Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Buskerud

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Utdanning

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som har studiested i blant annet Buskerud, med 1,7 millioner kroner til 40 studieplasser i IKT.

Sysselsetting

  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 90 sjøfolk i Buskerud omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon:

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 2,1 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Buskerud.
  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Buskerud kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.

Helse

Lån til nytt sykehus i Drammen ble vedtatt med en øvre ramme på 8 460 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett 2017. I 2017 er det bevilget 70 millioner kroner til prosjektet. Regjeringen foreslår å bevilge 425 millioner kroner i 2018.

Klima

  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.

Miljø

  • Regjeringen foreslår å bevilge 18, 6 millioner kroner til å dekke ekstraordinære utgifter i 2018 for å bekjempe den dødelige skrantesyken som har blitt oppdaget hos villrein i Nordfjella. Innen 1. mai 2018 skal alle dyrene i Nordfjella villreinområde, sone 1, bli avlivet. Deretter skal en forberede etablering av en ny villreinstamme i området.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 9,6 millioner kroner i 2018 til områdesatsingen i Fjell i Drammen, hvorav en økning i bevilgningen på 2 millioner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. 

Flom

  • Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Buskerud vil bli prioritert i 2018, herunder videreføring av flomsikring i Nedre Eiker kommune.

Forsvar

  • Regjeringen planlegger å benytte om lag 15 millioner kroner på eiendom, bygg og anlegg i Buskerud i 2018. Midlene kommer fra regjeringens forslag om å bevilge 3,9 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i 2018. Midlene skal gå til oppstart av prosjektet for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen, som har en total kostnadsramme på 228 millioner kroner.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Buskerud innebærer dette:

  • E134 Damåsen–Saggrenda, Kongsberg og Øvre Eiker kommuner
    Prosjektet omfatter bygging av 13,2 km vei i ny trasé forbi Kongsberg. Om lag 8,5 km bygges som firefelts vei, og resten som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Det bygges fire tunneler med en samlet lengde på om lag 4,5 km. Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og ny vei ventes åpnet for trafikk høsten 2019. Det foreslås satt av 1100 millioner kroner i 2018, fordelt mellom 400 millioner kroner i statlige midler og 700 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • Rv 23 Dagslett–Linnes, Røyken og Lier kommuner
    Det settes av midler til forberedende arbeider og anleggsstart. Prosjektet omfatter bygging av 5,5 km ny firefelts vei. Det legges opp til anleggsstart i april 2018 mot tidligere forutsatt i august 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2021. Det foreslås satt av 345 millioner kroner i 2018, fordelt mellom 60 millioner kroner i statlige midler og 280 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • Rv 23 Merraskott- og Elgskauåstunnelene, Hurum og Røyken kommuner
    Innenfor de foreslåtte midlene til fornying legges det opp til å ferdigstille utbedringen av de to tunnelene. 
  • E16 Bjørum-Skaret, Bærum kommune i Akershus og Hole kommune i Buskerud
    Det foreslås i alt 60 millioner kroner til E16 Bjørum – Skaret til forberedende arbeider, hvorav 30 millioner kroner i statlige midler og 30 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon fra bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av en ny firefelts vei, med tunnel under både Sollihøgda og Bukkesteinshøgda. Utbyggingen vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen. Dagens E16 vil inngå i et lokalveisystem. Det legges opp til anleggsstart mot slutten av 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023.
  • E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Ringerike kommune i Buskerud og Jevnaker kommune i Oppland.
    Med forbehold om Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering legges det opp til anleggsstart høsten 2018. Veien ventes åpnet for trafikk i 2021. Arbeidene med lokalveinettet ventes ferdigstilt i 2022. Midlene for 2018 vil bli benyttet til grunnerverv, prosjektering, forberedende arbeider og eventuell anleggsstart. 
  • E16 Eggemoen – Nymoen, Ringerike kommune
    Regjeringen foreslår planleggingsmidler til arbeid med kommunedelplan.
  • E18 Fosskolltunnelen, Lier kommune
    Innenfor regjeringens foreslåtte midler til fornying legges det opp til å finansiere resten av arbeidene.
  • Rv 282 Holmenbrua, Drammen kommune
    Det foreslås planleggingsmidler til arbeidet med reguleringsplan.
  • Ny døgnhvileplass på Gol, Gol kommune
    Innenfor regjeringens foreslåtte midler til mindre tiltak legges det opp til å etablere døgnhvileplass på Gol.  

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

  • Belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene, Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner
    Regjeringen foreslår å bevilge i alt 631,5 millioner kroner til Belønningsordningen i 2018. Ordningen skal stimulere storbyområdene til å føre en areal- og transportpolitikk for et bedre bymiljø.

    Buskerudbyen (Buskerud fylkeskommune og kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker) har belønningsavtale for perioden 2014-2017. Det er betalt ut til sammen 358,3 millioner kroner i avtaleperioden. Byområdet kan søke om ny avtale fra 2018.

    Det kan være aktuelt å starte forhandlinger om byvekstavtale med de fem mindre byområdene som er omfattet av ordningen i 2018. En ny belønningsavtale er ikke til hinder for å inngå byvekstavtale på et senere tidspunkt.

Jernbane

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018, herunder om lag 3,8 milliarder til videre utbygging og planlegging av InterCity-prosjekter på Østlandet. For Buskerud innebærer dette:

  • InterCity-planlegging på Vestfoldbanen, Drammen kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge 642 millioner kroner til videre planlegging av InterCity-prosjekter på Vestfoldbanen, blant annet prosjektet Drammen-Kobbervikdalen/Drammen-Gulskogen Drammen kommune. 

    Prosjektet omfatter 9 km nytt dobbeltspor på strekningen Drammen-Kobbervikdalen, 2 km nytt dobbeltspor på strekningen Drammen-Gulskogen samt ombygging av Drammen og Gulskogen stasjoner. Prosjektet planlegges med sikte på mulig byggestart i 2019 og ferdigstilling i 2024.
  • InterCity-planlegging på Ringeriksbanen, Bærum, Hole og Ringerike kommuner
    Innenfor regjeringens foreslåtte bevilgning til planlegging er det satt av 576 millioner kroner til videre planlegging av den nye InterCity-strekningen mellom Sandvika og Hønefoss ny E16 på strekningen Skaret-Hønefoss, med sikte på i mulig anleggsstart i 2021/2022.

    Ringeriksbanen gir om lag én time redusert reisetid på strekningen Oslo – Hønefoss og videre på Bergensbanen. Utbyggingen gir en betydelig forbedring i reisetilbudet mellom Ringerike og Oslo-området. Jernbaneprosjektet omfatter om lag 40 km med dobbeltspor fra Jong vest for Sandvika til Sundvollen.

    Foreløpig kostnadsanslag for hele fellesprosjektet E16 Ringeriksbanen er på om lag 28,3 milliarder kroner.
  • Økt kapasitet for hensetting av nye tog i Drammensområdet, Drammen kommune
    I alt 154 millioner kroner er satt av til bygging av økt kapasitet for hensetting (kapasitet til parkering av tog) av nye Flirt-tog i Drammens-området, på Vossebanen og på Gjøvikbanen. I Drammens-området er tiltaket også nødvendig for å legge til rette for framtidige tilbudsforbedringer og for å erstatte hensettingsplasser (parkeringsplasser for tog) som forsvinner ved utbygging av InterCity-prosjekter ut fra Drammen. Kapasitetsøkningen i Drammen skal etter planen ferdigstilles innen 2020, med forventet sluttkostnad på 225 millioner kroner. 
  • Vedlikehold og fornying av jernbanenettet
    For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å bevilge nær 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Buskerud med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov. 

Elektronisk kommunikasjon

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.
  • Tilskudd til telesikkerhet og beredskap
    Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 

Post

  • Lørdagsomdeling av aviser
    Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.
  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Buskerud

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent.

I Buskerud har 7 av 21 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lier kommune med 3 prosent, mens Sigdal kommune har lavest vekst med 1,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter lavere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Buskerud hadde 10 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Buskerud hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 58 111 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Buskerud fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 4,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 219 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2016a

Netto

lånegjeld

2016a

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2016b

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2018

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2017 - 2018

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

0602 Drammen

4,5

80 952

97

3 663 951

100 065

2,8

0604 Kongsberg

1,8

56 509

99

1 439 151

35 598

2,5

0605 Ringerike

4,5

40 265

95

1 551 194

42 679

2,8

0612 Hole

7,5

53 178

100

375 053

9 381

2,6

0615 Flå

4,9

59 543

109

78 090

1 363

1,8

0616 Nes

4,8

44 470

98

199 449

5 478

2,8

0617 Gol

1,3

100 887

98

273 259

7 783

2,9

0618 Hemsedal

6,9

65 575

104

146 456

2 457

1,7

0619 Ål

3,7

84 148

98

283 659

4 060

1,5

0620 Hol

6,9

75 479

104

259 291

5 364

2,1

0621 Sigdal

5,8

38 979

102

217 253

2 755

1,3

0622 Krødsherad

7,9

27 283

103

142 803

2 998

2,1

0623 Modum

3,7

33 881

96

734 302

17 408

2,4

0624 Øvre Eiker

1,5

57 216

96

967 955

21 130

2,2

0625 Nedre Eiker

4,4

57 056

95

1 285 973

33 419

2,7

0626 Lier

3,3

64 305

100

1 404 648

40 760

3,0

0627 Røyken

3,2

22 684

100

1 173 414

25 976

2,3

0628 Hurum

3,1

47 923

96

499 880

8 936

1,8

0631 Flesberg

3,3

32 847

99

167 229

2 404

1,5

0632 Rollag

3,6

60 763

103

102 763

1 500

1,5

0633 Nore og Uvdal

5,1

46 371

104

172 200

3 295

2,0

Fordeles gjennom året

  

  

  

15 440

  

  

Buskerud

3,9

58 111

98

15 153 412

372 889

2,5

Buskerud fylkeskommune

4,2

9 219

97

3 015 636

79 790

2,7

a) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
b) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2016
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2016 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2016
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2018, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominell prosentvis vekst