Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er i kontinuerlig utvikling. De siste 20 årene har kommunene fått nye oppgaver, og samtidig hatt en stor tilvekst av nye brukergrupper.

En rekke nye lover og reformer har lagt grunnlaget for et omfattende tjenestetilbud på kommunalt nivå. Økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, omlegging av driften til kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk virksomhet har også bidratt til at flere oppgaver enn tidligere blir løst i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det ytes derfor stadig mer kompleks medisinsk behandling i de kommunale tjenestene. Samtidig er det i kommunene en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebasert behandling, tilrettelegging og oppfølging.

7.1 Brukere av helse- og omsorgstjenestene

Datakilder som Kostra og Iplos gir detaljert informasjon om omsorgstjenestenes brukere og hvilke tjenester de får. I tillegg gir Iplos-registeret detaljert informasjon om utviklingen i tjenestene. Foreløpige tverrsnittstall fra Iplos-registeret viser at det i alt var i overkant av 278 000 personer som mottok kommunale omsorgstjenester ved utgangen av 2016. Av disse mottakerne hadde nær 42 000 personer opphold i institusjon, og om lag 186 000 personer mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem. Nær 50 000 personer mottok andre typer tjenester som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv. Antall personer som mottar tjenester er stadig økende. Tverrsnittstallene viser videre at nær to av ti tjenestemottakere bor i en institusjon eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste tjenestemottakerne, syv av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Over halvparten av alle hjemmeboende tjenestemottakere bor alene.

Nesten to av tre mottakere av omsorgstjenester er kvinner, og i den eldste aldersgruppen 80 år og over er nesten tre av fire tjenestemottakere kvinner. Dette har bl.a. sammenheng med at gjennomsnittlig levealder er høyere for kvinner enn for menn, og at kvinner ofte har en lengre periode enn menn med alvorlig sykdom og funksjonssvikt mot slutten av livet. Andelen menn som mottar tjenester er imidlertid økende, noe som skyldes stigende levealder også for menn. I aldersgruppen 18–66 år er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser videre at nærmere 356 000 unike personer mottok en eller flere kommunale omsorgstjenester i løpet av 2016. Det betyr at omsorgstjenestene betjener om lag 28 pst. flere brukere enn tverrsnittstallene ved årets utgang viser.

Figur 7.1 Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester etter alder 2007–2016

Figur 7.1 Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester etter alder 2007–2016

Merknad: mottakere er her beboere i helse- og omsorgsinstitusjoner og mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De kommunale omsorgstjenestene har mottakere i alle aldre med et mangfold av behov, både mht. boform og tjenestetilbud. De fleste mottakere av omsorgstjenester er i aldersgruppen over 67 år. I løpet av 2016 mottok om lag 145 000 unike personer over 80 år omsorgstjenester. I årene som kommer vil antall personer i aldersgruppen mellom 67 og 79 år øke. Dette vil være en utfordring for hjemmetjenesten spesielt. Morgendagens eldre vil likevel ha andre ressurser å møte alderdommen med i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og høyere utdanning sammenliknet med tidligere generasjoner. Erfaringstall fra de siste 20 år viser samtidig at tallet på eldre brukere i omsorgstjenestene ikke øker i takt med veksten i eldrebefolkningen.

Det har imidlertid over en periode på 20 år vært en tredobling av antall tjenestemottakere under 67 år. Mer enn hver tredje mottaker av omsorgstjenester er nå under 67 år. Undersøkelser viser at mange av de som mottar omsorgstjenester ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dette avspeiles i de endringene som skjer i tjenestetilbudet, hvor det kan ses en økt vekt på tjenestetilbudet utenfor institusjon.

Figur 7.2 Antall mottakere av hjemmesykepleie eller praktisk bistand 2007–2016

Figur 7.2 Antall mottakere av hjemmesykepleie eller praktisk bistand 2007–2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De største endringene i de kommunale omsorgstjenestene skjer derfor i hjemmetjenestene. Det er først og fremst hjemmesykepleien som står for veksten, både ressursmessig og i antall brukere, mens praktisk og sosial bistand viser en nedgang. Tall fra Iplos-registeret viser at et sentralt utviklingstrekk er prioriteringen av kurative og medisinske tjenester framfor forebyggende tiltak, praktisk bistand og sosiale tjenester. Forebygging, habilitering/rehabilitering og tidlig innsats er sentrale mål både i samhandlingsreformen og i Omsorg 2020, som legger til grunn en faglig omstilling med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, sosialt nettverksarbeid og bruk av velferdsteknologi. Det er derfor grunn til å følge den videre utvikling nøye, med sikte på om virkemidlene som tas i bruk gir tilstrekkelig effekt.

Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2016 var 3330 brukere som mottok tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), mot 3146 brukere i 2015. Fra 1. januar 2015 ble det innført en rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for praktisk bistand. Rettigheten omfatter også personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Andelen tjenestemottakere som mottar tjenester organisert som BPA holder seg relativt stabil på rundt 1 pst. Det har likevel vært en økning i antall BPA-mottakere fra 2010 til 2016 på 660 personer, som tilsvarer en økning på om lag 25 pst.

Kommunene har ansvar for å sikre nødvendig kapasitet og god kvalitet i allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten i kommunene omfatter fastlegeordningen, legevakttjenesten og andre allmennlegeoppgaver, f.eks. i sykehjem og helsestasjon. Det ble utført om lag 14 millioner konsultasjoner hos allmennlege i årene 2012–2014 og om lag 14,1 millioner konsultasjoner i 2015. I 2016 ble det utført om lag 14,2 millioner konsultasjoner inkludert elektronisk konsultasjon. Det ble utført om lag 1,1 millioner konsultasjoner på legevakt i årene 2010–2013 og om lag 1,2 millioner konsultasjoner i 2014, 2015 og 2016. I følge en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Årsstatistikk fra legevakt 2016, økte det totale antallet kontakter på legevakt fra om lag 1,6 millioner i 2006 til om lag 2 millioner i 2016. Det er en tendens til at antall konsultasjoner reduseres noe, mens økningen først og fremst skyldes økning i antallet telefonkontakter (Nklm rapport 3–2017).

Den kommunale fysioterapitjenesten omfatter fast ansatte fysioterapeuter og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter kommunen har avtale med. Det ble foretatt 8,3 millioner konsultasjoner hos avtalefysioterapeuter i 2016. Det var om lag 476 000 brukere av den avtalebaserte fysioterapitjenesten i 2016. Av disse var om lag 55 pst. sykdomslistebrukere (brukere med rett til gratis behandling).

Det fødes rundt 60 000 barn hvert år. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige forebyggende og helsefremmende tjenester for barn og unge mellom 0 og 19 år og deres familier. Tjenesten når ut til alle, og har tilnærmet 100 pst. oppslutning. Det har vært stort fokus på utvikling av tjenestene de siste årene, noe som har gitt resultater. De fleste barn fra 0–5 år blir fulgt opp på en helsestasjon. Siden 2011 har den delen som har fått hjemmebesøk innen to uker etter fødsel, økt jevnt fra 78 pst. til 88 pst. i 2016. Antallet økte med 2500 fra 2015–2016 (5,1 pst.). Ved helsestasjonene ble helseundersøkelser utført for 98 pst. av nyfødte innen åtte ukers alder i 2016. 98 pst. fikk en helseundersøkelse ved to-tre-årsalderen, mens 96 pst. ble undersøkt ved fire-års alder (det vil si ingen endring fra 2015–2016). Skolehelsetjenesten gjennomfører helseundersøkelser av barn innen utgangen av første skoleår. 95 pst. ble undersøkt i 2016, en nedgang på 1 pst. fra 2015. I 2011 ble 89 pst. undersøkt.

Helsestasjonen er også en viktig aktør innen svangerskapsomsorgen. I 2015 var det 9224 gravide som fullførte fødselsforberedende kurs i helsestasjonens regi. Dette er 15 pst. flere enn i 2014 og en prosentvis endring på 11 fra 2011–2015. Antallet nyinnskrevne gravide for svangerskapsomsorg i regi av helsestasjonen var 50 399 i 2016, en økning på 2 pst. fra 2015.

7.2 Personell i helse- og omsorgstjenestene

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå har det i perioden 2007–2016 vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Tabell 7.1 Antall årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2007–2016

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015 5

2016

Legeårsverk i kommunehelsetjenesten

4 396

4 533

4 637

4 746

4 837

5 020

5 197

5 325

5 457

5 585

Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2,3

3 002

3 063

3 096

3 611

3 747

3 875

3 870

3 978

4 086

4 475

Fysioterapiårsverk i kommunehelsetjenesten 4

4 255

4 334

4 220

4 288

4 296

4 429

4 535

4 596

4 690

4 806

Årsverk i omsorgstjenestene 2

118 189

121 209

123 482

126 227

128 902

131 180

132 694

134 324

135 433

137 950

Sum

129 842

133 139

135 435

138 872

141 782

144 504

146 296

148 223

149 666

152 816

1 Årsverk er summen av heltidsstillinger og deltidsstillinger omregnet til heltidsstillinger. Fravær og vikarer er ikke trukket fra.

2 Leger og fysioterapeuter er ikke inkludert.

3 F.o.m. 2010 er antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten hentet fra register.

4 Private fysioterapeuter uten avtale er ikke inkludert i årsverktallene f.o.m. 2009.

5 Pga. endringer i Statistisk sentralbyrås datainnsamling fra 2015 er det brudd mellom 2014 og 2015 for omsorgstjenestene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Allmennlegetjenesten

Tall fra Helsedirektoratet fra utgangen av juni 2017 viste at 93,9 pst. av fastlegepraksisene var basert på selvstendig næringsdrift, mens 6,1 pst. var fastlønte. Ved utgangen av mars 2016 var 4,2 pst. fastlønte. Dette kan tyde på at trenden siden innføringen av fastlegeordningen i 2001 med en reduksjon i andelen fastlønte fastleger er i ferd med å snu. Ved innføringen av fastlegeordningen var 10,2 pst. av praksisene fastlønte. Stadig flere fastleger arbeider i grupper med flere leger. Rundt 10 pst. av fastlegene antas i dag å arbeide alene, mot 18 pst. før innføringen av fastlegeordningen. 7,4 pst. av fastlegepraksisene er del av en fellesliste, dvs. at de har et felles ansvar for listepopulasjonen.

Ved innføringen av fastlegeordningen var 28,8 pst. av fastlegene kvinner. Andelen kvinnelige fastleger har gradvis økt til 41,9 pst. per juni 2017. Av økningen i antall fastleger fra utgangen av 2002 til utgangen av juni 2017 utgjorde kvinnelige leger 88,6 pst. (872 av 984 fastleger).

Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2016 viser at den samlede årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten utgjorde 5585 årsverk, en økning på 128 årsverk fra 2015 (2,3 pst.). Økningen fordeler seg med 97 årsverk til fastlegevirksomhet, en økning på 2,2 pst., og 20 årsverk til institusjoner for eldre og funksjonshemmede, en økning på 3,5 pst. Til sammenlikning økte andelen legeårsverk i institusjoner for eldre og funksjonshemmede med 7 pst. fra 2014 til 2015. Fra 2002 til 2016 økte antall årsverk i allmennlegetjenesten med til sammen 1434 (34,5 pst.), fra 4151 til 5585. Til sammenlikning økte antall legeårsverk i spesialisthelsetjenesten med til sammen 6297 (67,7 pst.) i samme periode, fra 9300 til 15 597 årsverk.

Tall fra Helsedirektoratet viser at det ved utgangen av andre kvartal 2017 var registrert 4687 fastleger i kommunene (4705 fastlegepraksiser). Dette er en økning på 984 fastleger fra utgangen av 2002. Av totalt 4788 fastlegehjemler var 83 ikke besatt. 0,7 pst. av befolkningen (45 527 innbyggere) sto på lister knyttet til disse hjemlene. Flertallet av disse listene er betjent av vikarer, ofte i korttidsvikariater. Antallet ubesatte fastlegehjemler er noe høyere enn de to foregående årene da antallet varierte fra 52 til 67 per kvartal. I noen områder av landet er det fortsatt betydelige utfordringer med å opprettholde stabiliteten i allmennlegetjenesten. Utfordringene har vært størst i de fire nordligste fylkene, på nordvestlandet og i enkelte innlandsområder. Per 30. juni 2017 var andelen ledige hjemler størst i Nordland med 7,6 pst. ubesatte hjemler. I Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane var det hhv. 5,0 pst., 4,8 pst. og 4,7 pst. ubesatte hjemler. Hvert kvartal benytter rundt 1,5 pst. av innbyggerne seg av muligheten til å bytte fastlege.

Kommunen skal ha et system som sikrer ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp hele døgnet, bl.a. gjennom legevakt og heldøgns medisinsk akuttberedskap. De fleste kommuner deltar i et interkommunalt legevaktsamarbeid. Antall legevakter/ legevaktdistrikter er redusert de senere år. I 2016 var det 182 legevakter, hvorav 101 interkommunale og 81 kommunale. Til sammenlikning var det totalt 191 i 2014, 203 i 2012 og 241 i 2009. Det registreres også en utvikling med reduksjon i antall legevaktsentraler. I løpet av 2017 vil det være 100 legevaktsentraler. Til sammenlikning var det 165 i 2007, 145 i 2009, 116 i 2012, 109 i 2015 og 104 i 2016. Kommunen kan gjennom fastlegeavtalen tilplikte den enkelte fastlege å delta i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Den enkelte fastlege har i tillegg ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp til innbyggere på sin liste innenfor den åpningstid som er avtalt med kommunen.

Forebyggende helsetjenester

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Grunnbemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er helsesøster, jordmor, lege og fysioterapeut. Det har vært en offensiv satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten siden 2014 og fra 2013–2016 økte antall årsverk i tjenesten med 648.

Kostra-tall fra Statistisk sentralbyrå for 2016 viser en samlet økning av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2015 til 2016 på 418 årsverk, fra 4499 til 4917. Antall helsesøsterårsverk økte med 118, fra 2469 til 2587. Den største økningen har vært i antall årsverk av andre sykepleiere med 164 årsverk eller 32,5 pst., antall jordmorårsverk med 39 eller 12 pst., og antall fysioterapeutårsverk med 27 eller 13,2 pst. Antall jordmorårsverk økte med 74 årsverk fra 2014 til 2016, fra 288 til 362 årsverk. Tallene skiller ikke mellom årsverk i hhv. helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet arbeider med å få en bedre oversikt over fordelingen av årsverk i de to deltjenestene.

Svangerskaps- og barselomsorg mv.

Kommunen skal tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Tjenestene er i hovedsak knyttet til helsestasjonsvirksomheten selv om et flertall av gravide kvinner også har en eller flere konsultasjoner hos sin fastlege. Svangerskaps- og barselomsorg ytes av leger, jordmødre og helsesøstre. Det er gjennomsnittlig 1,2 jordmorårsverk per kommune.

Fysioterapitjenesten

I følge Statistisk sentralbyrå er årsverksutviklingen for fysioterapeuter i kommunene i 2016 relativt stabil. Det er en økning på 116 årsverk for fastlønte fysioterapeuter og en reduksjon på 7 årsverk for avtalefysioterapeuter. Statistikken viser at det i 2016 var 9,1 årsverk per 10 000 innbyggere som er en økning på 0,1 pst. fra 2015. Det totale antallet årsverk for fysioterapeuter i kommunene var i 2016 på 4806. Av disse var 2694 årsverk avtalefysioterapeuter og 1946 fastlønte inkludert 167 årsverk for turnuskandidater. 80 pst. av fysioterapeutårsverkene går særlig med til diagnostisering, behandling og rehabilitering. Årsverk som går med til forebyggende helsearbeid og innsats i institusjon viser en svak økning fra 2015. Det var en økning til 130 årsverk for fysioterapeuter i kommunale frisklivssentraler fra 103 i 2013 som var forrige årsverkstelling for denne funksjonen. Fysioterapeuter knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten viser en vekst på 27 årsverk fra 2015.

Kommunenes kostnader til fysioterapitjenesten er knyttet til lønn til ansatte og driftstilskudd til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale. For fysioterapeuter med avtale skal det som utgangspunkt inngås 100 pst. driftsavtalehjemmel, dersom praksisen skal drives på heltid. Kommunene skal bare lyse ut deltidshjemler med minimum 50 pst. når dette samsvarer med det reelle tjenestebehovet. Fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen kan ikke kreve egenandeler eller annet honorar utover det som er fastsatt av staten. Økte egenandeler under henvisning til redusert hjemmel o.l. er å anse som misligholdelse av driftsavtalen med kommunen. Mange avtalefysioterapeuter har over tid hatt deltidshjemler. Etter at regjeringen la om finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten i 2009 og i 2010 i honorartarifforhandlingene, har kommunene løftet en rekke av disse deltidshjemlene. I 2016 hadde fortsatt 48 pst. av avtalefysioterapeutene deltidshjemler. Utviklingen går i retning av større hjemmelstørrelser. Det vises til omtale under kap. 2755, post 71.

Manuellterapeuter er fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. Disse arbeider hovedsakelig i primærhelsetjenesten. Manuellterapeuter med driftsavtale med kommunen kan utføre undersøkelse og behandling mer rett til refusjon fra folketrygden uten at pasienten må gå til fastlegen eller annen henvisende instans. Manuellterapeuter kan heve forhøyede takster for sin virksomhet. I tillegg er manuellterapeuter og kiropraktorer gitt mulighet til å henvise pasienter til legespesialist, røntgenologisk undersøkelse, samt å sykmelde pasienter med muskel/skjelettplager i inntil 12 uker. Manuellterapeuter og kiropraktorer avlaster derfor fastlegene på muskel/skjelettområdet. Stortinget har vedtatt at fra 1. januar 2018 skal pasienter også kunne oppsøke annen fysioterapeut direkte uten henvisning fra lege.

I følge tall fra Kuhr (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) leverte 523 manuellterapeuter oppgjør til Helfo i 2016 mot 510 i 2015.

Fysioterapeuter med videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi kan heve forhøyede takster for sin virksomhet. I 2016 leverte 327 fysioterapeuter med videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi oppgjør til Helfo, mot 339 i 2015. Det ble innført en egen kompetansetakst i honorartarifforhandlingene 2011 for fysioterapeuter med særskilt kompetanse som er godkjent spesialist iht. Norsk Fysioterapeutforbunds spesialistordning eller med tilsvarende kompetanse. I 2016 var det 169 fysioterapeuter som kvalifiserte til bruk av denne taksten mot 148 i 2015.

Ergoterapeuter

I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2016 viser årsverksutviklingen for ergoterapeuter en økning på 182 årsverk i kommunene. Antall ergoterapeuter er fortsatt lavt i Norge sammenliknet med andre nordiske land. Foreløpige tall for 2016 viser at det fortsatt er 85 kommuner som ikke har ergoterapeut i sitt tjenestetilbud.

Psykologer

I følge tall fra Sintef basert på kommunenes rapportering på årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har det vært en fortsatt betydelig økning i antall psykologer i disse tjenestene fra 2015 til 2016. Antall psykolog- og psykologspesialistårsverk rettet mot voksne økte med 28 pst. til 157 årsverk i 2016. For psykolog- og psykologspesialistårsverk rettet mot barn er økningen på om lag 6,5 pst., opp til 291 årsverk. Samlet rapporterer dermed kommunene om totalt 448 psykolog- og psykologspesialistårsverk i kommunale psykisk helse- og rustjenester.

Siden 2009 har det vært ytt tilskudd til kommuner som ansetter psykolog i helse- og omsorgstjenestene. I 2016 ble det ytt tilskudd til 377 psykologårsverk, og 265 kommuner og bydeler mottok i 2016 tilskudd til psykolog.

Det er et mål at den styrkede psykologkompetansen i kommunene skal bidra til et bedre helsefremmende og forebyggende arbeid, samtidig som flere lavterskel behandlingstilbud skal kunne etableres.

Omsorgstjenestene

I løpet av de siste 20 årene har årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene omtrent blitt fordoblet til dagens om lag 138 000 årsverk. Veksten har i stor grad kommet i hjemmetjenestene. For 20 år siden gikk to tredeler av årsverkene til institusjonsomsorg, og en tredel til hjemmetjenester. I dag er det hjemmetjenestene som utfører flest årsverk. Det er hjemmesykepleien som først og fremst er i vekst, sammen med andre fagtilbud utført av helse- og sosialpersonell med høgskole- og universitetsutdanning, mens hjemmehjelpstjenesten reduseres.

Veksten i omsorgstilbudet til eldre over 67 år har kommet i form av en noe styrket bemanningsfaktor i sykehjemmene, og ikke i form av vekst i hjemmetjenestetilbudet. Noe av årsaken kan ligge i at funksjonsevnen blant de yngste eldre (67–79 år) er blitt bedre etter hvert som levealderen har økt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene økte årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene med i overkant av 24 700 årsverk i 10-årsperioden 2007–2016.

Det er utfordringer knyttet til tilgangen på helsefagarbeidere, som er den største utdanningsgruppen i omsorgssektoren. Etter omleggingen av hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningen til helsearbeiderfaget har tilgangen på denne utdanningsgruppen blitt betydelig redusert. Beregninger foretatt av SSB i 2012 i Helsemod viser at det også kan bli mangel på sykepleiere i løpet av noen år.

Ifølge tall fra SSB har antall årsverk av leger i institusjon i perioden 2008 t.o.m. 2016 økt med til sammen 247 årsverk. Dette tilsvarer nær en dobling av antall årsverk, og viser at kommunene har prioritert, og fortsetter å prioritere, en styrking av det medisinske tilbudet til beboere i institusjon, som i all hovedsak betyr beboere i sykehjem.

Tabell 7.2 Personellutviklingen i omsorgssektoren 2007–2016

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015 5

2016

Årsverk i alt 1

118 189

121 209

123 482

126 227

128 902

131 180

132 694

134 324

135 433

137 950

Årsverk av leger i institusjon

320

343

383

405

427

472

502

533

570

590

Årsverk av fysioterapeuter i institusjon 2

353

357

353

368

389

410

432

439

454

474

Årsverk per mottaker 3,4

0,58

0,58

0,57

0,58

0,59

0,60

0,60

0,61

0,61

0,61

Årsverk per 1000 innbygger 80 år og over

541

552

561

571

582

592

601

609

619

624

Andel legemeldt sykefravær av årsverk totalt

9,1

9,0

9,4

9,1

8,5

8,9

8,5

8,7

-9,1

9,1

1 Årsverk er summen av hel- og deltidsstillinger omregnet til heltidsstillinger. Fravær og vikarer er ikke trykket fra. Eksklusive leger og fysioterapeuter.

2 Tidsseriebrudd: Private fysioterapeuter uten avtale er ikke inkludert i årsverkstall f.o.m. 2009.

3 Mottakere er summen av antall plasser i syke- og aldershjem, samt antall brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand.

4 Tall f.o.m. 2007 er hentet fra Iplos-registeret. Kun brukere av praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) er inkludert.

5 Pga. endringer i Statistisk sentralbyrås datainnsamling fra 2015 er det brudd i statistikken mellom 2014 og 2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Psykisk helse- og rusarbeid

Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen i kommunenes innsats på rus- og psykisk helsefeltet. Kommunenes rapportering om psykisk helsearbeid for perioden 2007–2013 bygger på rapporteringsskjema som fylkesmennene innhenter fra kommunene. Sintef har sammenstilt datamaterialet for 2016, og analysert utviklingen fra 2007. Tilsvarende har Sintef sammenstilt og analysert utviklingen innen kommunalt rusarbeid.

Det har vært knyttet usikkerhet til kvaliteten på datamaterialet, og trolig har en hel del årsverk blitt rapportert både i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Fra 2014 rapporteres det derfor samlet for begge fagområder. Dette representerer både en ønsket utvikling, mot å se fagområdene tettere i sammenheng, og gir også et riktigere bilde av kommunenes ressursbruk innen fagområdene.

Sammenstillingen innebærer et brudd i tidsserien for 2014, og at tallene for 2014 og 2015 ikke direkte kan sammenliknes med rapporteringen fra tidligere år. Sintef vurderte imidlertid at det trolig ikke var store endringer i årsverksinnsatsen fra 2013 til 2014. Fra 2015 til 2016 ser vi at den positive utviklingen fra 2014 til 2015 fortsetter. Antall årsverk i tjenester til barn og unge økte med 7,9 pst., mens det for voksne var en økning på 4,3 pst. Fra 2014 til 2016 økte årsverksinnsatsen for barn og unge med over 14 pst.

For psykisk helsearbeid var det fram til 2015 ikke store endringer i den samlede årsverksinnsatsen fra opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. Dette til tross for at befolkningen økte betydelig i perioden. Det medførte i realiteten redusert kapasitet i tjenestene. Særlig bekymringsverdig var utviklingen innen arbeid rettet mot barn og unge vært, hvor det i perioden 2007 til 2013 var en ikke ubetydelig reduksjon i antall årsverk. Det er derfor svært gledelig at den positive utviklingen som startet i 2015 fortsetter inn i 2016, og at antall årsverk rettet mot barn og unge øker så vidt betydelig. Regjeringens satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sammen med et løft i rekrutteringen av psykologer til kommunene, vil fortsette å styrke det helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeidet rettet mot barn.

I 2016 var det totalt 14 633 årsverk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid, og en økning på 5 pst. sammenliknet med 2015 og på over 11 pst. sammenliknet med 2014.

I 2016 ble om lag 40 pst. av årsverkene innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid til voksne avsatt til tjenester i bolig med fast personell. 25 pst. av tjenestene til voksne går til behandling, oppfølging og rehabilitering mens 21 pst. går til hjemmetjenester/ambulante tjenester for hjemmeboende brukere. For barn og unge går om lag halvparten av årsverkene til behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid, mens 43 pst. går til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Tabell 7.3 Antall årsverk rapportert totalt i psykisk helse- og rusarbeid i perioden 2014–2016 1

2014

2015

2016

Voksne

10 429

11 063

11 534

Barn

2702

2873

3099

Total

13 131

13 936

14 633

1 Det antas at en del personale har blitt rapportert både under psykisk helse og rus. Fra 2014 er rapporteringen for områdene slått sammen. Tallene før 2014 kan derfor ikke sammenliknes med rapporteringen fra 2014 og senere.

Kilde: Sintef

7.3 Botilbud

Kommunene tilbyr plasser i institusjon eller plass i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud. Både i perioden under og i perioden etter Handlingsplan for eldreomsorgen er det bygget et stort antall omsorgsboliger. Mange av disse er imidlertid ikke tilpasset personer med demens og kognitiv svikt, eller tilrettelagt for å kunne yte heldøgns tjenester.

Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift, mens foreløpige tall viser at sykehjemsplasser har hatt en økning fra om lag 35 500 i 1998 til nær 40 000 i 2016. Siden 1998 er i tillegg om lag halvparten av institusjonsplassene fornyet eller skiftet ut, og standarden på institusjonsplassene har derfor økt. Bl.a. er nå de fleste institusjonsplassene i enerom.

Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2016 var over 23 000 beboere i boliger med heldøgns bemanning. Dette kommer i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i syke og aldershjem og i eget hjem. For 2016 er den samlede dekningsgraden for plasser i institusjon og bolig med heldøgns bemanning for befolkningen 80 år og over på 29,5 pst. Samtidig er det en del mennesker som får et omfattende tjenestetilbud i eget opprinnelige hjem. Utviklingen av tjenestetilbudet i omsorgssektoren må vurderes ut fra det samlede tilbudet i både sykehjem, omsorgsboliger og eget hjem. Det vises for øvrig til omtale av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser under kap. 761, post 63.

I 2016 ble om lag 40 pst. av årsverkene innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid til voksne avsatt til tjenester i bolig med fast personell.

7.4 Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester

Tall fra Kostra (SSB) viser at kommunenes brutto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenestene var om lag 124,9 mrd. kroner i 2016. Av dette utgjorde om lag 16,8 mrd. kroner utgifter til kommunehelsetjenester, om lag 107,4 mrd. kroner utgifter til omsorgstjenestene. Om lag 0,7 mrd. kroner er utgifter for kommunene knyttet til samhandlingsreformen. Det vesentligste av kommunenes utgifter til omsorgstjenesten finansieres gjennom kommunenes frie inntekter. For kommunene utgjorde inntektene fra brukerbetaling for opphold i institusjon og for praktisk bistand til sammen nær 6,8 mrd. kroner i 2016. I tillegg bevilges en rekke øremerkede tilskudd til omsorgsformål over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, bl.a. et eget investeringstilskudd til kommunale heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det ble over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2017 utbetalt i overkant av 9 mrd. kroner til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Kommunenes utgifter til rusmiddeltiltak og til psykisk helse inngår for en stor del i kommunenes samlede utgifter til helse- og omsorgstjenester.

Statlige trygderefusjoner til helsetjenester i kommunene omfatter allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling, logopedisk og ortoptisk behandling og utgjorde 7,2 mrd. kroner i 2016. Nærmere omtale av utviklingen i trygderefusjoner er gitt under programområde 30. Brukerbetaling og egenandeler utgjør i tillegg en viktig del av finansieringen av helse- og omsorgstjenestene.

Tabell 7.4 Utvikling i brutto driftsutgifter i kommunene, utgifter til pleie- og omsorg og kommunehelsetjenester (mill. kroner) 2007–2016

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Brutto driftsutgifter i kommunene 2

243 000

267 074

289 891

303 712

321 473

343 157

363 157

379 198

388 936

410 086

Brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenester

8 968

9 888

10 549

11 279

12 213

12 991

13 855

14 959

15 504

16 760

Brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester

62 957

70 473

74 823

78 575

83 242

90 213

94 457

100 929

101 759

107 432

Brutto driftsutgifter til samhandling

5 180

5 486

5 833

561

697

1 Brudd i tidsserie: fra 2007 gjelder tallene kun for kommunekasse. F.o.m. 2008 er også kommunekonsern inkludert. Konsern omfatter også tall fra kommuneregnskapet og regnskapene fra kommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale samarbeid og interkommunale selskapet (IKS).

2 Inkludert fylkeskommunale utgifter Oslo.

3 Statens tilskudd til kommunal medfinansiering av somatiske tjenester ble avsluttet fra 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå