Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2016 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i juni 2017. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2016 og status 2017 på de områdene som er trukket fram i 2016 og 2017, samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner for perioden 2018–2021. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

  • Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • Økonomi og investeringer

  • Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Ventetider og fristbrudd

Ventetid til utredning eller behandling er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgn-opphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Det er et mål at ventetiden reduseres. Regjeringen vil gjøre mer bruk av de private der dette kan bidra til å redusere ventetidene. Regjeringen innførte reformen fritt behandlingsvalg i 2015. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive, jf. omtale under kap. 732, postene 72 til 75. Fram til utgangen av 2016 ble 2000 pasienter behandlet gjennom ordningen, og det ble utbetalt 66 mill. kroner. I 2017 (januar t.o.m. august) har om lag 3000 pasienter fått behandling gjennom ordningen, og det er utbetalt 69 mill. kroner. Det er om lag 40 godkjente private leverandører. Regjeringen har gitt de offentlige sykehusene redskaper for å møte konkurransen som følger av fritt behandlingsvalg. De får mer betalt for å behandle flere pasienter, ved at innsatsstyrt finansiering ble økt til 50 pst. f.o.m. 2014. I tillegg er taket på hvor mange pasienter de kan behandle fjernet f.o.m. 2015. Finner sykehusene smartere måter å behandle flere pasienter på, blir de ikke stoppet av begrensninger på hvor mange pasienter de kan behandle. Andre tiltak er utvidet kjøp fra private aktører og innføring av pakkeforløp. De regionale helseforetakene og sykehusene har satt i gang flere tiltak for å redusere ventetiden. Flere sykehus har bedret aktivitetsplanleggingen og bruker ventelistene aktivt i planleggingen av driften.

Tabell 5.1 Ventetider og fristbrudd

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2015

2016

2015

2016

2015

2016

2015

2016

2015

2016

Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten

68

59

66

62

67

58

75

66

69

60

Andel fristbrudd for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten

4,4

1,2

2,5

1,5

2,6

1,0

5,4

2,4

3,8

1,4

Kilde: Norsk Pasientregister

Det har vært en positiv utvikling i ventetid og andel fristbrudd de siste årene og hittil i 2017. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått utredning og/eller behandling har gått ned fra 62 dager i første tertial 2016 til 56 dager i første tertial 2017. Andelen fristbrudd økte noe i første tertial 2017, sammenliknet med samme periode året før, men er likevel på et betydelig lavere nivå enn tidligere år.

Helsedirektoratet fikk i juni 2016 oppdrag om å utrede flere forhold knyttet til ventetidsregistrering. Bakgrunnen for oppdraget var bl.a. oppslag i media om registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten og forståelsen av regelverket. Rapporten ble publisert i mai 2017 og Helsedirektoratets vurdering er at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned. Undersøkelsene viser at andelen pasienter som etter henvising til spesialisthelsetjenesten settes til utredning øker, og at dette kan i hovedsak forklares med medisinskfaglig utvikling og implementering av nytt regelverk gjennom prioriteringsveiledere. Helsedirektoratet peker også på vanskeligheter med å omsette detaljerte juridiske krav i medisinske vurderinger på en ensartet måte, endret regelverk, reviderte prioriteringsveiledere og uhensiktsmessig registrering av pasientrettigheter i pasientadministrative systemer som årsaker til økningen i andel frist til utredning. Helsedirektoratet kan ikke angi i hvilket omfang de nevnte faktorene bidrar enkeltvis til den samlede økningen i rett til utredning. Helsedirektoratets rapport tyder på at det er variasjon i praktiseringen av regelverket, men at praktiseringen er mer lik i dag enn tidligere. Rapporten gir ikke indikasjoner på at pasienter ikke får forsvarlige forløp. Departementet har satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere ev. endringer i reguleringen av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og registrering av ventetider.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for kreft 2015–2017 som følger opp strategien. Handlingsplanen konkretiserer hva som må gjennomføres for å nå de fem målene i Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Fra 2015 er det innført pakkeforløp kreft. Det er satt som mål at:

  • Andel nye kreftpasienter som registreres i et pakkeforløp skal være minst 70 pst.

  • Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst.

I 2015 ble 28 pakkeforløp for kreft implementert i spesialisthelsetjenesten. Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

På landsbasis for alle kreftformene samlet var det i 2016 god måloppnåelse når det gjelder nye kreftpasienter i pakkeforløp. På landsbasis ble 77,1 pst. av nye kreftpasienter for 24 organspesifikke kreftformer inkludert i et pakkeforløp. Alle regionene nådde målet om at minst 70 pst. av kreftpasientene skal være inkludert i et pakkeforløp.

På landsbasis i 2016 ble 69,9 pst. av pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid.

Tabell 5.2 Pakkeforløp kreft. Resultat per første tertial 2017

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

Andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp 1

74,4

86,0

79,5

80,6

77,9

Andel pakkeforløp gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid 2

66,5

74,6

76,5

69,5

69,9

1 Denne indikatoren måler andel nye kreftpasienter som inngår i et pakkeforløp for 24 kreftformer. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt, nevroendokrine svulster, sarkom og diagnostisk pakkeforløp er ikke med i tabellen. Basert på første tertialtall 2017 fra Norsk pasientregister.

2 Denne indikatoren måler andel pakkeforløp som gjennomføres på normert tid, fra start av pakkeforløp til start av kirurgisk, medikamentell – eller strålebehandling for 26 organspesifikke kreftformer. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt og Diagnostisk pakkeforløp er ikke med i tabellen. Basert på førstetertialtall 2017 fra Norsk pasientregister.

Kvalitetsindikatoren andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp viser at på landsbasis er 77,9 pst. av nye kreftpasienter innenfor 24 kreftformer inkludert i et pakkeforløp i første tertial 2017. Alle regionale helseforetak når for disse 24 kreftformene målet om at minst 70 pst. av nye kreftpasienter er inkludert i et pakkeforløp.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid viser at på landsbasis i første tertial 2017 ble 69,9 pst. av pakkeforløpene for 26 organspesifikke kreftformer gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid. Helse Vest og Helse Midt-Norge når målet om at andelen pakkeforløp som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid skal være minst 70 pst. Helse Sør-Øst har en måloppnåelse på 66,5 pst. og Helse Nord har en måloppnåelse på 69,5 pst.

Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse

I oppdragsdokumentene for 2016 ble de regionale helseforetakene gitt i oppdrag å levere utkast til indikatorer som muliggjør sammenlikning av kapasitetsutnyttelse og effektivitet på tvers av regioner, helseforetak, sykehus og behandlingsenheter på et mer detaljert nivå enn det som er mulig i dag. I oppdragsdokumentet for 2017 er de regionale helseforetakene bedt om å gi styringsmessig prioritet til oppfølging av forskjeller i kapasitetsutnyttelse og effektivitet på tvers av sykehus målt ved disse indikatorene. Arbeidet følges opp i 2018.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk

Det ble også i 2016 satt som mål til de regionale helseforetakene at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være høyere enn for somatikk, og at DPS og bup skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skulle måles på regionnivå, bl.a. gjennom endringer i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet.

For Helse Sør-Øst sin del ble kravet om høyere vekst i kostnader innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn somatikk innfridd. Ventetiden gikk mer ned innen somatikk enn innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern for voksne og for barn og unge, men ventetidene innen disse områdene var lavere enn ventetidene for somatikk. Aktivitet målt i polikliniske konsultasjoner viste en høyere vekst innenfor psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk, mens veksten innen psykisk helsevern for barn og unge var noe lavere enn for somatikk.

For Helse Vest er kravet om høyere vekst i kostnader innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn somatikk ikke innfridd for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helse Vest RHF opplyser at dette skyldes at veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2014 og 2015 var svært stor. Veksten i årsverk var høyere for somatikk enn for psykisk helsevern voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men innen psykisk helsevern for barn og unge var veksten høyere enn for somatikk. Ventetidene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gikk mer ned enn for somatikk, mens ventetidene innen psykisk helsevern for barn og unge gikk mindre ned enn i somatikken. Aktivitet målt i polikliniske konsultasjoner viste en høyere vekst innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikken, den var lavere for psykisk helsevern for barn og unge og lik for psykisk helsevern for voksne.

I Helse Midt-Norge ble kravet om høyere vekst i kostnader innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn somatikk innfridd. Målet for bemanning innfris for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vekst i polikliniske konsultasjoner har vært høyere for somatikk enn for psykisk helsevern. Ventetidene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling gikk mer ned enn for somatikk, mens ventetidene innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge gikk mindre ned enn i somatikken.

I Helse Nord ble kravet om høyere vekst i kostnader innfridd for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men ikke for psykisk helsevern for voksne og barn og unge. Ventetidene innen psykisk helsevern for voksne gikk mer ned enn for somatikk, mens ventetidene innen psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gikk mindre ned enn i somatikken. Kravet knyttet til økning i årsverk ble innfridd for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men ikke innen psykisk helsevern for voksne og barn og unge. Vekst i polikliniske konsultasjoner har vært høyere for psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk.

Alle helseforetakene melder at kravet har ført til en dreining i sykehusenes oppmerksomhet og aktivitet mot psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Fra 2017 er aktivitetsbasert finansiering av poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling lagt om ved at tjenestene er inkludert i ISF-ordningen. Dette innebærer et brudd som medfører at det må utvises varsomhet ved sammenlikning av poliklinisk aktivitet mellom 2016 og 2017. Statistisk sentralbyrå, som leverer enkelte grunnlagsdata til Samdatarapporten, leverer ikke sektorvise personelldata hvor fellespersonell er fordelt etter sektor fra 2016. Tallene for årsverk 2016 over er basert på informasjon fra de regionale helseforetakene.

Redusere tvang

Målet om reduksjon i antall tvangsinnleggelser for voksne i psykisk helsevern har blitt videreført i 2016. Det går fram av årlig melding fra de regionale helseforetakene at styringskravet fortsatt ikke er innfridd. Tvangsratene holder seg stabile, til tross for økt nasjonal oppmerksomhet og myndighetenes forsterkede oppfølging på tvangsområdet de senere år. Det vises for øvrig til omtale under Særskilte satsingsområder 2018 i kap. 732 Regionale helseforetak.

Økning i andel årsverk ved DPS i forhold til sykehus

Grad av måloppnåelse vedr. målet om prioritering av DPS i forhold til sykehus var forutsatt målt ved andel årsverk i DPS versus sykehus. Data var forventet med Samdatas DPS-rapport som skal publiseres i november. Statistisk sentralbyrå, som leverer enkelte grunnlagsdata til Samdatarapporten, leverer ikke sektorvise personelldata hvor fellespersonell er fordelt etter sektor fra 2016. Det kan derfor ikke gis tilfredsstillende rapportering på denne indikatoren. Det vurderes hvordan dette kan løses i framtiden.

Styrke desentralisert behandlingstilbud

Alle regionale helseforetak melder at tjenestene er ytterlige desentralisert gjennom økt vekt på polikliniske og ambulante tjenester og samarbeidstiltak med kommunene. Dette gjelder stort sett alle helseforetak.

Sikre videre drift av Team for behandling av tvangslidelser (OCD-team)

Alle regionale helseforetak melder at kravet om å sikre videre drift av OCD-teamene er innfridd.

Etablere flere tilbud innen psykisk helsevern i fengsler

Kravet om å etablere flere tilbud til innsatte er innfridd i Helse Sør-Øst ved etablering av team for sedelighetsdømte, oppstart av 2-årig kurs i fengselspsykiatri samt to intervensjonsprosjekter. Helse Vest har styrket tilbudene i Helse Fonna. Helse Midt-Norge og Helse Nord har ikke innfridd kravet, men Helse Nord viser til at kompetansen er planlagt styrket gjennom etablering av nytt regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i 2018.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Andel sykehusinfeksjoner

Én kvalitetsindikator måler andel sykehusinfeksjoner blant alle innlagte pasienter på et gitt tidspunkt to ganger i året, og sier indirekte noe om hvor sannsynlig det er at du som pasient skal få en sykehusinfeksjon hvis du blir innlagt på sykehus. Landet sett under ett ble det satt som mål at andelen sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7 pst. Dette ble oppfylt i målingen som ble gjennomført i mai 2016 (4,5 pst.), men ikke i målingen som ble gjennomført i november 2016 (4,9 pst.). I Helse Vest og Helse Sør-Øst hadde henholdsvis 3,8 pst. og 4,5 pst. av alle innlagte pasienter sykehusinfeksjoner i mai 2016. Andelen pasienter med sykehusinfeksjoner var på samme tidspunkt 6,4 pst. i Helse Midt-Norge og 5,7 pst. i Helse Nord.

Ikke korridorpasienter

Målet er at det ikke skal være korridorpasienter. De siste årene har det vært en gradvis reduksjon i andelen korridorpasienter. På landsbasis i 2016 ble det rapportert 1,3 pst. korridorpasienter. I 2015 var andelen 1,4 pst. Andelen gikk ned i alle helseregionene fra 2015 til 2016. I 2016 hadde Helse Midt-Norge lavest andel korridorpasienter med 0,6 pst. og Helse Vest høyest andel med 1,4 pst. Det er store forskjeller mellom de enkelte sykehusene.

Asylsøkere og flyktninger

De regionale helseforetakene ble i 2016 bedt om å bidra med nødvendige spesialisthelsetjenester og veilede kommunene, slik at de kan ivareta sitt ansvar for helsetilbud til asylsøkere og flyktninger. Bakgrunnen var den økte tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015. Samtlige regionale helseforetak opplyser at de bidrar med nødvendige spesialisthelsetjenester, særlig kompetansehevende tiltak og bistand knyttet til tuberkulose og traumer. Alle regioner kan melde om at de har etablert samarbeid med kommuner og bidrar med veiledning.

Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24–7

De regionale helseforetakene fikk i 2016 i oppdrag å spre alle innsatsområder som er satt i gang i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender 24–7 til relevante enheter/avdelinger. De regionale helseforetakene har rapportert på følgende tiltakspakker: Sjekkliste for trygg kirurgi med vekt på å forebygge postoperative sårinfeksjoner, samstemmig av legemiddellister, behandling av hjerneslag, forebygging av urinveisinfeksjoner, forebygging av infeksjon ved bruk av sentralt venekateter, samt forebygging av trykksår/liggesår, fall, selvmord og overdosedødsfall ved utskrivning av institusjon.

I Helse Sør-Øst har Vestre Viken full spredning og implementering av alle tiltakspakkene. Flere andre helseforetak har tilnærmet full spredning, mens Akershus universitetssykehus og Sykehuset Østfold hadde lav spredning på flere av tiltakspakkene ved utgangen av 2016, sistnevnte grunnet innflytting i nytt sykehus. I 2016 etablerte Helse Sør-Øst et eget læringsnettverk for samstemmig av legemidler i samarbeid med pasientsikkerhetsprogrammet. Helse Sør-Øst påpeker at dette er et krevende innsatsområde som inkluderer samhandling mellom pasienter, fastleger og flere enheter på helseforetakene. Vestre Viken, Martina Hansens Hospital og Revmatismesykehuset har likevel full spredning av dette innsatsområdet.

Rapporteringen viser at Helse Vest er godt i gang med implementering av tiltakspakkene. Regionen har innført automatisert datainnhenting på flere av tiltakspakkene, og er i ferd med å få det på de øvrige. Det er lagt til rette for at små enheter kan følge egne resultater, og data aggregeres til alle ledernivåer for oppfølging. Samstemming av legemidler har lavest spredning. Her mangler 4 av 5 helseforetak i regionen spredning i alle relevante enheter. De øvrige tiltakspakkene har tilnærmet full spredning.

I Helse Midt-Norge har Helse Nord-Trøndelag best spredning, mens spredningen er spesielt lav i Helse Møre og Romsdal. Forebygging av urinveisinfeksjon og infeksjon ved sentralt venekateter har lav spredningsgrad i alle helseforetakene, og spesielt i Helse Møre og Romsdal.

Helse Nord har rapportert spredning på sykehusnivå framfor samlet på helseforetaksnivå. Ved utgangen av 2016 har Narvik sykehus ved Universitetssykehuset i Nord-Norge full spredning av alle relevante tiltakspakker bortsett fra samstemming av legemiddellistene. Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, har ikke full spredning på alle tiltakspakkene, men har forbedret seg sammenliknet med forrige måling. Nordlandssykehuset har lavest spredning av tiltakspakkene på de ulike innsatsområdene. Sykehuset Vesterålen har ikke satt i gang tiltakspakkene for å forebygge overdosedødsfall og forebygging av infeksjoner ved sentralt venekateter.

De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentet for 2017 bedt om gjenta rapporteringen av andel relevante enheter i regionen hvor tiltakspakkene i pasientsikkerhetsprogrammet er implementert. Målet er 100 pst. implementering. I tillegg fortsetter helseforetakene å kartlegge pasientskader ved bruk av metoden Global Trigger Tool (GTT).

Etablering av et antibiotikastyringsprogram i sykehus

For å møte utfordringen med antibiotikaresistens er det nødvendig å redusere bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus. Gjennom oppdragsdokumentene for 2016 ble det fastsatt mål om 30 pst. reduksjon i bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenliknet med 2012. For å oppnå dette fikk de regionale helseforetakene i 2016 også i oppdrag å sette i gang etablering av et antibiotikastyringsprogram i alle sykehus, i tråd med Helse- og omsorgsdepartements handlingsplan mot antibiotikaresistens. Som et ledd i etableringen skal de regionale kompetansesentrene for smittevern styrkes.

De regionale helseforetakene rapporterer for 2016 at arbeidet med å etablere antibiotikastyringsprogram er kommet godt i gang i alle regioner og at alle de regionale kompetansesentrene for smittevern er styrket. Forbruket av de fem mest brukte bredspektrede antibiotikaene er totalt redusert med 4,9 pst. siden 2012. Det er variasjon i reduksjonen mellom regionene. Reduksjonen er dårligst i Helse Midt-Norge med -1,3 pst. og best i Helse Nord med -11,3 pst. For at bruken skal nå målsetningen om en 30 pst. reduksjon innen 2020 må bruken betydelig mer ned. Arbeidet ble fulgt opp i oppdragsdokumentene for 2017.

Nye metoder

De regionale helseforetakene fikk i 2016 i oppdrag å gjennomføre konkrete tiltak som styrker de regionale helseforetakene sin kapasitet til å gjennomføre forhandlinger/anskaffelser, bidra til bedre samhandling mellom aktørene som er involvert i systemet for nye metoder, og sikre at beslutninger som tas av Beslutningsforum implementeres i spesialisthelsetjenesten.

På legemiddelområdet har de regionale helseforetakene sammen med aktørene i system for Nye metoder gjennomført tiltak for å gjøre prosessen med metodevurderinger raskere. Slik skal beslutninger om innføring av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten kunne tas så raskt som mulig etter at sykehuslegemidler gis markedsføringstillatelse. Statens legemiddelverk (SLV) avventer ikke bestilling fra Bestillerforum, men starter sine metodevurderinger ved dag 120 i søknadsprosessen for markedsføringstillatelse (MT) hos de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA). I første Bestillerforum deretter gjennomgås saken, slik at en bestilling kan bekreftes eller avbestilles. Dette har bidratt til å holde saksbehandlingstiden hos aktørene stabil og i gjennomsnitt under fristen på 180 dager, til tross for en økning i antall oppdrag. Endringene gjør også vurdering av legemidler i system for Nye metoder mer forutsigbart og effektiv og har ført til at industrien leverer dokumentasjon raskere.

Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) som forhandler på vegne av de regionale helseforetakene er innlemmet i Sykehusinnkjøp HF. LIS er derved blitt del av et større innkjøpsfaglig miljø, som har bredere og bedre kompetanse på innkjøp. Beslutningsforum har utarbeidet et mandat med retningslinjer og kriterier for å foreta prisforhandlinger. For å effektivisere prosessene samarbeider LIS med SLV samtidig som metodevurderingene gjennomføres, slik at beslutningene ikke blir unødvendig forsinket. Legemidler som skal innføres i spesialisthelsetjenesten skal inngå i framtidige LIS-anbud så snart det er praktisk mulig.

Sekretariat for Nye metoder har regelmessig kontakt med ulike aktører, og samordner prosesser bla. i forberedelsene til møter i Bestillerforum. Det er en kontinuerlig forbedring av informasjonsflyt, og nettsidene til Nye metoder med aktuelle oversikter oppdateres fortløpende.

Implementering av beslutninger skjer ved at Helsedirektoratet oppdaterer og publiserer aktuelle retningslinjer og krefthandlingsprogrammer. Videre utarbeider LIS behandlingsveiledere ut fra aktuelle anbud. Vedtakene i Beslutningsforum publiseres raskt på hjemmesiden til Nye metoder.

Sosialpediatere i alle barneavdelinger

I 2016 ble det satt som mål at det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger og at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser. Alle regioner rapporterer at det er ansatt sosialpediatere i helseforetakene eller det er laget planer for å bygge opp kompetanse og kapasitet, og det er laget samarbeidsavtaler med de statlige barnehusene.

I Helse Sør-Øst har de fleste helseforetakene ansatt sosialpediatere. Helse Sør-Øst jobber med en plan for å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.

I Helse Vest er det ansatt sosialpediatere i Helse Stavanger og Helse Bergen. Helse Fonna og Helse Førde henviser pasienter til barnehusene i Stavanger og Bergen.

I Helse Midt-Norge har alle helseforetak noe sosialpediatrisk kompetanse og det skal lages en plan for utvikling av tjenestetilbudet.

I Helse Nord har både UNN HF og Nordlandssykehuset ansatt sosialpediater og det er inngått avtale mellom UNN HF og Barnehuset i Tromsø og mellom Nordlandssykehuset og Barnehuset i Bodø. I Finnmarkssykehuset har en av overlegene fagansvar for sosialpediatri, og det er utarbeidet plan for utvikling av barneavdelingen der sosialpediatri er et av områdene.

Tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep

For 2016 ble det satt som mål at de regionale helseforetakene har ansvar for tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, herunder ha inngått avtaler med videreførte robuste kommunale overgrepsmottak, fra 1. januar 2016. For helseforetak og kommuner som ikke hadde inngått slike avtaler per 1. januar 2016, ble endelig frist for avtaleinngåelse satt til 1. juli 2016. Helse Nord RHF skal sikre at tilbudet til samiske voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur.

Alle regionene har enten overtatt ansvar for drift av overgrepsmottak eller, med noen få unntak, inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak.

Helse Sør-Øst har overtatt ansvar for tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep. De fleste helseforetak har inngått avtale om å videreføre robuste kommunale overgrepsmottak, ett helseforetak har etablert et nytt overgrepsmottak i helseforetaket og ett helseforetak har videreført allerede eksisterende overgrepsmottak i helseforetaket.

I Helse Vest er det inngått avtale om at Stavanger kommune drifter mottaket på vegne av Helse Stavanger. Helse Fonna har tatt over driften av voldtektsmottaket. Det er inngått en interimsavtale mellom Bergen kommune og Helse Bergen om overgrepsmottaket ved Bergen legevakt. Helse Førde har avtale med interkommunalt overgrepsmottak for voksne.

I Helse Midt-Norge har helseforetakene forlenget avtaler med kommunene eller overtatt ansvaret for drift av overgrepsmottak. Helse Møre og Romsdal har inngått avtale med Ålesund kommune om drift av overgrepsmottaket i Ålesund, som dekker hele Sunnmøre. I Kristiansund og i Molde har Helse Møre og Romsdal videreført driften. Helse Nord-Trøndelag har etablert overgrepsmottak i samarbeid med kommunene for felles arbeid rundt dette mottaket og mottak for Vold i nære relasjoner. I Sør-Trøndelag er mottaket for barn og unge organisert i et samarbeid med St. Olavs Hospital og kvinneklinikkens voldtektsmottak.

I Helse Nord har UNN HF inngått avtale med Harstad og Tromsø kommune om å videreføre eksisterende overgrepsmottak for alle kommunene i nedslagsfeltet til UNN. Nordlandssykehuset har inngått avtale med Bodø og Harstad kommune om å videreføre eksisterende mottak i Bodø og Harstad. Helgelandssykehuset Mo i Rana har opprettet tilbud til alle kommunene på Helgeland. I Finnmarkssykehuset ble overgrepsmottak etablert både i Klinikk Hammerfest og i Klinikk Kirkenes som dekker alle kommunene i Finnmark.

Det ble satt som mål at Helse Nord RHF skal sikre at tilbudet til samiske voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur. Helse Nord rapporterer at tilbudet til samiske pasienter følges opp av Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS). Dette planlegges organisert i samarbeid med Samisk helsepark. Overgrepsmottak bygges opp både i Alta og Kirkenes i tillegg til det som har vært i Hammerfest. I tillegg er samisk tolkeprosjekt etablert.

Samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten

De regionale helseforetakene ble i 2016 bedt om å etablere tiltak som kan bidra til et mer systematisk samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten, herunder vurdere om det er hensiktsmessig å inngå særskilte samarbeidsavtaler med Arbeids- og velferdsetaten. I alle regioner er det etablert samarbeidsavtaler med Nav i fylkene. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene viser at det pågår samarbeid med arbeids- og velferdsetaten på flere områder, herunder knyttet til tiltak for personer med psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser/kroniske og langvarige smertetilstander og oppfølging av unge og andre med redusert arbeidserfaring og behov for tilrettelegging. Det samarbeides mellom helse og Nav på ulike områder, bl.a. om sykemeldingspraksis, inkluderende arbeidsliv, Individuell jobbstøtte (IPS) og Jobbmestrende oppfølging (JMO), Raskere tilbake og spesialisthelsetjenesten som arbeidsgiver.

Uberettiget variasjon

De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentet for 2016 i oppdrag i fellesskap å identifisere indikatorer for å måle uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester for et utvalg av prosedyrer. Det ble gitt som føring at det bør velges prosedyrer som utføres hos mange helseforetak. Det ble gitt føring om at de utvalgte indikatorene og prosedyrene skal gis styringsmessig prioritet fra 2017. Helse Nord RHF ble gitt i oppdrag å lede arbeidet.

Bakgrunnen for oppdraget var at det er dokumentert betydelig uberettiget variasjon i norsk helsetjeneste både gjennom helseatlasene som er utarbeidet og publisert av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord, samt resultater fra kvalitetsregistrene gjennom årlige publiseringer på www.kvalitetsregistre.no.

De regionale helseforetakene tolket oppdraget i lys av sørge for-ansvaret. I ansvaret for tilstrekkelige og forsvarlige helsetjenester til befolkningen i helseregionene ligger et ansvar for å tilby tjenester av riktig omfang og med god kvalitet.

Oppdraget resulterte i rapporten Indikatorer for måling av uberettiget variasjon, som ble utgitt av SKDE i november 2016. Rapporten anbefaler å vurdere innføring av ni faglige indikatorer innenfor fagområdene hjerteinfarkt, hjerneslag, brystkreft, leddproteser og hoftebrudd. Alle indikatorene henter sitt datagrunnlag fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre og analyserer variasjon med utgangspunkt i både sykehus og befolkningen i sykehusområdene som analyseenhet.

Arbeidet med Helseatlas og rapporten med forslag til indikatorer ble fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2017. De regionale helseforetakene skal bruke kunnskapen om uberettiget variasjon i sin styringsmessige oppfølging av helseforetakene, og skal under ledelse av Helse Nord RHF videreføre arbeidet med å dokumentere eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester.

Personell, utdanning og kompetanse

En av oppgavene til de regionale helseforetakene var å utvikle Nasjonal bemanningsmodell som et verktøy for strategisk planlegging av personell- og kompetansebehov i regionen og nasjonalt. De regionale helseforetakene rapporterer i årlig melding for 2016 at arbeidet i 2015 og 2016 i hovedsak har vært gjennomført på regionnivå og i samarbeid mellom regionene. Dette både for å utvikle selve modellen, utarbeide tilhørende metodikk og kvalitetssikre data. Scenariometodikk ble testet ut ved analyser på fagene øye, patologi og psykisk helsevern. Erfaringer fra arbeidet vil legge grunnlaget for en felles regional veileder som skal være klar primo 2017.

Departementet har bedt regionale helseforetak om å synliggjøre utdanningsaktiviteten i sykehusene og gi innspill knyttet til dimensjonering av utdanningskapasitet. Helse Nord vurderer at de har god oversikt over utdanningsaktiviteten. Helse Vest og Helse Midt-Norge har satt i gang arbeid som vil være klart i løpet av 2017. Helse Sør-Øst har ikke i tilstrekkelig grad tydeliggjort hvilke tiltak de har satt i verk for å få synliggjort utdanningsaktiviteten. Alle har på bakgrunn av vurderinger av personellbehov levert innspill til departementet om dimensjonering av utdanningskapasitet.

De regionale helseforetakene ble bedt om å tilrettelegge for kompetanseutvikling, videre- og etterutdanning og videreutvikle tilbud ved bruk av e-læring, simulatortrening mv. Alle de regionale helseforetakene rapporterer om arbeid med kompetanseutvikling og systemer for dette, utvikling av e-læringstilbud og stor og positiv utvikling i bruk av simulering som læringsform. Kompetanseportal der ansatte har oversikt over opplæringskrav og -tilbud, noen med tidsfrister for gjennomføring, er implementert i Helse Vest og under implementering i Helse Midt-Norge og Helse Nord. Helse Sør-Øst rapporterer om systemer for kompetanseutvikling med kompetanseplaner for ansatte med tiltak i egen organisasjon, gjennom etterutdanning med interne kompetansehevende tiltak og som videreutdanning i samarbeid med UH-sektoren. Læringsportalen ble i 2016 gjort tilgjengelig på mobile enheter. Det skal etableres et regionalt prioriteringsråd for å sikre prioritering av e-læring i sentrale innsatsområder. For å målrette kompetanseinnsatsen benytter Helse Vest framskrivingsmodeller og analyser av behov og kapasitet. Det skal opprettes en regional koordinerende enhet for simulering. Helse Midt-Norge har felles satsing på digital læring gjennom å utvikle innhold i regional læringsportal. Helse Nord rapporterer at mye opplæring foregår på felles e-læringsplattform og foretakene har egen e-læringskoordinator som samhandler i et regionalt nettverk.

Legenes spesialistutdanning og spesialitetsstrukturen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren.

Ny forskrift om spesialistutdanning trådte i kraft 1. mars 2017 og iverksettingen er i gang. I tråd med oppdrag for 2017, har helseforetakene arbeidet med å legge til rette for oppstart for legene som starter i den nye spesialistutdanningens del 1, høsten 2017. Det legges opp til læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene som er fastsatt for del 1, i tillegg til supervisjon og veiledning. Det er videre etablert regionale utdanningssentra ved landets regionsykehus. Sentrene skal ha oppgaver med teoriutdanningen, læringsaktiviteter mv. Samarbeid med universitetene skal være forankret i avtaler. De regionale helseforetakenes tverregionale prosjekt planlegger sykehusenes og spesialisthelsetjenestens videre arbeid med den nye ordningen i spesialistutdanningen. Dette skal sikre en nasjonal samordning.

Forskning og innovasjon

Forskning

Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering (finansieringspoeng). Helse Sør-Øst hadde en andel på 62,7 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 19,2 pst., Helse Midt-Norge med 11,1 pst. og Helse Nord med 7,1 pst. Det ble registrert 3 880 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2016 av totalt 18 579 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren og rapportert inn 292 avlagte doktorgrader, som er en mindre økning fra 2015. Antallet monografier og antologier utgjør en svært beskjeden andel av helseforetakenes samlede publisering, med totalt 80. Samlet sett har antallet vitenskapelige publikasjoner (tidsskriftsartikler, monografier og antologier) økt fra 3 547 i 2014 til 3 808 i 2015, og til 3 960 i 2016.

F.o.m. 2013 gis det uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU (finansieringspoeng). Indikatoren for ekstern finansiering har økt sin betydning betydelig fra 2014. Veksten i ekstern finansiering har fortsatt, og det var som i 2015 Oslo universitetssykehus som stod for mye av veksten. Helse Vest har hatt en nedgang i finansieringspoeng, mens i Helse Midt-Norge er antallet finansieringspoeng nesten firedoblet, men her var utgangspunktet svært lavt.

I 2016 hadde 52,1 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 22,1 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.), jf. tabell 5.3.

Tabell 5.3 Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter, høyeste nivå i målesystemet (pst.)

2016

2015

2014

Int.

Nivå 2

Int.

Nivå 2

Int.

Nivå 2

Helse Sør-Øst

53,7

23,4

52,5

22,2

50,1

21,7

Helse Vest

51,5

23,8

55,0

21,0

52,0

21,0

Helse Midt-Norge

43,6

20,3

47,0

21,1

41,0

18,0

Helse Nord

45,7

19,9

41,8

19,1

42,3

18,4

Totalt

52,1

22,1

51,3

21,1

49,2

18,4

Figur 5.1 Vitenskapelige artikler i de regionale helseforetakene, 2006–2016.

Figur 5.1 Vitenskapelige artikler i de regionale helseforetakene, 2006–2016.

Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak i 2016. Universitetssykehusene stod for 81 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 80 pst. av forskningsårsverkene i sektoren. Hovedtyngden av forskningen er pasientrettet forskning for å utvikle ny diagnostikk og behandling, og for å kvalitetssikre behandlingstilbudet. Den totale ressursbruken til forskning inkl. personell, infrastruktur og eksterne finansieringskilder i de regionale helseforetakene var på 3,7 mrd. kroner, om lag 2,7 pst. av totale driftskostnader. Av forskningsmidlene gikk om lag 12,5 pst. til psykisk helseforskning og 1,5 pst. til rusforskning.

For fjerde år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2016 . Rapporten beskriver forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten.

Infrastruktur for utprøving av nye innovasjoner som nytt medisinskteknisk utstyr er styrket ved universitetssykehusene. Ved flere universitetssykehus er det etablert testmiljøer, og det arbeides med å utnytte eksisterende fasiliteter bedre gjennom f.eks. distribuerte testfasiliteter ved Oslo universitetssykehus og samordning av biobankfasilitetene i Helse Vest. Det er etablert samarbeid med ulike aktører i alle regioner, inkludert industrien, lokale klyngemiljøer og kommunal sektor. Gjennom den nasjonale forskningsinfrastrukturen for kliniske studier, Norcrin, er det etablert et nettverk av kontaktpunkter for tidlig fase kliniske studier der alle seks universitetssykehus deltar. Helse Stavanger har ikke hatt tilgang til egne fasiliteter for tidlig fase studier, men er i gang med å etablere sin første kliniske forskningspost, som skal styrke kompetansen på slike studier ved foretaket. Industrien er invitert inn i Norcrin.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker ved helseinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Det er ikke nye tilsynssaker ved helseforetakene i 2016. Statens helsetilsyn har i flere saker de siste årene vurdert at utprøvende behandling, enten med legemidler eller i form av en ny behandlingsmetode, skulle ha vært organisert som et forskningsprosjekt. To slike saker ble oversendt Statens helsetilsyn i 2016. Begge sakene gjelder utprøvende behandling ved en privat klinikk, hvor spørsmålet er om behandlingen burde vært organisert som forskningsprosjekt.

Innovasjon

Rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2016, presenterer innovasjonsprosjekter og nasjonale nøkkeltall for innovasjonsaktiviteten.

De fire regionale helseforetakene har i samarbeid gjennomført et forskningsbasert pilotprosjekt basert på et egnet informasjonssystem for måling av innovasjonsaktivitet i helseforetakene, med deltakelse fra både universitetssykehus og andre helseforetak, jf. anbefalinger i rapport fra NIFU fra 2015. Det tas sikte på å gjennomføres en første måling i 2018, og på implementering fra 2019.

De regionale helseforetakene har vært en av partene i Nasjonal samarbeidsavtale om innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren 2013–2017 i den tiårige nasjonale satsningen med nasjonal samarbeidsavtale (2007–2017) om innovasjon og næringsutvikling i regi av Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det nasjonale samarbeidsavtalen utløper i 2017. Samarbeidet mellom aktørene om innovasjon og næringsutvikling følges opp gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om helsenæringen, oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien og ses i sammenheng med Helsedirektoratets oppdrag om å utrede et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem, jf. omtale av HelseOmsorg21 i kap. 9.

HelseOmsorg21

Spesialisthelsetjenesten gjennomfører en rekke aktiviteter innenfor alle strategiens satsingsområder. Alle helseforetak som rapporterer at de har utarbeidet strategiske dokumenter for forskning og/eller innovasjon melder at de har lagt HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan til grunn. Det vises for øvrig til omtalen av HelseOmsorg21 i kapittel 9.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2016 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2016 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Prop. 1 S (2015–2016), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2016, slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid, samt at det ble satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme.

I perioden 2002–2016 er det akkumulerte korrigerte regnskapsmessige positive resultatet på nær 4,4 mrd. kroner og det akkumulerte ordinære regnskapsmessige årsresultatet på 4,2 mrd. kroner for de regionale helseforetakene. Forskjellen mellom resultatbegrepene skyldes unntaket for regnskapsmessige avskrivninger, som var høyere enn bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr på 10,3 mrd. kroner i perioden 2003–2007. Økte pensjonskostnader på til sammen 4,8 mrd. kroner ble unntatt fra resultatkravet i perioden 2006–2008 og i sin helhet kompensert i 2010. Samtidig ble det for 2014 stilt et positivt resultatkrav på 10,1 mrd. kroner som følge av håndtering av virkningen av levealdersjusteringen som ble innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere.

Årsregnskapene for 2016 ble godkjent i felles foretaksmøte i juni 2017. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater. Dette var åttende år på rad at de regionale helseforetakene samlet sett oppnådde positive resultater. Det ble i 2016 et samlet positivt resultat på 2 970 mill. kroner som er 234 mill. kroner høyere enn i 2015. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot investeringsbehovene i årene framover og at foretakene tidligere har gått med underskudd. Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord kan vise til et samlet positivt avvik i forhold til styringskravet for perioden 2002 til 2016 mens Helse Sør-Øst har et akkumulert negativt avvik på i overkant av 700 mill. kroner.

Tabell 5.4 Akkumulert resultat 2002–2016 (mrd. kr)

Akkumulert regnskapsmessig overskudd

4,170

Unntak for udekkede regnskapsmessige avskrivninger

10,282

Positivt resultatkrav 2014

10,100

Akkumulert korrigert resultat

4,352

Tabell 5.5 Utvikling i korrigert årsresultat 2002–2016 (mill. kr)

Helse Sør

Helse Øst

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Sum

2002

-514

97

-313

24

-120

-826

2003

-697

-29

-524

-461

-262

-1 973

2004

-779

58

-531

-498

-175

-1 925

2005

-498

42

-182

-572

-165

-1 375

2006 1

-307

-15

-405

-711

-433

-1 870

2007 2

-1 087

-90

-10

-263

-1 450

2008 3

-425

-141

86

-221

-700

2009

-157

156

214

100

312

2010 4

172

436

548

112

1 267

2011

-478

455

417

373

766

2012

211

565

524

437

1 737

2013

483

648

286

488

1 906

2014 5

816

796

802

363

2 777

2015

1 046

680

393

617

2 736

2016

1 343

724

364

539

2 970

Akkumulert 6

-718

2 274

1 406

1 391

4 352

1 For 2006 vises korrigert årsresultat justert for økte pensjonskostnader på til sammen 1 mrd. kroner som ble unntatt fra balansekravet.

2 For 2007 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål der det samlede ordinære årsresultatet ikke skulle være større enn -1,4 mrd. kroner. I tillegg er økte pensjonskostnader på til sammen 3,26 mrd. kroner unntatt fra dette resultatkravet.

3 For 2008 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål der 600 mill. kroner i økte pensjonskostnader ble unntatt fra et opprinnelig krav til økonomisk balanse.

4 For 2010 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål om et positivt resultat på samlet 4,8 mrd. kroner.

5 For 2014 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål om et positivt resultat på samlet 10,1 mrd. kroner.

6 Tabellen viser helseregionenes avvik mot styringskrav behandlet i årlige foretaksmøter.

Det positive resultatet i 2016 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 185 mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag 59 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 2 844 mill. kroner.

Tabell 5.6 Budsjettert økonomisk resultat i 2017 (mill. kr)

Helse Sør-Øst RHF

561

Helse Vest RHF

313

Helse Midt-Norge RHF

221

Helse Nord RHF

335

De regionale helseforetakene har budsjettert med positive resultater på til sammen om lag 1,4 mrd. kroner i 2017. Det er for 2017 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2013 kan helseforetakene få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Kostnader som følge av bruk, slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2016 investerte helseforetakene for om lag 7,9 mrd. kroner i bygg og utstyr og immaterielle verdier. Hensyntatt av- og nedskrivninger samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at verdien på helseforetakenes driftsmidler økte med 1,6 mrd. kroner i 2016.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med 21,4 mrd. kroner fra 66,6 mrd. kroner i 2003 til 88 mrd. kroner i 2016. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Nord er den regionen med relativt størst økning i verdien av bygg og utstyr i perioden. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Tabell 5.7 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier 2003–2016

2003

2015

2016

Endr. 15/16

Pst. endr. 15/16

Endr. 03/16

Pst. endr. 03/16

Helse Sør-Øst

36 913

45 892

45 709

-184

-0,4

8 795

23,8

Helse Vest

12 095

15 031

15 640

609

4,1

3 545

29,3

Helse Midt-Norge

9 001

13 729

13 528

-201

-1,5

4 527

50,3

Helse Nord

8 578

11 736

13 157

1422

12,1

4 580

53,4

Sum

66 587

86 388

88 035

1 646

1,91

21 447

32,2

Kilde: 

Samdata, spesialisthelsetjenesten, 2016

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Tabell 5.8 Helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2018–2021 (mill. kr)

2018

2019

2020

2021

Sum

Prosjekter og bygningsmessige investeringer over 500 mill. kroner

6 421

7 294

11 091

11 071

35 877

Øvrige bygningsmessige investeringer

1 594

1 959

1 700

2 163

7 417

Medisinskteknisk utstyr

1 548

1 793

1 846

1 843

7 030

IKT

2 049

1 928

1 653

1 347

6 978

Annet

712

554

565

525

2 356

Sum totale investeringer

12 325

13 528

16 855

16 950

59 658

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 60 mrd. kroner i perioden 2018–2021. Planene forutsetter fortsatt effektivisering i helseforetakene, god økonomisk kontroll og forutsigbare rammebetingelser. Dersom én eller flere av disse forutsetningene ikke oppfylles vil dette kunne føre til utsettelse av investeringer og redusert handlingsrom.

Helse Sør-Øst

I perioden 2018–2021 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 31,4 mrd. kroner, herav 3,7 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 4,2 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus

  • Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold

  • nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

  • nytt sykehus i Drammen

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus inkl. medisinskteknisk utstyr

  • ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus

  • trinnvis utvikling av Gaustad og Aker ved Oslo universitetssykehus

  • utbygging ved Sykehuset Telemark, Skien

I tillegg pågår det planleggingsarbeid for etablering av ny stråleterapikapasitet i regionen og etablering av protonbehandling i Norge, prosjekt for digital fornying og framtidig sykehusstruktur på Innlandet.

Helse Vest

I perioden 2018–2021 planlegger Helse Vest å investere for 14,5 mrd. kroner, herav 1,2 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,2 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • nytt barne- og ungdomssykehus trinn 2 ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

  • oppgradering og modernisering ved Helse Førde

  • oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus

  • nytt sykehus i Stavanger

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • rehabilitering og nybygg ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna

I tillegg pågår det planleggingsarbeid med etablering av protonbehandling i Norge.

Helse Midt-Norge

I perioden 2018–2021 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 8,7 mrd. kroner, herav 1,1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og om lag 1,5 mill. kroner i IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal

  • Helseplattformen

I tillegg pågår det planleggingsarbeid med etablering av protonbehandling i Norge og nytt senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital.

Helse Nord

I perioden 2018–2021 planlegger Helse Nord å investere for 5,6 mrd. kroner, herav 1,1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,1 mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, hvor det største byggetrinnet er ferdigstilt og tatt i bruk

  • ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

  • nye Kirkenes sykehus ved Finnmarkssykehuset

  • PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • nytt sykehus i Narvik ved Universitetssykehuset i Nord-Norge

  • nybygg i Hammerfest, Finnmarkssykehuset

  • utvikling av Helgelandssykehuset

I tillegg pågår det planleggingsarbeid med etablering av protonbehandling i Norge.

Andre saker

Det ble i juni 2017 inngått en avtale mellom staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo universitetssykehus HF og Stiftelsen Det Norske Radiumhospital om eierskapet til eiendommer i tilknytning til Radiumhospitalet. Det Norske Radiumhospital ble i sin tid ble opprettet som en privat stiftelse, men driften av sykehuset ble allerede på 50-tallet overtatt av staten og senere overført til helseforetaket Oslo universitetssykehus. Stiftelsen Det Norske Radiumhospital eksisterer imidlertid fortsatt, og har hevdet et eierskap til sykehuseiendommen og øvrige eiendommer i tilknytning til Radiumhospitalet. Staten var ikke enig i dette, men med den inngåtte avtalen har stiftelsen overført det eierskapet de hevder å ha hatt til staten, mot at staten har forpliktet seg til å realisere et brystkreftsenter i tilknytning til klinikkbygget på Radiumhospitalet. Avtalen innebærer at stiftelsen aksepterer at sykehuseiendommen på Radiumhospitalet, med de bygg som står på den, overføres til staten. Midlene fra salg av øvrige eiendommer tilknyttet Radiumhospitalet brukes til å delfinansiere et brystkreftsenter i tilknytning til det nye klinikkbygget på Radiumhospitalet. Stiftelsen vil etter dette avvikles. Verdien i sykehuseiendommen og midlene fra eiendomssalg bindes til formålet kreftbehandling og kreftforskning i 30 år framover.

Helse Sør-Øst RHF fikk i 2015 i oppdrag å vurdere om det er hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende befolkningsområde til Akershus universitetssykehus HF. Saken ble behandlet i styret i Helse Sør-Øst RHF i juni 2017 med påfølgende behandling i foretaksmøte. Foretaksmøtet vedtok 29. juni 2017 at Kongsvinger sykehus overføres fra Sykehuset Innlandet til Akershus universitetssykehus f.o.m. 1. januar 2019 og at fødetilbudet skal videreføres som i dag.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) slo Stortinget fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Stortinget sluttet seg til planens forslag til betegnelser på sykehus, som er regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner. Alle akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og håndtering av akutte hendelser. Stortinget gjorde i tillegg følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.»

Oppdrag til de regionale helseforetakene om oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ble gitt i foretaksmøte 4. mai 2016. Det ble gitt føringer om helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner i tråd med helse- og omsorgskomiteens Innst. 206 S (2016–2017) og Stortingets anmodningsvedtak ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan. Utviklingsplanene skal utarbeides i tråd med veileder, og skal ferdigstilles innen 1. desember 2018.

I tråd med anmodningsvedtak skal de regionale helseforetakene starte en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene. Helseforetakene følger opp dette gjennom arbeidet med utviklingsplanene. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har vedtatt å utvikle fagområdet ortopedi som hovedaktivitet innen kirurgisk døgnbehandling ved UNN Narvik, og Nordlandssykehuset er i gang med å øke ortopedisk aktivitet i Lofoten og Vesterålen. Sørlandet sykehus har inngått en intensjonsavtale med Stavanger universitetssykehus om overtagelse av elektive inngrep innen gynekologi og bløtdelskirurgi (både døgn- og dagkirurgi) ved Flekkefjord sykehus.

Avklaringer av akuttfunksjoner ble gjort i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 24. april 2017. Det ble lagt vekt på å avklare akuttfunksjonene for å sikre forutsigbarhet og ro rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene.

Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå basestrukturen for luftambulanser i Norge. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.

De regionale helseforetakene har videre fått krav om at alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger knyttet til somatisk sengepost og poliklinikk skal ha tilknyttet psykologkompetanse, og at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Det er presisert at avtalene mellom helseforetak og kommuner om akuttmedisinske tjenester skal være en del av ordningen med tvisteutvalg opprettet i forbindelse med samhandlingsreformen.

Ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan gjorde Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

Det ble samtidig vist til at vedtaket gir helseforetakene en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, og at kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. De regionale helseforetakene har rapportert om at alle helseforetakene vil sørge for stedlig ledelse ved alle sykehusene, i tråd med vedtaket.

Rapportering 2016–2017

De regionale helseforetakene rapporterte på framdriften i arbeidet med utviklingsplaner i oppfølgingsmøter med Helse- og omsorgsdepartementet i august 2017. Alle de regionale helseforetakene har organisert arbeidet i tråd med veilederen og har tilfredsstillende framdrift i arbeidet. Utviklingsplanene baseres på felles nasjonal metodikk for framskrivninger av behov for kapasitet. Gjennomgang av basestrukturen for luftambulanser i Norge er satt i gang under ledelse av Helse Sør-Øst RHF.

Geriatrisk kompetanse er tilgjengelig i de fleste helseforetak, og det arbeides med å få dette på plass i alle. Psykologkompetanse er tilgjengelig så godt som i alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger.

De regionale helseforetakene rapporterte i årlig melding 2016 om at alle helseforetakene vil sørge for stedlig ledelse ved alle sykehusene, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.