Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Akershus

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Utdanning

  • Regjeringen foreslår å bevilge 65,5 millioner kroner til å øke opptaket ved Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter (KRUS) med to klasser i 2018 for å dekke behovet for fengselsbetjenter ved nytt fengsel i Agder. Opptaket kommer i tillegg til opptak av tre ekstra klasser som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett 2017.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 1 698 millioner kroner til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Campus Ås.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med 850 000 kroner. Det skal gå til 20 studieplasser i IKT.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med 9,5 millioner kroner til utvikling og drift av desentralisert yrkesfaglærerutdanning.

Sysselsetting

  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 130 sjøfolk i Akershus omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon

  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Akershus kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 1,6 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Oslo og Akershus.

Klima

  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.
  • I 2015 startet regjeringen restaurering av myr og annen våtmark som et kombinert klima- og naturmangfoldtiltak. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen i 2018 spesielt for Akershus og resten av østlandsområdet. Til sammen for hele landet foreslår regjeringen å bruke 23,6 millioner kroner i 2018.

Miljø

  • I 2017 ble det opprettet en tilskuddsordning til kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir, og kommunene skal selv beslutte hvilke tiltak som skal finansieres. Bruken av tilskuddet skal være relatert til den særlige belastningen av å ha et ulverevir i kommunen. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 20 millioner kroner til formålet i 2018.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til oppryddingstiltak på det nukleære området. Pengene skal blant annet gå til videre utredninger knyttet til behandling og trygg mellomlagring av historisk brukt brensel som i dag er midlertidig lagret på Kjeller.

Flom

  • Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Akershus vil bli prioritert i 2018, herunder flomsikringstiltak i Nittedal kommune.

Beredskap

  • Regjeringen foreslår å bevilge 660 millioner kroner i 2018 til byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune. Kostnadsrammen for prosjektet er beregnet til om lag 2,6 milliarder kroner. Beredskapstroppen, bombegruppa, krise- og gisselforhandlertjenesten og politiets helikoptertjeneste skal ha base på beredskapssenteret.

Forsvar

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 50 millioner kroner til å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Akershus i 2018. Midlene kommer fra regjeringens forslag om å bevilge 3,9 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i 2018. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å videreføre prosjektene for å gjennomføre ENØK-tiltak på Gardermoen flystasjon og i Trandum leir, og for å etablere nytt ballistisk laboratorium til Forsvarets forskningsinstitutt.
  • Deler av Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) overføres fra Hæren til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Virksomheten videreføres på Sessvollmoen.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Akershus innebærer dette: 

  • EI6 Sandvika-Wøyen, Bærum kommune
    I alt 280 millioner kroner er foreslått til prosjektet E16 Sandvika – Wøyen. Av dette beløpet settes det av 38 millioner kroner i statlige midler, og det forutsettes at 242 millioner kroner stilles til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet inngår som en del av Oslopakke 3. Anleggsarbeidet startet i januar 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. Ny E16 legger til rette for en utvikling av Sandvika som byområde og vil redusere lokale miljøproblemer.
  • E16 – Bjørum-Skaret, Bærum kommune i Akershus og Hole kommune i Buskerud
    Det foreslås i alt 60 millioner kroner til E16 Bjørum-Skaret til forberedende arbeider, hvorav 30 millioner kroner i statlige midler og 30 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon fra bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av en ny firefelts vei. Det skal bygges en tunnel under Sollihøgda, og en tunnel under Bukkesteinshøgda. Utbyggingen vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen. Dagens E16 vil inngå i et lokalveisystem. Det legges opp til anleggsstart mot slutten av 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023.
  • E18 Knapstad-Retvet, Hobøl kommune og Ski kommune
    Det er lagt til grunn statlige midler til refusjon av forskutterte midler.
  • E6 Gardermoen, Ullensaker kommune
    Det settes av midler til statlig refusjon av prosjektet nytt kryss for avkjøringen fra E6 nord mot Oslo lufthavn Gardermoen.
  • E6 Hvam – Gardermoen, Nes og Ullensaker kommuner
    Det legges til grunn midler til å videreføre arbeidet med reparasjon av drenering på E6 mellom Hvam og Gardermoen på E6.
  • E6 Vevelstadveien – Smedsrudveien, Ski kommune
    Det er lagt til grunn bompenger til å videreføre byggingen av gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Vevelstadveien – Smedsrudveien.
  • E6 Smiehagentunnelen og Nordbytunnelen, Frogn, Ås og Ski kommuner
    Det settes av midler til å rehabilitere E6 Smiehagentunnelen og E6 Nordbytunnelen.
  • Planleggingsmidler (prosjektering/grunnerverv) E18 Vestkorridoren,
    Det prioriteres statlige midler til prosjektering og grunnerverv på prosjektet E18 Lysaker – Strand – Ramstadsletta i Bærum kommune.
  • Planlegging
    Det settes av midler til videre planlegging av rv 22 Bru over Glomma i Fet kommune. 

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

  • Bymiljøavtale for Oslo og Akershus
    Samferdselsdepartementet inngikk i juni en bymiljøavtale i juni 2017 med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Avtalen skal legge til rette for at veksten i persontransporten i byområdet tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen er basert på Nasjonal transportplan 2014-2023 og gjelder for perioden 2017 til 2023.

    Regjeringen foreslår å bevilge 280 millioner kroner i belønningsmidler til Oslo og Akershus som en del av bymiljøavtalen i 2018.

    For 2018 foreslår regjeringen også å bevilge 300 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksvei i byområder med bymiljøavtale eller byvekstavtale. Inkludert ubrukte midler fra tidligere år blir samlet disponibelt beløp 780 millioner kroner. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere avklaringer.

    I bymiljøavtalen har staten forpliktet seg til å dekke 50 prosent av prosjektkostnadene for Fornebubanen i Oslo og Akershus. Lokale myndigheter er ansvarlige for den resterende delen av finansieringen. Det statlige bidraget i 2018 dekkes av ubrukte midler fra 2016 og 2017.

Oslopakke 3 – utbygging av vei- og kollektivnett

Oslopakke 3 er en viktig del av bymiljøavtalen, og er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket om utbygging og finansiering av vei- og kollektivtiltak for perioden 2008-2036. Samarbeidet omfatter riksveier, fylkesveier i Akershus, kommunale veier i Oslo, jernbane, trikk, T-bane, buss og båt i Oslo og Akershus. Finansieringen skjer gjennom bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Det lokalt vedtatte takstsystemet for bompenger innebærer et nytt system med tids- og miljødifferensierte takster, og dette ble innført 1. oktober 2017.

I juni i år ble det lokalt inngått en tilleggsavtale til den reviderte avtalen for Oslopakke 3 som omfatter neste fase av takstsystemet, med blant annet flere nye bomsnitt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om fase 2 av takstsystemet. 

Jernbane 

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018, herunder om lag 3,8 milliarder til videre utbygging og planlegging av InterCity-prosjekter på Østlandet. For Akershus innebærer dette:  

  • Follobanen, Oslo og Ski kommuner
    Det settes av 4 697 millioner kroner til Follobanen. Prosjektet omfatter nytt dobbeltspor på strekningen Oslo-Ski. Midlene går til gjenstående grunnerverv og hovedarbeider for innføring til Oslo S, tunnelen og dagstrekningen mot Ski og Ski stasjon. Kostnadsrammen er 27,9 milliarder kroner. Banen planlegges å tas i bruk fra desember 2021. 

    Prosjektet bidrar til et effektivt kollektivtrafikksystem med god kapasitet i Oslo-regionen. Østfoldbanen er i dag overbelastet, og det er svært utfordrende å forbedre togtilbudet. Follobanen vil halvere reisetiden mellom Oslo S og Ski, fra om lag 22 til 11 minutter. Det nye dobbeltsporet, i kombinasjon med videre utbygging av IC på Østfoldbanen, legger til rette for en betydelig tilbudsforbedring for region- og lokaltog og godstog. 
  • Dobbeltspor på InterCity-strekningen Langset-Kleverud, Eidsvoll og Stange kommuner
    Regjeringen foreslår 241 millioner kroner til avsluttende prosjektaktiviteter og sluttoppgjør på nytt dobbeltspor på InterCity-strekningen mellom Langset i Akershus og Kleverud i Hedmark, som er blitt tatt i bruk ved ny rutetermin i desember 2015. Prosjektet har en total kostnadsramme på 5,4 milliarder kroner. 
  • Dobbeltspor på InterCity-strekningenVenjar-Eidsvoll-Langset, Eidsvoll kommune
    Regjeringen foreslår 350 millioner kroner til mulig anleggsstart på prosjektet i 2018. Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med forslag om kostnadsramme før eventuell anleggsstart i 2018. Prosjektet omfatter utvidelse fra ett til to spor på Gardermobanen mellom Venjar og Eidsvoll, jernbanetekniske tilpasninger på Eidsvoll stasjon og nytt dobbeltspor fra Eidsvoll til Langset.

    Strekningen er på totalt 13 km og knytter dobbeltsporet Langset-Kleverud sammen med Gardermobanen. Dette gjør at det det blir sammenhengende dobbeltspor fra Oslo-S til Kleverud, og videre til Sørli og Åkersvika etter at prosjektene Kleverud-Sørli og Sørli-Åkersvika på Dovrebanen blir bygd.
  • Planlegging av Ringeriksbanen, Bærum, Hole og Ringerike kommuner
    Innenfor foreslått bevilgning til planlegging er det satt av 576 millioner kroner til videre planlegging av den nye InterCity-strekningen mellom Sandvika og Hønefoss ny E16 på strekningen Skaret-Hønefoss, med sikte på mulig anleggsstart i 2021/2022.

    Ringeriksbanen gir om lag én time redusert reisetid på strekningen Oslo – Hønefoss og videre på Bergensbanen. Utbyggingen gir en betydelig forbedring i reisetilbudet mellom Ringerike og Oslo-området. Jernbaneprosjektet omfatter om lag 40 km med dobbeltspor fra Jong vest for Sandvika til Sundvollen.

    Det foreløpige kostnadsanslaget for hele fellesprosjektet E16 Ringeriksbanen er på om lag 28,3 milliarder kroner.
  • Nye tog på Gjøvikbanen, Oslo, Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten, og Gjøvik kommuner
    I 2018 skal i alt 14 nye togsett av typen Flirt settes i trafikk på Gjøvikbanen og Vossebanen. Utskiftingen av de gamle togsettene på Gjøvikbanen startet høsten 2017 og skal fullføres i 2018. Til sammen skal ti gamle togsett skiftes ut med ti nye Flirt-tog. Sammen med innfasingen av det nye togmateriellet skal det gjennomføres nødvendige tilpasninger i infrastrukturen.
  • Planlegging av plattformforhøyelser og forhøyelser på Gjøvikbanen, Oslo, Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten, og Gjøvik kommuner
    For å legge til rette for innfasing av nye og lengre Flirt-tog, foreslås det å planlegge tiltak for plattformforlengelser og –forhøyelser. Det er varierende planstatus for de enkelte stasjoner på Gjøvikbanen som skal utbedres.
  • Kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Asker, Sandvika og Skedsmo kommuner
    For å legge til rette for en mer robust infrastruktur og trafikkavvikling i Oslo-området, foreslår regjeringen å videreføre tiltak på strekningen Asker-Lysaker og på Lillestrøm stasjon.  I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tiltak som gjør det mulig å øke kapasiteten på strekningen Nationaltheatret-Lysaker.

    Det pågår også planarbeid for tiltak på blant annet stasjonene Lillestrøm, Lysaker, Sandvika og Asker, samt på strekningen videre mot Brakerøya. Omfanget, prioriteringen og rekkefølgen på gjennomføringen av tiltakene ses på i det pågående planarbeidet.
  • Kongsvingerbanen – kapasitetsøkende tiltak, Skedsmo, Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog kommuner
    Innenfor regjeringens foreslåtte ramme på 233 millioner kroner til planlegging av kapasitetsøkende tiltak, stasjoner og knutepunkter, er det blant annet lagt opp til planlegging av økt hensettingskapasitet (kapasitet til parkering av tog) i forbindelse med innføring av Flirt-togsett, for på sikt å kunne håndtere fem doble togsett. De første togsettene planlegges satt i drift innen årsskiftet 2018-2019. Det planlegges å fjerne tre planoverganger på Kongsvingerbanen, slik at det blir mulig for lengre tog å krysse.

    Innenfor den foreslåtte rammen til kapasitetsøkende tiltak, er det satt av 21 millioner kroner til blokkposter på Kongsvingerbanen. Blokkposter legger til rette for at flere tog kan kjøre tettere. Prosjektet gjennomføres i sin helhet i 2018.
  • Ombygging av Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen, Sørum kommune
    Innenfor regjeringens foreslåtte ramme på 185 millioner kroner til utbygging av stasjoner og knutepunkter, går regjeringen blant annet inn for å bygge om Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen med to nye sideplattformer og et nytt spor til plattform 2. I tillegg erstattes mellomplattformen og tilhørende planovergang med en universelt utformet undergang.

    Prosjektet legger til rette for togkryssing ved Sørumsand og en mer punktlig togtrafikk. Det legges opp til at den nye stasjonen kan tas i bruk i 2018. Forventet sluttkostnad for prosjektet er 190-200 millioner kroner.
  • Planlegging av nytt vendespor på Asker stasjon, Asker kommune
    Innenfor den regjeringens foreslåtte ramme på 233 millioner kroner til planlegging av tiltak for økt kapasitet og tiltak på stasjoner og knutepunkter, vil regjeringen videreføre planleggingen av nytt vendespor på Asker stasjon. Dette er et av flere kapasitetsøkende tiltak som planlegges på togruten Spikkestad-Asker-Oslo-S-Lillestrøm.
  • Vedlikehold og fornying av eksisterende jernbanenett
    For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å bevilge 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Akershus med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov. 

Elektronisk kommunikasjon

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.
  • Tilskudd til telesikkerhet og beredskap
    Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 

Post 

  • Lørdagsomdeling av aviser
    Regjeringen foreslår å bevilge 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett. 
  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår å bevilge 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis sending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Akershus

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,0 prosent.

I Akershus har 15 av 22 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nannestad kommune med 4,2 prosent, mens Ås kommune har lavest vekst med 1,9 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Akershus hadde 6 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Akershus hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 5,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt 64 905 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Akershus fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Akershus fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Akershus fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 709 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2016a

Netto

lånegjeld

2016a

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2016b

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2018

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2017 - 2018

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

0211 Vestby

4,3

81 083

99

917 639

36 186

4,1

0213 Ski

2,0

81 557

98

1 657 127

52 161

3,2

0214 Ås

3,3

61 609

97

978 536

17 953

1,9

0215 Frogn

3,0

77 481

103

841 865

19 689

2,4

0216 Nesodden

3,5

50 799

98

981 635

38 338

4,1

0217 Oppegård

5,4

55 359

102

1 513 074

42 477

2,9

0219 Bærum

8,6

51 611

112

7 691 591

214 279

2,9

0220 Asker

7,7

71 291

109

3 679 000

111 327

3,1

0221 Aurskog-Høland

5,1

45 579

96

838 131

26 133

3,2

0226 Sørum

3,5

114 830

98

954 833

23 325

2,5

0227 Fet

3,7

86 770

98

602 724

15 163

2,6

0228 Rælingen

2,2

74 524

97

919 101

29 317

3,3

0229 Enebakk

4,7

71 326

96

562 441

11 912

2,2

0230 Lørenskog

2,4

87 725

99

1 926 087

74 219

4,0

0231 Skedsmo

3,4

52 719

98

2 785 898

71 931

2,7

0233 Nittedal

5,7

41 718

99

1 248 723

38 580

3,2

0234 Gjerdrum

7,8

77 870

100

354 309

7 917

2,3

0235 Ullensaker

4,1

88 975

97

1 815 270

57 872

3,3

0236 Nes

2,3

38 121

96

1 089 639

40 057

3,8

0237 Eidsvoll

4,9

55 355

96

1 271 387

24 918

2,0

0238 Nannestad

5,6

64 704

95

658 345

26 772

4,2

0239 Hurdal

0,4

67 116

100

167 078

3 793

2,3

Fordeles gjennom året

     

5 000

   

Akershus

5,3

64 905

102

33 459 433

983 819

3,0

Akershus fylkeskommune

3,9

4 709

96

6 148 670

42 777

0,7

a) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
b) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2016
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2016 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2016
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2018, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominell prosentvis vekst