Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 LS

(2017–2018)

Skatter, avgifter og toll 2018

30.1 Innledning og sammendrag

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon ble behandlet av næringskomiteen 6. april 2017. Av Innst. 251 S (2016–2017) punkt 9.12 fremgår det at komiteen merket seg at regjeringen i regjeringsplattformen varslet at den vil åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Komiteen etterlyste en slik ordning, og mente den vil være viktig for å sikre både investeringer og klimatiltak. Det står videre at komiteen ber regjeringen legge frem en slik ordning. Innstillingen ble behandlet av Stortinget 25. april 2017. Det ble ikke vedtatt noen anmodning om å be regjeringen legge frem en slik ordning.

Regjeringen ønsker ikke å foreslå en fondsordning for jordbruket etter mønster av skogfondsordningen. En fondsordning for jordbruket ville medvirke til dårligere ressursbruk, et mer komplisert skattesystem med mer byråkrati og en usynliggjøring av en støtte som ventelig langt ville overgå provenytapet av dagens skogfondsordning.

30.2 Nærmere om skogfondsordningen

Skogfond, jf. forskrift om skogfond 3. juli 2006 nr. 881, er en tvungen avsetningsordning for skogeiere. Den skal bidra til økt skogproduksjon og økt avvirkning fra skogen. Skogeierne skal avsette et beløp i intervallet 4 til 40 pst. av brutto omsetning av det avvirkede tømmeret.

Det enkelte års avsetning til skogfond kommer til fradrag ved beregning av skattepliktig overskudd. Inntekter fra skog som settes på skogfond, inntektsføres først når disse investeres i skogtiltak, og det er kun 15 pst. av disse inntektene som inntektsføres. Resterende 85 pst. av frigitte midler er endelig skattefrie. Utgiftene som dekkes av skogfondsmidlene, kommer til fradrag med 100 pst. Myndighetene bidrar med tilskudd til ulike skogfondstiltak, og disse tilføres skogfondet. Disse midlene skal inntektsføres med 100 pst.

Midler fra skogfondet kan brukes til en rekke tiltak, herunder skogkultur, bygging og opprustning av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak og skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Ved utgangen av 2016 var det 1,5 mrd. kroner på skogfondskonti. Skogeiere betalte inn omtrent 490 mill. kroner, det ble gitt omtrent 200 mill. kroner i tilskudd, og det ble utbetalt omtrent 590 mill. kroner i 2016. Ordningen med skogfondskonto anslås å utgjøre en skatteutgift på 125 mill. kroner i 2016. Ordningen med skogfondskonto og gunstige skattevilkår knyttet til denne må ses i sammenheng med det offentliges engasjement for å sikre tilvekst i skogen etter skogsdrifter. Gjennom skogbruksloven er skogeiere pålagt å forynge skogen etter hogst.

30.3 Departementets vurderinger

Skattesystemet hadde tidligere en rekke ulike avsetningsordninger. De aller fleste av disse ble avviklet i forbindelse med skattereformen i 1992. Reformen hadde som mål å oppnå lavere skattesatser og bredere skattegrunnlag og slik bidra til et enklere skattesystem og mer effektiv ressursbruk. Det gis likevel skattefordeler i skogfondsordningen.

Skogfondsordningen skal bidra til økt skogproduksjon og økt avvirkning fra skogen. Det må ses i sammenheng med at det gjerne tar 80 år fra skogen plantes til den kan høstes. Inntektene fra skog kan dermed komme sjelden, men kan være betydelige når de kommer. Skogfondsordningen bidrar til at skogeier har tilgjengelige midler for skogpleie når behovet for dette oppstår. Skattefordelene kan også ses i sammenheng med at skogeierne er pålagt å avsette til skogfondet ved salg av skogsvirke. I jordbruket er det ikke en tilsvarende venteperiode mellom såing og høsting.

En fondsordning for jordbruket ville ha flere av de problematiske sidene som skogfondsordningen har. Den ville bidra til ytterligere skattefavorisering av jordbruket og manglende skattemessig likebehandling av utgifter og inntekter. Den ville også bidra til ytterligere innlåsing av avkastningen på gårdsbruket til fortsatt investering i gårdsbruket.

Økt støtte gjennom skattesystemet fører til at deler av den samlede støtten gjøres mindre synlig, og dette gjør det vanskeligere å prioritere jordbruksstøtte opp mot andre formål på statsbudsjettet. I tillegg ville en fondsordning for jordbruket etter modell av skogfondsordningen gjøre skatteregelverket for jordbruksvirksomhet enda mer komplisert og påføre Skatteetaten og skattyter merarbeid. En slik fondsordning ville kunne vri bruken av innsatsfaktorer i produksjonen, og for øvrig kunne medføre et langt større provenytap enn dagens skogfondsordning.

Finansdepartementet vurderte mer generelt en fondsordning for enkeltpersonforetak i Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 og konkluderte da med at dette ikke bør etableres. Forskjellene i beskatningen mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap gir ikke grunnlag for en slik avsetningsordning. En avsetningsordning med sikte på å utsette skatten på beregnet personinntekt ville være et lite treffsikkert tiltak for å gjøre mer kapital tilgjengelig for jordbruket.

Regjeringen ønsker etter dette ikke å foreslå en fondsordning for jordbruket etter mønster av skogbruket.