6.1 Regulering av godtgjøring til vernepliktige i tjeneste

Regjeringen ønsker at de som avtjener førstegangstjenesten skal få en kompensasjon som står i forhold til innsatsen. For å sikre at regulering av godtgjøringene er på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig, vil reguleringen fra og med 1. januar 2018 gjennomføres med grunnlag i den årlige justeringen av grunnbeløpet i folketrygden.

Økonomiske ytelser til vernepliktige i tjeneste har i mange år blitt regulert med grunnlag i lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Det er tillegget på lønnstabellen for lavest lønnet ufaglært arbeidskraft som har vært grunnlaget for reguleringen. I de siste årene er det lagt vekt på å øke den lokale andelen av lønnsoppgjøret. Dette innebærer at de generelle tilleggene på lønnstabellen er blitt relativt mindre. Innretningen har medført at vernepliktige i tjeneste har fått en lavere økonomisk uttelling enn lønnsmottakere. Dette til tross for at regjeringen har benyttet den høyeste prosentsatsen for lavest ufaglært arbeidskraft i staten etter lønnsoppgjøret som grunnlag for reguleringen. Endringen i innretningen av lønnsoppgjøret har dermed bidratt til en utilsiktet svak utvikling i regulering av godtgjøringer til vernepliktige i tjeneste.

Ordningen med egen proposisjon for å regulere godtgjøringer til vernepliktige i tjeneste avvikles, og forslag til regulering vil legges fram for Stortinget i de årlige forsvarsbudsjettene. Videre vil godtgjøringene reguleres fra og med 1. januar hvert år. Det vises til vedlegg 1, Ordninger i tilknytning til verneplikten, der regulering av godtgjøringer for 2018 er omhandlet.

6.2 Forsvarets flysamling Gardermoen

I 2016 ble Forsvarsdepartementet og Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet enige om å overføre driften av Forsvarets flysamling Gardermoen til staten ved Forsvaret. Overføringen skjedde med virkning fra 1. januar 2017, og samlingen ble igjen åpnet for publikum i 2017.

6.3 Regjeringens minnemedalje

Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig ble innført i 2015 i anledning markeringen av at det var 70 år siden frigjøringen etter andre verdenskrig. Å tildele minnemedaljer har ikke vært norsk tradisjon etter andre verdenskrig. Det finnes imidlertid minnemedaljer fra tidligere tider, og regjeringens minnemedalje for andre verdenskrig ble utformet med inspirasjon fra disse. Minnemedaljen er tildelt om lag 1 100 norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig. Kommuner, fylker, ambassader og enkeltpersoner har utført et betydelig arbeid for å finne kandidater til minnemedaljen. Medaljen skulle i utgangspunktet kun tildeles i jubileumsåret, men erfaringer gjort underveis har medført at ordningen blir videreført.

6.4 Historisk gjennomgang av dekorasjonsspørsmål knyttet til andre verdenskrig

Regjeringen besluttet i 2009 å gjeninnføre tildelingen av krigsdekorasjoner. I hele etterkrigstiden har det jevnlig blitt framsatt krav om dekorering av krigsdeltakere og grupper av krigsdeltakere. I 2011 opprettet Forsvarsdepartementet et prosjekt som skulle undersøke om noen var utelatt fra dekorering med de tre høyest rangerte krigsdekorasjonene som en følge av politiske forhold, hemmelighold eller manglende kunnskap. De tre krigsdekorasjonene som ble utredet var Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Tildeling av disse dekorasjonene har alltid vært forbundet med strenge dokumentasjonskrav. Tre historikere ble tilsatt i prosjektet. En referansegruppe bestående av tre historikere ble også etablert.

Prosjektet så spesielt på enkelte grupper for å vurdere om disse var forfordelt ved tildeling av dekorasjoner. Disse gruppene omfattet partisanene i Finnmark og Nord-Troms, kommunistiske sabotasjegrupper, handelsflåtens personell, kvinnelige krigsdeltakere og personer som gjorde en innsats i Nord-Norge. Det ble ikke påvist forskjellsbehandling mellom Nord-Norge og Sør-Norge ved tildeling av dekorasjoner under og etter krigen. Etter vedtak i Hjemmestyrkenes råd i 1946 ble ikke hjemmestyrkenes personell innstilt til individuelle dekorasjoner, og de kommunistiske sabotasjegrupper ble i så måte behandlet likt med Hjemmestyrkene for øvrig. Kjønnsrollemønsteret på 1940-tallet medførte at kvinner bare unntaksvis fikk delta i virksomhet som ga grunnlag for krigsdekorasjoner. Når kvinner likevel deltok i slike handlinger, ble de dekorert på linje med sine mannlige kollegaer. Personer som selv gikk i alliert makts tjeneste ble eventuelt dekorert av den angjeldende makt i samsvar med dennes dekorasjonsregime, enten vedkommende tjenestegjorde i US Army, Royal Navy eller Den røde armé. Personell fra handelsflåten under Nortraship ble tildelt krigskors og krigsmedaljer ved den første ordinære tildelingen. De fleste krigsdekorasjonene ble tildelt personell fra handelsflåten.

Store kildemangler førte til at Forsvarsdepartementet i 2015 ba publikum om å sende inn forslag om dekorering. Prosjektet fikk inn forslag om noen grupper og omkring 1 200 enkeltpersoner. To av referansegruppens medlemmer spilte også inn forslag til dekorering.

Mangel på dokumentasjon viste seg imidlertid fortsatt å være et stort problem. Nye tildelinger ville blitt tilfeldige, med nye potensielle skjevheter som følge. Prosjektets råd til regjeringen var at det ikke burde tildeles ytterligere krigsdekorasjoner av de høyeste valørene for innsats under andre verdenskrig. Prosjektets referansegruppe stilte seg ikke bak konklusjonen. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd stilte seg bak prosjektets anbefaling og konkluderte med:

«Et dekorasjonssystem kan aldri bli fullt ut rettferdig. Det er svært krevende å gå inn for å korrigere skjevheter i dekorasjonspraksis knyttet til begivenheter som ligger to generasjoner tilbake i tid, der de skriftlige kildene er mangelfulle og der langt de fleste tidsvitner for lengst har gått bort. Risikoen ved å gå tilbake for å rette opp urettferdighet i dekorasjonene etter andre verdenskrig er at man skaper enda større urettferdighet og generer enda større ubalanse. Forsøk på å rette opp skjevheter vil med noen få unntak måtte basere seg på hendelser som ikke kan dokumenteres. I verste fall kan hele dekorasjonssystemets troverdighet bli svekket som en konsekvens av en slik prosess.

Rådet vil på denne bakgrunn tilrå at det ikke tildeles nye dekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Den praksis som har vært fulgt for dekoreringer knyttet til 1940–1945 er nå grundig beskrevet av historikerprosjektet og må formidles til publikum. Det er en praksis som i store trekk har vært rasjonell og ryddig, selv om enkelte aspekter ikke er i samsvar med det man i dag, to generasjoner senere, vil regne som riktig. Snarere enn å korrigere tildelingspraksisen, kan det imidlertid være hensiktsmessig å betrakte den nettopp som historie – et avsluttet kapittel som kan analyseres og diskuteres, kanskje også kritiseres, men ikke endres.»

Regjeringen sluttet seg til prosjektets og dekorasjonsrådets tilrådning. Skulle det senere framkomme ny kunnskap, vil dette kunne føre til nye vurderinger.

Prosjektet dokumenterte også at for de grupper som ble dekorert, ble det gjort et grundig og samvittighetsfullt arbeid. Til sammen ble over 40 000 dekorasjoner delt ut, hvorav i overkant av 2/3 tilfalt personell fra handelsflåten.

Til tross for at prosjektet ikke førte til nye tildelinger av de tre høyest rangerte krigsdekorasjonene, ga den historiske gjennomgangen ny kunnskap om dekorasjonsinstituttet slik det ble praktisert under og etter andre verdenskrig. Denne kunnskapen er tilgjengeliggjort gjennom boken «Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig» som ble utgitt i februar 2017. Boken ble også gitt til samtlige forslagsstillere, sammen med et brev fra statsråden knyttet til forslaget.

Forsvarsdepartementet fikk inn mange forslag om dekorering. Noen av forslagene var basert på hendelser som i liten grad har vært kjent. Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at flere av disse bør være en del av Norges felles krigshistorie. Det arbeides derfor med et bokprosjekt hvor disse historiene fortelles. Der vil også de som ble foreslått dekorert navngis.

6.5 Evaluering av husleieordningen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet besluttet i 2015 at det skulle gjennomføres en evaluering av husleieordningen i forsvarssektoren innen utgangen av 2019. I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 240 S (2016–2017) til Dokument 3:3 (2016–2017) «Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg», orienterte forsvarsministeren om at en slik evaluering ville bli igangsatt allerede inneværende år. Forsvarsdepartementet har i tråd med dette nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere husleieordningen i forsvarssektoren. Arbeidet vil se hen til og benytte funn fra igangsatte og pågående EBA-studier og -analyser i regi av Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvarsdepartementet tar sikte på å orientere Stortinget nærmere om resultatet av arbeidet våren 2018.

6.6 Preparatory Action on Defence Research (PADR) i EU

Norge har som eneste ikke-medlem fått anledning til å delta i EUs forberedende tiltak for forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research , PADR. Tiltaket gjennomføres i perioden 2017–2020, for å gi EU-kommisjonen et bedre grunnlag for å vurdere nytten av eventuell framtidig støtte til forsvarsforskning i EU. Det legges opp til at Norge skal forplikte seg til deltakelse i tiltaket ett år om gangen. Deltakelse i PADR vil gi Norge flere gode muligheter i form av blant annet styrket konkurranseevne på det europeiske forsvarsmarkedet og etablering av internasjonale samarbeidsnettverk.

Tiltaket er en del av den europeiske forsvarshandlingsplanen European Defence Action Plan , EDAP, som har til hensikt å styrke Europas forsvarsevne og forsvarsindustri gjennom å stimulere til økt forskningsinnsats på forsvarsområdet, utvikle konkurransedyktig og innovativ europeisk forsvarsindustri og bidra til effektive anskaffelser av forsvarskapabiliteter.

6.7 Anmodningsvedtak til Forsvarsdepartementet (2016–2017)

Det ble fattet seks anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen 2016–2017.

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 21. februar 2017

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet».

EOS-utvalget stilte i Dokument 7:2 (2015–2016) spørsmål ved om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenesten var tilstrekkelig oppdatert, og påpekte et mulig behov for lovendringer for å sikre at Etterretningstjenesten har hjemmelsgrunnlag for den aktivitet den utøver.

Utviklingen i trusselbildet, styrkingen av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og ikke minst digitaliseringen av samfunnet siden etterretningstjenesteloven ble vedtatt på slutten av 1990-tallet, innebærer endrede forutsetninger for Norges utenlandsetterretningstjeneste. Regjeringen hadde derfor allerede i forkant av anmodningsvedtaket vurdert at det var behov for å gjennomgå rettsgrunnlaget for Etterretningstjenesten. Formålet med gjennomgangen er å vurdere om regelsettet i dag gir det nødvendige rettslige grunnlaget for de oppgaver tjenesten er satt til å utføre i ivaretakelsen av rikets sikkerhet. Videre vil det vurderes hvordan rettsgrunnlaget bør ajourføres sett i forhold til rettsutviklingen på særlig menneskerettighets- og personvernområdet. Gjennomgangen har ikke som formål å begrense Etterretningstjenestens oppgaver og samfunnsoppdrag, men snarere sørge for at disse har en sikker lovmessig forankring.

En full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag er et omfattende arbeid. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og må bygges betraktelig ut. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med de folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av, og da særlig menneskerettighetskonvensjonene, er en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har jevn framdrift og Forsvarsdepartementet forventer at et lovforslag kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. Det er i dag for tidlig å anslå når en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget. Forsvarsdepartementet vil informere Stortinget om framdriften i lovarbeidet i Prop. 1 S (2018–2019).

Evaluering av deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011

Vedtak nr. 574, 18. april 2017

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.

Vedtaket ble fattet av Stortinget i samsvar med Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014».

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen vedtok 10. august 2017 et mandat hvor det legges opp til at et eksternt ledet utvalg skal gjennomføre en evaluering av den norske deltakelsen i Libya-operasjonen. Utvalget skal levere sin rapport til utenriksministeren og forsvarsministeren våren 2018.

Lovhjemmel for å ivareta fangers rettigheter

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014». Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvarsdepartementet har som ansvarlig departement innledet en prosess med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, og er i ferd med å vurdere hvordan vedtaket kan følges opp på best mulig måte, herunder om innhold, omfang og hvem som skal foreta hele eller deler av utredningen. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om utredningen, og om når en eventuell lovproposisjon kan fremmes for Stortinget.

Offentliggjøring av landmaktutredningen

Vedtak nr. 667, 15. mai 2017:

Stortinget ber regjeringen offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning og eventuelt de ulike delutredningene når disse er ferdige.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 273 S (2016–2017) og Dokument 8:52 S (2016–2017) «Representantforslag om offentlighet rundt landmaktstudien».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarssjefen offentliggjorde en statusrapport fra landmaktutredningen 19. juni 2017. Formålet med statusrapporten var å gi et grunnlag for den offentlige debatten samt å gi innsyn i arbeidet. Det har vært lagt til rette for stor grad av åpenhet gjennom folkemøter og offentliggjøring av informasjon. Den videre utredningen har foregått i en integrert arbeidsprosess mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Regjeringen legger høsten 2017 fram en egen landmaktproposisjon, Prop. 2 S (2017–2018).

Anskaffelsen av NH90-helikoptre

Vedtak nr. 677, 22. mai 2017

Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 290 S (2016–2017) og Dokument 3:13 (2015–2016) «Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne».

Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2018.

Objektsikring

Vedtak nr. 1019, 20. juni 2017

Stortinget ber regjeringen underrette Stortinget om hvilke forbedrende tiltak som er iverksatt for å sikre at instruksens krav og Stortingets forutsetninger er innfridd.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 483 S (2016–2017) og Tillegg nr. 1 til Dokument 1 (2016–2017) «Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring».

Forsvarsdepartementet ga 1. september 2016 Forsvaret oppdrag om en rekke forbedringstiltak basert på Riksrevisjonens anbefalinger. Arbeidet omfatter tiltak knyttet til arbeidet med nøkkelobjekter, tiltak knyttet til Forsvarets bistand til politiets objektsikring og tiltak knyttet til permanent grunnsikring. Mange av tiltakene er allerede gjennomført, mens andre er under gjennomføring. Status har derfor blitt vesentlig bedre i 2017 enn den var i 2015. Det er normalt at det tar noe tid før nye utpekte objekter har objektplaner og det har blitt øvd på å sikre objektene. For store og komplekse objekter kan det også være tid- og kostnadskrevende å få på plass permanent grunnsikring i henhold til de formelle kravene. Arbeidet med objektsikring er et kontinuerlig og langsiktig arbeid. For langtidsplanperioden 2017–2020 er forebyggende sikkerhet etablert som et strategisk mål for forsvarssektoren. Dette er nytt, og innebærer blant annet ytterligere fokus på objektsikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av vedtak 1019, 20. juni 2017, framgår av deres Prop. 1 S (2017–2018) for budsjettåret 2018.

Forsvarets sikring av nøkkelobjekter

Forsvaret skal forberede og gjennomføre sikring av nøkkelobjekter i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Dette er objekter med avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i krig, og som er å anse som lovlige militære mål i krig. Da den nye instruksen for objektsikring med sikringsstyrker kom i 2012, hadde dette arbeidet ikke vært prioritert på flere år. Siden 2012 har nøkkelobjektlisten blitt oppdatert hvert år. Antallet nøkkelobjekter økte etter revisjonen av listen i desember 2016. I 2017 har listen også et stort innslag av sivile objekter utpekt i samarbeid mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Likevel er det klart færre nøkkelobjekter som står på listen nå enn for noen få år siden. Pr. august 2017 er det utarbeidet objektplaner for 87 pst. av nøkkelobjektene, og det skal i 2017 øves på 43 pst. av objektene.

Forsvarets bistand til politiets objektsikring

Politiet kan be om bistand fra Forsvaret for å sikre objekter mot kriminelle handlinger, herunder mot terroraksjoner. Andelen slike forhåndsutpekte objekter som det er utarbeidet objektplan for var kommet opp i 80 pst. i august 2017. Det skal i 2017 øves på 32 pst. av objektene. Samarbeidet og dialogen mellom de to etatene har blitt videreutviklet blant annet ved tiltak som faste liaisoner og faste videokonferanser på hovedkvarternivå, felles utdanningsmodul i krisehåndtering og beredskap, samt ved forbedringer innenfor helikopterstøtte, maritim kontraterror og øvelser. Forsvarets bistand har blitt lovfestet i politiloven. Ny bistandsinstruks trådte i kraft 1. september 2017, og medførte blant annet forenklede prosedyrer for bistandsanmodninger.

Heimevernets operative evne for objektsikring

Heimevernet er den viktigste ressursen både for sikring av nøkkelobjektene og for bistand til politiets objektsikring. Regjeringen har de senere årene generelt styrket Heimevernets budsjetter for å gi bedre materiell og mer øving. Dette er en styrking som videreføres i langtidsplanen for 2017–2020. Det investeres blant annet i nye feltvogner for å gi økt mobilitet. For 2017 ble Heimevernet styrket med 191 mill. kroner, blant annet for å ta igjen etterslep i vedlikehold og for å fasilitere noe høyere aktivitet og øving i prioriterte avdelinger. Dette omfattet også 27 mill. kroner til sperremateriell. Styrkingen vil bedre Heimevernets operative evne for objektsikring. Heimevernet har en generell kompetanse i objektsikring som gir evne til også å sikre objekter som det ikke foreligger objektplan for og som det ikke har blitt øvd på å sikre. Ved nedlegging av Sjøheimevernet vil sikring av objekter med sjøfront ivaretas av øvrige relevante avdelinger i Forsvaret. Selv om Sjøheimevernet avvikles i 2018, ligger HVs oppgaver fast, herunder sikring av objekter med sjøside, og deler av kompetansen i dagens Sjøheimevern vil derfor videreføres i Heimevernet.

Forebyggende grunnsikring

Forsvaret er, i likhet med alle eiere av skjermingsverdige objekter, pålagt å etablere permanent grunnsikring for sine egne objekter etter sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet. Slik sikring omfatter for eksempel gjerder, sperringer, forsterkninger og elektronisk sikring. Alle Forsvarets skjermingsverdige objekter har en form for permanent grunnsikring. En stor del av objektene befinner seg på militære baser som har gjerder, vakthold og elektronisk sikring i tillegg til sikringen av selve objektet. Det gjenstår fremdeles skjermingsverdige objekter i Forsvaret som ikke er sikret etter alle krav i forskrift om objektsikkerhet.

Etter at objektsikkerhetsforskriften trådte i kraft i 2011 er det gjennomført fysiske grunnsikringstiltak for objekter i Forsvaret for mer enn 1,1 mrd. kroner. Det er også brukt 450 mill. kroner til elektroniske sikringssystemer. Det er videre planlagt ytterligere 450 mill. kroner til sikring av skjermingsverdige objekter de kommende årene, hvorav 87,2 mill. kroner er foreslått i 2018-budsjettet. I tillegg har alle nye bygg og nye prosjekter sikring som en integrert del av investeringsprosjektet. Det forventes at dette vil løfte grunnsikringen til et tilfredsstillende nivå. I tillegg foretas det nå investeringer for rundt 900 mill. kroner for å erstatte dagens radiolinjenett med fiberkabler, noe som vil redusere antallet skjermingsverdige objekter.

Regjeringen har styrket Nasjonal sikkerhetsmyndighets budsjetter over flere år, og styrkingen videreføres i den nye langtidsplanen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir råd og veiledning om oppfølging av objektsikkerhetsforskriften, og fører tilsyn med etterlevelsen av den. Regjeringen la i juni 2017 fram et forslag til ny sikkerhetslov. Forslaget vil gjøre myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre samfunnet og sentrale nasjonale interesser mot trusler, i en verden som stadig er i endring. Loven vil særlig styrke samhandlingen mellom myndigheter og virksomheter slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet mot terror, sabotasje og spionasje kan gjennomføres på en mer effektiv og forsvarlig måte på tvers av samfunnssektorene.