke lenger må forvalte en særskilt løsning for mottak og manuell registrering av papirskjemaer. Den årlige kostnaden ved å opprettholde en registreringsløsning for papirinnlevering er 4 mill. kroner.

Det vises til forslag til endring i a-opplysningsloven § 5. Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2018, med virkning for rapporteringen for januar 2018.

19.2 Gjeldende rett

Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) trådte i kraft 1. januar 2015. Loven etablerte en ny felles ordning for arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå.

Rapporteringen skal skje i form av a-melding, som inneholder opplysninger om arbeidsforhold, lønn, ytelser og forskuddstrekk. A-meldingen skal som hovedregel leveres elektronisk til den mottakssentral som Skattedirektoratet fastsetter, jf. a-opplysningsloven § 5 første ledd første punktum. A-meldingen sendes gjennom lønns- og personalsystem eller ved direkte registrering i Altinn.

For private arbeidsgivere kan Skattedirektoratet gi tillatelse til innlevering av a-melding på papir, jf. a-opplysningsloven § 5 første ledd annet punktum. Vilkårene for papirinnlevering er at arbeidsgiver skal rapportere for to eller færre inntektsmottagere for en kalendermåned og at det foreligger særlige forhold som gjør det urimelig å kreve elektronisk levering av opplysningene, jf. a-opplysningsforskriften § 3-2. I tillegg kan opplysningspliktige som omfattes av arbeidsgiveravgiftsfritakene i folketrygdloven § 23-2 sjette til åttende ledd, levere forenklet a-melding på papir, jf. a-opplysningsforskriften § 3-1 annet ledd.

Det er utarbeidet papirløsninger for alminnelig og forenklet a-melding, som i hovedsak tilsvarer de elektroniske versjonene av meldingen.

I den alminnelige a-meldingen må en rekke obligatoriske opplysninger, herunder status på alle arbeidsforhold, rapporteres månedlig så lenge den opplysningspliktige har ansatte, uavhengig av om det faktisk utbetales lønn eller andre ytelser hver måned. Tilleggsskjema må fylles ut dersom inntekten er opptjent på kontinentalsokkelen eller Svalbard, Jan Mayen eller bilandene. Videre er det tilleggsskjema for særskilt fradrag for sjøfolk, utbetaling av pensjon og enkelte næringsinntekter.

Forenklet a-melding har to skjema – ett for veldedige eller allmennyttige organisasjoner og ett for privatperson som ansetter privatperson for lønnet arbeid i hjemmet. Kravene til rapportering er forenklet sammenlignet med den alminnelige a-meldingen, blant annet ved at disse opplysningspliktige bare plikter å levere a-melding i måneder hvor utbetaling finner sted. I tillegg er det høyere beløpsgrenser for når en utbetaling skal rapporteres.

Opplysningene i a-meldingsskjemaene som sendes på papir, må registreres manuelt av Skatteetaten i en egen løsning. Først når opplysningene er registrert elektronisk kan de behandles på lik linje med annen informasjon som rapporteres i a-ordningen.

19.3 Høring

Skattedirektoratet sendte 9. mai 2017 ut et høringsnotat med forslag om å oppheve adgangen til å levere a-melding på papir, med høringsfrist 1. august 2017. Forslaget ble sendt til 72 høringsinstanser. Direktoratet har mottatt 18 høringssvar.

Regelrådet uttaler at de mener forslaget har betydning for næringslivet, men har valgt å ikke uttale seg i saken. Brønnøysundregistrene, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Norges idrettsforbund, Samferdselsdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet uttaler at de ikke har merknader til forslaget.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) , Infotjenester og VIRKE støtter forslaget.

FFO viser til uttalelser i høringsnotatet om at papirskjema øker risikoen for at inntektsmottager får feil opplysninger i skattemeldingen, og uttaler at det kan få store negative konsekvenser for brukerne om offentlige etater baserer seg på galt inntektsgrunnlag i tildeling av velferdsgoder fordi noen arbeidsgivere fortsatt leverer inntektsopplysninger på papir.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er også positive til forslaget, men viser til at de har fått tilbakemeldinger om at noen utsatte grupper spesielt bør hensyntas ved en omlegging. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener imidlertid at dette ikke er til hinder for en omlegging. NAV Registerforvaltning, som har ansvaret for registreringen av papiroppgavene, ser særlige utfordringer for eldre private arbeidsgivere og norskregistrerte utenlandske foretak, og påpeker behov for styrket veiledning overfor disse gruppene. Det pekes også på enkelte problemstillinger knyttet til konkurs- og dødsbo.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler at de opplysningspliktige som leverer på papir snarest bør få informasjon om at adgangen er foreslått opphevet, slik at de kan få god veiledning om hvordan de må innrette seg fra 1. januar 2018.

Økonomiforbundet mener at løsningen med levering på papir bør fortsette. Merknadene deres vurderes i tilknytning til behandlingen av forslaget under.

19.4 Vurderinger og forslag

Det var en klar forutsetning ved innføringen av a-ordningen at kommunikasjonen med arbeidsgiver som hovedregel skal skje elektronisk og at papirinnlevering var en midlertidig løsning i en overgangsperiode. Om adgangen til å levere på papir er det i Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 9.9.2.3 blant annet uttalt:

«Einskilde mindre arbeidsgivarar kan ha problem med å levere inn opplysningane elektronisk på grunn av manglande internettdekning eller andre tilhøve. Departementet foreslår difor at arbeidsgivarar i private arbeidstilhøve blir gitt åtgang til å søkje om å levere inn opplysningane på papir. Åtgangen til å søkje om samtykkje vil ikkje gjelde for offentlege arbeidsgivarar. Det blir foreslått at ein berre skal gi samtykkje for ein avgrensa periode. Det vil medverke til at fleire går over til elektronisk levering etterkvart.»
«Når det gjeld forslaget til NKK om at det bør vurderast ein eigen frist for opplysningar som ikkje blir gitt elektronisk, viser departementet til at det er eit mål at alle på sikt skal gå bort frå papirinnlevering og at det difor ikkje er tenleg å komplisere ordninga med eigne fristar når levering skjer på papir.»

Andelen av de opplysningspliktige som leverte a-melding på papir i 2015 utgjorde 1,2 pst. av det totale antall opplysningspliktige. I 2016 var andelen redusert til 0,8 pst., og det antas at andelen vil være enda lavere ved utgangen av 2017.

Opplysningene som leveres på papir skal registreres elektronisk slik at de kan behandles på lik linje med andre opplysninger som rapporteres i a-ordningen. Opplysningene brukes av flere etater i deres løpende virksomhet, og detaljnivået i den alminnelige a-ordningen er derfor mye høyere enn ved tidligere rapportering via lønns- og trekkoppgaven. Dette gjør at utfylling av a-meldingen på papir er forholdsvis kompleks, selv ved enkle forhold. Kompleksiteten i skjemaet øker sjansene for feilrapportering fra arbeidsgiver og feil tolkning av opplysningene som er gitt når disse skal registreres manuelt av Skatteetaten. Det øker risikoen for at uriktige opplysninger legges til grunn i skattemelding eller at vedkommende ikke får de rettighetene han eller hun har krav på fra Nav. En fordel ved elektronisk levering via Altinn er at tidligere rapporterte opplysninger kan hentes frem ved ny levering. Opplysningspliktig trenger dermed ikke legge inn all informasjon ved hver utfylling, slik det er påkrevet ved papirinnlevering. Videre er det maskinelle kontroller som bidrar til bedre datakvalitet på de leverte opplysningene og som kan avdekke feil. Ved å benytte den elektroniske tjenesten for forenklet a-melding kan inntektsmottagerens skattekort hentes automatisk. Systemet hjelper den opplysningspliktige å regne ut riktig forskuddstrekk. I de elektroniske løsningene får den opplysningspliktige automatisk ferdig utfylt betalingsinformasjon, kontonummer og KID, og slipper derfor å generere dette selv, som ved levering på papir.

Fra 2016 plikter alle næringsdrivende å levere skattemeldingen elektronisk, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-1-2. Begrunnelsen i Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 20 er i stor grad sammenfallende med argumentene som gjør seg gjeldende for elektronisk innlevering av a-melding. Hensynet til forbedret datakvalitet, forenklet innlevering, effektivisering og kostnadskutt for Skatteetaten ble vektlagt. Det ble påpekt at de aller fleste næringsdrivende allerede leverte skattemelding digitalt, og at disse allerede pliktet å motta informasjon fra det offentlige elektronisk. Fordelene ved elektronisk innlevering av skattemelding ble vurdert å oppveie de ulemper enkelte skattepliktige kunne oppleve ved en overgang. Departementets syn er at samme vurdering i stor grad kan legges til grunn også for leveringspliktige av a-melding.

Departementet vil også vise til at brukere som opplever vanskeligheter med elektronisk innlevering, kan få hjelp ved lokale service- og skattekontor. Det vises i den sammenheng til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått en intensjonsavtale med KS om opprettelse av kommunale veiledningstilbud som skal hjelpe innbyggerne å bruke internett og ta i bruk digitale tjenester. For opplysningspliktige som av ulike grunner ikke kan benytte en digital løsning, er det i tillegg mulig å delegere rettigheter i Altinn for elektronisk utfylling og innsending av a-melding. Dette kan den opplysningspliktige få hjelp til av Altinn brukerservice. Departementet mener på denne bakgrunn at det må kunne stilles krav om at alle opplysningspliktige skal levere a-meldingen elektronisk.

Økonomiforbundet uttaler at topografien i Norge gjør at det enkelte steder er uhensiktsmessig å levere elektronisk. Etter departementets syn er internettilgangen tilstrekkelig god til å kreve elektronisk levering. Tall fra medienorge viser at internettdekningen for landet i 2016 var 97 pst. Spredtbygde strøk har noe lavere internettdekning, men andelen var relativt høy også her, med 94 pst. Departementet legger videre til grunn at behov for bistand til å levere elektronisk i stor grad vil dekkes av tilbud ved service- og skattekontor, samt delegeringsmuligheter i Altinn, som beskrevet ovenfor.

Økonomiforbundet uttaler videre at små lag og foreninger må kunne drive uten å investere i dataverktøy og datakompetanse. Departementet legger til grunn at de fleste små foreninger og lag vil ha tilgang til PC og at disse vil kunne benytte portalløsningen i Altinn. Bruk av denne portalløsningen vil ikke kreve investering i dataprogram eller spesiell datakompetanse.

Økonomiforbundet uttaler også at nasjonale beredskapshensyn tilsier at man bør ha systemer som kan ta imot papirbasert a-melding, og at kostnadene på 4 mill. kroner er en billig forsikring for et papirbasert back-up-system. Departementet vil påpeke at registreringsløsningen for papirinnlevering er basert på det antall oppgaver som mottas, registreres og arkiveres i dag. Løsningen for papirinnlevering er ikke dimensjonert for å motta et større antall oppgaver, og den vil derfor ikke fungere som et back-up-system om det digitale systemet skulle svikte.

Departementet er enig med NHO og Arbeids- og velferdsdirektoratet i at det må gis god informasjon og veiledning om omleggingen, og viser til at Skatteetaten fortløpende sender ut brev til alle som leverer på papir høsten 2017 med informasjon om at løsningene opphører og rapporteringsmuligheter for opplysningspliktige fra 2018. I tillegg vises det til bistandsmulighetene fra Altinn og service- og skattekontor.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at ordningen med levering av a-melding på papir avsluttes. Det vises til forslag til endring av a-opplysningsloven § 5.

19.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Skattedirektoratets utgifter ved å motta, sortere, registrere og arkivere a-meldinger på papir er på 4 mill. kroner per år. For forvaltningen vil en opphevelse av ordningen innebære en økonomisk besparelse samt ressursmessig effektivisering ved at manuell registrering opphører. Datakvaliteten av opplysningene forbedres og grunnlagsdata for flere offentlige myndigheter, arbeidsgivere og lønnsmottagere blir mer pålitelige.

Om lag 0,8 pst. av de opplysningspliktige leverte a-meldingen på papir i 2016. Denne gruppen kan benytte portalløsningen i Altinn. Det er et alternativ utviklet for mindre arbeidsgivere som ikke har et eget lønns- og personalsystem, slik at disse likevel kan levere a-meldingen elektronisk. Det kan oppleves byrdefullt å gå over fra papirinnlevering til elektronisk levering via Altinn. På grunn av kompleksiteten i a-ordningen antar departementet imidlertid at portalløsningene er mindre komplisert å sette seg inn i enn papirskjemaet med eventuelle tilleggsskjema. Det er også en rekke fordeler for brukerne ved elektronisk levering. I Altinn kan arbeidsgiver hente opp tidligere rapporterte opplysninger, og unngår dermed å legge inn all informasjon på nytt for hver kalendermåned. Videre genereres betalingsinformasjon, kontonummer og KID automatisk i de elektroniske løsningene.

Departementet legger til grunn at de fleste opplysningspliktige har tilgang til internett, enten direkte eller via regnskapsførere eller andre rådgivere. I tilfeller der overholdelse av opplysningsplikten likevel blir problematisk, kan opplysningspliktig delegere rettighetene i Altinn eller henvende seg til skattekontor eller lokale servicekontor for bistand.

På sikt antar departementet at overgang til elektronisk rapportering vil oppleves bedre og mer effektivt enn levering på papir.

19.6 Ikrafttredelse

Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2018, med virkning for rapporteringen for januar 2018.