Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Oppland

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Østfold Akershus VestfoldOslo Buskerud Rogaland Hordaland Hedmark Oppland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Svalbard

Utdanning

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), som blant annet har studiested på Gjøvik, med 3 millioner kroner til 70 studieplasser i IKT.

Sysselsetting

  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 50 sjøfolk i Oppland omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 3,9 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Oppland fylke.
  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Oppland kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å skape nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.
  • Regjeringen foreslår også å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 15 millioner kroner. Det foreslås å innlemme Sintef Raufoss Manufacturing AS i ordningen.

Klima

  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.

Miljø

  • Regjeringen går inn for at Snøheimvegen ikke fjernes og tilbakeføres naturen, men blir liggende slik at trafikken inn mot Snøheim fortsatt kan skje med skyttelbuss. En viktig forutsetning for dette er at det blir sikret stabil drift av skyttelbuss på veien i overskuelig fremtid, og at omfanget av annen ferdsel på veien holdes lavt for å unngå hindringer for villreintrekket. Det er satt av 2 millioner kroner til et fond for vedlikehold av veien, som også skal fungere som underskuddsgaranti for bussdriften.

Flom

  • Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Oppland vil bli prioritert i 2018, herunder flomsikring i Sel og Øyer kommuner.

Forsvar

  • Hjerkinn skytefelt ryddes og miljøsaneres og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. Det planlegges å bruke 44,1 millioner kroner på tiltaket i 2018.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Oppland innebærer dette:

  • E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum, Ringerike kommune i Buskerud og Jevnaker kommune i Oppland.
    Med forbehold om Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, legger regjeringen opp til anleggsstart høsten 2018. Veien ventes åpnet for trafikk i 2021. Arbeidene med lokalveinettet forventes å ferdigstilles i 2022. Det er prioritert 50 millioner kroner i statlige midler i 2018, som vil bli benyttet til grunnerverv, prosjektering, forberedende arbeider og eventuell anleggsstart. 
  • E16 Bagn–Bjørgo i Sør- og Nord-Aurdal kommuner
    Det foreslår 310 millioner kroner i 2018. Anleggsarbeidene startet i august 2016, og veien ventes åpnet for trafikk høsten 2019, mot tidligere forventet i 2020.
  • E16 over Filefjell
    For å sikre rasjonell framdrift i byggingen av igangsatte delstrekninger, foreslår regjeringen å bevilge 119,1 millioner kroner. Utbyggingen av E16 over Filefjell omfatter strekningen mellom Øye i Vang kommune i Oppland og Borlaug i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Regjeringen vil prioriterer midler til å videreføre utbyggingen av delstrekningen Øye-Eidsbru i Oppland. I tillegg vil regjeringen sette av midler til restarbeider på prosjektet Varpe bru-Otrøosen-Smedalsosen i Oppland og Sogn og Fjordane.
  • E6 Frya–Sjoa i Sør-Fron og Nord-Fron kommuner
    Det foreslår 210 millioner kroner i 2018. Anleggsarbeidene startet i juni 2013, og prosjektet ble åpnet for trafikk i desember 2016. Midlene i 2018 vil bli benyttet til restarbeider og sluttoppgjør, tiltak i tettstedene på tidligere E6 og refusjon til bompengeselskapet.
  • E6 Ringebu-Otta, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner
    Regjeringen foreslår planleggingsmidler til arbeidet med reguleringsplan for den videre utbyggingen av E6 på strekningen Ringebu–Otta gjennom Gudbrandsdalen. 
  • E6 Bygging av rasteplass, Ringebu kommune
    Regjeringen foreslår midler til å bygge rasteplass ved Krekke i Ringebu.
  • E6 Gang- og sykkelvei, Lillehammer kommune
    Av mindre tiltak foreslår regjeringen bygging av gang- og sykkelvei langs E6 på fv 213.
  • Rv 4 Bygging av gang- og sykkelvei, Gjøvik kommune
    Av mindre tiltak foreslår regjeringen bygging av gang- og sykkelvei langs rv 4 på fv 172 i Gjøvik.
  • Rv 4 Trafikksikkerhetstiltak, Gjøvik kommune
    Regjeringen foreslår å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på rv 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. 


Jernbane
 

  • Nye tog på Gjøvikbanen, Oslo, Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten, og Gjøvik kommuner
    I 2018 skal i alt 14 nye togsett av typen Flirt settes i trafikk på Gjøvikbanen og Vossebanen. Utskiftingen av de gamle togsettene på Gjøvikbanen startet høsten 2017 og skal fullføres i 2018. Til sammen skal ti gamle togsett skiftes ut med ti nye Flirt-tog. Sammen med innfasingen av det nye togmateriellet skal det gjennomføres nødvendige tilpasninger i infrastrukturen.
  • Økt kapasitet for hensetting av nye tog på Gjøvikbanen, Gjøvik og Gran kommuner
    Regjeringen vil sette av i alt 154 millioner kroner til økt kapasitet for hensetting (kapasitet til parkering av tog) av nye Flirt-tog i Drammensområdet, på Vossebanen og på Gjøvikbanen. Innfasingen av nye tog på Gjøvikbanen medfører behov for økt kapasitet for hensetting ved Jaren og ellers i Gjøvik-området. Hensettingsprosjektet på Jaren omfatter også oppgradering av plattformer og ny driftsbase på Jaren stasjon. Ved Gjøvik er det behov for fire nye hensettingsplasser som følge av de nye Flirt-togene. Hensettingsplassene skal detaljplanlegges og bygges til neste år, med sikte på å være klare til bruk i desember 2018.
  • Gjøvik omformerstasjon, Gjøvik kommune
    Innenfor den foreslåtte økonomiske rammen til investeringer i kapasitetsøkende tiltak legges det opp til å ferdigstille Gjøvik omformerstasjon i 2018. Økt strømforsyning på Gjøvikbanen er blant annet nødvendig i forbindelse med innfasingen av de nye Flirt-togene.  
  • Planlegging av plattformforhøyelser og forhøyelser på Gjøvikbanen, Oslo, Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten, og Gjøvik kommuner
    For å legge til rette for innfasing av nye og lengre Flirt-tog, foreslår regjeringen å planlegge tiltak for plattformforlengelser og -forhøyelser. Det er varierende planstatus for de enkelte stasjoner på Gjøvikbanen som skal utbedres.
  • Kryssingsspor på Kvam på Dovrebanen, Nord-Fron kommune
    I alt 320 millioner kroner er foreslått til bygging av kryssingsspor på Kvam og Ler på Dovrebanen og på Bolstadøyri på Bergensbanen. Kryssingssporet på Kvam er planlagt ferdigstilt i 2018 og skal bidra til økt kapasitet og driftsstabilitet i togtrafikken.   
  • InterCity-planlegging på Dovrebanen, Lillehammer kommune
    Til videre planlegging av InterCity-prosjekter på Dovrebanen foreslår regjeringen i 2018 255 millioner kroner. Det er blant annet lagt opp til å videreføre planlegging av nytt hensettingsanlegg for tog (parkeringsplasser for tog) på Hove nord for Lillehammer. Alt i alt legges det opp til å bygge 16 hensettinggsspor de kommende årene for å håndtere innfasingen av flere togsett i InterCity-trafikken på Dovrebanen.   
  • Oppgradering av Otta stasjon på Dovrebanen, Sel kommune
    Innenfor foreslåtte midler til planlegging av investeringer legges det opp til å planlegge oppgradering av Otta stasjon. Oppgraderingen skal omfatte etablering av planskilt kryssing mellom plattformer og mellom sentrumsområdene øst og vest for jernbanen. Hovedplanen for oppgraderingen sluttføres i 2018.
  • Vedlikehold og fornying av jernbanenettet
    For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å sette av om lag 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Oppland med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov. 

 

Elektronisk kommunikasjon

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.
  • Tilskudd til telesikkerhet og beredskap
    Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 


Post

  • Lørdagsomdeling av aviser
    Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.  
  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Distrikts- og regionalpolitikk

  • Oppland fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 53 millioner kroner til regional utvikling under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent.

I Oppland har 4 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Vang kommune med 4,9 prosent, mens Vågå kommune har lavest vekst med 0,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter lavere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Oppland hadde 9 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Oppland hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 58 253 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Oppland fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 4,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 043 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2016a

Netto

lånegjeld

2016a

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2016b

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2018

(1000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2017 - 2018

Nominelle

kroner

(1000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

0501 Lillehammer

2,8

57 454

97

1 441 655

35 272

2,5

0502 Gjøvik

4,2

45 048

95

1 561 801

32 052

2,1

0511 Dovre

2,3

70 880

100

167 540

2 845

1,7

0512 Lesja

5,6

59 231

101

138 131

2 557

1,9

0513 Skjåk

4,1

27 207

100

136 549

2 771

2,1

0514 Lom

5,2

69 558

100

144 499

3 185

2,3

0515 Vågå

4,0

76 247

98

222 480

55

0,0

0516 Nord-Fron

3,8

73 588

99

333 054

8 905

2,7

0517 Sel

3,7

56 468

97

347 577

4 772

1,4

0519 Sør-Fron

3,3

50 533

99

187 645

3 565

1,9

0520 Ringebu

6,1

83 558

100

265 719

4 382

1,7

0521 Øyer

1,8

108 120

98

279 536

10 673

4,0

0522 Gausdal

0,6

71 496

96

341 658

4 678

1,4

0528 Østre Toten

4,9

49 125

95

795 688

17 388

2,2

0529 Vestre Toten

5,5

79 952

95

683 530

13 038

1,9

0532 Jevnaker

4,2

49 822

95

354 723

7 664

2,2

0533 Lunner

3,5

56 173

96

481 063

8 244

1,7

0534 Gran

0,2

50 429

95

749 715

17 947

2,5

0536 Søndre Land

3,9

47 469

95

320 823

9 285

3,0

0538 Nordre Land

4,9

39 535

96

380 757

6 385

1,7

0540 Sør-Aurdal

4,7

68 193

101

202 019

3 368

1,7

0541 Etnedal

6,6

35 916

108

101 974

774

0,8

0542 Nord-Aurdal

3,5

63 753

98

354 869

5 622

1,6

0543 Vestre Slidre

3,8

54 871

101

131 732

1 693

1,3

0544 Øystre Slidre

3,6

58 014

99

189 649

2 965

1,6

0545 Vang

7,6

92 033

106

113 249

5 336

4,9

Fordeles gjennom året

  

  

 

17 600

  

  

Oppland

3,7

58 253

97

10 445 235

215 019

2,1

Oppland fylkeskommune

4,1

8 043

100

2 502 584

16 953

0,7

a) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
b) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2016
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2016 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2016
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2018, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominell prosentvis vekst