Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Enhver har rett til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende, ifølge FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, og et hovedmål for den norske innsatsen i internasjonalt helsesamarbeid, er universell helsedekning: at alle mennesker har tilgang til og råd til å benytte seg av grunnleggende helsetjenester. Samtidig deltar Norge i internasjonalt helsesamarbeid for å fremme norske helsepolitiske interesser. Sentrale arenaer for dette arbeidet er FN, Verdens helseorganisasjon, EU, Europarådet, OECD, nordiske samarbeidsarenaer, samarbeidet i Barents-regionen og Den nordlige dimensjon.

Forente nasjoner (FN)

I september 2016 arrangerte FN et høynivåmøte om antimikrobiell resistens (AMR). Kun to ganger tidligere i FNs historie er et helsetema behandlet på denne måten, noe som understreker alvoret i den internasjonale situasjonen med en raskt økende resistensutvikling mot en rekke antibiotika som er av kritisk betydning for folkehelsen. Norge følger opp dette arbeidet både gjennom FNs generalforsamling, FNs særorganisasjoner og andre kanaler.

Helse- og omsorgsministeren deltok som kommissær i FNs høynivåkommisjon for helsearbeidere og økonomisk vekst i 2016. Kommisjonens anbefalinger følges fra 2017 opp bl.a. gjennom en tverrsektoriell femårig handlingsplan som er felles for WHO, ILO og OECD. Allmenn tilgang til helsepersonell er avgjørende for oppnåelsen av universell helsedekning. Norge vil fortsette å prioritere dette arbeidet som et viktig element i å jobbe for universell helsedekning.

FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) sitt arbeid for en multisektoriell eldrepolitikk følges opp av Norge. I september 2017 ble den fjerde ministerkonferansen avholdt.

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer Norges internasjonale arbeid med narkotikaspørsmål, herunder oppfølgingen av FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotikaspørsmål (UNGASS), og deltar i det styrende organet for FNs narkotikasamarbeid, FNs narkotikakommisjon (CND). Norge gir økonomisk støtte til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

FNs bærekrafts- og utviklingsmål

FNs globale bærekrafts- og utviklingsmål, vedtatt i september 2015, preger den globale utviklingsagendaen som overbygning og ramme, også på helsefeltet, fram mot 2030. Helseforvaltningen i Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av det nye målsettet, inkludert i WHO og andre av FNs særorganisasjoner, som behandler helserelaterte problemstillinger. Også i andre internasjonale fora, som OECD og Nordisk Ministerråd, bidrar departementet i arbeidet med bærekraftsmålene.

På nasjonalt plan er innsatsen knyttet til mål tre om helse, som dreier seg om å sikre og fremme god helse og livskvalitet for alle, uansett alder. Arbeidet er konsentrert om følgende delmål: 3.3 om smittsomme sykdommer, 3.4 om ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse, 3.5 om forebygging og behandling av misbruk, 3.9 om å redusere sykdom og død forårsaket av forurensing og farlige kjemikalier og 3a om styrket gjennomføring av tobakkskonvensjonen. I tillegg følges andre helserelaterte bærekraftsmål, som ernæring (under bærekraftsmål to) og rent vann og gode sanitærforhold (under bærekraftsmål seks), opp gjennom folkehelsearbeidet. For øvrig vil oppfølgingen av de øvrige bærekraftsmålene også ha innvirkning på folkehelsen, f.eks. gjelder dette i stor grad bærekraftsmål 10 om lik tilgang for alle til helsetjenester og bærekraftsmål 12 om ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Som FNs særorganisasjon for helse er WHO en sentral arena for Norges internasjonale helseengasjement. WHO er verdens ledende normative organisasjon innen helse. Norge gir økonomisk støtte over Utenriksdepartementets budsjett i form av pliktige og frivillige bidrag. Helse- og omsorgsdepartementet leder delegasjonen til møtene i WHOs styrende organer. Helsedirektøren er delegasjonsleder ved fravær av politisk ledelse.

Nyvalgt generaldirektør, Dr. Tedros, fortsetter reformagendaen i WHO for å sikre bedre styring og finansiering. Et eget spor gjelder styrking av WHOs og medlemslandenes kapasiteter i helsekriser. For 2018 vil konsolidering av det man har gjennomført og fortsatt oppfølging være svært viktig. Det er en kjerneutfordring å skape internasjonal vilje til finansiering av WHOs kriseprogram og helsekrisefondet (Contingency Fund for Emergencies, CFE). Helsesystemstyrking på landnivå, inkludert gjennomføring av Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005), er også en viktig komponent i dette arbeidet.

IHR 2005 gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, bl.a. ved pandemier og grenseoverskridende kjemikaliehendelser. Gjennom IHR-forskriften er IHR 2005 fra januar 2017 gjennomført i norsk rett. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for IHR 2005 i Norge.

Høynivåmøtet om antimikrobiell resistens (AMR) i FNs generalforsamling 2016 ga ytterligere tyngde til WHOs handlingsplan mot AMR fra 2015. WHO har en viktig rolle i den globale koordineringen av tverrsektorielt arbeid mot AMR, i å understøtte forskning og utvikling, og å sikre ansvarlig bruk av eksisterende antibiotika. Norge deltar aktivt i oppfølgingen av dette arbeidet.

Oppfølgingen av Høynivåkommisjonen om helsearbeidere og økonomisk vekst skjer gjennom en felles femårig arbeidsplan for WHO, ILO og OECD. Norge skal bidra til styrking av dette arbeidet i 2018 som et ledd i arbeidet for universell helsedekning.

WHO vedtok i 2012 et mål om 25 pst. reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025. Delmålet for NCD under bærekraftsagendaen forsterker dette til en reduksjon på 1/3 innen 2030. Norge skal bidra til oppnåelsen av dette målet med tiltak knyttet til de fire felles risikofaktorene tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

Et viktig verktøy i denne sammenhengen er WHOs tobakkskonvensjon. Regjeringen har startet et arbeid med ratifisering av protokollen mot ulovlig handel med tobakksvarer. Protokollen forventes å tre i kraft i 2018.

Verdens helseforsamling har vedtatt en global strategi for reduksjon av skadelig bruk av alkohol. Norge deltar i koordineringsrådet for implementering av strategien, og leder en av arbeidsgruppene.

Ernæringsarbeidet er nært knyttet opp mot det internasjonale toppmøtet om ernæring (ICN2), og gjennomføring av FNs tiår for ernæring (2016–2025).

Norge deltar også aktivt i arbeidet i Codex Alimentarius, FAO og WHOs felles organisasjon, hvor internasjonale standarder på matområdet utarbeides og vedtas. Norge ble i 2015 valgt inn i Eksekutivkomiteen for Codex Alimentarius. Mattilsynet er norsk kontaktpunkt for Codex Alimentarius og ivaretar norsk deltakelse i Eksekutivkomiteen.

Norges fireårige avtale i programmet Be healthy – be mobile i regi av Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen ble evaluert i 2017. Formålet med det internasjonale prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy og helseapplikasjoner (helseapper) som virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. På bakgrunn av evalueringen ble det besluttet å videreføre avtalen i 2018. Norges rolle i programmet har vært å bistå med råd og erfaringer til lav- og middelinntektsland.

Norge deltar i miljø- og helseprosessen i regi av WHOs europaregion (WHO EURO), herunder gjennomføring av WHO EURO/UNECE-protokollen om vann og helse. Norge har sittet i byrået for protokollen i flere år og fortsetter også for perioden 2017–19, og deltar i arbeidsprogrammet til protokollen knyttet til overvåking av vannbårne sykdommer og overvåking av vannkvalitet. Siste partsmøte ble avholdt i november 2016 og Norges engasjement videreføres for perioden 2016–2019.

Norge har bidratt til oppfølgingen av Parmaerklæringen om miljø og helse fra 2010, og har deltatt i forberedelsene til WHOs 6. ministerkonferanse for miljø og helse i Europa som ble avholdt i Ostrava i juni 2017. Norge sluttet seg til ministererklæringen som ble vedtatt på konferansen.

Norge deltar også aktivt i det Pan-europeiske programmet for transport, helse og miljø (THE PEP) i regi av WHO EURO/UNECE og følger opp Paris-erklæringen fra 2014. Norge har fra 2016 vært representert i byrået fra helsesiden.

Norge har bidratt i utviklingen av WHOs Strategi for fysisk aktivitet i Europa som ble vedtatt av regionalkomiteen i september 2015 og bidrar aktivt i oppfølgingen. Norge bidrar i pågående utvikling av WHOs globale handlingsplan for fysisk aktivitet.

WHO har lansert Mental Health Action Plan (2013–2020) hvor de anmoder alle medlemsland om å utarbeide egne strategier og planer for å møte utfordringene forbundet med å forebygge og behandle psykiske lidelser. Norge har med bakgrunn i bl.a. denne oppfordringen utarbeidet regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022).

EU og EØS

Mål for 2018 er å fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet. Norge deltar i EFTAs og Europakommisjonens arbeidsgrupper på helse- og mattrygghetsområdet.

EUs tobakksproduktdirektiv trådte i kraft 20. mai 2016 for EU-landene. Hovedinnholdet i direktivet er nye og større helseadvarsler, forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, utvidede rapporteringsforpliktelser, et nytt merkings- og sporingssystem for å hindre ulovlig handel samt regulering av e-sigaretter. Prosessen med å innlemme direktivet i EØS-avtalen er påbegynt og forventes sluttført i 2018. Norge deltar som observatør i EUs regulatoriske komité og ekspertgruppe på tobakk.

Kommisjonen har foreslått nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr. Formålet er å bidra til økt beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Forslaget inneholder en rekke tiltak for å regulere antibiotikabruken i legemidler, som advarselsmerking på pakninger, at dokumentasjon for risikoen for antibiotikaresistens skal vedlegges søknaden, forbeholde bruken av visse typer antibiotika til mennesker og reseptplikt. Norske myndigheter arbeider for å ivareta norske interesser på området. Norge har fra sommeren 2016 en utsendt nasjonal ekspert på antibiotikaresistens i Europakommisjonen.

EU la fram sin nye One Health Action Plan against Antimicrobial Resistance 29. juni 2017. Handlingsplanen skal bidra til styrket innsats i EU-landene mot antibiotikaresistens. Norge har vært aktive i prosessen som har ledet fram til handlingsplanen og deltar i EUs One Health Network on Antimicrobial Resistance.

Regelverket på matområdet utgjør kvantitativt sett den største andelen av rettsaktene i EØS-avtalen.

En ny kontrollforordning, som skal bidra til en mer helhetlig og bedre kontroll med matproduksjonskjeden, ble vedtatt i EU 15. mars 2017. Det arbeides med å innlemme denne i EØS-avtalen. Norge deltar i regelverksprosessene i EU ved utarbeidelsen av utfyllende regelverk som følger av den nye kontrollforordningen. Målet er å få en mer helhetlig og bedre kontroll med matproduksjonskjeden. Norge deltar også aktivt i revisjonen av regelverk for næringsmidler til særskilte ernæringsmessige behov. Videre arbeides det med å innlemme i EØS-avtalen EUs forordninger om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Europakommisjonens påbegynte og planlagte gjennomganger (Refit) av regelverket på mattrygghetsområdet følges kontinuerlig. Norge deltar i EUs Høynivågruppe for ernæring og fysisk aktivitet.

I mars 2017 la Europakommisjonen fram en rapport om innholdsmerking av alkoholholdige produkter, siden alkohol hittil har vært unntatt fra det generelle kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. I rapporten gir Kommisjonen bransjen ett år på å utvikle felles bransjestandarder for slik merking. Hvis bransjen ikke lykkes med dette, vil Kommisjonen i neste omgang vurdere å foreslå regelverk på området. Norge arbeider for oppheving av unntaket, jf. anmodningsvedtak nr. 429 (2014–2015).

Norge tar del i medlemsstatenes arenaer for oppfølging av alkoholpolitiske spørsmål, gjennom deltakelse i Komiteen for nasjonal alkoholpolitikk og tiltak (CNAPA).

Norske fagmyndigheter deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og EU-byrået for godkjenning av legemidler, European Medicines Agency (EMA).

Videre er Norge medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter, The European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser, og formidler og distribuerer informasjon.

Som ledd i oppfølgingen av den norske innsatsen mot ebolautbruddet i 2014–2015 er det etablert en toårig pilot for å etablere norske Emergency Medical Teams, som skal kunne stilles til disposisjon for internasjonal innsats via EUs krisehåndteringsmekanisme. Pilotprosjektet ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, regionale helseforetak, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret og frivillige organisasjoner.

Norge deltar i EUs Helsesikkerhetskomité (HSC). HSC utvikler bl.a. felles standarder og krisehåndteringsverktøy og har nettverk for informasjon og varsling. Videre deltar Norge i EUs senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (ECDC) i Stockholm. ECDC ivaretar smittevernovervåkning, varsling og vitenskapelig basert rådgivning til landene om håndtering av sykdomsutbrudd. Europaparlaments- og rådsbeslutning 1082/2013/EU skal styrke EUs beredskap for og håndtering av alvorlig grensekryssende helsetrusler, og er inntatt i EØS-avtalens protokoll 31. Varslingspliktene i dette vedtaket er gjennomført i norsk rett gjennom IHR-forskriften, og Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varslinger til og fra Europakommisjonen. Norge deltar i komitologikomiteen som er etablert under dette regelverket, og som er kompatibelt med Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005).

Norge deltar i EUs tredje helseprogram for 2014–2020. Helseforvaltningen er representert i programkomiteen og i gruppen av nasjonale kontaktpunkt, og norske fagmiljøer deltar i flere prosjekter og Joint Actions (samarbeid mellom landenes myndigheter på bestemte saksområder). Norge skal fra 2018 lede EUs arbeidspakke for migrasjon og helse.

Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Helse, demografisk endring og livskvalitet er en av de sju samfunnsutfordringene som er særlig prioritert. Videre deltar Norge i totalt ti fellesprogrammer i EU (Joint Programming Initiatives), og av disse er tre særlig rettet mot helse: nevrodegenerative sykdommer og Alzheimer (JPND), antibiotikaresistens og mat og helse (HDHL). Fellesprogrammene er medlemslandenes initiativ, og Kommisjonen skal støtte opp under arbeidet ut fra sitt mandat og kompetanse. Se også kap. 780, post 50.

Helse har vært et stort samarbeidsområde under EØS-midlene 2009–2014, bl.a. innenfor folkehelse og vold i nære relasjoner. En ny avtale mellom EU og Norge for perioden 2014–2021 ble undertegnet i mai 2016. Helsesamarbeidet er videreført som samarbeidsområde også under den nye avtalen.

Europarådet

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter. Europarådet har 47 medlemstater med en samlet befolkning på 820 millioner, hvorav 28 land er medlemmer av EU. EU er en viktig partner for å sikre samsvar mellom Europarådets og EUs mekanismer for ivaretakelse av grunnleggende rettigheter, demokrati og rettssikkerhet.

Retten til helse er forankret i Den europeiske sosialpakten. Norge deltar i de mellomstatlige komiteene og i helsefaglige ekspertfora. Komiteen Bioethics (DHBIO) arbeider med områdene rettigheter og vern av pasienter og forskningsdeltakere, veiledning for aktører på biomedisinområdet, genetiske undersøkelser, medisinsk- og helsefaglig forskning, transplantasjon, bruk av tvang innen psykisk helsevern, beslutningsprosesser ved livets slutt, bruk av biobanker, utfordringer ved nye teknologier mv.

Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer (The Council of Europe Convention against Trafficking in Human Organs) ble vedtatt i juli 2014. Norge ratifiserte konvensjonen høsten 2017. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe organhandel. Dette skal skje gjennom å kriminalisere alle sider av organhandel, beskytte ofre for organhandel og legge til rette for samarbeid mot organhandel på nasjonalt og internasjonalt nivå. Statene forplikter seg til å sørge for nødvendig lovgivning og andre tiltak for å kunne straffe dem som begår handlinger som er knyttet til ulovlig uttak og innsetting av menneskelige organer. Konvensjonen forplikter også statene til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til transplantasjonsbehandling.

Pompidougruppen er Europarådets helse-, sosial- og justispolitiske gruppe for narkotikaspørsmål. Norge har formannskapet i Pompidougruppen for perioden 2015 til 2018, og vil arbeide for at menneskerettighetsdimensjonen tydeliggjøres i den regionale og internasjonale narkotikapolitikken, og har også satt samarbeid med sivilt samfunn på dagsorden. Gruppen var en viktig forberedelsesarena fram mot FNs spesialsesjon (UNGASS) om narkotika våren 2016.

Europarådets direktorat for kvalitet av legemidler (EDQM) fungerer som sekretariat for den europeiske farmakopékommisjonen som har ansvaret for utviklingen av den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.) som ble vedtatt av Europarådet i 1964. Farmakopeen beskriver standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår legemidler. EDQM ble opprettet i 1994 ut fra et felles ønske i EU og Europarådet om å utvikle et europeisk nettverk mellom kontrollaboratoriene i de nasjonale legemiddelmyndighetene.

Nordisk Ministerråd

Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar samarbeidet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR- FJLS). Disse to ministerrådene arbeider for at landene skal oppnå en nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. I økende grad blir dette arbeidet også satt inn i et europeisk og globalt perspektiv. Samarbeidet i MR-S konsentrerer seg om utvikling og bærekraft i de nordiske velferdssamfunn. Kjerneoppgavene for MR-FJLS er å fremme bærekraftig utnyttelse av naturressurser og genetiske ressurser.

Det norske formannskapet i 2017 viderefører Finlands utadrettede program og fokuserer på Norden i endring og Nordens evne til å møte de utfordringer dette medfører og påvirke utviklingen. Norges formannskapsprogram har tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. De nordiske helse- og sosialministrene diskuterte på MR-S bl.a. mulige konsekvenser av Brexit for landenes velferdssystemer.

Helse- og omsorgsdepartementet deltar i treårige formannskapsprosjekter som skal understøtte det norske formannskapsprogrammet.

Prosjektet Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse ledes av Helse- og omsorgsdepartementet og har som formål å bidra til bedre helse gjennom å forenkle, forbedre og effektivisere det nordiske forskningssamarbeidet på kliniske studier og helseregistre. Det er etablert en referansegruppe for prosjektet som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet med deltakelse fra de nordiske landene. Prosjektet består av tre delprosjekter. Det første delprosjektet, som er lagt til Helse- og omsorgsdepartementet, skal utrede om det er mulig å redusere ressursbruken for etikkgodkjenninger i Norden, slik at det blir enklere for forskere i de nordiske landene å samarbeide om forskning på helsedata og klinisk pasientrettet forskning. Det to neste prosjektene er Nordforsk gitt i oppdrag å gjennomføre. Det første av disse skal videreutvikle det nordiske samarbeidet om kliniske studier gjennom Nordic Trial Alliance, med vekt på persontilpasset medisin. Det siste prosjektet skal utrede juridiske, teknologiske og organisatoriske muligheter og barrierer med sikte på å foreslå konkrete løsninger for å gjøre helsedata tilgjengelig for forskning på tvers av nordiske land.

Helse- og omsorgsdepartementet leder også formannskapsprosjektet En felles nordisk kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens. Norden har et lavt forbruk av antibiotika sammenliknet med mange andre land, særlig til husdyr og fisk, men vi kan likevel bli bedre. Særlig er det behov for målrettet og kunnskapsbasert informasjon om den nære sammenhengen mellom antibiotikabruk og antibiotikaresistens og hvilke følger økt antibiotikaresistens kan få for folkehelsen.

Gjennom prosjektet skal de nordiske helsedirektoratene og folkehelseinstituttene, i tett samarbeid med dyrehelsemyndighetene, dra veksel på erfaringer fra arbeidet med kommunikasjonsarbeid rettet mot antibiotikabruk som de ulike landene har gjennomført. På bakgrunn av erfaringene skal det utvikles en felles nordisk kampanje for å øke kunnskapen om antibiotikaresistens og som kan tilpasses og gjøres tilgjengelige for publikum i de enkelte landene.

Kampanjen skal omfatte både folkehelse- og dyrehelseområdet i tråd med One Health-tilnærmingen i den nordiske ministererklæringen og regjeringens strategi.

Målet er å øke bevisstheten i befolkningen, i helsetjenesten, i landbruket og i oppdrettsnæringen om trusselen antibiotikaresistens utgjør for mennesker i Norden slik at bruken av antibiotika i de nordiske landene reduseres til et nødvendig minimum.

Formannskapsprosjektet Attraktive byer – Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner: Byer som ramme for gode liv for alle er et tverrsektorielt samarbeidsprosjekt hvor Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som leder dette treårige prosjektet. Målet for prosjektet er å utarbeide en felles nordisk strategi for hvordan byer med omland kan utvikle sin attraktivitet ved å sikre et godt og inkluderende bymiljø som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig. Det er stor interesse for prosjektet i små og mellomstore byer i Norden.

I løpet av formannskapsåret arrangerer Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet en rekke konferanser og møter innen aktuelle områder for nordisk helse- og sosialsamarbeid, som toppmøte om barn og unges psykiske helse, velferdsteknologi, folkehelse og alkohol, legemiddelsamarbeid mm.

Innenfor matområdet arrangerer Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i formannskapsåret seminarer og møter på områder som antibiotikaresistens, matsvinn, risikobasert tilsyn, jod i kostholdet, samt bærekraftig kosthold og matproduksjon.

Relatert til AMR-oppfølgingen globalt og i Europa ble en nordisk One Health-strategigruppe mot antibiotikaresistens opprettet i 2016. Gruppen skal styrke det nordiske samarbeidet og koordinere de nordiske lands innsats mot antibiotikaresistens i europeiske og globale organer. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i strategigruppen. I juni 2017 ble det arrangert et nordisk seminar om antibiotikaresistens i Ålesund i forbindelse med ministermøtet som også EUs helsekommissær deltok på. Dette ledet fram til en ministeruttalelse med tre felles nordiske innsatsområder som det er enighet om å fronte fra nordisk side. Nordisk Råds hvitbok om antibiotikaresistens, framlagt våren 2017, vil bli behandlet i strategigruppen.

Sektoren mottok i 2014 rapporten Det framtidige nordiske helsesamarbeidet med 14 forslag til innsatsområder og tiltak. Folkehelse er et prioritert område for det nordiske samarbeidet. Landene arbeider aktivt med oppfølgingen av forslagene. Det gjenstår å behandle tre forslag: om pasientmobilitet, velferdsteknologi og e-helse.

Siden 2012 har et nordisk-baltisk nettverk på drikkevannsområdet vært i aktivitet med årlige møter knyttet til aktuelle tema med felles interesse. Nettverkets arbeid har også koblinger til arbeidet under Verdens helseorganisasjon/UNECEs protokoll om vann og helse (se ovenfor under omtale av WHO) og norske nasjonale mål for vann og helse.

Den nordlige dimensjon, Barents- og Russlandssamarbeidet

Mål for 2018 er å ivareta norsk deltakelse i helsesamarbeidet under Barentsregionen og Den nordlige dimensjon, å følge samarbeidet som gjelder helse under Arktisk råd samt videreføre det bilaterale helsesamarbeidet med Russland.

Norge spiller en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår først og fremst gjennom Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og helsesamarbeidet i Barentsregionen. NDPHS arbeider for å bedre helsesituasjonen i regionen ved å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Barentssamarbeidet vektlegger særlig hiv/aids og tuberkulose, men også ikke-smittsomme sykdommer og ulike tiltak for utsatte barn og unge.

I 2018 har Norge formannskapet i Barents helsesamarbeid (Joint Working Group on Health and Social Issues – JWGHS) sammen med den russiske republikken Komi. Gjennom vårt formannskap vil vi lede prosessen med utarbeidelse av et nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram.

Norge har en bilateral helsesamarbeidsavtale med Russland fra 1994, som følges opp gjennom norsk-russiske helsesamarbeidsprogram som utarbeides for avgrensede perioder. I programmene legges hovedføringene for helsesamarbeidet mellom de to land for den aktuelle perioden. Gjeldende samarbeidsprogram ble undertegnet i mars 2017 og gjelder ut 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, på vegne av Utenriksdepartementet, en tilskuddsordning til faglige samarbeidsprosjekter under Barents helsesamarbeid og NDPHS. Nytteverdi for norsk og russisk side, bærekraft og egenbidrag fra prosjektpartnerne vektlegges ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som mottar støtte.

Andre internasjonale organisasjoner og avtaler

Norge er i handelssammenheng, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), forpliktet på flere områder som angår helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen. Dette har særlig blitt synliggjort i to saker på tobakksområdet mot hhv. Australia (om standardiserte tobakkspakninger) og Uruguay (om helseadvarsler og produktvariasjon). Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å ivareta helsepolitiske hensyn i prosesser for internasjonale handelsavtaler.

Norge deltar i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på helse- og mattrygghetsområdet. En viktig prioritering for Norge er å bidra til at OECD utvikler bedre indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for norsk deltagelse i Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV), som lager internasjonale standarder på vinområdet.

Norge og Moldova inngikk i mai 2014 en helseavtale for perioden 2014–2020. Formålet med avtalen er å utveksle informasjon om helsetjenester innenfor folkehelse, primærhelse og helsesystemer. Det vil også arbeides for besøk fra helsepersonell i landene for å utveksle kompetanse, og samarbeid mellom landenes folkehelseinstitutter. Arbeidsprogrammet for samarbeidet vil evalueres i løpet av 2017, og innsatsområder hittil har vært prosjekter innenfor primærhelse, sykehusorganisering, befolkningsrettet folkehelsearbeid og smitteovervåkning.

Norge har et bilateralt helsesamarbeid med Kina og undertegnet i april 2017 en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet. Aktuelle temaer for samarbeidet med Kina er e-helse, AMR, luftforurensing, primærhelsetjenesten, forskning og innovasjon.

Norge og Colombia innledet i 2017 samtaler om en bilateral helsesamarbeidsavtale med vekt bl.a. på kunnskapsutveksling innen primærhelsetjeneste og kvalitet i helsesektoren.

Norge er partner og bidragsyter til European Observatory on Health Systems and Policies sammen med Sverige, Finland, Spania og Hellas, WHOs Europakontor, Verdensbanken, The European Investment Bank, Open Society Institute, London School of Economics samt London School of Hygiene & Tropical Medicine. Formålet er, gjennom sammenliknende studier, å gjøre kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.