Forsvarsdepartementet (FD)

4.1 Overordnet om investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av Forsvarets materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er viktig og nødvendig for å opprettholde en relevant operativ evne. Samtidig må kravet om bærekraft, fleksibel bruk og gjennomføringsevne på kort og lang sikt ivaretas.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er derfor avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene og Forsvaret, i tillegg til god styring, er avgjørende for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell ble etablert 1. januar 2016 som et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Etableringen gjør det mulig med en sterkere og tettere strategisk styring av materiellinvesteringer gjennom blant annet kortere styrings- og ansvarslinjer. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og materiellforvaltning, og sørge for at Forsvaret og andre etater får tilgang på ferdigutviklet, kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Forsvarsmateriell skal avhende materiell som sektoren ikke lenger har behov for. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne.

Forsvarsbygg, som er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, utøver på vegne av Forsvarsdepartementet eierrollen for forsvarssektorens EBA. Forsvarsbyggs hovedoppgaver er å forvalte de statlige eiendommene som forsvarssektoren disponerer, gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA som sektoren ikke lenger har behov for. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern tilnærming til det materiellet som skal anskaffes. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal en «godt nok»-tilnærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer. Dette vil bidra til mindre tidsbruk og lavere anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiellet som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges fram for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter, EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner fremmes for godkjenning av Stortinget. Kostnadsrammen inneholder også kostnader til innredning, som omfatter møbler og utstyr, lager- og verkstedutrustning, IKT-systemer og målmateriell.

Prosjektporteføljen i sektoren er organisert i fem ulike programområder, med ett område for EBA og fire områder for materiell. I tillegg er det etablert egne programmer for henholdsvis nye kampfly og nye ubåter. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at noen prosjekter avsluttes, nye igangsettes og noen forsinkes fra leverandøren. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for framtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling og utarbeidelse av dokumenter som grunnlag for beslutning om eventuell igangsetting.

For å sikre god utnyttelse av ressursene for investeringer, planlegger Forsvarsdepartementet, basert på erfaring fra porteføljens framdrift, med en investeringsportefølje som er noe større enn tildelingen. Størrelsen på den såkalte overhøyden vurderes ut fra usikkerheten i gjennomføringen av porteføljen. Usikkerheten påvirkes av en rekke faktorer som blant annet valuta, leverandørforsinkelser, faktisk bevilgning og tilpasning til teknologisk utvikling i løpet av prosjektløpet. Det presiseres at det kun er godkjente prosjekter som er finansierte, de resterende er kun planlagte investeringer. Forsvarsdepartementet vil, som en del av sin styring, fortløpende vurdere og gjennomføre helhetlig tverrprioritering og tilpasning innenfor sektorens samlede prosjektportefølje.

Regjeringen har, slik det framgikk av Prop. 151 S (2015–2016), gjennomført en særskilt utredning av landmakten. Regjeringens anbefalinger for den framtidige innretningen av landmakten presenteres i en egen proposisjon til Stortinget. Det vises til Prop. 2 S (2017–2018).

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. Anslåtte utbetalinger i 2018 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig for priskompensasjon. Endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer håndteres av Forsvarsdepartementet.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De to viktigste flernasjonale programmene i alliansen som Norge nå deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance , AGS) og luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control , NAEW&C, (NATO AWACS)).

NATO AGS ble vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012, og omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for styrken er lagt på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en fremtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når systemet tas i bruk. Produksjonen av de ubemannede flyene går stort sett etter planen. Det er gjennomført en rekke vellykkede prøveflyginger, og mesteparten av bakkeutstyret ligger klart på hovedbasen. Men forsinkelsene i programmet, som i hovedsak er knyttet til systemtesting og dokumentasjon av flydyktighet og sertifisering av flyene, har ikke bedret seg til tross for at en rekke tiltak er iverksatt for å effektivisere og kontrollere framdriften. Sammen med leverandøren foretas det en grundig gjennomgang av alle sider ved anskaffelsen for å få en omforent forståelse av gjenstående arbeid og få på plass en realistisk tidsplan. Målet er nå at AGS utstyrt med relevant operativ kapasitet skal leveres innen utgangen av 2018.

NATO AWACS er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I over 30 år har den stående NATO-eide styrken av 17 avanserte overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer blir antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov fram mot 2025, nærmer seg slutten. I tråd med føringer fra toppmøtet i Chicago er det nødvendig med en levetidsforlengelse av flyene, som vil sikre at NATO-styrken forblir operativ relevant fram til 2035. Et konkret forslag til en avsluttende oppgraderingspakke er nå til vurdering blant deltakernasjonene, med sikte på en formell tilslutning i løpet av 2018.

NATOs råd har iverksatt en utredning av alliansens framtidige behov for en varslings- og overvåkingskapasitet etter 2035. Et av alternativene er at dette kan gjennomføres som et fellesprosjekt der alle medlemslandene deltar.

4.3 Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer Forsvaret årlig for om lag 12 mrd. kroner i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet.

Regjeringens politikk innenfor dette området ble presentert i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forvarsindustriell strategi». Strategien bidrar til å legge til rette for nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet innenfor teknologiområder av spesiell betydning for Forsvaret prioriteres. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne fram i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrielt samarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med Forsvarets anskaffelser fra leverandører i utlandet. Dette virkemiddelet er sentralt for å sikre forsvarsindustrien markedsadgang. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye kampfly, ble det i 2015 godskrevet samarbeidsprosjekter med en gjenkjøpsverdi for om lag 3,6 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 67 norske bedrifter fra 17 fylker. De fleste av bedriftene som er involvert i industrisamarbeidet, utenom kampflyanskaffelsen, er små eller mellomstore.

Regjeringen har i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter lagt stor vekt på at det skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge og Tyskland, også på det forsvarsindustrielle området. Denne satsingen ser ut til å gi gode resultater, i det norsk og tysk industri allerede har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til framtidige ubåter. Dette vil kunne gi norsk industri muligheter i et marked utover den norsk-tyske anskaffelsen.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og framdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 40 nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 28 første norske flyene.

Det er nå sju norske fly i USA som brukes til treningsformål. Tre av disse flyene planlegges tatt hjem til Norge etter at konverteringsutdannelsen av norsk personell er fullført. Høsten 2017 ankommer derfor de tre første flyene Norge. Deretter forventes det at seks fly leveres til Norge årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024.

Utdanningsvirksomheten er i rute. De første norske flyinstruktørene er ferdig utdannet og har returnert til Norge. Norge vil fremdeles ha flyinstruktører som deltar i treningen av flygere både fra Norge og andre partnernasjoner ved Luke Air Force Base. Det første kullet med norske teknikere avsluttet sin tekniske utdanning i USA sommeren 2017. Det andre kullet med norske teknikere startet sin utdanning i USA våren 2017.

Nødvendige bygg og infrastruktur på Ørland for mottak av de første F-35, og for å møte Luftforsvarets behov for oppstart av trening høsten 2017, er klart. Øvrige byggearbeider videreføres i 2018. Oppstart av trening med F-35 høsten 2017 er viktig for å kunne oppnå initiell operative evne (IOC) innen utgangen av 2019, og videre full operative evne (FOC) i 2025.

Som del av det flernasjonale partnerskapet arbeider Norge med å etablere en felles global understøttelsesløsning. Denne løsningen er nødvendig for å kunne operere flyene på en kostnadseffektiv måte, både under trening og operasjoner. Fra 2023 skal understøttelsesløsningen være etablert som en felles ytelsesbasert løsning for alle brukere av F-35.

Det samlede kostnadsbildet

Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet.

De største usikkerhetselementene som kan gi kostnadsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar (USD), og prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelsene i programmet. Det flernasjonale partnerskapet har forhandlet fram gode kontrakter med leverandørene og iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Et vesentlig initiativ er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år ( Blockbuy ). Regjeringen fikk, gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017), fullmakt for en samlet bestilling av tolv fly med leveranse av seks fly i henholdsvis 2021 og 2022. Dette har redusert kontraktsfestede flypriser, sammenliknet med det som var forventet. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly, noe som kan gi konsekvenser for enhetsprisene, men produksjonsantallet er nå så høyt at prisen blir mindre følsom for endringer i årlig produksjonsvolum.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot USD i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en forventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Om denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. I årets usikkerhetsanalyse er det lagt til grunn en markedsberegning av vekslingskursen mot USD på 8,44 kroner. Forventet kostnad er i denne analysen beregnet til 81,3 mrd. kroner. Dette er over prisjustert styringsmål, men innenfor prisjustert kostnadsramme (P85). Siden kampflyprogrammet startet sine anskaffelser med tilhørende utbetalinger i 2012, har vekslingskursen mot dollar variert, slik at programmet har gjort utbetalinger både over og under den forventede vekslingskursen fra 2012. En slik valutausikkerhet håndteres i tråd med økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.

Ved utgangen av 2017 er om lag 25 pst. av forventet kostnad utbetalt. De gjenstående utgiftene vil påløpe i perioden fram til 2025 med den usikkerhet knyttet til vekslingskurs dette medfører.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) gjennomfører en rekke tiltak gjennom forhandlinger og i samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Utover felles bestilling av flyanskaffelser over flere år, er også andre kostnadsreduserende tiltak, som for eksempel Blueprint for affordability (BFA), gjennomført. BFA er nå evaluert og har gitt god effekt på enhetsprisene. Partnerskapet vurderer å gjennomføre flere tiltak etter samme mal.

Da vekslingskursen fortsatt er forventet å variere og kostnadsreduserende tiltak har effekt, fastholdes kampflyanskaffelsens styringsmål på 73,0 mrd. kroner. Dette bygger på at de endringene i vekslingskursen som er observert i investeringsperioden så langt er innenfor de verdier som må betraktes som normale. Skulle framtidige usikkerhetsanalyser vise et forpliktelsesbilde som gjør det nødvendig med en justering av kostnadsrammen for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette.

Innføring av nettoføringsordningen for merverdiavgift i statlig sektor innebærer at merverdiavgift knyttet til anskaffelse av F-35 ikke belastes Forsvarsdepartementets budsjetter, men i stedet føres på et sentralt budsjettkapittel. Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper. Forslaget til bevilgning i 2018 inneholder ikke merverdiavgift.

Tabell 4.1 Formålstabell

(i mill. kr.)

Område

Prisjustert kostnadsramme (P85)

Prisjustert styringsmål (P50)

Akkumulerte fullmakter

Nye kampfly med utrustning

83 265

73 009

57 403

7707 Joint Strike Missile

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget behandlet i Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Prosjektet skal ferdigstille utviklingen av JSM og klargjøre missilet for integrasjon på F-35. Det omfatter blant annet slipptesting av et mindre antall missiler for å kvalifisere missilets luftdyktighet før selve integrasjonen på F-35 gjennomføres. Resultatene fra de første slipptestene medførte behov for justeringer og endringer i missilet. Etter dette er det gjennomført tre slipptester. Det gjenstår nå ett testslipp i 2018 før testprogrammet er fullført.

Tabell 4.2 Kategori 1-prosjekter

Formål/prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Forventet gjenstående 1. jan 2018

Anslått utbetaling 2018 (post 45)

7707 Joint Strike Missile – Utvikling trinn 2

1 212

169

0

7707 Joint Strike Missile – Utvikling trinn 3

4 620

2 184

1 400

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets FoU-aktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av FoU-aktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri knyttet til anskaffelsen av nye kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av investeringsrammen for hele F-35-programmet.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om « best value », der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 3,2 mrd. kroner. Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet etablerte, som orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet ble etablert med en varighet på fire år (2012–2015) med en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Det er gitt tilsagn om prosjektstøtte for om lag 48 mill. kroner fordelt på 16 bedrifter. Ordningen blir avsluttet ved utgangen av 2017, og har så langt bidratt til betydelige kontrakter for flere av selskapene som er tilgodesett av dette programmet.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at både JSM og APEX (25 mm kanonammunisjon) blir integrert i F-35. 25 mm kanonammunisjon fra Nammo integreres som del av utviklingsfasen til F-35.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. I Prop. 73 S (2011–2012) redegjorde regjeringen Stoltenberg II for planene knyttet til logistikk og vedlikehold av F-35, noe Stortinget gjennom sin behandling av Innst. 388 S (2011–2012) ga sin tilslutning til.

Målsettingen er at norsk industri skal være med å konkurrere om framtidige vedlikeholdsoppdrag. Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. AIM Norway AS er av norske myndigheter utpekt til å etablere denne kapasiteten. Dette viser at Norge har industri som får anerkjennelse for den kvalitet og kompetanse den kan levere. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt. Partnerskapet forventer at Tyrkia vil etablere Europas første motordepot med en initiell kapasitet i 2018. Tilsvarende forventes det at Norge og Nederland etablerer motordepot to til tre år etter Tyrkia.

Utover motorvedlikeholdet bygges det også opp kapasitet for å ivareta komponentvedlikehold i takt med at flyene settes inn i operativ drift. Norske bedrifter er med å konkurrere om disse kontraktene. Norsk industri vant ikke fram i konkurransen om de første 65 (av 774) komponenter. Basert på tilbakemeldingene fra det flernasjonale programkontoret forventes norsk industri å være konkurransedyktig innenfor flere områder. Flere norske bedrifter forventes i framtiden også å forestå vedlikehold av bakkeutstyr.

Det er lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. Det lange tidsperspektivet i en så stor anskaffelse, og konkurransen med andre lands forsvarsindustri, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til det endelige omfang av kontrakter norsk industri vil klare å konkurrere seg til.

Status i det flernasjonale F-35-programmet

Det flernasjonale F-35-programmet har samlet sett god framdrift både med hensyn til utvikling av og antall leverte fly. Det er hittil levert over 240 fly, og det er ventet at den årlige flyproduksjonen vil dobles innen 2018. Innenfor partnerskapet har US Air Force, US Navy og US Marine Corps så vel som Australia, Nederland, Storbritannia, Norge og Italia mottatt sine første fly. I tillegg har Japan og Israel, som kunder utenfor partnerskapet, mottatt sine første fly. US Marine Corps har etablert en F-35-skvadron på Iwakuni i Japan, og US Air Force har gjennomført sin første deployering til Europa.

I tillegg vurderer flere andre nasjoner en framtidig anskaffelse av flyet, herunder Singapore, Sør-Korea, Belgia, Sveits og Finland. Dette vil understøtte den planlagte produksjonsøkningen, og samlet planlegges det med en total produksjon av mer enn 3 200 fly i tre versjoner.

4.5 Investeringer i materiell, eiendom, bygg og anlegg

Investeringene i 2018 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

Innfasingen av nye kampfly vil stå sentralt i 2018, med betydelige utbetalinger i forbindelse med anskaffelsen av de nye kampflyene med baseløsning.

Nye prosjekter for godkjenning vil presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av tiltakenes finansieringskilde (kapittel og post). Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde ett eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser. Prosjektene vil bli omtalt etter hvilken andel som er størst, materiell eller EBA.

Nye prosjekter for godkjenning

Det legges fram to nye kategori 1-prosjekter for godkjenning i Prop. 1 S (2017–2018). Det første gjelder anskaffelse av et antall systemer for elektroniske mottiltak for bruk i Hæren, og det andre gjelder nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen.

Prosjekt 5475 – Elektroniske mottiltak

Elektronisk krigføring omfatter bruk av elektroniske sambands- og lokaliseringsmidler. Slike midler spiller en stadig større rolle for håndtering av ulike typer konflikter. Det er derfor viktig å nekte en motstander å bruke disse midlene til sin egen fordel, samtidig som man ved avlytting søker å trekke ut operativ eller teknisk informasjon fra motstanderens bruk av elektroniske midler.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak (EMT). EMT-systemer benyttes for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre EMT-operasjoner. Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 F4 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2021–2024.

Anskaffelsen vil bli gjennomført med konkurranse etter en forutgående prekvalifisering av leverandører. Det vil bli stilt krav om at det inngås en industrisamarbeidsavtale med valgt leverandør.

Prosjektets anbefalte totale kostnadsramme er 549 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Av dette kan 533 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme settes til 494 mill. kroner, inkludert merverdiavgift.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne. Det har vært en gradvis økning av virksomheten siden stasjonen ble opprettet, og det er i dag nødvendig å utvide og oppgradere fasilitetene. Økt behov for satellittkommunikasjon og krav til redundans i systemene medfører behov for mer plass til utstyr på stasjonen. Videre er det behov for ytterligere sikring av installasjoner og bygninger.

Prosjektet omfatter tiltak for å øke sikkerheten, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner, nytt teknisk bygg og et administrasjonsbygg. Administrasjonsbygget vil ivareta utstyr og funksjoner som er nødvendige for å kunne håndtere den økte satellittrafikken, samt nye kontorplasser med tilhørende funksjoner som blant annet garderobe, kjøkken og møterom.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 228 mill. kroner, inkludert mva., medregnet innredning og avsetning for usikkerhet. Styringsrammen for prosjektet er 205 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter

Materiellprosjekter – status og framdrift

Tabell 4.3 Kategori 1-prosjekter innenfor materiell

Formål/prosjektnavn

Kostnadsramme (Post 45)

Anslått utbetaling 2018

Forventet gjenstående etter 2018

0007

Forskningsfartøy

1 624

0

59

2047

Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

9 992

354

9 591

2513

Logistikk- og støttefartøy

1 911

393

9

2814

Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

926

0

0

4019

Bekledning og beskyttelse

789

3

777

5044

Feltvogner til Heimevernet

538 1

26

511

5050

Hovedkampsystem Leopard 2

2 880

5

2 865

5060

Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

1 813

0

376

5436

Kampvogner til Hæren

10 774

576

1 196

5439

Landbasert, indirekte ildstøtte

2 244

33

1 395

5475

Elektroniske mottiltak

533

5

528

6027

Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

4 319

0

440

6086

AEGIS COTS Baseline update

1 338

313

493

6192

Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

2 039

132

1 642

6300

Skjold-klasse MTB

6 377

7

0

6345

Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

1 574

174

342

6346

Nye ubåter

40 790

200

40 790

6370

Mellomløsning Ula-klassen

569

112

429

6401

Erstatning av Stingray Mod 0

2 082

4

777

6615

Nytt ytre kystvaktfartøy

2 868

300

2 561

7512

F-16 elektronisk krigføringsmateriell

1 242

0

11

7628

Kampluftvern

967

85

881

7660

Helikopter til fregatt og kystvakt

7 392

924

1 869

7806

Nye transportfly – anskaffelse

5 535

0

1 100

1 Prosjektet ble oppgitt inklusive gjennomføringskostnader i tilsvarende tabell i Prop. 1 S (2016–2017).

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011) og sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012). Prosjektet omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene.

Det nye fartøyet erstatter dagens forskningsfartøy F/S Marjata, satt i operasjon i 1995, og som opererer i Barentshavet mesteparten av året. Fartøyet ble satt i drift i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 624 mill. kroner.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales -avtaleverket i mars 2017. Første fly blir levert i 2022, og det siste flyet blir levert i 2023.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme over kapittel 1760 er 10 269 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 9 992 mill. kroner henføres til post 45. I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet kapittel 1735.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det ble i juni 2013 inngått kontrakt med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) om levering av logistikk- og støttefartøyet.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, er forsinket. Fartøyet er under ferdigstillelse og planlagt levert i første halvår 2018. Etter levering skal KNM Maud gjennomgå omfattende tester i garantiperioden og oppøving av mannskap. Fartøyet planlegges å være operativt i begynnelsen av 2019. Fartøyet skal erstatte KNM Tyr og KNM Valkyrien som er utfaset av Sjøforsvarets struktur.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 911 mill. kroner.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel.

Prosjektet er nå foreslått forlenget til perioden 2014–2024 for å spre utbetalingene over flere år. Konsekvensen er at fornyelse av bekledning, utrustning, mobilitet og utholdenhet utsettes noe, og at eldre materiell må videreføres noe lengre enn planlagt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 789 mill. kroner.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet (HV) et større antall upansrede feltvogner med tilhørende tilhengere for økt lastekapasitet. HV har et landsdekkende og territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøyer gir økt mobilitet og er en viktig forutsetning for dette.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøyer. Feltvognene har vært benyttet siden 1980-tallet, og har redusert nytteverdi på grunn av stor slitasje over mange år. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt, blant annet mangler veltebøyler og sikkerhetsbelter for passasjerer i bakrom. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som dermed øker vedlikeholdsutgiftene.

Det er behov for å erstatte den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Det søkes inngått rammeavtaler for anskaffelsen. For å søke å redusere logistikk- og driftskostnadene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøyer og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøyer vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende framkommelighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 551 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 538 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme settes til 477 mill. kroner.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil, uten oppgradering, nå sin tekniske levealder rundt 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte framtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er modernisering helt nødvendig.

Prosjektet er nærmere vurdert i landmaktutredningen. Se Prop. 2 S (2017–2018) for nærmere informasjon.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 880 mill. kroner, inkludert mva. og en avsetning for usikkerhet.

5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren fra Nederland. Vognene har bedre beskyttelse og ildkraft enn de gamle Leopard 1-stridsvognene som Hæren tidligere har disponert, og erstatter et tilsvarende antall stridsvogner av denne typen. Avtalen ble inngått med Nederland i 2001. 38 vogner er levert, og har vært under innfasing fra 2003.

Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer og reservedeler, og verkstedkapasitet er blitt prioritert til klargjøring og vedlikehold av materiell til bruk i pågående operasjoner. Hoveddelen av leveransene er fullført og de siste vognene ble levert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 813 mill. kroner.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90 i ulike versjoner, stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster. Det er hittil levert 90 vogner av forskjellige versjoner til Hæren. Prosjektet planlegges avsluttet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 10 774 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skal erstatte eldre artilleriskyts av typen M109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Regjeringen redegjorde for disse forholdene i blant annet Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015).

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten.

Prosessen mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten er fullført. I Prop. 84 S (2013–2014) orienterte Forsvarsdepartementet blant annet om at arbeidet med å finne alternativer til Archer er påbegynt, og at en erstatning for M109G-systemet må være på plass innen 2020. Se egen omtale av dette arbeidet under avsnittet Framtidige prosjekter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 244 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr. Disse utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Leveranser av missilene har gått i henhold til plan, og de siste missilene ble levert i 2015. Integrasjon av NSM på fartøyene går som planlagt.

Det ble gjennomført testskyting i Norge i mai 2016. Prosjektet planlegges avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 4 319 mill. kroner.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Det er behov for å videreføre og ferdigstille aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, satellittkommunikasjon, styre- og framdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er igangsatt.

Oppdatering av AEGIS-systemet og restaktivitetene fra prosjekt 6088 Nye fregatter er planlagt levert i perioden 2015–2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er på 1 338 mill. kroner.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Framtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO SEASPARROW Project , som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse nye missiler av typen ESSM Block 2 og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er på 2 039 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer, tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold og anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble om lag to og et halvt år forsinket på grunn av utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret fikk kompensasjon for forsinket levering ved å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret, og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det ble levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og ett i mars 2012. Det siste serieproduserte fartøyet ble levert i november 2012, og oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i mars 2013.

Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon (SATCOM) ble sluttført i 2014. Det gjenstår å rette opp enkelte mindre feil og mangler og garantisaker. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 6 377 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt slik at gjeldende krav er i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk, og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt innen 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 574 mill. kroner.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter og vil anskaffe identiske ubåter sammen med Tyskland. I tillegg til selve anskaffelsen, vil samarbeidet omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet, og Tyskland tar ubåt nummer tre og nummer seks av produksjonsserien. Dette bidrar til å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene, og er et sentralt premiss for å få til et omfattende samarbeid gjennom levetiden til dette materiellsystemet.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid, og det vil åpne opp for en rekke oppdrag for forsvarsbedrifter i Norge. Det er allerede innledet et samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og dette vil åpne for et betydelig salg av norske missiler til Tyskland. Samarbeidet omfatter også kampledelsessystem på de norske og tyske ubåtene. Dette vil bidra til økt eksport av norsk kampledelsessystem utover rammen på det norsk-tyske ubåtprosjektet. Samarbeidet er svært positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter.

Det planlegges med at kontrakt på nye ubåter inngås i 2019. Hoveddelen av utbetalingene kommer til å løpe fra kontrakstidspunktet fram til siste ubåt er levert og garantiperioden er utløpt tidlig på 2030-tallet. De nye ubåtene vil gradvis overta for Ula-klassen fra midten av 2020-tallet. En anskaffelse av nye ubåter vil gå over ti år med leveranse av første ubåt om lag syv år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år.

I 2018 vil prosjektet primært fokusere på oppbygging av prosjektorganisasjonen, evaluering av tilbud fra leverandør samt kontraktsforhandlinger. Prosjektutgiftene i 2018 vil være knyttet til prosjektforberedelser og gjennomføringskostnader inkludert risikoreduserende tiltak.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 42 184 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 40 790 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme er 36 445 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige fram mot perioden 2025–2028 når ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet. Prosjektet er derfor en forutsetning for å realisere en framtidig ubåtkapasitet gjennom nyanskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet.

Prosjektet innebærer en nødvendig oppdatering av fire av dagens seks ubåter. Dette innebærer at det fra 2022 vil være fire ubåter i drift, og at disse gradvis blir erstattet med nye ubåter. De to øvrige ubåtene fases ut fra ca. 2022.

Prosjektet vil være ferdig med de siste aktivitetene i 2017, og er planlagt avsluttet i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 569 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert, og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. I tillegg kommer integrasjon mot NH90. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 082 mill. kroner.

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å anskaffe ett helikopterbærende kystvaktfartøy med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Omfanget i framtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen tas nå inn som en del av prosjekt 6615 hvor omfanget økes til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Fartøyets operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyet må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyet må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter ca. 40 år i operativ tjeneste.

Regjeringen anbefaler at anskaffelsen av de tre nye helikopterbærende fartøyene til Kystvakten til erstatning for Nordkapp-klassen forseres med to år.

Det forhandles med tre norske verft om leveranse av tre fartøyer. Prosjektet vil bli framlagt Stortinget med ny kostnadsramme våren 2018. Det planlegges med en kontraktsignering kort tid etter politisk behandling i Stortinget. I påvente av innfasing av nye fartøyer, legges det opp til en minimumsløsning for ytterligere levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen. Framtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen kanselleres når prosjekt 6615 er godkjent.

Prosjektets opprinnelige prisjusterte kostnadsramme (post 45) ved leveranse av ett fartøy er 2 868 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–98) til St.prp. nr. 1 (1997–98), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og leveranse av missilvarslingssystem er i sluttfasen. Prosjektet planlegges terminert i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 242 mill. kroner.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS ( Norwegian Army Low Level Air Defence System ) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Luftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Prosjektet gjennomføres som en rettet anskaffelse til Kongsberg Defence & Aerospace AS.

Planlagte leveranser fra prosjektet er 2018–2021, og prosjektet planlegges terminert i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 967 mill. kroner.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har så langt mottatt seks helikoptre til Kystvakten med initiell operativ evne.

I 2012 ble Forsvaret gitt i oppdrag å gjennomføre en vurdering om å terminere kontrakten, og anskaffe Sikorsky S-70 SeaHawk som et alternativ for å dekke Forsvarets behov. Forsvaret frarådet å terminere kontrakten for å skaffe en alternativ helikoptertype. Forsvarsdepartementet beslutte derfor å videreføre kontrakten med NHI.

Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere full operativ evne-konfigurasjon er fullført. Det er pågående forhandlinger med NHI om betingelser for leveranser av de resterende åtte NH90-helikoptrene. Forhandlingene skal i henhold til planen sluttføres høsten 2017. Framdriftsplanen for NH90 legger til grunn leveranse av resterende åtte helikoptre i perioden fra fjerde kvartal 2017 til og med 2019. Videre skal seks helikoptre med initiell operativ evne-konfigurasjon oppgraderes til full operativ evne-konfigurasjon i perioden 2018 til 2021.

To Nordkapp-klasse kystvaktfartøyer er i 2017 ferdigstilt og godkjent for havgående operasjoner med NH90. De to siste helikopterbærende kystvaktfartøyene planlegges ferdigstilt i løpet av 2018 i takt med økt tilgjengelighet på helikoptre. Taktiske maritime helikopteroperasjoner med NH90 er iverksatt i Kystvakten og vil gradvis øke i omfang i takt med tilgjengelighet på operative helikoptre.

Fregattene er planlagt ferdigstilt for operasjoner med NH90 i perioden 2018–2020. Fartøyene vil fortløpende oppnå godkjent status etter en oppøvingsperiode og mønstring. Alle fartøyer med helikoptre planlegges å ha oppnådd full operativ status i løpet av perioden 2020–2022. Planer for Forsvarets styrkeproduksjon, oppbygging av vedlikeholds- og logistikkfunksjoner mv., er tilpasset denne framdriftsplanen.

Helikoptrene er mer vedlikeholdskrevende enn det som var forutsatt ved kontraktsinngåelsen. Det er inngått en avtale med leverandøren om logistikkstøtte fram til 2019. For å styrke vedlikeholdskapasiteten for NH90 ble det i 2017 i tillegg inngått kontrakt med Patria Helicopters AS om vedlikeholdstjenester til NH90 fram til 2019. Det arbeides nå med avtaler for å understøtte helikoptrene i driftsfasen etter 2019.

Levetidsunderstøttelse av militære luftsystemer er én av de prioriterte teknologiske kompetanseområdene for samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien i Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi . Det statlig eide selskapet AIM Norway har i dag kompetanse og kapasitet til å utføre ulike typer vedlikehold og modifikasjoner på helikoptre, herunder også NH90. Forsvarsdepartementet har derfor gitt Forsvarsmateriell og Forsvarsstaben oppdrag om å bidra til at AIM Norway får de nødvendige lisenser for å kunne være kvalifisert til å drive vedlikehold og modifikasjoner på NH90.

Forsvarsdepartementet følger opp en prosess i Forsvarsmateriell og Forsvaret som har til hensikt å sikre framdrift og implementering av NH90 som operativ kapasitet på best mulig måte i Forsvaret.

Status på helikopterleveransen ble et tema under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 24. februar 2017 om fregattenes operative evne. Det ble fattet et anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen, vedtak nr. 677 (2016–2017). Forsvarsdepartementet har iverksatt en helhetlig gjennomgang av kontrakten for NH90-anskaffelsen for å etablere et godt grunnlag for å besvare anmodningsvedtaket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 392 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales- avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et C-130J transportfly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges terminert i 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45), inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, er 5 535 mill. kroner.

EBA-prosjekter – status og framdrift

I 2018 er det planlagt å investere for om lag 3,7 mrd. kroner i eiendom, bygg og anlegg (eksklusiv NATO-fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider). Under følger oversikt over EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner.

Tabell 4.4 Kategori 1-prosjekter innenfor EBA

Formål/Prosjektnavn

Kostnads- ramme

Anslått utbetaling 2018

Forventet gjenstående etter 2018

Bardufoss – helikopterbase

548

18

1

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

232

68

0

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

228

15

186

Haakonsvern – bygg til Marinejegerkommandoen

324

40

1

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

291

3

0

Mauken-Blåtind – Sammenslåing av skytefelt

460

10

2

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

209

60

103

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

316

250

49

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

1 465

72

0

Ørland – hovedinfrastruktur F-35

294

19

0

Ørland – skvadronsbygg F-35

652

3

0

Ørland – ytre perimeter

496

89

263

Ørland – hovedrullebane

767

110

7

Ørland – nye hangarer for F-35

2 320

516

1 395

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

223

28

144

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

1 338

139

377

Bardufoss – helikopterbase

Prosjektet for etablering av helikopterbase på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nye hangarer, administrasjonsbygg, helikopteroppstillingsplasser og nødvendige flyoperative flater på Bardufoss. Videre skal det gjennomføres tilpasningsarbeider i eksisterende hangarer.

Hovedprosjektet ble overlevert til bruker i desember 2016, og bygningen er i bruk. Arbeidene i de eksisterende byggene er under prosjektering, og er planlagt gjennomført i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 548 mill. kroner.

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

Fase 2 for etablering av forlegninger for befal og vervede på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet omfatter etablering av inntil 108 nye befalskvarter, fordelt på tre bygg i Rusta leir og et garasjeanlegg for parkering av kjøretøyer.

Prosjektet hadde byggestart i juli 2016, og er planlagt overlevert til bruker høsten 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 232 mill. kroner.

Haakonsvern – bygg for Marinejegerkommandoen

Prosjektet for bygg for Marinejegerkommandoen på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det etableres administrasjonsbygg og flerbrukshall i området rundt den gamle MTB-havnen på Haakonsvern. Den tidligere MTB-hangaren er revet og området miljøsanert for å gi plass til den nye bygningsmassen. Prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 324 mill. kroner.

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

Prosjektet for etablering av helikopterdetasjement på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nødvendige hangarer, kontorer og oppstillingsplasser for NH90 på Haakonsvern.

Prosjektet er ferdigstilt og ble overlevert til bruker i august 2016. Arbeidet med sluttoppgjøret pågår.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 291 mill. kroner.

Mauken-Blåtind – sammenslåing av skytefelt

Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt ble besluttet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 145 (1996–1997) til St. prp. nr. 85 (1995–1996). Hensikten var å dekke Forsvarets øvingsbehov i Nord-Norge. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 238 (1999–2000) til St.prp. nr. 58 (1999–2000) besluttet Stortinget at utbyggingen av feltet videreføres med en kostnadsramme for investering i eiendom, bygg og anlegg, samt grunnerverv og planarbeid. I 2006 inngikk staten og reindriftsnæringen en avtale om en ny trase og kjøp av beiterettigheter. Det reviderte prosjektet ble ved behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008) kostnadsberegnet med en ny ramme.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 460 mill. kroner.

Utbyggingen er nå ferdigstilt, og prosjektet var planlagt terminert i 2016. Det er imidlertid problemer med vannforsyning til enkelte grunneiere. Dette må utbedres, og det vil derfor påløpe ytterligere utbetalinger i prosjektet i 2018.

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

Prosjektet for ombygging av mannskapskaserner i Artillerileiren på Setermoen til forlegning for befal og vervede ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter ombygging av to mannskapskaserner med kvarter for 88 befal og vervede.

Detaljprosjektering gjennomføres høsten 2017. Det er planlagt utlysning av entreprise ved årsskiftet 2017/2018. Prosjektet planlegges ferdigstilt årsskiftet 2019/2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 209 mill. kroner.

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft, og et bygg med kaikontor som skal være bemannet ved lossing av båter. En ledning for drivstoff skal gå fra anlegget i Muruvik og inn på Værnes. Det er planlagt utlysning av entreprise høsten 2017. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 316 mill. kroner.

EBA-prosjekter på Ørland flystasjon

Etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene ble startet i 2017, og forventes ferdigstilt i 2021. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 496 mill. kroner.

Gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse inne på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 223 mill. kroner.

For nærmere omtale av andre prosjekter knyttet direkte til F-35 anskaffelsen vises det til del II, kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning.

Prosjekter som er avsluttet

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmonterte sikter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skulle anskaffe nye luft-til-luft kortholdsmissiler og hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly for å øke kampflyenes overlevelsesevne i et framtidig luftkampscenario.

Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skulle benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngikk i prosjektet. Norge deltok sammen med en rekke andre nasjoner i et konsortium for videreutvikling og serieanskaffelse av missilet. Det ble forsinkelser i leveransen av missilene på grunn av designfeil i missilet og behovet for modifikasjon, som resulterte i forlenget ferdigstillelse av prosjektet.

Anskaffelsen av missil og siktesystem var operativt tilgjengelig i tråd med oppdraget, og våpenet inngår nå som del av bestykningen på Forsvarets F-16 kampfly.

Prosjektets kostnadsramme var på 1 778 mill. 2017-kroner inkludert usikkerhetsavsetning på 300 mill. 2017-kroner. I tillegg kom gjennomføringskostnader på 30 mill. 2017-kroner.

Prosjektet har forbrukt 1 024 mill. 2017-kroner. Mindreforbruket på 453 mill. 2017-kroner forklares i hovedsak med at planlagt opsjon på et antall missiler ikke ble utløst, og at valutakursen på de delene av anskaffelsen som var i amerikanske dollar var gunstig.

Prosjektet termineres etter å ha levert missiler og siktesystem i henhold til ytelseskrav, med mindre forsinkelser og til en kostnad under vedtatt kostnadsramme.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfattet utskifting av vingestruktur, samt horisontale haleflater på de seks maritime patruljeflyene (MPA).

Prosjektet skulle bidra til at flyene fikk en strukturell levetid fram mot 2030. Anskaffelsen ble planlagt samkjørt med Canada. Men på grunn av betydelige utsettelser i planene til Canada, gjennomførte Norge anskaffelsen på egen hånd. Kontrakt ble inngått i begynnelsen av 2007. Utskifting av vinger og haleflater på det første flyet startet opp i 2009. Siste fly ble ferdig oppdatert i slutten av 2011, om lag tre og et halvt år senere enn planlagt. Forsinkelsen forklares med at den første leveransen inneholdt mange avvik som måtte utbedres samt sen leveranse av øvrig materiell fra Lockheed Martin.

Prosjektets kostnadsramme var på 1 144,3 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning på 56,7 mill. kroner. I tillegg kom gjennomføringskostnader på 49,7 mill. kroner. Prosjektet har forbrukt 1 087,6 mill. kroner og hadde et mindreforbruk av gjennomføringskostnader på 10,7 mill. kroner. Alle beløpene for omtalen i dette prosjektet er 2017-kroner. Prosjektet termineres etter å ha levert strukturoppdateringer i henhold til ytelseskrav, med betydelige forsinkelser og til en kostnad på vedtatt kostnadsramme.

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Investeringsprosjektet for Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). Feltet er lokalisert i Gråfjellet i Åmot kommune, og benyttes til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom forskjellige enheter fra ulike våpenarter.

Anleggsarbeidene i feltet startet i 2002, og feltet ble tatt i bruk i 2015. Alle de viktige anleggene sto ferdig i 2008, slik målet var. Regionfeltet ble først fullført i 2012. De anleggene som ble forsinket var ikke til hinder for øvrig bruk av feltet.

De siste rettslige prosessene knyttet til erverv har tatt lang tid, og det pågår fortsatt ankesaker på tidligere vedtak. På bakgrunn av at gjenstående arbeid er beskjedent, videreføres de gjenstående prosessene i en nytt prosjekt med en kostnad til om lag 5 mill. kroner.

Prosjektet for Regionfelt Østlandet er nå terminert med en sluttkostnad på 1 809 mill. kroner, som er innenfor prosjektets kostnadsramme på 2 122 mill. kroner med kostnadsnivå pr. 1. juli 2016.

Til informasjon

Program LOS

LOS-programmet, tidligere Program GOLF, har siden 2001 gjennomført en rekke store prosjekter for å utvikle og innføre et felles integrert forvaltningssystem for Forsvaret (FIF).

FIF har så langt erstattet ca. 80 av totalt 120 ulike forvaltningssystemer i Forsvaret og har levert enhetlige løsninger til Forsvaret for lønn, økonomi, innkjøp, forsyning, materielladministrasjon, styring og ledelse, personell- og kompetansestyring, struktur- og eierskapsforvaltning, samt vedlikehold og forsyning.

Program LOS inneholder pr. i dag kun ett hovedprosjekt, 2814 – Logistikkprosjektet (LOGP), som nærmer seg ferdigstillelse, og som er planlagt terminert innen utgangen av 2017. Arbeidet med å konsolidere og variantbegrense resterende relevante materiellsystemer i FIF vil fortsette i Forsvaret og Forsvarsmateriell. Når LOGP er terminert vil LOS-programmet også bli avviklet.

4032 Vernemasker til Forsvaret

De vernemaskene Forsvaret har i dag vil etter levetidsforlengelse begynne å gå ut på dato fra 2018. Dette prosjektet har som formål å erstatte dagens personlige vernemasker, inkludert filtre, drikkeanordninger, mulighet for synskorrigering, bæreutrustning og andre tilpasninger som er nødvendig, slik at alt personell i styrkestrukturen får utstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse som kreves for å delta i operasjoner der det er fare for kontakt med kjemiske, biologiske eller radiologiske trusselstoffer. Dette inkluderer også åndedrettsvern for spesialister, hvor normal vernemaske ikke gir tilfredsstillende beskyttelse. Det er viktig at denne typen materiell har den kvaliteten som kreves for at CBRN-beskyttelsen (kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære midler) skal være tilfredsstillende. Prosjektet skal ta høyde for at hele styrkestrukturen har materiellet tilgjengelig, samt et realistisk nivå på bytte- og tilpasningsreserve. Prosjektet ble godkjent høsten 2017, og skal etter planen realiseres i 2018–2022.

Prosjektets anbefalte totale kostnadsramme er 438 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Av dette kan 431 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme settes til 409 mill. kroner, inkludert merverdiavgift.

Sør-Varanger – nye stasjoner til Grensevakten

Prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011). Etter Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) ble kostnadsrammen for prosjektet økt. Prosjektet skal dekke grensevaktens samlede behov for forlegning og operasjonsbaser for grensejegere, med en stasjon i sør i Svanvik og en stasjon i nord ved Storskog. Prosjektet omfatter også kennel på hver stasjon, ny kjøretrase og en ny patruljehytte. Den siste av de to stasjonene ble overlevert til bruker i mai 2016. I 2017 gjennomføres mindre utvendige arbeider, og sluttoppgjøret er planlagt fullført innen utgangen av året. I Prop. 1 S (2015–2016) er det informert om at det gjennomføres en endret løsning knyttet til avløp ved stasjonen i nord, som innebærer at kostnadsrammen kan reduseres.

Prisjustert kostnadsramme som fremgår av Prop. 1 S (2016–2017) er 340 mill. kroner.

Evenes flystasjon

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) å etablere en framskutt operasjonsbase for de nye kampflyene på Evenes. Videre vedtok Stortinget ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) å bygge ut Evenes flystasjon også som base for Forsvarets nye maritime patruljefly. I løpet av 2017 gjennomføres det en konseptvalgutredning (KVU) for etableringen på Evenes. Ekstern kvalitetssikring (KS1) vil bli gjennomført etter at utredningen er ferdigstilt. I løpet av 2018 vil det bli utarbeidet forprosjekter for utbyggingen av Evenes flystasjon. Hovedprosjektet vil ha en kostnadsramme på mer enn 750 mill. kroner, og vil dermed bli gjenstand for ytterligere en kvalitetssikring (KS2). Det legges til grunn at eksisterende bygningsmasse og infrastruktur på Evenes flystasjon i størst mulig grad skal gjenbrukes. For å følge opp Stortingets vedtak om utbygging av Evenes flystasjon, har regjeringen foreslått å øke bevilgningen for investeringer i eiendom, bygg og anlegg i 2018 med 58 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til 146 mill. kroner som allerede er avsatt til utvikling av eiendom, bygg og anlegg på Evenes i 2018. Tiltakene i 2018 innebærer i hovedsak å etablere en prosjektorganisasjon, oppgradere eksisterende infrastruktur i bakken og etablere fysisk sikring og beskyttelse av Evenes flystasjon.

Framtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret skal kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder. Militær luftromsovervåking er vesentlig for å oppnå kontroll i luftrommet, noe som er en forutsetning for å sikre handlefrihet for egne og allierte land-, sjø- og luftstyrker. Det er luftromsovervåking kombinert med bruk av kampfly og bakkebasert luftvern som primært bidrar til luftkontroll. Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg raskt utløpet av sin levetid, og må oppgraderes for å møte framtidens operative utfordringer. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2015–2016) om et framtidig prosjekt, Sensorer for militær luftromsovervåking. Fornyelse av deler av sensorstrukturen er også omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)). Hensikten med prosjektet er å framskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

2559 Landbasert transportstøtte

Forsvarets Scania lastevogner ble i hovedsak anskaffet i perioden 1988–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. I tillegg medfører nye krav økt behov for beskyttelse og lasteevne. Gjennom dette prosjektet planlegges det å anskaffe nye lastevogner som erstatning for hoveddelen av Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som omfatter et begrenset antall lastevognvarianter. Disse lastevognvariantene vil bli anskaffet gjennom avrop på rammeavtalen som er inngått med Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Rammeavtalen sikrer systemlikhet i Forsvarets lastevognflåte, samt enhetlige og mest mulig effektive logistikkløsninger. Den samme rammeavtalen planlegges også lagt til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Rammeavtalen er framforhandlet og inngått i samarbeid med svenske myndigheter, og den vil kunne legge til rette for en reduksjon av driftskostnadene i løpet av materiellets levetid gjennom samarbeid knyttet til blant annet logistikkløsninger og utdanning. Videre vil anskaffelsen av samme type materiell i Norge og Sverige legge til rette for et samarbeid ved gjennomføring av operasjoner. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt Landbasert transportstøtte pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3049 Erstatning Nordkapp-klassen

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. Fartøyene er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Utredningsarbeidet for å vurdere hvordan fartøyene kan erstattes er nå ferdig. Det vises også til omtalen under prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy. Regjeringen ser nå disse to prosjektene i sammenheng, og planlegger å forelegge for Stortinget våren 2018 at prosjekt 6615 utvides til å omfatte tre like fartøyer, og at prosjekt 3049 kanselleres. Kontrakten vil bli tildelt ett av de norske verftene som det forhandles med.

Regjeringen anbefaler i tillegg at anskaffelsen av de tre nye helikopterbærende fartøyene til Kystvakten til erstatning for Nordkapp-klassen forseres med to år.

5447 Artillerisystem 155 mm

Rørartilleri er en viktig kapasitet for landmakten, uavhengig av konseptuell innretning. Dagens artilleri fra slutten av 1960-tallet er nedslitt, og anskaffelsen av 24 nye skyts bør gjennomføres så snart som mulig.

For tiden pågår en merkantil anskaffelsesprosess for nytt artilleri. Det planlegges med at en avklaring om valg av system gjøres i løpet av 2017. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelse av nytt artilleri i løpet av høstsesjonen 2017.

Det vises for øvrig til informasjon i landmaktproposisjonen, Prop. 2 S (2017–2018).

8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet

Hensikten med investeringer i taktisk ledelsessystem for landdomenet (TLL) er at Forsvaret opprettholder, moderniserer og forbedrer sin evne til effektiv ledelse og utnyttelse av Forsvarets styrkestruktur på taktisk og stridsteknisk nivå i landdomenet.

Materiellinvesteringer i TLL legger vekt på IKT-teknologi med komponenter som danner en taktisk informasjonsinfrastruktur av mobile og deployerbare elementer. Sammen vil disse gi evne til å utøve effektiv kommando og kontroll for landstyrker. Investeringen inneholder i tillegg anskaffelse av mobilitetsfremmende plattformer for informasjonsinfrastrukturen, som eksempelvis kjøretøyer og luftfartøyer, fortrinnsvis Unmanned Aerial Systems (UAS).

Store deler av materiellparken i dagens TLL når slutten av sin levetid i løpet av 2024–2026 og tiltak for å opprettholde kapasiteten er påkrevd for å unngå vedvarende redusert og tap av evne til å lede taktiske operasjoner i landdomenet.

Det er videre nødvendig å modernisere og forbedre kapasiteten TLL for å imøtekomme økte krav til informasjonsutveksling slik at effektorer og sensorer kan utnyttes mer effektivt og dekke operasjoner over et større geografisk område i en fellesoperativ ramme, samt sikre integrasjon mot NATO og andre samarbeidspartnere.

I tillegg stilles det krav til økt robusthet for å imøtekomme trusler i cyberdomenet og innenfor elektronisk krigføring.

TLL vil gjennom en trinnvis utviklingsprosess fornyes i perioden 2020–2030. Det er identifisert et stort potensial for både industrisamarbeid og flernasjonalt samarbeid. Det arbeides for å etablere en programorganisasjon som kan utarbeide og anbefale strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle industripartnere og andre nasjoner.