Statsbudsjettet 2019 legges frem mandag 08. oktober kl. 10:00

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2017–2018)

13.1 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp regjeringens mål om å utvikle et mer helsefremmende miljø og beskytte befolkningen mot miljøfarer som støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for skader og ulykker, og mat- og vannbårne sykdommer, jf. Meld. St.19. (2014–1015), Folkehelsemeldingen. Oppfølgingen av meldingen omfatter tiltak for at hensynet til befolkningens helse og trivsel skal få større plass i utviklingen av steder, nærmiljø og lokalsamfunn, herunder at det skal legges til rette for helsefremmende transportløsninger. Som oppfølging av Folkehelsemeldingen er det også utarbeidet en ny tverrdepartemental handlingsplan for kosthold, hvor også miljø- og bærekraftperspektivet er med. Etter folkehelseloven har kommunene ansvar for å sikre befolkningen mot skadelige faktorer i miljøet.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samt fylkesmennene, er rådgivere for sentrale og lokale helsemyndigheter, utreder og tar del i overvåking av miljøforurensning.

Statens strålevern ivaretar direktoratsoppgaver for Klima- og miljødepartementet innenfor området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. Strålevernet har videre ansvar for faglig utredningsarbeid, tilsyn med radioaktiv forurensning og for å koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljø, samt internasjonale oppgaver.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter statens eierskap av de regionale helseforetakene. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Miljøarbeidet i spesialisthelsetjenesten koordineres gjennom et samarbeidsutvalg mellom de fire helseregionene. Alle de regionale helseforetakene er representert med et medlem i samarbeidsutvalget. I tillegg har Sykehusbygg HF og Sykehusinnkjøp HF, samt vernetjenesten og tillitsvalgte en representant hver. De fire regionene har også hver sin miljøfaggruppe hvor alle helseforetak er representert. Det arbeides nå i alle regioner med å implementere ny revidert ISO14001 standard, og alle helseforetak skal være sertifisert etter denne i løpet av 2018.

Det følger av klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012), at fossil fyringsolje som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Det er lagt til grunn at dette skal forstås som at utfasingen skal gjennomføres innen utgangen av 2018. De regionale helseforetakene forvalter store eiendomsmasser med energikrevende sykehusbygg. Helseforetakene har over tid arbeidet med planer for å fase ut oljefyr i sine bygg. Per 31. desember 2016 gjenstod 21 bygg hvor bruk av oljefyring som grunnlast fortsatt benyttes, og det er lagt planer for utfasing av nesten alle disse innen utgangen av 2018. Helse- og omsorgsdepartementet har også stilt krav om at helseforetakene intensiverer sine tiltak for å sikre målsettingen om utfasing av fyring med fossil olje innen utløpet av 2018. Helseforetakene har fire anlegg der det ikke er lagt konkrete planer om utfasing av oljefyr innen utgangen av 2018. De regionale helseforetakene opplyser at det arbeides med planer for utfasing av ett anlegg i 2019, mens de tre siste anleggene er i bygg som vil bli utrangert etter 2020.

13.2 Fornye, forenkle og forbedre

Sykehus

I oppdragsdokumentene for 2016 ble de regionale helseforetakene gitt i oppdrag å levere utkast til indikatorer som muliggjør sammenlikning av kapasitetsutnyttelse og effektivitet på tvers av regioner, helseforetak, sykehus og behandlingsenheter på et mer detaljert nivå enn det som er mulig i dag. I oppdragsdokumentet for 2017 er de regionale helseforetakene bedt om å gi styringsmessig prioritet til oppfølging av forskjeller i kapasitetsutnyttelse og effektivitet på tvers av sykehus målt ved disse indikatorene. Arbeidet følges opp i 2018. Helsedirektoratet fikk i 2016 i oppdrag å utrede og planlegge en løsning for nasjonale KPP-data (kostnader på pasientnivå) i NPR med sikte på etablering av en nasjonal KPP-database fra 1. januar 2018. De regionale helseforetakene skal sørge for at alle helseforetak leverer data inn til den nasjonale databasen. Det forutsettes at de regionale helseforetakene legger til rette for at KPP anvendes i det lokale forbedrings- og planarbeidet i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal i løpet av høsten redegjøre for departementet for status for bruk av KPP i lokalt forbedrings- og planarbeid i helseforetakene. KPP vil gi bedre informasjon om kostnader i helsetjenesten, og på sikt kunne bidra til mer effektiv ressursbruk. Det ble fra 1. januar 2017 innført en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene. Bakgrunnen for innføringen er at merverdiavgiften skaper en konkurranseulempe når helseforetak blir belastet merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra private virksomheter, men kan produsere tilsvarende tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift.

E-helse

Regjeringen jobber for å fornye, forenkle og forbedre innen IKT og e-helse.

Det langsiktige målet er én innbygger – én journal. Regjeringen har gitt sin tilslutning til en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Realiseringen av én innbygger – én journal vil være omfattende og har et langt tidsperspektiv. Utviklingen vil skje stegvis. Første steg på veien er Helseplattformen i region Midt-Norge. Det er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen om en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon.

Det er store nasjonale satsinger på velferdsteknologi og mobil helseteknologi gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram. Foreløpige gevinstrealiseringsrapporter viser økonomiske besparelser. Kommunene rapporterer om økt omsorgskapasitet og bærekraft. For spesialisthelsetjenesten har effekten av kommunenes satsing på velferdsteknologi vært færre liggedøgn og reinnleggelser.

Helse- og omsorgsdepartementet har styrket den strategiske styringen av helseregisterfeltet for å effektivisere arbeidet med å modernisere og samordne helseregistrene og sikre tettere koordinering med sentrale e-helsetiltak. I 2017 har Direktoratet for e-helse på oppdrag fra departementet etablert et nytt helsedataprogram for å følge opp de viktigste utviklingsoppgavene i den nasjonale helseregisterstrategien. Programmet skal prioritere utvikling og bruk av fellesløsninger på tvers av registrene og etablering av en plattform for å gjøre tilgjengelig og analysere helsedata. Ekspertutvalget som ble satt ned i 2016 for å vurdere konkrete organisatoriske, tekniske og juridiske tiltak for å bedre dagens system for tilgang til helsedata, leverte sine anbefalinger til departementet juni 2017. Departementet har sendt rapporten på høring.

Legemidler

I Melding om prioritering, Meld. St. 34 (2015–2016) foreslår regjeringen flere endringer for vurdering og finansiering av legemidler. Alle legemidler som finansieres av offentlig helsetjeneste skal metodevurderes. Finansieringsansvaret skal i hovedsak følge behandlingsansvaret, i praksis skal spesialisthelsetjenesten få ansvar for flere legemidler. Det legges også til rette for bedre bruk av anbud og forhandlinger.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

Regjeringen vil tilrettelegge for å styrke kommunenes innovasjonsevne og ta i bruk nye løsninger, arbeidsmetoder og teknologi. Regjeringen vil styrke effektiviteten gjennom økt kompetanse, faglig omstilling, sterkere kommunal ledelse og bedre planlegging. Satsingen på hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering, Kompetanseløft 2020, velferdsteknologiprogrammet og etablering av flerfaglige team er sentrale tiltak som bidrar til faglig omstilling og mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv

Norsk Helsenett SF fikk i 2016 i oppdrag å etablere tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv for alle etater i den sentrale helseforvaltningen. Tjenestesentret er brukerfinansiert. Tjenestesentret ble etablert i Oslo med virkning fra 1. januar 2017 og skal være fullt etablert i 2018.

Etablering av Statens strålevern

F.o.m. 2016 ble antall etater i den sentrale helseforvaltningen redusert fra femten til elleve, og arbeidsfordelingen mellom etatene gjennomgått. Som del av omorganiseringen ble Statens strålevern innlemmet som selvstendig etat under Helsedirektoratet. Høsten 2016 ble det vurdert å fullintegrere Statens strålevern som divisjon i Helsedirektoratet for å tydeliggjøre organisasjonsansvaret. I den forbindelse ble det gjort en juridisk gjennomgang av Norges konvensjonsforpliktelser på strålevern- og atomområdet. Gjennomgangen viste at en fullintegrering kan være vanskelig å forene med landets internasjonale forpliktelser. Statens strålevern ble følgelig skilt ut fra Helsedirektoratet og reetablert som selvstendig etat under Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2017. Strålevernet er pålagt å ta i bruk DFØs fullservicemodell og Tjenestesenteret i Norsk Helsenett SF. Det vises til omtale under kap. 747, post 01, i Prop. 129 S (2016–2017), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. Innst. S 401 S (2016–2017).

Etablering av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Ved Stortingets behandling av Prop. 68 L (2016–2017) ble lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten vedtatt. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, etter at Undersøkelseskommisjonen er opprettet. Regjeringen foreslår å bevilge midler til opprettelse av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten i 2018.

Etableringen av en undersøkelseskommisjon vil være et viktig tiltak i arbeidet med å forebygge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelseskommisjonen skal ha en selvstendig stilling og vil ikke være tilknyttet helse- og omsorgstjenesten, tilsynsmyndighetene, Helsedirektoratet eller andre instanser i helseforvaltningen. Det vises til nærmere omtale under kap. 749.

Virksomhetsoverdragelse, Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rette for ny organisatorisk forankring av Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi). Departementet tar sikte på at virksomheten overdras fra Oslo universitetssykehus til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. januar 2018, jf. Prop. 129 S (2016–2017). For å utnytte kompetansen og kapasiteten best mulig vil det være hensiktsmessig å samle fagmiljøene som driver forsknings-, utviklings- og formidlingsarbeid og som har kompetanse på sammenfallende tema, under en felles organisatorisk enhet. Både i Innvandrerhelsestrategien 2013–2017, Primærhelsetjenestemeldingen og Folkehelsemeldingen beskrives helseutfordringene for innvandrere. Utfordringene høsten 2015, med økt asylankomst, synliggjorde kommunenes, helseforetakenes og andre aktørers behov for kompetanse om asylsøkeres og innvandreres helse. Den nye organiseringen vil bidra til en faglig styrking ved å skape et større og mer robust fagmiljø og gi tettere faglig samarbeid.

Virksomhetsoverdragelse, Sekretariatet for nye metoder

Sekretariatsfunksjonen for Nye metoder ble opprettet i 2013 ved etablering av system for Nye metoder. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Helsedirektoratet. Sekretariatets hovedfunksjon i dag er å understøtte de regionale helseforetakene ved Bestillerforum RHF, som er oppdragsgiver for oppgaver sekretariatet skal ivareta for drift og utvikling av systemet for Nye metoder. I tillegg ivaretar sekretariatet informasjonsformidling innad i systemet og utad til berørte aktører og brukere, samt har ansvar for en overordnet koordinering av arbeidsprosesser mellom aktørene i systemet. Med bakgrunn i at sekretariatet i dag i hovedsak understøtter drift og utvikling av system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, har Helse- og omsorgsdepartementet besluttet å overføre sekretariatet for Nye Metoder fra Helsedirektoratet til de regionale helseforetakene ved Helse Sør-Øst RHF fra 1. januar 2018. Det vises til omtale under kap. 732, post 70, kap. 740, post 01, og kap. 781, post 21.

Virksomhetsoverdragelse, Overføring av medisinsk utstyr

Helsedirektoratet er i dag fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med produkter, produsenter og andre omsettere, samt tekniske kontrollorgan. Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr skal overføres til Statens legemiddelverk fra 1. januar 2018.

Den teknologiske utviklingen på området har, siden EØS-regelverket ble vedtatt på begynnelsen av 1990-tallet, gått svært fort. Dette er også bakgrunnen for at et nytt regelverk for medisinsk utstyr ble vedtatt av EU-parlamentet 5. april 2017.

Departementet mener at det er naturlig å se en overføring av feltet fra Helsedirektoratet til Legemiddelverket i sammenheng med innføringen av nytt regelverk. Departementet har videre lagt vekt på at området medisinsk utstyr ligger under legemiddelverkene i Danmark og Sverige, og at det samme gjelder i stort sett alle andre EU-land også.

13.3 Oppfølging av likestillingslovens krav om å gjøre rede for likestilling

Lovens formålsbestemmelse er å fremme likestilling uavhengig av kjønn. Dette gjelder på alle samfunnsområder herunder helsesektorens virkeområde. Lovens kapittel 3 gjelder offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Regjeringens mål i likestillingspolitikken er at kvinner og menn skal ha like gode tjenester av høy kvalitet. En større bevissthet på kvinner og menns ulike behov og utvikling av kjønnsspesifikk behandling der dette er relevant, kan bidra til økt kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er det derfor viktig å se på kjønn som en av variablene som påvirker pasientens behov.

Kjønnsperspektivet innen helse har hatt særskilt fokus siden Kvinnehelsestrategien ble publisert for mer enn 10 år siden. Det har vist seg at det er nødvendig å ha kontinuerlig fokus for å sikre nødvendig implementering og integrering av kjønnsperspektivet i helsesektoren. En stor utfordring er å få ny kunnskap om kvinner og menns særlige behov omsatt i den praktiske tjenesteutøvelsen.

Som en del av oppfølgingen av Likestillingsmeldingen (2015–2016) har Helsedirektoratet fått i oppdrag å sikre at kjønnsspesifisitet inngår i alle faglige retningslinjer og veiledning der dette er relevant. Et eksempel på en publikasjon hvor dette temaet er godt løftet er Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling. Helsedirektoratet skal også vurdere kjønnsrelaterte forskjeller ved legemiddelbruk.

Direktoratet vil framover, basert på bl.a. likestillingsmeldingen, se nærmere på hvordan man kan få på plass en overordnet felles metodikk for å sikre likestilling mellom kjønnene ute i tjenestene, f.eks. ved bruk av kvalitetsindikatorer og andre måleparametre i helseregistre.

Helsedirektoratet utarbeider noe statistikk hvor kjønnsperspektivet inngår som en av flere dimensjoner. Dette gjelder bl.a. for pasientforløp ved behandling av psykiske problemer og/eller ruslidelser. Menn og kvinner benytter behandlingstilbudet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i ulik grad. Menn og kvinner er ulikt fordelt i diagnosegruppene og i tillegg utgjør menn samlet sett mer enn 2/3 av pasientpopulasjonen i TSB. Kjønnsspesifikk statistikk er dermed av betydning for å få et mer nyansert bilde av tilgjengeligheten av helsetjenestene. I forbindelse med utredningen av et nytt kommunalt pasient -og brukerregister (KPR) ble det gjennomført analyser basert på data fra psykisk helsevern og TSB, samt data om pasientenes kontakt med fastlege eller legevakt i samme periode (Kuhr). Basert på dette datamaterialet ble det utarbeidet forløpsindikatorer som presenteres på direktoratets nettsider, hvor man kan velge å få presentert forløpsindikatorene etter kjønn. Et annet eksempel hvor kjønn er en dimensjon i statistikken er innenfor tema bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne, hvor det vises forbruksrater etter kjønn og aldersgrupper for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Helsedirektoratet har i tillegg tre nasjonale kvalitetsindikatorer som er inndelt i kjønn, alle innen fem års overlevelse etter hhv endetarmskreft, tykktarmskreft og lungekreft. Det vil være aktuelt å formidle kvalitetsindikatorene på kjønn, men dette forutsetter statistiske vurderinger av størrelsene av gruppene. I 2016 var hovedfokuset å utvikle og publisere nasjonale kvalitetsindikatorer.

Helsedirektoratet har ingen faste indikatorer fra NPR som belyser kjønnsperspektivet, men i publiseringsløsningene (aktivitetsdata for somatikk og ventelistestatistikk, samt klinisk relevant tilbakemelding fra NPR) ligger kjønn som en dimensjon. Det er dermed mulig å vurdere ventelisteinformasjon så vel som informasjon om pasient og behandling ved å filtrere på kjønn.

Kjønn i rapport IS-2554 Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten og Turnusrapporten viser at andelen kvinnelige leger har vært økende, og tendensen sees først og fremst blant de yngre legene. I rapportering om Turnus for leger – Statusrapporter for søknadsrunder gis det hvert halvår oversikt over kjønnsfordelingen på søkere til turnusstillinger. Fordelingen viser at blant søkerne til turnusstillinger er det per i dag om lag 60 pst. kvinner og 40 pst. menn. Fordelingen i andel kvinner/menn som ansettes er omtrent tilsvarende. Rapport IS-2554 Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten fra 2016 beskriver bl.a. fordeling av leger etter kjønn og om utvikling av kvinneandelen blant leger innen de ulike spesialitetene. Rapporten utgis hvert år. Pr. i dag er om lag 60 pst. av alle leger i spesialisering (LIS) kvinner, mens for ferdige spesialister/overleger er andelen kvinner om lag 40 pst. Dersom utviklingen fortsetter, vil det etter hvert bli en overvekt av kvinner også blant ferdige spesialister/overleger. Det er ønskelig å se nærmere på hvilken betydning den økende kvinneandelen har bl.a. for rekruttering til de ulike spesialitetene, for legers arbeidstid, pasienttid og andre forhold.

Menn i helse er et nasjonalt rekrutteringsprogram med formål å bidra til rekruttering av flere menn til omsorgstjenestene. Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2020. Programmet er basert på en modell utviklet av Trondheim kommune. KS har ansvar for prosjektledelsen og samarbeider tett med deltakende kommuner, Nav lokalt, fylkeskommune og fylkesmann. Gjennom programmet rekrutteres menn uten tidligere erfaring fra sektoren via Nav til arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Etter en praksisperiode gis det anledning til å ta voksenopplæring i helsearbeiderfaget. Ved utgangen av 2016 var modellen spredt til 55 kommuner fordelt på 11 fylker. I de fleste fylkene starter flere kull. To av fylkene inngikk avtale høsten 2016, og starter med sine første kull i 2017. Siden oppstarten i 2014 har 77 menn tatt fagbrev i helsefag. De fordeler seg på 54 i Sør-Trøndelag, 14 i Nord-Trøndelag og 9 i Buskerud. Spredningen avhenger av tett oppfølging lokalt og godt samarbeid mellom de deltakende aktørene. I Trondheim kommune inngår Menn i helse i ordinær drift. Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet gitt kjønnsperspektivet stor oppmerksomhet og antas å bidra til økningen i andelen menn i omsorgssektoren. Statistikk fra SSB viser at andel årsverk utført av menn i brukerrettede omsorgstjenester økte fra 10 pst. i 2007 til 13 pst. i 2016. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Se kap. 761, post 21, for nærmere omtale.

Helsepersonellregisteret (HPR) er et register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon eller lisens etter dyrehelsepersonelloven. Registeret inneholder også informasjon om kjønn. HPR kan f.eks. brukes til å se på kjønnssammensetningen av tilstrømmingen til helseyrkene og spesialiseringene over tid.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2017 er to av fire styreledere kvinner. Spesialisthelsetjenesten er en sektor med høy kvinneandel og bør ha et særlig ansvar for å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere. Helse- og omsorgsdepartementet ba i foretaksmøtet i januar 2016 de regionale helseforetakene om å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Det er satt i verk en rekke tiltak i helseforetakene for å stimulere andel kvinnelige toppledere i helseforetakene. For nasjonalt topplederprogram for helseforetakene har det vært et mål å balansere deltakelsen mellom kjønnene, og per 2016 har om lag 60 pst. av deltakerne i programmet vært kvinner.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helsetjenesten og derigjennom redusere bruken av deltid. Departementet har i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene stilt krav om at arbeidet med utviklingen av en heltidskultur videreføres, og at flest mulig medarbeidere tilsettes i faste hele stillinger. Dette er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste. Mer enn 70 pst. av medarbeiderne i sykehusene er kvinner. Det betyr også at helseforetakene må ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn. Arbeid for å øke bruken av faste, hele stillinger sammen med å øke nærværet (redusere sykefraværet) er noen av de tiltakene som er høyt prioritert i sykehusene. Hele faste stillinger er rekrutteringsfremmende både blant kvinner og menn. De regionale helseforetakene skal samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene i arbeidet for å etablere en heltidskultur. Å etablere en heltidskultur er et langsiktig arbeid som vil medvirke til å øke kvinners generelle stillingsprosent i helseforetakene. Dette er viktig i et likestillingsperspektiv som også understøtter kvalitetsperspektivet i spesialisthelsetjenesten.

Resultatene fra det systematiske arbeidet som spesialisthelsetjenesten har gjort gjennom de siste årene viser en positiv effekt på flere områder. Siden 2011 har bruken av deltid blitt redusert med omkring 20 pst. i alle de fire regionale helseforetakene. Reduksjonen i bruken av deltid fortsetter, samtidig som andelen medarbeidere i hele stillinger øker og stadig flere får økt stillingsprosent. Det er økt bevissthet og kunnskap i hele organisasjonen omkring denne utfordringen og det arbeides systematisk for å utvikle nye og fleksible løsninger slik at medarbeidere kan arbeide ved ulike avdelinger, og at deler av stillingen er knyttet til sykehusenes egne bemanningssentre o.l. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene har samarbeidet om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav eller behov for redusert arbeidstid. En annen utfordring er å motivere medarbeidere i deltidsstillinger til å øke sin stillingsprosent.

Likestillingsrapport

Tabell 13.1 Stillinger, Helse- og omsorgsdepartementet 2016 (kvinner/menn)

Dep.råd/eksp.sjef

2/7

Avd.direktør mv.

17/7

Fagdirektør

9/9

Underdirektør

11/4

Spesialrådgiver

10/6

Seniorrådgiver

62/36

Rådgiver

15/2

Seniorkonsulent

9/2

Førstekonsulent

4/1

Totalt

139/74

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2016 er 22,7 pst. av ekspedisjonssjefer/departementsråd kvinner. Av avdelingsdirektører er 70,8 pst. kvinner. I 2015 var 25 pst. av ekspedisjonssjefer/departementsråd kvinner.

Tabell 13.2 Fravær pga. sykdom, Helse- og omsorgsdepartementet

Kvinner

6,2 pst.

Menn

1,5 pst.

Totalt

4,6 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2016 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 4,6 pst., som er en liten økning fra foregående år.

Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016. Ved utgangen av 2016 utgjorde andelen av de ansatte 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Direktoratet for e-helse er bevisst på å ha samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. I direktørens ledergruppe var det fire kvinner og to menn. Kvinneandelen i direktoratets lederstillinger totalt sett utgjør 60 pst. Et mål er å ha flest mulig ansatte i heltidsstillinger og direktoratet har ved utgangen av 2016 kun én ansatt i deltidsstilling av totalt 306 ansatte. I alle stillingskategoriene med unntak av seksjonssjefstilling er kvinner noe lavere lønnet enn menn.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet er bevisst på å ha samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. I 2017 er 67 pst. av de ansatte kvinner. Det er en nedgang på ett prosentpoeng i forhold til året før. I lederstillinger er kvinneandelen nå 60 pst., tre prosentpoeng lavere enn sist år. Instituttet har nå en kvinneandel på 67 pst. i senior fagstillinger (forsker 1110 og 1183, overleger og seniorrådgivere), det er en oppgang på tre prosentpoeng fra siste år. Den største utfordringen for likestilling har vært å øke andelen kvinner blant seniorforskerne, slik at det over tid samsvarer med den høye andelen kvinner blant stipendiater og postdoktorer (75 pst.). Andelen kvinner har økt både i senior fagstillinger og blant stipendiater og postdoktorer. Instituttet er opptatt av at kvinner og menn får like muligheter for meritterende oppgaver.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet hadde ved utgangen av 2016 en kvinneandel på 67 pst. Dette er to prosentpoeng mer enn i 2015. Til tross for særlige tiltak i lokale forhandlinger har menn gjennomgående høyere lønn enn kvinner. Den høyeste kvinneandelen er i lønnsgruppene saksbehandlere, kontorstillinger og rådgivere, mens gruppa spesialstillinger har den laveste kvinneandelen. Når det gjelder overtid har 29 pst. av de ansatte arbeidet overtid i 2016, 28 pst. av kvinnene og 30 pst. av mennene. 33 pst. av de ansatte avviklet velferdspermisjon i 2015, 35 pst. av kvinnene og 27 pst. av mennene.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Helseklage har en ambisjon om å speile det norske samfunnet i forhold til kjønn, alder og etnisitet. Helseklage er en inkluderende arbeidsplass. Det blir tilrettelagt på arbeidsplassen for personer med nedsatt arbeidsevne eller funksjonshemming og medarbeidere i ulik livsfase med ulike behov. Helseklage er en kvinnedominert arbeidsplass. Kjønnsfordelingen i Helseklage var ved utgangen av 2016 på 69 kvinner og 25 menn. I ledergruppen var det ved utgangen av 2016 60 pst. kvinner (seks) og 40 pst. menn (fire). Det er ikke store lønnsforskjeller mellom kjønnene på sammenliknbare funksjoner og nivåer. Helseklages personalretningslinjer sikrer at begge kjønn har like lønns- og arbeidsvilkår og samme mulighet for forfremmelse og utvikling.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning hadde ved utgangen av 2016 totalt en kvinneandel på 69 pst. (mot 70 pst. i 2015). Andelen kvinner i lederstillinger er 67 pst. Kjønnsfordelingen speiler det faktum at det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til ledige stillinger i Norsk pasientskadeerstatning. For å øke tallet på mannlige ansatte i stillingskategorier der andelen av menn er lav, oppfordrer etaten i sine stillingsannonser alle kvalifiserte kandidater om å søke, uavhengig av kjønn.

Statens helsetilsyn

Helsetilsynet hadde ved utgangen av 2016 en kvinneandel på 68 pst. I stillingsgruppen ledere (avdelingsdirektør, underdirektør og fagsjef) er 65 pst. kvinner. Dette ligger godt innenfor Hovedavtalens mål om 40 pst. kvinner i lederstillinger innenfor definert lederstillingsgruppe. Menn er i gjennomsnitt lønnet høyere enn kvinner. Det har skjedd enn generell lønnsutjevning mellom kvinner og menn de siste årene. Statens helsetilsyn har en relativt stor andel ansatte over 62 år og i 2016 utgjorde denne aldersgruppen 15 ansatte (av 115 totalt). Statens helsetilsyn legger til rette for eldre arbeidstakere ved bl.a. mulighet for fleksible arbeidsformer.

Statens legemiddelverk

Legemiddelverket har flere kvinnelige tilsatte enn menn, og har kontinuerlig fokus på å oppnå en jevn kjønnsfordeling. Kvinnelige ansatte utgjør 72 pst. av arbeidsstokken, og i toppledergruppen er 60 pst. kvinner. Mellomledergruppen har en kvinneandel på 84 pst. Legemiddelverket har kontinuerlig fokus på arbeidet med å tydeliggjøre sin livsfasepolitikk og å benytte virkemidler for å unngå redusert arbeidstid og ulønnet permisjon. For å sikre god praksis og utvikling på dette området gjennomfører etaten årlige interne undersøkelser hvor bl.a. likestilling og mangfold er berørt.

Statens strålevern

Strålevernet hadde ved inngangen til 2017 en kvinneandel på 47,6 pst. Ledergruppen består av tre kvinner og tre menn. På seksjonssjefsnivået er det syv kvinner og en mann. I gjennomsnitt tjener kvinner 4,5 pst mindre enn menn; denne forskjellen er uforandret over tid. Det er ingen vesentlig forskjell i lønn for kvinner og menn i samme stillingskategori. Hovedårsaken til lønnsforskjellen er færre kvinner i overordnede stillinger, dette gjelder forskerstillinger og tekniske stillinger. Andelen av midlertidig tilsetting i Strålevernet er liten, det gjelder for både menn og kvinner. Det er ingen større forskjell i bruken av deltidsstilling eller i uttak av foreldrepermisjon. Sykefraværet er i snitt i overkant av tre pst og uendret over tid.

13.4 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2016 lønn på 2 243 808 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 5 034 kroner. Lønn til administrerende direktør inkluderte lønnsoppgjør for både 2015 og 2016. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 494 685 kroner. Administrerende direktør skal ha pensjonsvilkår på lik linje med andre ansattes vilkår i foretaket, og har ordinære pensjonsvilkår via Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Avtale om sluttvederlag kan inngås for inntil 12 måneders avtalt lønn. Til fradrag i sluttvederlag kommer andre inntekter oppebåret i perioden.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2016 lønn på 2 323 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 19 000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 624 000 kroner. Administrerende direktør har, i tillegg til ordinær ytelsespensjon i KLP, en avtale om pensjon utover 12G. Avtalen var inngått før det kom pålegg om ikke å inngå slike avtaler. Det er ikke inngått avtale om sluttvederlag eller liknende for administrerende direktør.

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF mottok i 2016 lønn på 1 825 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 157 000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 322 000 kroner. Ledende ansatte skal omfattes av offentlig tjenestepensjon på lik linje med andre ansattes vilkår, det vil si gjennom ordinær ordning i KLP. Det er ikke anledning til å inngå avtale om pensjon utover ordinære vilkår gjennom KLP. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige 12 månedslønner.

Administrerende direktør i Helse Nord RHF mottok i 2016 lønn på 1 994 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 110 000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 160 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. Dersom administrerende direktør må fratre sin stilling eller stillingen bortfaller som følge av omorganisering, har han rett til ordinær lønn i 12 måneder ut over avtalt oppsigelsestid.

Administrerende direktør i Norsk Helsenett SF mottok i 2016 lønn på 1 625 063 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 26 431 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 296 367 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til ni måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden.

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet ble ansatt i 2016 med avtale om årslønn på 2 300 000 kroner. Administrerende direktør tiltrådte stillingen 1.november 2016 og mottok lønn på 383 000 kroner i 2016. Andre godtgjørelser beløp seg til 31 000 kroner i 2016. Vinmonopolet innførte i 2007 en lederpensjonsordning som finansieres over drift. Total pensjonskostnad for nåværende administrerende direktør i 2016 var 38 000 kroner. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale på 12 måneder.