Klima- og miljødepartementet (KLD)

Prop. 1 S

(2017–2018)

10.1 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft

Organisering

Klima- og miljødepartementet er overordna etatsstyrar for Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt, Norsk Kulturminnefond og Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS og Bjørnøen AS. Regjeringa foreslår å overføre ansvaret for Meteorolgisk institutt og Artsdatabanken frå Kunnskapsdepartementet til Klima- og miljødepartementet frå 1. januar 2018.

Det statlege miljøarbeidet blir regionalt teke vare på av miljøvernavdelingane hos Fylkesmannen, fylkeskommunane og sysselmannen på Svalbard. Etatar som NORAD, Sjøfartsdirektoratet, Statens strålevern og Folkehelseinstituttet har oppgåver innanfor miljøområdet som Klima- og miljødepartementet styrer.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft i departementet

Klima- og miljødepartementet arbeider kontinuerleg med å effektivisere eiga drift.

Regjeringa bestemte at det skulle gjennomførast ein områdegjennomgang av miljøforvaltinga i 2016. Områdegjennomgangen vart gjennomført med deltaking frå Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og eksterne, og vart ferdigstilt i midten av desember 2016. Områdegjennomgangen resulterte i 32 tilrådingar om korleis miljøforvaltinga kan bli betre og meir effektiv. Tilrådingane inkluderte også Klima- og miljødepartementets sektorovergripande rolle.

Fleire av tilrådingane omhandla dei administrative systema. Det vart identifisert fleire moglegheiter for å effektivisere dei administrative områda, og spesielt innanfor innkjøp.

Klima- og miljødepartementet følgjer opp dei relevante tilrådingane frå områdegjennomgangen i 2016. Det har blitt sett i gang eit større prosjekt der departementets underliggjande etatar skal levere forslag til ein felles strategi for samordning av dei administrative funksjonane, med ein treårig gevinst-realiseringsplan f.o.m. 2018. Utgreiinga skal mellom anna vise korleis samordning kan medverke til å redusere innkjøpskostnadene i perioden 2018–2020.

Det er i tillegg sett i gang eit strategiarbeid for betre og meir effektive administrative tenester på tvers av departementa kor Klima- og miljødepartementet deltek aktivt i arbetet.

Ein meir forståeleg og einskapleg forvaltingspraksis

Ein einskapleg og forståeleg forvaltingspraksis gir ei betre og meir effektiv forvalting. Klima- og miljødepartementet har arbeidd med å forenkle brukarane sitt møte med forvaltinga i denne stortingsperioden. Departementet har blant anna utarbeidd eit rundskriv som skal medverke til å klargjere miljøforvaltinga sin motseiingspraksis på miljøområdet i den kommunale arealplanlegginga. Føremålet er å medverke til ein meir heilskapleg forvaltingspraksis, og å gjere kommunal arealplanlegging meir føreseieleg.

Eit anna eksempel er utarbeiding av eigne rutinar i samband med nye EFTA-prosedyrar. På grunn av stort etterslep i innlemming av EU-rettsakter i EØS-avtala har Noreg i samarbeid med EFTA-sekretariatet utarbeidd nye EFTA-prosedyrar for innlemming som EFTA-landa vedtok i 2014. Dei nye prosedyrane inneber enklare behandling med kortare fristar for «enkle» rettssaker og meir realistiske fristar for meir kompliserte rettsakter. Departementet har utarbeidd eigne rutinar for å overhalde fristane i EFTA-prosedyrane. I tillegg utarbeidde departementet i 2015 eigne rutinar for miljøforvaltinga si gjennomføring av rettsakter, slik at desse kan gjennomførast i norsk regelverk snarast mogleg etter innlemming i EØS-avtala.

Eit arbeid for å effektivisere og forenkle, på tvers av departementa, er det pågåande samarbeidet mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet om å forenkle utmarksforvaltinga. Målet er å etablere «En dør inn» for dei som ønskjer å gjennomføre ulike tiltak i utmarka. Miljøkommune.no er derfor styrkt ved at utmark er etablert som eit eige tema. Innanfor motorferdsel er den nasjonale reguleringa for bruk av vasskuter oppheva, slik at kommunane kan avgjere om dei vil ha reguleringar, og om dei vil fastsetje snøskuterløyper til fornøyelseskøyring. Det er vidare opna for forsøk med cat-skiing. Regelverk av betydning for friluftslivet er forenkla slik at det er gitt generelt høve til ikkje motorisert ferdsel i utmark.

IKT-strategi for miljøforvaltinga

Krava til IKT-løysingar og IKT-tryggleik blir stadig viktigare og meir omfattande. Ny IKT-strategi vart ferdigstilt i 2015. Strategien gjeld for perioden 2016–2020 og i tråd med regjeringas overordna fokus for forvaltinga, er det lagt vekt på samordning og effektivisering. I 2017 bestemte departementet at IKT-driftsmiljøa i miljøforvaltinga skal samlast til ei felles IKT-driftseining lagt til Miljødirektoratet. Dette arbeidet skal starte opp hausten 2017 og innan 1. januar 2019 skal IKT-driftseininga i Miljødirektoratet òg overta ansvaret IKT-drift i NP og RA. Arbeidet med å slå saman tre ulike IKT-driftsmiljø til ei felles driftseining er ein tidkrevjande og komplisert prosess som vil leggje beslag på betydelege ressursar for dei aktuelle IKT-miljøa i tida framover. Bakgrunnen for samordninga er å gjere underliggjande verksemder mindre sårbare overfor uønskte IKT-hendingar og i tillegg redusere behovet for auka bemanning som følgje av stadig skjerpa krav til IKT-tryggleik. Samtidig er det viktig å understreke at endringsarbeid er eit utviklingsarbeid, og at gevinstar av tiltak ofte ligg noko fram i tid.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft i etatane

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har fått kutt i driftsbudsjettet dei siste åra og har sett i verk fleire tiltak for å tilpasse seg dette, blant anna gjennom ei gradvisnedbemanning fram mot 2018. Tilsetjingsstoppog vakansar som ikkje blir erstatta, i samband med permisjonar og sjukefråvære, har redusert lønskostnadene betydeleg. I tillegg har effektiviseringstiltak og tett økonomioppfølging medverka til ytterlegare reduksjon i faste fortløpande kostnader. Det har òg blitt tilrettelagt for effektive møte på tvers i direktoratet, og arbeidet med koordineringsoppgåver som involverer fleire er blitt meir effektivt. Målet med tiltaka er i størst mogleg grad å oppretthalde leveransar og resultat med færre ressursar.

Dei siste åra har Miljødirektoratet i tillegg fått forvaltingsansvar for ein stadig større oppgåveportefølje. Nye budsjettpostar og auke på ei rekkje eksisterande postar inneber auka arbeidsomfang. Samtidig har det vore ein liten auke i utgifter til drift og tal årsverk. Dette kan tyde på at Miljødirektoratet har ei effektiv forvalting.

Miljødirektoratet innførte eit elektronisk deklarasjonssystem for farleg avfall i 2015, og etter ein innkøyringsfase har direktoratet i 2016 avslutta det gamle papirbaserte systemet.

Miljødirektoratet har vidare innført elektronisk søknadsprosess for eksport av avfall, og arbeider med å få på plass digitaliserte importsøknader. Prosessane skjer i nært samarbeid med EU og Noregs naboland. Dette gir store betringar for brukarane og lettar myndigheitene si saksbehandling. Miljødirektoratet har arbeidd vidare med å forenkle og samordne nettstader, nettbaserte verktøy og tenester, og har omorganisert internt for å skape eit samla og sterkt nettfagleg miljø i etaten. Føremålet er å effektivisere og optimalisere nettstadene slik at informasjonen blir endå meir brukt, og at den blir opplevd som nyttig for brukarane.

Riksantikvaren

Kunnskapsløftet er Riksantikvarens viktigaste delsatsing for å effektivisere og modernisere kulturminneforvaltinga. Satsinga inkluderer å digitalisere og gjere tilgjengeleg data, blant anna gjennom å digitalisere eigne arkiv, og utvikle gode saksbehandlingssystem. Digitaliserte arkiv gir god tilgang på informasjon for fylkeskommunar og kommunar. Satsinga er i rute. 12 fylke var i 2016 ferdig med å digitalisere materialet. Frå sentralarkivet er alle fylke med arkivalia og foto ferdig. Teikningar og fotografi med opphavsrettsleg vern, vil bli publiserte for allmenta.

Dei interne moglegheitene for å søke informasjon er betra gjennom Samsøket som nyttar kulturminneportalen for å kunne søke på tvers av alle datakjeldene i Riksantikvaren.

Riksantikvaren arbeider kontinuerleg med å finne nye måtar å forenkle saksbehandlinga på. Direktoratet løyser stadig fleire saker gjennom samarbeidsmodell der vedtak blir fatta i møte. I 2016 vart det fatta 336 slike vedtak, ein auke på nær 27 prosent frå året før. I 2016 har Riksantikvaren òg gjort grep for å styrkje og effektivisere dispensasjonsbehandling gjennom nye malar for dispensasjonsvedtak, og å utarbeide to nye rettleiarar for forenkla saksbehandling av kyrkjesaker.

Kulturminnefondet

I 2016 vart det gjennomført ei evaluering av verksemda i Kulturminnefondet. Evalueringa, som er gjennomført av By- og regionforskingsinstituttet (NIBR), viser ei god resultatutvikling, og at Kulturminnefondet stadig blir meir effektivt, profesjonellt og synleg. Funna i analysen tyder på at innsatsen over tid gir ønska resultat og effektar.

I 2016 kjem 75 pst. av søknadene elektronisk (941 av 1242). Dette gir betydelege administrative innsparingar, og ein betydeleg effektiviseringsgevinst. Kulturminnefondet har no berre elektroniske system for dokumentbehandling (frå 2015).

Kulturminnefondet jobbar kontinuerleg med å betre verksemda sin internkontroll for å sikre at måla blir nådde innan følgjande område: målretta og effektiv drift, påliteleg rapportering, etterleving av lover og reglar. I april 2016 vart det oppretta eit eige prosjekt med formål å betre og utvikle vidare Kulturminnefondets internkontroll. Systemet for internkontroll er basert på risiko- og vesentlegheitsvurderingar, og administrasjonen vil i 2017 jobbe vidare med å utvikle systemet.

Nettstader og portalar

Miljøforvaltinga har som mål å formidle påliteleg, aktuell og forståeleg miljøinformasjon. Hovudkanalen for informasjon om miljøets tilstand og utvikling er miljøstatus.no. I tillegg driftar miljøforvaltinga ei rekkje nettstader for meir spesifikk informasjon og målgruppetilpassing. Døme på dette er askeladden.ra.no, miljokommune.no og klimatilpasning.no.

Askeladden.no inneheld data om kulturminne og kulturmiljø som er freda etter kulturminnelova, verna etter plan- og bygningslova, eller kulturminnefagleg vurdert som verneverdige. Miljokommune.no er ein oversikt over kommunanes myndigheit og plikt, og hjelp til sakshandsaming innan miljøtema. Klimatilpasning.no har samla aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpassing på ein stad.

Klima- og miljødepartementet og fleire underliggjande etatar er til stades og kommuniserer aktivt i sosiale medium. På Facebook og Twitter treffer ein både gamle og nye brukarar på nye måtar.

10.2 Rapport om likestilling og mangfald i miljøforvaltinga

Miljøforvaltinga er pålagt å arbeide aktivt, målretta og planvist for likestilling og mot diskriminering innanfor eiga verksemd. Tabellane 10.1, 10.2 og 10.3 viser kvinnedelen i verksemdene, totalt og på ulike stillingsnivå, samanlikning av kvinner og menn si månadlege gjennomsnittsløn på ulike stillingsnivå, statistikk for menn og kvinner sitt sjukefråvær, delen av menn og kvinner på deltid og mellombels stilling og fordeling av uttak av foreldrepermisjon for 2016. Norsk kulturminnefond har svært få medarbeidarar og er derfor ikkje med i oversiktene.

Tabell 10.1 Oversikt over del kvinner i pst. i miljøforvaltinga

Totalt

Topplei. 1

Mellomlei.

Høgtlønte rådg. 2

Saksbeh.

Kontor

KLD

58,2

42,8

53,5

54,6

67,3

79,1

Miljødirektoratet

55,0

100

48,0

55,0

55,0

100

NP

40,0

50,0

36,0

36,0

64,0

57,0

RA

61,0

83,3

57,0

60,0

59,0

100

1 Toppleiar omfattar øvste leiar og leiar av avdelingar (mellomleiarar er leiarar av seksjonar og einingar under avdelingsnivå), unntatt for Miljødirektoratet der toppleiar berre omfattar øvste leiar.

2 Høgtlønte rådg. omfattar seniorrådgivarar, spesialrådgivarar og tilsvarande stillingar. Kategorien saksbehandlar og kontor gjeld høvesvis rådgivarar og førstekonsulentar/seniorkonsulentar i KLD.

Tabell 10.2 Prosentoversikt over kvinnene og mennene si gjennomsnittsløn i miljøforvaltinga

KLD

Miljødirektoratet

NP

RA

K

M

K

M

K

M

K

M

Totalt

95,1

100

94,5

100

98,1

100

100

100

Topplei. 1

94,5

100

100

0

94,4

100

100

0

Mellomlei.

99,1

100

100

92,0

100

100

95,0

100,0

Høgtlønte rådg.

100

99,2

94,0

100

100

98,0

99,0

100

Saksbeh.

96,0

100

94,0

100

100

98,2

100

95,0

Kontor

100

95,8

100

0

95,5

100

100

0

1 Toppleiarar i KLD inkluderer berre dei som er på leiarlønskontraktar. For KLD er kategoriane høgtlønte rådgivarar, saksbehandlarar og kontor høvesvis spesialrådgivarar, rådgivarar og førstekonsulentar. Toppleiinga i RA inkluderer berre avdelingsleiarar.

Tabell 10.3 Oversikt over deltid, mellombelse stillingar, foreldrepermisjon og fråvær fordelt på kvinner og menn i miljøforvaltinga

KLD

Miljødirektoratet

NP

RA

K

M

K

M

K

M

K

M

Deltid 1

15,0

3,0

16,1

5,4

1,3

2,7

15,0

3,0

Mellombelse 2

13,0

5,0

1,8

4,5

15,1

20,2

13,0

5,0

Legem. fråv. 2016

3,3

2,2

5,2

3,5

2,2

3,4

3,3

2,2

Foreldreperm. 3

50,0

50,0

80,2

19,8

0

100

50,0

50,0

1 Pst. del av kvinner/menn på deltid (av totalt tal kvinner eller menn)

2 Pst. del av kvinner/menn i mellombels stilling (av totalt tal kvinner eller menn)

3 Pst. del av det totale foreldrepermisjonsuttaket som blir teke ut av kvinner/menn

I det følgjande er rapportert status og tiltak i dei enkelte verksemdene.

Klima- og miljødepartementet

Departementet har rekruttert nyutdanna som har medført ein auke i kategorien «Kontor». I dei andre stillingskategoriane er det små endringar. Lønsdelen til kvinner er framleis lågare, men blant høgare løna rådgivarar og saksbehandlarar har kvinnene auka sin lønsdel. På toppleiarnivå i departementet (departementsråd, ekspedisjonssjefar og kommunikasjonssjef) er det tre kvinner og fire menn. Departementet har òg ansvar for tilsetjing av direktørane for underliggjande etatar, og blant desse er det ei kvinne og tre menn. Kjønnsfordelinga blant medarbeidarane i departementet sine avdelingar, og innan dei enkelte fagområda, er stort sett jamn. Rekruttering og ny organisering er viktige verkemiddel for å få jamn fordeling av kjønn på ulike fagområde og nivå i organisasjonen, saman med tilbod om individuell kompetanse- og karriereutvikling. Ein gjennomgang av alle kunngjorde stillingar i 2016 viser at av den totale søkjarmassen var 49 pst. kvinner. Av medarbeidarane som vart tilsette i desse stillingane var 59 pst. kvinner. Eit hovudmål i løns- og personalpolitikken er å medverke til likestilling mellom kjønna. Eitt av måla i Klima- og miljødepartementets rekrutteringsstrategi er å auke delane av medarbeidarar med innvandrarbakgrunn og medarbeidarar med redusert funksjonsevne. For å oppnå dette skal personar i målgruppene oppmodast til å søkje på stillingar i departementet, og kvalifiserte søkjarar skal innkallast til intervju. Strategien inneheld òg tiltak for å finne fleire aktuelle kandidatar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne, blant anna gjennom samarbeid med NAV og utlysning av stillingar på inkludi.no. Det skal òg satsast på haldningsskapande arbeid internt.

Miljødirektoratet

Kjønnsfordelinga på etatsnivå i Miljødirektoratet viser noko overvekt av kvinner – med 55 pst. kvinner og 45 pst. menn. I gruppa mellomleiarar (avdelingsdirektørar og seksjonsleiarar) er det likevel ein større del menn enn kvinner, med 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. Samanlikna med tal for 2015 er det berre små skilnader i kjønnsfordelinga i dei ulike stillingsgruppene.

Totalt for verksemda er det noko lønsforskjell mellom kjønna. Kvinner har 5,5 prosentpoeng lågare løn enn menn. I 2015 var forskjellen på 5,2 prosentpoeng. På stillingsgruppenivå er reflektert tilsvarande skeivdeling på alle stillingsgrupper unnateke for mellomleiarar (avdelingsdirektørar og seksjonsleiarar), der menn har 8 prosentpoeng lågare løn enn kvinner. Direktoratet vil gjennom lokale forhandlingar framleis ha fokus på arbeidet med å utlikne lønsskilnader mellom kjønna.

Det er framleis fleire kvinner enn menn som arbeider redusert. I 2016 var det 16,1 pst. av kvinnene som arbeidde deltid, blant menn 5,4 pst. Tilsvarande tal for 2015 var 17,6 pst. for kvinner og 4,5 pst. for menn. Miljødirektoratet er IA-bedrift og inngjekk i 2014 ny IA-avtale med målsetjingar for å redusere sjukefråvær, fremje integrering og auke pensjonsalderen. Sjukefråværet er relativt lågt med eit totalt fråvær på 4,4 pst. Kvinner har eit noko høgare fråvær med 5,2 pst. mot menns fråvær på 3,5 pst. Ei systematisk oppfølging av sjukefråværet i medhald av retningslinjer frå NAV er eit viktig tiltak for å avgrense sjukefråvær og eventuell uførepensjonering. På det førebyggjande området er det etablert gode kartleggingsrutinar for fysisk og psykososialt arbeidsmiljø

Miljødirektoratet har utarbeidd eigne metodar for kartlegging og oppfølging av fysisk arbeidsmiljø. Av tiltak av førebyggjande art vil vi spesielt nemne «Miljødirektoratet i bevegelse», som er eit tilbod om å vere fysisk aktive éin time per veke, og arbeidsplassvurderingar av bedriftshelsetenesta. Det er òg lagt vekt på førebyggjande tiltak for å leggje til rette for gravide. Det er implementert leiar- og medarbeidarkriterium som skal medverke i det førebyggjande arbeidet for å sikre eit godt arbeidsmiljø. Miljødirektoratet har i sitt personalreglement formuleringar som skal sikre at kvinner blir oppmoda til å søke ledige stillingar. Før lokale lønsforhandlingar blir gjennomført, blir det utarbeidd ei oversikt over den kjønnsmessige lønsutviklinga i Miljødirektoratet, dette i tråd med tilpassingsavtala i verksemda.

I Miljødirektoratets tilpassingsavtale er det teke inn formuleringar om bruk av kjønnsnøytrale kriterium og praksis og forpliktingar om praktisering av permisjonsreglar og andre rettar slik at det ikkje skal føre til at kvinner får dårlegare vilkår enn menn.

Direktoratets lønspolitikk fastset at arbeidstakar som kjem att etter foreldrepermisjon skal få tilbod om ein samtale om kompetanse, ansvar, løn og karriereutvikling.

Det blir arbeidd for integrering av arbeidstakarar som har falle utanfor arbeidslivet gjennom å tilby praksisplassar, og vi har rutinar på å innkalle arbeidstakarar med redusert funksjonsevne til intervju føresett at dei er kvalifiserte.

Miljødirektoratet nyttar alltid tilrådde formuleringar frå KMD knytte til mangfald og integrering ved ekstern kunngjering av ledige stillingar.

Miljødirektoratet har forplikta seg gjennom si tilpassingsavtale til Hovudavtala til å bruke fordeling av arbeidsoppgåver som kvalifiserer til avansement, under dette teamleiing, prosjektleiaroppgåver, å fungere i leiarstillingar mv. som aktive verkemiddel for å fremje likestilling. Vidare legg tilpassingsavtala opp til at det i offentleg oppnemnde styre, råd og utval skal sikrast at forslag til representantar skjer i medhald av likestillingslova § 21. I interne arbeidsgrupper og utval blir likestillingslovas intensjonar følgde så langt det er praktisk mogleg både frå dei tillitsvalte og leiinga si side. Miljødirektoratet har i si tilpassingsavtale forplikta seg til å sikre at likestillingsretta tiltak skal inngå i personalpolitikk, personalplanlegging og kompetanseutvikling.

Leiarar på alle nivå har ansvar for å medverke til kompetanseutvikling i Miljødirektoratet, og særleg skal næraste leiar engasjere seg i den enkelte tilsette si kompetanseutvikling. Medarbeidarsamtaler er ein viktig arena for å diskutere utvikling og karriere for den enkelte medarbeidaren, og skal gjennomførast minst ein gong i året. Her er det utvikla eit eige opplegg for medarbeidarsamtaler som resulterer i ein eigen utviklingsplan.

I handlingsplan for IA har Miljødirektoratet som mål å vere ein inkluderande arbeidsplass også for medarbeidarar med permanent eller mellombels redusert funksjonsevne. Miljødirektoratet legg derfor til rette for tilsette med nedsett funksjonsevne med bistand frå bedriftshelseteneste gjennom arbeidsplasskartleggingar og rådgiving i det enkelte konkrete tilfelle.

Ei anna målsetjing er å gi personar med redusert funksjonsevne høve til å opparbeide seg arbeidspraksis, og eit tiltak er å inngå avtaler med NAV om mottak av inntil to praksisplassar til ei kvar tid, fordelt på byane.

Riksantikvaren (RA)

Som i 2015 var det på overordna nivå ingen differanse på gjennomsnittleg månadsløn for kvinner og menn hos Riksantikvaren i 2016. Innanfor kategoriane toppleiing (avdelingsdirektørar) og kontorstillingar (konsulentar) er det berre kvinner hos RA for rapporteringsåret 2016. På mellomleiarnivå (seksjonssjefar) har den prosentvise fordelinga på løn ei lita endring, slik at kvinnelege mellomleiarar no tener 95 pst. av menn. Tilsvarande tal for 2015 var på 96 pst. Riksantikvarens mannlege mellomleiarar har lengre tilsetjingstid hos Riksantikvaren, og dei har i snitt høgare alder. Gjennomsnittleg tilsetjingstid for mannlege mellomleiarar er 15 år, mens det for kvinner er 12 år. Gjennomsnittsalder for mannlege mellomleiarar er 58 år, mens det for dei kvinnelege er 48 år.

For høgare løna rådgivarar (prosjektleiarar, fagdirektørar og seniorrådgivarar) var gjennomsnittleg månadsløn for kvinner 99 pst. av gjennomsnittleg månadsløn for menn i 2016. Tilsvarande tal for 2015 var 96 pst. Det er dermed ein reduksjon i differanse på gjennomsnittleg månadsløn for kvinner og menn samanlikna med 2015. For saksbehandlarar (rådgivarar og førstekonsulentar) er gjennomsnittleg månadsløn for menn på 95 pst. av gjennomsnittleg månadsløn for kvinner for 2016. Dette er ein auke i forskjell mellom menn og kvinner på tre prosentpoeng. Det er fleire årsaker til denne auken. Nokre av dei høgast løna mennene innanfor kategorien har slutta, og nokre har òg endra stillingskode. Samtidig har fleire av kvinnene innanfor same kategori gått opp i løn.

Tala for 2016 viser ei lita endring i kjønnsfordeling hos RA. 39 pst. av dei tilsette er menn og det er ein reduksjon på to prosentpoeng samanlikna med 2015. Det er òg ein reduksjon på eitt prosentpoeng på menn på mellomleiarnivå som no er på 43 pst., mens det er ein auke på 3,5 prosentpoeng på menn på saksbehandlarnivå, til 41 pst. På leiarnivå er det framleis fleire kvinner enn menn hos RA.

Det var ein person tilsett i redusert stillingsdel pr. 31.10.16 hos Riksantikvaren, og dette var ei midlertidig stilling. Det er ein reduksjon på 8 stillingar. I tillegg har RA 16 tilsette som er tilsette i full stilling, men som har ei midlertidig avtale om redusert arbeidstid.

Tilrettelegging ved graviditet, foreldrefråvær og omsorgsoppgåver blir gjort fortløpande og ved behov. Det er fokusert på fleksible løysingar (som arbeid heime frå ved behov, fysioterapi, tilpassing av arbeidsoppgåver, m.m.). Behov blir vurdert i samarbeid mellom den tilsette, leiar og HR. Per 31.10.16 var det 6 tilsette hos RA som nytta høvet til mellombels reduserte stillingar grunna omsorg for små barn, 5 av desse var kvinner.

Tilrettelegging for tilsette med nedsett funksjonsevne blir gjort fortløpande og er ein del av oppfølginga av sjukefråvær hos RA. Mykje av tilretteleggingsarbeidet går ut på å tilpasse arbeidstid og arbeidsmengde, men RA nyttar òg tilskotsordninga til NAV Arbeidslivssenter.

RA har ein høg gjennomsnittleg avgangsalder (68 år i 2016 og 67 år i 2015). Riksantikvarens seniorar får tilbod om årleg kurs og seminar med Statens Pensjonskasse med informasjon om pensjonsordninga og individuell rådgiving og eventuelt utrekning. Alle leiarar deltek òg på seminara slik at dei har med seg nyttig kompetanse inn i seniorsamtaler. Alle seniorar får tilbod om seniorsamtaler i samband med medarbeidarsamtalene. Tidleg planlegging av kompetanseoverføring blir òg teke vare på i medarbeidar/seniorsamtaler og blir kombinerte med tilrettelegging av arbeidsoppgåver ved behov. HR har rutine på å gjennomgå søkjarlister med sikte på å vurdere kandidatar med ikkje vestleg bakgrunn til eventuelt intervju spesielt. Søkjaren kan også sjølv varsle dette via vårt rekrutteringsverktøy, Webcruiter.

Norsk Polarinstitutt (NP)

Tala for 2016 er baserte på grunnløn og ikkje på grunnløn med tillegg, f. eks. felttillegg, overtid osv. Utarbeidd lønsstatistikk for 2016 viser ei endring i forhold til 2015, då menn hadde gjennomsnittleg høgare løn enn kvinner. Dette var noko NP var bevisst på i lønsoppgjeret 2016, og har medført større grad av likeløn. Både ved tilsetjingar og ved lønsoppgjer vil vi framleis vere merksame på problemstillinga, slik at det ikkje oppstår skilnader som ikkje kan forklarast. NP har som overordna mål å vere ein arbeidsplass der likestillingsperspektivet er ein integrert del av verksemda på alle nivå. Målet er at alle tilsette sine erfaringar og kunnskap blir nyttiggjort, med det mål å skape ein mest mogleg effektiv arbeidsplass.

NP har hatt Handlingsplan for likestilling og mangfald med verknadstidspunkt 2014 – 2017. I september 2017 startar personalavdelinga, i samarbeid med likestillingskontakt ved NP, arbeidet med ny handlingsplan. Likestillingskontakten arbeider generelt for likestilling på alle plan i NP.

NP utarbeidde i 2010 plan for universell utforming for våre lokale. Intensjon med planen er at NP skal vere ein arbeidsplass som fremjar like moglegheiter og rettar til samfunnsdeltaking for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. I samband med bygging av Fram 2 er vi merksame på problemstillinga og arbeider for å skape eit godt og inkluderande fysisk arbeidsmiljø i nybygget.

NP fører ein livsfasetilpassa personalpolitikk som gjer mogleg eit livslangt arbeidsliv for alle tilsette og som sikrar ein god balanse mellom familie, fritid og arbeid. Møtetidspunkt skal fastsetjast slik at det gjer mogleg levering og henting av barn i skule og barnehage. Ved personaltilstellingar skal ein ta omsyn til omsorgsansvar. Gravide får på førespurnad tilpassa arbeidsplass, til dømes tilpassa stol osv. NP har bedriftshelseteneste med fysioterapeut som hjelper ved behov for arbeidsplasstilpassing.

NP har utarbeidd ein egen seniorpolitikk. Målet er å rekruttere, utvikle og halde på gode seniorarbeidarar så lenge som mogleg. NP tilbyr blant anna seniorstipend med fri med løn i inntil 3 månader med full løn eller 6 månader med halv for kompetansehevingstiltak. Vidare er det mogleg å få dekt inntil 2000 kroner i treningsutgifter pr. år for tilsette i målgruppa. NP har òg laga eigen mal for medarbeidarsamtaler for seniorar, kalla milepælsamtaler. Desse samtalene skal ha spesielt fokus på ønsket om å få seniorar til å stå lenger i arbeid. Seniorlunsj blir arrangert årleg med utvalte tema. I 2016 har fokus vore på fysisk aktivitet og bedriftshelsetenesta har hatt møte med målgruppa med fokus på betydinga av fysisk aktivitet.

NP skal vere ein likestilt arbeidsplass der kvinner og menn har dei same moglegheitene til medverknad, påverknad og avansement i alle delar av organisasjonen. Likestilling skal vere integrert i det daglege arbeidet. Eventuelle lønsskilnader på grunn av kjønn skal kartleggjast på alle nivå og søkast utjamna ved dei lokale lønsforhandlingane. Ny lønspolitisk plan er utarbeidd i 2012 (blir revidert juni 2017) og likestillingselementet er vektlagt i utforminga av planane.

10.3 Likestillingsvurdering på fagbudsjettområda

Offentlege verksemder er i likestillingslova § 1a pålagt å arbeide for likestilling mellom kjønna på alle samfunnsområde. Dette inneber blant anna å vurdere kjønns- og likestillingsperspektivet på departementets fagbudsjettområde der det er relevant og føremålstenleg.

Naturmangfald og friluftsliv

Det er kommunar og organisasjonar som foreslår medlemmene til dei fleste råd og utval på naturforvaltingsområdet. For å få vel fungerande råd og utval med høg grad av legitimitet lokalt og regionalt er det viktig at forslag til medlemmer framleis kjem frå brukarar og interessentar for det arbeidet rådet/utvalet skal gjennomføre, men kommunar og organisasjonar blir bedne om alltid å foreslå ei kvinne og ein mann.

Det blir lagt inn krav i tildelingsbrevet til Miljødirektoratet og til Fylkesmannen om å sikre at likestillingslova blir følgt ved oppnemning til og ny oppnemning av statlege råd og utval som direktoratet eller Fylkesmannen har ansvar for.

I følgje SSBs levekårsundersøking frå 2014 betyr kjønn lite for nordmenn si interesse for natur, miljø og friluftsliv. Dette avspeglar seg i arbeidet for å bevare norsk natur for kommande generasjonar og leggje til rette for natur- og friluftslivsopplevingar. Både menn og kvinner har i store trekk dei same høva til friluftsliv, og likestillingsperspektivet er her godt ivareteke. Ein ser òg at det er god fordeling mellom kvinner og menn som arbeider med desse spørsmåla i offentleg forvalting.

Å delta i jakt og fiske har tradisjonelt vore eit område med stor dominans av menn. Menn dominerer framleis, men delen av kvinner som deltek i slike aktivitetar aukar. I løpet av dei siste åra har talet på kvinnelege medlemmer i Noregs jeger- og fiskarforbund auka, og det er etablert eigne kvinnenettverk der jakt og fiske er tema.

Dei fleste budsjettpostane som Miljødirektoratet disponerer innanfor sitt verkeområde er ikkje kjønnsrelevante. Nokre av postane kan likevel nyttast til å fremje likestilling mellom kjønna. Nedanfor følgjer ein kort gjennomgang av desse.

Kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeformål og post 71 Tilskot til viltformål

Grunnlaget for desse to postane er inntekter frå fiskaravgifta og jegeravgifta. Tilskot blir tildelt lag og organisasjonar, og kan ytast til tiltak som fremjar auka deltaking av kvinner i jakt og fiske. Midlar frå dei to postane er blant anna nytta til kurs og opplegg mynta spesielt på kvinner og ikkje minst familiar. Det er innført ei eiga fiskaravgift for familiar som er grunngitt med at fiske er ein fin familieaktivitet.

Kap. 1420 post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde og post 78 Friluftslivsformål

Desse postane har òg indirekte familiefokus ved at midlane dei siste åra har vore retta mot å leggje ut friluftsområde og støtte friluftstiltak i by- og tettstadsnære område, det vil ofte seie i nærleiken av bustader, skular og barnehagar. Ei viktig brukargruppe av desse områda vil vere kvinner og barn. Mange friluftsråd driv aktiv rekruttering av nye befolkningsgrupper gjennom å arrangere turar, kurs o.l. Barn, unge og barnefamiliar er prioritert i tilskotsordningane til friluftslivsaktivitet.

Internasjonalt klimaarbeid

Noreg arbeider aktivt for å sikre at vedtak under Klimakonvensjonen fremjar likestilling og ikkje-diskriminering. Noreg fremjar i forhandlingane aktivt posisjonar som skal styrkje kvinners og urfolk si involvering og deltaking i klimaarbeidet, særleg knytt til klimatilpassing og skog.

I oppbygging av den internasjonale institusjonelle arkitekturen for klimaarbeid, arbeider Noreg for balansert representasjon av kvinner og menn.

Noregs store satsing på å redusere utslepp frå tropisk skog, Klima- og skoginitiativet, arbeider òg målretta med å auke likestillingsfokuset. Særleg viktig i Klima- og skoginitiativet er det å ha ei forståing av korleis likestilling kan inkorporerast i nasjonale utviklingsplanar, for slik å få ein effekt under implementering av tiltak. I samarbeid med partnarland, slik som Indonesia, er likestilling søkt inkludert både i avtaleverk og i utvikling og implementering av tiltak. Departementet har drive kompetanseheving og utviklingsarbeid innan likestilling og REDD+, blant anna i samarbeid med Norad og partnarorganisasjonar som FN.

Kulturminne og kulturmiljø

Riksantikvaren legg vekt på mangfald og likestilling i forvaltinga si og fokuserer på å vere representativ når det gjeld å velje ut kva for kulturminne som blir verna. Intensjonen er å femne livet og historia til både kvinner, menn og minoritetar. Dei fleste kulturminna er kjønnsnøytrale og likestillingsaspektet er derfor knytt til kjønnsfunksjonar og roller i heimen og i samfunnet. På nokre område kan det arbeidet som Riksantikvaren gjer, medverke til at det blir sett større fokus på mangfaldet i befolkninga. Som eksempel kan ein nemne verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. I verdiskapingsprogrammet har Riksantikvaren arbeidd for at aktørar av begge kjønn er involverte i gjennomføringa av tiltak og deltek i nettverket til programmet. Arbeidet med dei sektorvise landsverneplanane medverkar vesentleg til å redusere tapet av verdifulle kulturminne og til å bevare breidda av dei. Dette inneber òg at omsynet til likestilling blir betre teke vare på, for eksempel gjennom bevaring av anlegg med tilknyting til kvinner sin innsats og profesjonalisering innanfor helse- og omsorgssektoren.

Freda bygningar og anlegg har hatt ulike funksjonar og speglar dermed blant anna kjønnsrollene i familie og samfunn gjennom tidene. Våningshus, stabbur, seteranlegg og tekstilfabrikkar medverkar til å synleggjere typiske rammer for kvinners arbeid. Dette gjeld i stor grad òg bustader generelt.